Ineffektiv effektivitet

Norske leger er nå så effektive at det går på bekostning av blant annet opplæringen av legestudenter.

Vi som er kronisk syke har vært klar over denne problemstillingen lenge. Et legebesøk er ikke mer enn et kvarter langt, derav går ofte fem minutter eller mer med til å føre inn data i journalen. På denne måten blir pasientens møte med legen ofte svært fragmentert, og dette tydeligjøres spesiellt ved kroniske tilstander. Med et slikt "effektivt" tidsskjema blir det vanskelig for både pasient og lege å sette ting inn i sammenheng, fokus blir "akkurat nå".

Det hjelper heller ikke at de fleste leger utover dagen er både en halv og hel- time forsinket i forhold til "skjema". Selv den beste lege kan gi et noe uryddig inntrykk ved et så stort tidspress. Og mange pasienter vil være svært vare for det de kan oppfatte som å ikke bli tatt seriøst.

Problemstillingen gjøres ikke bedre av at svært mange leger benytter seg av det såkalte SOAP opplegget for pasientjournal. S: Subjective (pasientens egenvurdering), O: Objective (legens objektive funn), A: Assessment (testresultater, legens konklusjon og diagnoser), P: Plan (behandlingsplan, legemidler, behandlingsopplegg). Slike pasientjournaler er notorisk vanskelige å trekke ut informasjon fra. De fungerer svært bra "akkurat nå", men gir dårlig hjelp til å se en helhet.

Nå er det viktig å forstå at slikt er en systemfeil, og uavhengig av legens dyktighet eller ØNSKE om å ta seg godt av pasienten. Det blir, under et slikt regime, også lite givende for en pasient å ta kontakt med fastlege i forhold til kroniske lidelser. Lite skjer, lite tid blir viet de EGENTLIGE problemer ved kroniske lidelser, nettopp det at de ER kroniske. En forkjølelse er i seg selv en bagatell, en stadig gjentakende eller kronisk "forkjølelse" blir derimot et alvorlig helseproblem, som ikke kan løses av fastlege, men som må løses ved bruk av spesialist. Slikt kan ta pasient lang tid å forstå. Hvis ikke fastlegen umiddelbart reagerer med bruk av spesialist, risikerer en at kroniske plager initiellt blir sett på som en rekke mindre viktige plager fordelt over tid.

Nå ser en altså en utvikling der effektiviteten går på bekostning av nettopp legers utdannelse i det å være i kontakt med pasientene. Dette er en farlig utvikling. Det å bli møtt med respekt og forståelse hos legen er i seg selv helsebringende. Vi risikerer i stadig større grad et samfunn der helhetsbildet av pasientens helse ignoreres av mangel på tid og innsikt.

Dette er ikke effektivt. Det er så ineffektivt som det kan bli. Pasienter risikerer at det tar lengre tid før en får oversikt over helsesituasjonen, og det er diagnostisering og eventuell behandling av pasient som er det viktige for helsevesenets effektivitet, IKKE hvor liten tid en lege bruker på hvert enkelt pasientmøte.