lørdag, januar 02, 2010

Much Ado About Nothing

Politikere og kapitaleiere har visstnok gått sammen om en PSYOP angående sykefravær i det siste. En katastrofe er på vei, og folk er så late og med så dårlig moral at riset må frem, og de påstått syke straffes. At også reelt syke straffes i samme slengen er visstnok til å leve med.

Problemet er selvsagt at vi ikke har noen katastrofal utvikling overhodet, ifølge Statistisk sentralbyrå.



Vi hadde et kraftig fall i fravær fra 2003 til 2004, og er ennå ikke tilbake på det nivået vi hadde før dette fallet. Utviklingen i det siste er riktignok negativ, men neppe katastrofal.

SSB skriver: ...men hvis vi antar at veksten i sin helhet skyldes influensa, kan 37 prosent av veksten i de totale sykefraværsdagsverkene henføres til influensaen.

Videre: Selv om sykefraværet har vokst klart fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009, viser tallene at det ikke har vært store endringer siden 2000. Sykefraværet i 3. kvartal 2009 var 3,6 prosent høyere enn i 3. kvartal 2001, da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått. Ser vi på perioden fra 2001 til 2009 under ett, viser tallene en stigning fram til 3. kvartal 2003. Da kom et markert fall, som siden er fulgt av en gradvis økning, slik at sykefraværstallet nå er på om lag samme nivå som i 2001.

I tillegg ser man at egenmeldt fravær er overraskende stabilt. Å påstå at sykefraværet først og fremst skyldes manglende moral og latskap faller derfor på sin egen urimelighet. Men hvorfor la fakta komme i veien for en god mulighet til å tyne de sykeste og svakeste? Det er jo blitt den nye nasjonalsporten. Og er tydeligvis en god avledningsmanøver.

Kompromissløse meninger er av den oppfatning at siden det historisk har vist seg at redusert ytelse ved kortidsfravær fungerer som en dempende faktor, er det fair nok at en får noe mindre utbetalt i en slik situasjon. Det tåler alle med fast jobb. Alternativet er ordninger som i praksis ødelegger de langtidssyke for livet, eller som reduserer stillingsvernet. Begge disse alternativene vil raskt koste mer enn det smaker.

Debatten er imidlertid kjørt langt ned i grøfta som vanlig, og synsing og skittkasting synes viktigere enn fornuft. Alt er med andre ord som normalt.

Tillegg: Vi ser at LO kjemper hardt for sine egne, og sykelønnsordningen, mens de som faller utenfor arbeidslivet er det ingen som tar alvorlig. Og Arbeiderpartiet følger på. De er jo nå et parti for arbeid, ikke for arbeidere.

16 kommentarer:

Arve sa...

I stedet for et par karensdager så blir vel gradert sykemelding og uføretrygd vurdert? Denne vil virke slik at man går ned 10% i trygd for hvert år og 20% ned i sykepenger for hver måned? Etter et år så forvinner jo sykepengene og da får jo man minst 30% nedgang i stønaden! Får man en litt alvorlig sykdom så går det fort et år med utredning og behandling før man er ferdig behandlet! Kan du ikke gå tilbake til din gamle jobb da så går det ikke lang tid før man er på sosialstønad! Det er samme leksa som før! Eneste forskjell er at NAV-systemet fungerer litt dårligere en gamle Aetat/sosialkontor/trygdekontor! At folk er blitt sykere er bare tøv! Folk er livredd for å bli sykemeldt i dag! Derfor går de syk på jobb som igjen øker faren for langtidsykemeldinger! Nå vil de presse alle litt til og sende rundt din legejournal til arbeidsgiver NAVs kontrolleger osv. Din fastlege må vel bryte taushetsplikten når alle skal ha innsyn i din sykehistorie? Dette handler kun om mer kontroll av mennesker som sliter! Du vet Helge at i soriamoria står det klinkende klart! All fattigdomskamp skal handle om at alle skal jobbe!

Fred Rune Rahm sa...

Nå har vel Stoltenberg sagt at han ikke skal røre sykelønnsordningen (LO har jo sagt nei), og samtidig skal han gjøre noe med sykefraværet (utlagt: Sykefraværskostnadene). Da gjenstår det trolig bare et alternativ: skyve kostnader over på arbeidsgiver. Så blir det arbeidsgiver som må betale for behandlingskøer, saksbehandlingstid hos NAV osv.

Helge Samuelsen sa...

Arve,

Jeg aner det skal bli vanskeligere å bli sykemeldt hos lege, noe som går ut over sliterne, selvsagt. Og nettopp de langtidssyke, som må ta en god porsjon av regningen.

Fred Rune,

Ja, arbeidsgiver må nok også ta en del av regningen - problemet er at dette til syvende og sist går ut over de svakeste helsemessig, fordi de vil bli utestengt fra arbeidslivet i enda større grad enn nå.

Og nettopp fordi arbeidslinja går ut på at "alle" skal i jobb, blir det vanskeligst for kronikerne. Ikke skal de få være syke innimellom, og ikke skal de få jobbe heller!

Dette er nok ikke tanken, men jeg er stygt redd for at det er resultatet.

Fred Rune Rahm sa...

For det virker ikke som om regjeringen er i stand til å ta konsekvensene av at vi har lav arbeidsledighet, og at mer marginale grupper da også er i arbeid, - noe som gir mer sykmeldinger. Og som arbeidsgiver ville jeg da betakke meg for å ansette de som hadde en eller annen svakhet som kunne gi fravær. Det er denne sammenhengen regjeringen ikke vil se.

Men ellers tror jeg kanskje at tiltakene mot fraværet blir et slag i luften, for regjeringen har jo egentlig ingen planer for hvordan dette skal skje.

Arvid sa...

Vel, jeg har nå tillatt meg å reklamere for din blogg! Jeg er etterhvert så imponert over dine innsikter, at det rett og slett ble en nødvendighet.

Helge Samuelsen sa...

Fred Rune,

Dette med å ønske seg noe, men ikke ha faktiske planer om hvordan å få det til er visst vanlig idag :)

Statistikk viser forøvrig at vi egentlig ikke blir sykere, men at de som er "litt" syke stadig får vanskeligere for å få jobb. DET er en systemfeil - sannsynligvis er det for dyrt å ha folk i arbeid generellt sett.

Arvid,

Flott tilbakemelding å lese sånn på morrakvisten. Takk for det.

Av og til føler jeg det er litt tungt å alltid kritisere status quo, men jeg gjør det jo fordi jeg mener vi har alvorlige problemer som må belyses. Litt lettere blir det jo av å få slike tilbakemeldinger! :)

Admiral_Gullars sa...

Ja hva mer kan vi vel si enn "Stem Kystpartiet?" (fortsatt)

Og det er "kun" fire fortapte år igjen til sjangsen kommer igjen....sukk...

Helge Samuelsen sa...

Dessverre ser jeg enda flere tapte år i horisonten enn fire, min kjære Admiral.

Dessuten flokker maktmenneskene seg til partiene som kan levere makt - ikke folkestyre. Det er en trist verden.

Jassmonsteret sa...

"Arve,

Jeg aner det skal bli vanskeligere å bli sykemeldt hos lege, noe som går ut over sliterne, selvsagt. Og nettopp de langtidssyke, som må ta en god porsjon av regningen."
hvis de er syke, hva er da problemet med å få en legeerklæring?

Helge Samuelsen sa...

Jassmonsteret,

Jeg ser du stiller spørsmålet til Arve, men jeg vil også kommentere dette.

Slik jeg ser det er dette en forståelig, men helt feil vinkling. Hvis man har sitt på det tørre, er vel alt greit?

Slik kan man for eksempel også argumentere for økt overvåking og andre inngrep.

Poenget er at det er bare i sosialdemokratiet at staten går inn som PART i saken, og ønsker å REDUSERE sine kostnader. Legen og pasienten vil dermed lett få tredd ned over seg forordninger som for eksempel ønsker om å kutte i antall trygdede. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at systemet dermed legger press på legene til å gjøre denne prosessen vanskeligere, og det går jo nettopp ut over de sykeste.

Med andre ord, det er god grunn til at syke mennesker vil bli møtt med mistro istedet for at legen vurderer saken nøytralt.

Tro meg - for jeg har erfaring med dette - det er faktisk slik at leger får rundskriv (jeg kaller det førerbefalinger) som sier at "nå skal det spares inn slik og slik". Vel - en innsparing er jo bare mulig hvis man forutsetter at noen som ellers ville vært "kvalifisert" til ordninger får avslag.

Når dette er sagt, så tror jeg vi er på helt ville veier i denne debatten. Det fokuseres på syke mennesker - men det er vel slik at dette er et medisinsk problem - IKKE et politisk.

Politikere burde heller tenke over hvorfor arbeidslivet er så lite inkluderende, og hvorfor så mange havner på uføretrygd ISTEDET for tilrettelagte arbeidsplasser. Det er dessverre slik at idag er dette et alvorligere problem enn å diskutere nesten alt annet - men det er jo selvsagt langt lettere rent politisk å komme med svada istedet for å levere løsninger.

Og legg merke til det - syke mennesker har jo nettopp IKKE selv gode sjanser til å få slike tilrettelagte arbeidsplasser. Se bare på situasjonen for handikappede, som heller ikke kommer i arbeid generellt sett - selv om politikere har snakket seg varme om dette i mange tiår.

Jeg er faktisk helt enig med Arve at vi står overfor en situasjon der politikerne ikke har løsninger, men vil legge press på virkelig syke mennesker for at det skal se ut som om de gjør noe!

En annen sak er at det er et langt større problem at friske mennesker i stadig større grad havner utenfor arbeidslivet og blir trygdet som en lettvint løsning for å "løse" problemet.

Det vi har i Norge er en alvorlig systemfeil på alle plan, mens retorikken ser ut til å rettes mot syke mennesker! Det er jo effektivt hvis hensikten er å avlede oppmerksomheten bort fra de virkelige problemstillingene, men lite egnet til å skape bedre forhold.

Helge Samuelsen sa...

Så at jeg hadde noen rare setninger i siste kommentar - slik er det å gjøre to ting på en gang. Håper meningen kom frem :)

kurt sa...

I hovedsak har du nok rett, Helge. Her kommer nok pisken frem mot de syke uansett. Poenget er feilfordeling av ressurser. Staten kan ikke både ha monopol på slike ordninger, og samtidig forandre spillereglene som den vil. Slike systemer må behandles som forsikring, og premien justeres ettersom.

Det er jo ikke slik at staten ser på innbetalinger til for eksempel husforsikring som tap som kunne vært brukt annerledes. Men morsomt nok er penger brukt på "sykeforsikring" sett på som tap. Dette er ikke statens penger, men arbeidstakeres penger som innbetales nettopp for slike formål.

At staten helst ville likt å bruke pengene annerledes er jo en sak, men problemet er vel at de er for grådige, og sløser penger bort på alt mulig av tiltak - de fleste inneffektive.

Ta for eksempel helsevesenet. Der er køene lange, og administrasjonen like stor som legene. Her ligger også mye av problemet. Hele systemet er inneffektivt, eksluderende, og vi har et samfunn i absolutt ubalanse. Dette er ikke politisk korrekt å påpeke, så derfor skal de syke svi. Lettere det liksom.

Sannheten er jo at den sosialdemokratiske modellen har levd på lånt tid, og faller nå sammen av egen tyngde.

Lothiane sa...

Veldig bra! Jeg blir så glad når jeg ser fornuftige poster som denne og den til Fred Rune. Det lindrer litt etter måneder med "hets" fra synsere og politikere.

I tillegg til det dere nevner, tenker jeg også at det er stor mangel på forskningsmidler. Forskning kan gjøre at man løser enkelte "sykdomsgåter" (som f.eks. den jeg har selv) og kan dermed forhåpentligvis gjøre at i hvert fall noen syke blir friske igjen og kan bidra i arbeidslivet.

Dere deler så mange kloke tanker i kommentarfeltet. Vil bare si takk!

Jassmonsteret sa...

Ok, jeg forstår nå hva du mener med press fra innsparinger. Men hvorfor legge press på de som er virkelig syke? Det er mye lurere å legge press på de som bare er litt syke.

"En annen sak er at det er et langt større problem at friske mennesker i stadig større grad havner utenfor arbeidslivet og blir trygdet som en lettvint løsning for å "løse" problemet."
Hvordan henger dette sammen:
Lettvint løsning å trygde friske mennesker? Og så legger legen/innsparingsmenneskene press på de sykeste om å bli frisk/ikke bli trygded/syk? Her tror jeg du tar fullstendig feil, for dette gir ingen mening. Det virker som at du maler et bilde av at de syke er ofrene hver gang det er snakk om sykefravær, når det for meg, iallfall, er snakk om at man vil ha lavere terskel for sykefravær. Syke mennesker, de må jo få hvile.

"Det vi har i Norge er en alvorlig systemfeil på alle plan, mens retorikken ser ut til å rettes mot syke mennesker! Det er jo effektivt hvis hensikten er å avlede oppmerksomheten bort fra de virkelige problemstillingene, men lite egnet til å skape bedre forhold."
Jeg ser at retorikken er rettet mot late mennesker, ikke syke, for det finnes såkalte "snyltere" Folk som går på trygd eller hva det nå heter, som kunne fått seg jobb hvis de hadde prøvd, og som merkelig nok likevel har råd til ferie til Kanariøyene eller flatskjerm-tv.

Anonym sa...

De ønsker ikke en legeerklæring! De forlanger at de kan innhente hele din journal!
Personvernet? Jeg har ikke tillit til en saksbehandler hos NAV som bor i nabolaget som er plukket rett fra gata skal gå gjennom min journal! Hva i huleste skal en saksbehandler med kun kontorassisten utdannelse med min journal? Det er vel knapt ingen ved NAV som har nok kunnskap til å overprøve mine leger? Min journal har blitt lest av for mange som ikke har noe med min journal å gjøre! For å få uføretryd så får rikstrygdeverket full innsikt i dine sykdommer! Det burde vel være nok! Det neste blir vel at de sykes journaler blir offentliggjort i Norsk Lysningsblad? Problemet mitt er at NAV driter i om du er konstant suicidal! De ser bare på hvor fysisk syk du er! Psykisk sykdom er ingen sykdom som er akseptert! Så lurer disse NAV kontoristene hvorfor det klikker totalt for meg på et kontor med 3 saksbehandlere som sitter å snakker meg over hodet og spør opp og opp igjen hva det er som hindrer med fysisk å gå ut igjen i jobb? Jeg slipper heldigvis flere konsultasjoner ved NAV!
En depressiv reaksjon pluss daglig dødsangst som Bondevik hadde i en uke har jeg levd med i 17 år!
Hvilken jobb passer for meg skal tro?
Arve:

Helge Samuelsen sa...

Kurt,

Ja, dette er et viktig poeng. Det handler om fordeling av ressurser, og når hele økonomien er kjørt inn i en inflatert oljeøkonomi med sterk kostnadsvekst og regjeringen har som overordnet mål å være "provenynøytral", dvs aldri kutte i forbruk, må mer penger tas fra alle steder, mer skatter og avgifter, og tydeligvis kutt på enkelte budsjetter. Hvor det kuttes sier litt om prioriteringen.

Jeg mistenker sterkt at flertallsdiktaturet gjør seg gjeldende, de som har sterke stemmer får sitt, de som har svakere røst må finne seg i å kutte.

Lothiane,

Dessverre har du jo helt rett. Det forskes altfor lite på så mangt. Ikke minst på hvordan dette tre-nedover-huet på systemet virker på mennesker. Jeg har selv opplevd enorm treghet i helsevesenet, og manglende samspill og oppfølging i trygdesystemet. At så mange for eksempel sykemeldes for psykiske problemer kan jeg forstå! Det letes i helt feil ende etter løsninger.

Takk ellers for en kommentar som fikk meg glad!

Jassmonsteret,

Jeg har opplevd og snakket med dusinvis av kasus som underbygger det jeg nevner her, så at jeg tar fullstendig feil synes urimelig å anta. Selvsagt er ikke alle saker like, men jeg har etterhvert sett et urovekkende mønster.

Ja, jeg tror vi har en systemfeil som aldeles ikke går på at vi i Norge er latere enn andre land - vi har en systemfeil med et helsevesen som IKKE fanger opp sykdom på en tilfredstillende måte, og vi har en systemfeil med en økonomi som gjør det meget vanskelig å klare seg på lave lønninger, noe som driver opp trygdebruken. Dette handler ikke om lathet.

Ta det eksempelet at regjeringen tar til orde for å øke botilskudd for eksempel. Dette handler ikke bare om syke mennesker. Dette handler om at vi er et samfunn der en enten tjener bra, eller blir avhengig av ytelser.

Ellers må jeg nok si at det er en avsporing av debatten å snakke om syke som har flatskjerm eller ei. At det finnes noen som kanskje surfer urettmessig på trygd er et problem som IKKE kan rettes mot trygdede generellt. Dette er en forflating av debatten, som myndighetene forsåvidt bidrar til.

La oss da heller rette skytset mot legene, som tydeligvis er inkompetente i sin vurdering og ikke fortjener sine millionløninger og status i samfunnet. Lurer på hvorfor det tunge skytset kun rettes mot allerede svake grupper.

Og argumentet om at "dette gjelder jo selvsagt ikke de virkelig syke" er et dårlig argument - omtrent på linje med at alle rødhårede er tyver, bortsett fra de som ikke er det. Ser du problemet?

Arve,

Din problemstilling kjenner jeg igjen fra flere mennesker jeg har blitt kjent med gjennom flere år. Jeg betviler at folk flest forstår hvordan dette systemet vårt henger i hop - eller snarere ikke gjør det.

Som sagt, offentligheten leter i feil ende etter løsninger. Og det er vel svært mye forlangt at en innrømmer at feilen ligger i systemet, ikke på den enkelte. Dessuten er det jo svært mye enklere å "pese" den enkelte.