Vi kan være på vei inn i en ny mørk tidsalder. En tidsalder da føleri og religion får kontrollere mennesket som i den mørkeste middelalder. Og vi sitter alle på sidelinjen og lar det skje.
I flere år har først og fremst muslimske land presset på for å få FN til å innføre en resolusjon som kriminaliserer religionskritikk. Logikken er at spesiellt siden angrepet på World Trade Center og andre terroranslag, så har kritikken mot Islam økt, og dette må begrenses.
Problemet er at dette forslaget selvsagt bryter med en rekke prinsipper, ikke minst ytringsfriheten, men også prinsippet om å beskytte mennesker - ikke ideer. Det er dette siste som i lengden er farligst. En lovmessig beskyttet ide kan - og historien har vist at vil - bli brukt til å undertrykke mennesker og angriper nettopp både ytringsfrihet og fysisk frihet på et fundamentalt plan.
Et slikt prinsipp vil for eksempel føre til at Salman Rushdie ville vært kriminell, at "Muhammedtegnerne" ville vært kriminelle, at enhver som kritiserer en religion i prinsippet kan bli straffeforfulgt. Med stor sannsynlighet vil dette også i mange land bli tolket som å innbefatte "krenkelser" av religiøse fortolkninger, som for eksempel kleskodekser og tradisjoner. Og i en slik maktkamp vil alltid de mest fundamentale komme med de sterkeste krav.
Vestlige lands ytringsfrihet og kulturelle frihet vil komme under sterkt press fra internasjonale domstoler, og en rettsgyldig FN-resolusjon vil kunne bli brukt som brekkstang for å innføre strengere sosial kontroll. Strengere blasfemiparagrafer i en rekke land er en sannsynlig utvikling, et alvorlig tilbakeskritt i utviklingen mot individfrihet kontra systemkontroll.
Allerede har vi sett eksempler på intensjonene bak denne kampanjen. Pakistan har for eksempel påpekt at rapporter om å utestenge jenter fra skole, og støtte til Sharia-lovgivning ikke skal diskuteres fordi det "kritiserer Islam".
Andre eksempler på at tankegangen allerede er utbredt:
Boken The jewel of Medina ble stoppet i England på grunn av at den ville kunne "føre til reaksjoner" fra et lite radikalt segment av befolkningen.
En Afghansk student er fengslet for å laste ned en artikkel om kvinners rolle i Islam.
En britisk lærer ble fengslet i Sudan for å tillate klassen å gi navnet Muhammed til maskotten, en teddybjørn.
I Egypt er bloggere fengslet for å skrive kritisk om Islam.
I Nederland ble filmskaper Theo Van Gogh drept for å ha laget en film som satte fokus på kvinnemishandling innen Islam.
Kina forbyr det nasjonale TV-selskapet å vise bilder av griser av "respekt" for landets muslimske befolkning.
I Norge har mange skoler og barnehager fjernet tegninger av Nasse Nøff - av samme grunn.
Men denne tankefeilen er ikke bare begrenset til Islam. Opphetede debatter i USA går for eksempel på om det er krenkende å feire kristelige høytider "offentlig". Og da minareter nylig ble forbudt ved folkeavstemning i Sveits, var dette også et uttrykk for ønsket om å begrense friheten. Sannsynligvis ut i fra et utgangspunkt om å skape en motvekt til det som oppleves som et agressivt Islam, men ikke mindre er dette et uttrykk for et ønske om sosial kontroll. For, etterhvert som prinsippet om sosial/religiøs kontroll innføres, vil det utvilsomt føre til en polarisering, og også mer moderate krefter innen kristendom - og for så vidt også sekulære krefter - vil bli spisset og forsterket.
Dette var bare noen få eksempler på problemstillingen. Med et FN som støtter en slik utvikling, vil vi i fremtiden få langt flere. Det er viktig å arbeide mot tanken om at det er en menneskerett å ikke kunne bli fornærmet. Fordi en slik rett undergraver så mange andre rettigheter.
FN har dessverre utspilt sin rolle. Mennesket er rett og slett ikke rasjonellt nok til å samarbeide på slike nivåer. Istedet for å være en organisasjon som arbeider for forståelse og samarbeid mellom land, er FN blitt en organisasjon som brukes for å drive maktkamp. Dette burde kanskje ikke være overraskende - men det burde være et mål i seg selv å svekke organisasjoner som tilrettelegger for slikt.
I flere år har først og fremst muslimske land presset på for å få FN til å innføre en resolusjon som kriminaliserer religionskritikk. Logikken er at spesiellt siden angrepet på World Trade Center og andre terroranslag, så har kritikken mot Islam økt, og dette må begrenses.
Problemet er at dette forslaget selvsagt bryter med en rekke prinsipper, ikke minst ytringsfriheten, men også prinsippet om å beskytte mennesker - ikke ideer. Det er dette siste som i lengden er farligst. En lovmessig beskyttet ide kan - og historien har vist at vil - bli brukt til å undertrykke mennesker og angriper nettopp både ytringsfrihet og fysisk frihet på et fundamentalt plan.
Et slikt prinsipp vil for eksempel føre til at Salman Rushdie ville vært kriminell, at "Muhammedtegnerne" ville vært kriminelle, at enhver som kritiserer en religion i prinsippet kan bli straffeforfulgt. Med stor sannsynlighet vil dette også i mange land bli tolket som å innbefatte "krenkelser" av religiøse fortolkninger, som for eksempel kleskodekser og tradisjoner. Og i en slik maktkamp vil alltid de mest fundamentale komme med de sterkeste krav.
Vestlige lands ytringsfrihet og kulturelle frihet vil komme under sterkt press fra internasjonale domstoler, og en rettsgyldig FN-resolusjon vil kunne bli brukt som brekkstang for å innføre strengere sosial kontroll. Strengere blasfemiparagrafer i en rekke land er en sannsynlig utvikling, et alvorlig tilbakeskritt i utviklingen mot individfrihet kontra systemkontroll.
Allerede har vi sett eksempler på intensjonene bak denne kampanjen. Pakistan har for eksempel påpekt at rapporter om å utestenge jenter fra skole, og støtte til Sharia-lovgivning ikke skal diskuteres fordi det "kritiserer Islam".
Andre eksempler på at tankegangen allerede er utbredt:
Boken The jewel of Medina ble stoppet i England på grunn av at den ville kunne "føre til reaksjoner" fra et lite radikalt segment av befolkningen.
En Afghansk student er fengslet for å laste ned en artikkel om kvinners rolle i Islam.
En britisk lærer ble fengslet i Sudan for å tillate klassen å gi navnet Muhammed til maskotten, en teddybjørn.
I Egypt er bloggere fengslet for å skrive kritisk om Islam.
I Nederland ble filmskaper Theo Van Gogh drept for å ha laget en film som satte fokus på kvinnemishandling innen Islam.
Kina forbyr det nasjonale TV-selskapet å vise bilder av griser av "respekt" for landets muslimske befolkning.
I Norge har mange skoler og barnehager fjernet tegninger av Nasse Nøff - av samme grunn.
Men denne tankefeilen er ikke bare begrenset til Islam. Opphetede debatter i USA går for eksempel på om det er krenkende å feire kristelige høytider "offentlig". Og da minareter nylig ble forbudt ved folkeavstemning i Sveits, var dette også et uttrykk for ønsket om å begrense friheten. Sannsynligvis ut i fra et utgangspunkt om å skape en motvekt til det som oppleves som et agressivt Islam, men ikke mindre er dette et uttrykk for et ønske om sosial kontroll. For, etterhvert som prinsippet om sosial/religiøs kontroll innføres, vil det utvilsomt føre til en polarisering, og også mer moderate krefter innen kristendom - og for så vidt også sekulære krefter - vil bli spisset og forsterket.
Dette var bare noen få eksempler på problemstillingen. Med et FN som støtter en slik utvikling, vil vi i fremtiden få langt flere. Det er viktig å arbeide mot tanken om at det er en menneskerett å ikke kunne bli fornærmet. Fordi en slik rett undergraver så mange andre rettigheter.
FN har dessverre utspilt sin rolle. Mennesket er rett og slett ikke rasjonellt nok til å samarbeide på slike nivåer. Istedet for å være en organisasjon som arbeider for forståelse og samarbeid mellom land, er FN blitt en organisasjon som brukes for å drive maktkamp. Dette burde kanskje ikke være overraskende - men det burde være et mål i seg selv å svekke organisasjoner som tilrettelegger for slikt.
8 kommentarer:
Så sant som det var sagt! Bra innlegg!
Og det skremmer, for dete er jo til sist snakk om makt, og definisjonsmakt, til noen få.
Veldig viktig post. En ting er at man skal respektere andres tro, men med det burde også en grunnleggende respekt for andres meninger og ytring komme frem. Går dette gjennom kan det såvisst se ut som om vi går mot en mørketid. Skummelt.
Anonym,
Takker :)
Fred Rune,
Ja, definisjonsmakten er viktig å kontrollere for de herskesyke. Og denne kommer det til å bli kamp om.
Yoshimi,
Andres tro bør man respektere, men bare til en viss grad. Å respektere andres rett til å ønske å dominere blir feil. da graver man sin egen grav.
De fleste problemstillinger her er uansett ivaretatt av lover som beskytter enkeltindividet. Og det burde være mer enn nok. Sist en religion hadde definisjonsmakt og beskyttelse hadde vi inkvisisjon og terror. Slike forhold ligger like under overflaten, selv om mange sikkert ikke liker å innrømme det.
Dessuten må vi spørre oss om hva som er "krenkende". Problemet er jo at ytterliggående fløyer i alle religioner blir krenket av nesten hva det skal være. Spesiellt når de får utøve generell makt.
Jeg misliker islamofobi.
Men som antydet: Vi kan ikke grave vår egen grav, bare for å unngå at "noen" kanskje blir fornærmet når vi nekter.
Jeg harselerte mye med disse Nasse Nøff greiene tidligere, og er forsåvidt rede til å gjøre dette igjen, dersom toskeskapen blir med mer enn snakket.
FN er mer og mer blitt ei klovnestue for verdens ymse despoter, og deres spyttslikkere og sjølpiskere i vestens PK-mafia.
(Er FN-karrieren til pampene virkelig verdt all påkrevd vanære for vårt eget land?)
Helt utrolig at ikke Kystpartiet sitter i regjering.
Hva ville egentlig folk med han vi har nå?
Islamofobi må ikke forveksles med å opprettholde den frie tanke.
Om det er Muslimer, kristne, eller maoister - for å ta noen eksempler - som forsøker å undergrave friheten med tvang, så må de forvente reaksjoner. Og de reaksjonene bør være sterke.
Men, ingen - spesiellt ikke muslimer selv, er tjent med å la de ekstreme og fundamentalistiske grupperingene sette dagsorden. Og disse grupperingene kan ikke forsvares - og det bør være en absolutt forståelse basert på empiri og historien - disse fundamentalistene er ikke interessert i dialog, kun å bygge opp sin maktbase.
Muslimer er ingen trussel i seg selv. Slike holdninger er jo også fundamentalistiske. Tvert imot er jo det store flertallet muslimer i verden skikkelige mennesker. Og den muslimske verden var engang langt mer utviklet enn den kristne både i filosofi, matematikk og vitenskap. Men ingen bør kunne skjule seg bak noen religion hvis de bedriver maktkamp for sosial kontroll, undertrykkelse og terror.
Nettopp slik skjulte psykopatene og maktmenneskene seg tidligere bak den kristne religion. Ettergivenhet gir ingen gevinst.
Pax Illuminati!
:)
Meget bra. Det er på tide å innse at fundamentalistiske miljøer bare vokser seg sterke når de får "respekt".
Sannheten er jo at slikt viser absolutt disrespekt for frihet og positive verdier.
Kurt,
Jeg tror at å frede frihetsprinsipper uten å vike en tomme alltid er viktig. Muhammedtegningene var en del av dette som eksempel, men det kokte på mange måter ned til om det var klokt eller rett å publisere disse.
Det er på mange måter en avsporing.
Legg inn en kommentar