Det er jammen ikke lett å være miljøvennlig. Ikke skal vi ha mer strøm, noe som på sikt betyr mer bruk av ved eller pellets, som gir utslipp av partikkelforurensing. Snart kommer vel parafinlampen til sin rett igjen, med de miljø og helsemessige problemer det medfører. Og snart må vi vel til med gasslamper til gatebelysning, slik vi hadde for hundre år siden.
Lys og varme må vi ha, okke som. Vi vil bare ikke bygge ut mer miljøvennlig kraft, og heller håpe på at problemene forsvinner av seg selv.
Miljøbevegelsen vil ikke ha gasskraftverk, men vil gjerne at vi skal kjøre elektriske biler. Opptrekksbiler a la tegneserie med stor nøkkel bak er mer realistisk, all den tid vi som kjent har for lite elkraft.
Regjeringen vil fortsette å pumpe opp olje og gass, men vil også tjene penger på at enkeltindivider bruker denne energien i eget land. Bare den norske gassen som går til bruk i Storbritannia alene slipper ut mer CO2 enn samtlige nordmenn tilsammen, men dagens overtro er ikke om nisser og troll, men at vi bidrar til miljøet ved å strupe eget bruk og å sende faenskapet ut til "de andre".
For "de andre" bor ikke i Norge, og Norge skal være nummer en på miljøvern.
Bare så synd ikke virkeligheten fungerer slik.
Når staten blander seg inn i markedet, kan ofte morsomme resultater oppstå. Vi kjenner jo til tilfeller av lysekroneproduksjon i tidligere sovjetunionen. Produksjonen ble knyttet opp mot antall tonn, med det resultat at fabrikantene ikke produserte flere lysekroner, men tyngre lysekroner.
Det skal ikke være lett.
Vi er ikke bedre her. Istedet for å ha billigere biler tilgjengelig på markedet, og la markedskreftene sørge for konkurranse også på miljøaspektet, finner vi opp egne regler.
Regel nummer en: Bilavgifter gir penger til en grisk stat.
Regel nummer to: Miljøavgifter gir enda mer penger til en grisk stat.
Regel nummer tre: CO2 avgifter høres greit ut, den kjøper nok folk flest.
Regel nummer fire: At totalavgiftene gjør at vi har en gammel og forurensende bilpark ser vi bort fra.
Regel nummer fem: At CO2 avgiftene favoriserer giftige utslipp ser vi bort fra.
Regel nummer seks: Så lenge vi fortsetter å tro på eventyr, er dette en god situasjon.
Vi er jo FOR mindre forurensende biler. Tanken teller. Vannari at avgiftsregimet fører til økt bruk av diesel. Vannari at dette fører til mer sykdom. Vannari at dette koster mer enn vi sparer på å kjøre dieselbiler. Vannari at vi lever i en fiksjon så lenge pengene strømmer inn til de som trenger pengene mest, regjering og storting.
Resten av europa har forstått det. Dieselbiler er farlige. CO2 ustlippene fra biler er ubetydelige i forhold til det totale CO2 utslipp fra oljevirksomheten. CO2 er heller ikke en giftig gass. Partikkelforurensing fra diesel er derimot like farlig som passiv røyking.
At sykefraværet skal ned er tydeligvis på et annet budsjett.
Dieselmotorer slipper ut mer enn 100 ganger så mye partikler som bensinbiler, blant disse mer enn 40 kjente carcinogener (kreftfremkallende stoffer), inkludert arsenikk, benzen og formaldehyder. I tillegg produserer dieselbiler partikler som er så små (under 10 micron) at de ved innånding går rett i blodomløpet. I USA regner man med at 125 000 tilfeller av kreft (i Norge ca 2000) per år kan direkte relateres til eksponering av dieselutslipp. I tillegg øker de samme utlippene vesentlig sjansene for å utvikle astma, bronkitt og emfysem.
Dette går hardest ut over barna, fordi de puster vesentlig mer (ca 50%)luft inn per kilo kroppsmasse i forhold til voksne.
De nye bilavgiftene kan med andre ord koste oss dyrt.
Men som sagt, det er på et annet budsjett.
Tillegg:
Ja, så fant altså Kristin på å øke årsavgiften for dieselbiler. Fornuftig. Men så blir det derfor i praksis INGEN billigere biler med det nye avgiftsystemet. Noe som kanskje burde vært forventet. La oss for all del skape nye klasseforskjeller, SV! La bare de rike ha råd til bil. La idiotene i distriktsnorge forstå at de er null verd før de flytter til byen.
For å ytterligere illustrere at hele avgiftspolitikken er et makkverk av dimensjoner, blir de eldste og mest forurensende dieselbilene BILLIGERE! Goddag mann økseskaft.
13 kommentarer:
Det «morsomme» her er jo at de fleste «rensetiltak» fører til mer (og mer) forurensing, jamfør de nye vaskemidlene sammenlignet med de gamle. De gamle var farlige og skadelige, men det er de nye også.
Det som er galt, slik jeg ser det er at man prøver å løse problemene ved å bruke teknologiske hjelpemidler, teknologien som har fått oss opp i dette. Man skal løse problemet som er teknologien med å pøse på med enda mer teknologi.
De som skal løse problemene, politikerne, ledere ol virker nærmest forvirret. Enten så aner de ikke hva de gjør... eller så vet de det meget godt, og det hele er bare et spill for galleriet.
Og miljøbevegelsen, i hvert fall den offisielle, aksepterte delen av den er like ille. De sier de er imot gasskraftverk, men det er de egentlig ikke. De vil bygge dem og så rense litt. De også har den blinde troen på Problemet som Problemløser.
Enig i prinsippet. Problemstillingen er at vi trenger en eller annen form for energi uansett, og med dagens befolkning, svært mye. Alt henger sammen.
Alikevel løses ikke slike basisbehov med mer høyteknologi. VALGET av energikilde er viktigst. Og vi har altså valgt å prioritere olje og gass.
Som i et langtidsperspektiv vil vise seg å være svært uklokt.
I et tilnærmet steinaldermiljø kunne vi ha brukt naturolje og ved til alle energiformål.
Idag er dette umulig. Det finnes ikke nok slike ressurser til å opprettholde vår populasjon.
I et totalt agrikulturellt samfunn kunne vi alle produsert våre egne ressurser til en stor grad. Det ville alikevel raskt bli behov for industri i form av jernutvinning og produksjon. De totale ressurser, ikke minst tilgjengelig jordbruksareal, ville imidlertid ikke kunne opprettholde dagens populasjon.
I et lavteknologisk industriellt samfunn kunne vi ha brukt gass fra kullkraftverk til belysning kombinert med stearinlys og oljelamper. Det forurenser langt mer enn elektrisitet! I samme type samfunn kunne vi ha brukt hestekraft til transport og agrikulturelle formål. Samme problem oppstår, et slikt system vil fremdeles ikke kunne opprettholde dagens populasjon.
Et system basert på energi fra petroleumsprodukter er ikke bærekraftig i lengden, uavhengig av forurensing. Energien er ikke uendelig. I tillegg er den som kjent sterkt forurensende. Og jeg er overbevist om at svært mange mennesker blir syke av denne teknologien.
Mer desentralisert energiproduksjon basert på fornybare energikilder (ved, vannkraft, vindkraft, bølgekraft(?)) er sannsynligvis eneste vei å gå. Men det forutsetter et helt annet regime enn idag. Et regime som ikke bruker energi som gissel for politisk makt.
Nå er jeg helt klar over at du ikke liker teknologi. Jeg har derimot ingen illusjon om at flertallet kan klare seg uten. En verden satt tilbake ett tusen år ville bare begynne å bygge seg opp mot idag igjen. Det ligger i menneskelig natur.
Alikevel er ikke løsningen mer HØYTEKNOLOGI, ihvertfall ikke på områder som energi. Teknologien finnes allerede for å utvinne vann og vindkraft for eksempel. Og det bør gjøres så lavteknologisk som mulig.
Så bør vi også kvitte oss med økonomiske systemer som krever vekst. På et eller annet tidspunkt blir ikke lenger veksten bærekraftig. Du vil kanskje si at vi allerede har nådd dette punktet. Og jeg vil være enig.
Du vil kanskje også si at det vil være en fordel om systemet tillot at noen levde nærmest utenfor samfunnet. Og jeg ville være enig.
Min holdning, overbevisning er at sivilisasjonen vil kollapse snart, uansett hva menneskeheten gjør eller ikke gjør, og at det er en god ting. Det verste som kan skje er at den overlever. Lidelsen har eksplodert til et tidligere utenkelig nivå i dagens verden, og det bør opphøre så snart som mulig.
Global oppvarming, epedemier, miljøgifter og stadig verre sosiale forhold vil sørge for at alt vil komme til en eksplosiv ende meget snart. Dette er ikke "dommedagsvisjoner", men konklusjoner basert på det som rent faktisk skjer rundt oss i dag.
Det beste vi kan gjøre er å starte nedbyggingen så fort osm mulig, i håp om å komme i det minste noe av den kommende undergangen i møte.
Jorden er ikke truet, men menneskeheten er. Vi har lagt store remser av høygiftig avføring i vårt eget rede, og vår tid har kommet.
Og en eventuell retur til sivilisasjonen vil heldigvis bli meget vanskelig. Hvor er alle mineralene, alt vi grov opp av jorda for å komme hit vi er i dag? :)
En eventuell retur til sinnssykdommen vil måtte skje langs en komplett alternativ rute.
Sivilisasjonen er i en kontinuerlig kollaps, og har vært det til alle tider. Stabilitet finnes bare unntaksvis i perioder.
Jeg tror du tar feil angående det forestående kollaps. Det finnes blant annet en uendelighet av alternative måter å gjøre ting på (nesten), og råstoffer er det nok av. Ikke minst av de fornybare. Hver tidsepoke har sine egne "valg" når det gjelder energitilførsel.
Jeg er sikker på at "de gamle grekere" så med forferdelse på undergangen for deres sivilisasjon. Det samme gjaldt nok romerriket, etc.
Selv en total økonomisk kollaps er ikke en undergang. Tvert imot. Se på Tyskland etter begge verdenskrigene. Se på Sovjetunionen. For den saks skyld se på Spanias undergang som stormakt på 1600 tallet.
Den største ressursen er mennesket.
Ja, det skal en skikkelig stor vedvarende katatstrofe til. Tenk på at havet stiger 70 meter, at vi har kontinuerlige enorme stormer, at vi får et sosialpolitisk kollaps, at pandemoniet kommer. Alt tilnærmet på en gnag. En gigantstorm blir avløst av en annen. 84 prosent av menneskeheten bor ved kysten. Farvel nesten alle byer. Tidligere når det gamle Hellas og Romerriket kollapset var det bare et lokalt fenomen. Nå skjer det over hele planeten samtidig. Hundreogfemtiårsvinden har allerede startet og når den har holdt på noen år blir det ikke mye igjen av menneskenes byer, det er sikkert.
Jepp. Den største ressursen er mennesket, men i dag er vi mer maskiner, roboter enn mennesker. For å overleve må vi bli mennesker igjen. Det er så enkelt.
Ja du har rett, men havet vil stige relativt sakte i dette worst case scenarioet. Dessuten mistenker jeg at isen på land (spesiellt sydpolen) vil smelte langt saktere enn flytende is, på grunn av at den ikke er i kontakt med varmere sjøvann, men er istedet i kontakt med permafrost.
Men resultatet av en stø kurs slik vi har nå, er akkurat det du sier på sikt. Og det er nettopp derfor fokuset må bort fra hvordan vi skal pumpe opp MER olje og gass, og hvordan vi skal utvinne MER kull, til hvordan vi skal FASE UT denne typen energi, hurtigst mulig!
I dagens politiske klima, med nisser som ser frem akkurat til neste valg, og en miljøbevegelse som konsekvent nekter å forholde seg til virkelighetens verden, kommer vi selvsagt ingen vei.
Du har helt rett. Folkene som styrer og har makten forsøker ikke engang. Forsøker ikke noe. Det er en blanding av at de er totalt udugelige og at de rett og slett ikke ønsker forandring, ikke annet enn den forandringen til det verre vi ser så tydelig i dag.
Isen smelter som hakka møkk den. Hvor hurtig nedsmeltingen vil foregå er ikke lett å si, men det vil skje fort. Og 70 meter et forsiktig anslag. Hvis all is på kloden smelter vil havet stige minst trehundre meter.
Meg bekjent er det kalkulert at hvis grønlandsisen og antarktis smelter, så stiger havet med 68.8 meter.
Flytende is bidrar bare marginalt, så maks er omkring 70 meter, med mindre du vet noe jeg ikke vet ;O)
Alikevel er det jo interessant at alle kystbyer forsvinner lenge før oppnådde 70 meter uansett.
Du tar nok feil der, med hensyn til stigningen. Hvis Bare Grønnlandsisen eller bare VESTISEN i Antarktis smelter vil det stige rundt 70 meter (se blant annet An Inconvenient Truth). Hvis all isen på kloden smelter, så vil det bli rundt 300. Man vet jo ikke, men det der er prognosene.
Men du har også rett. 70 eller 300, what difference does it make? Ikke mye i praksis, det er sikkert. Det betyr bare at man må dra enda høyere opp i fjellene.
jeg har tatt 70 meter fra endel encyclopedia. US Geological Survey opererer med 80 meter.
http://pubs.usgs.gov/fs/fs2-00/
Der forutsetter en nedsmelting av hele grønlandsisen pluss hele antarktis. Alle andre nedsmeltinger vil ikke bidra til mer enn en halv meter.
Roughly 80 meter med andre ord. USGS viser også at en økning på bare 10 meter vil omfatte nærmere 25% av nåværende amerikanske befolkning. I norge vil prosentandelen totalt bli langt større, fordi en større del av vår befolkning bor ved eller nær kysten enn tilfellet er i USA.
70 - 80 meter er derfor uansett "nok".
Tallene er på en måte ikke så viktige, da et slikt scenario uansett vil være katastrofalt for vår sivilisasjon.
Mennesket som art, derimot, vil nok uansett overleve.
Det hadde vært greit om vår generasjon, om ikke annet, ihvertfall forstod og reagerte på problemstillingen. Uavhengig av om vi klarte å reversere den.
Ellers vil vi bli husket som homo imbecilus ;O)
Legg inn en kommentar