søndag, januar 24, 2010

Luntz avslører strategi

Frank Luntz, kommunikasjonsrådgiver og spinndoktor har lenge levd på å lære andre å selge løgner. Riktignok selger han en og annen sannhet også, men det er først og fremst når sannheten ikke er god nok at den må males om med språklig fin pensel og fargepalett av Luntz.

Luntz har blant annet gitt republikanerne i USA råd i klimasaken. Og strategien har vært klar: Man måtte så tvil om klimaforskningen. Man måtte spille på at mer forskning var nødvendig, og forskningsmiljøene måtte diskrediteres.

I ytterste konsekvens har man tydeligvis tatt Luntz på ordet. Hvem tror "Climategate" var et resultat av "a lonely gunman". Nei, kryssild er svaret i politisk assasinasjon. Kryssild og konspirasjon. For folk flest er mer enn villige til å tro på at det "ikke er røyk uten ild". Så man røyklegger det man kan.

Man kan jo stille spørsmålstegn ved Luntz' moral når han nå faktisk er leid inn av miljøvernere, og skal nedkjempe sine tidligere alliertes argumenter. Men det er et blindspor. Luntz har ingen moral. Han hjelper alle som kan betale. Punktum. At han nå mener det finnes mer bevis på global oppvarming enn før er egentlig irrelevant. Luntz selger såpe, tannkrem eller politiske budskap uavhengig av produktet. Og han er ingen gentleman. Å fremstille senator McCain som idiot fordi han ikke kunne bruke en Blackberry når den egentlige årsaken var skader i hendene som han fikk under tortur i sitt fangenskap under Vietnamkrigen, er bare et eksempel på at virkningen av propaganda er viktigere enn både sannhet og integritet.

Luntz har også sagt at Orwellsk nytale er positivt og hjelper mennesker å forstå klarere. Med klarere mener han sannsynligvis å forstå akkurat så mye eller så lite som myndighetene vil.

Etter Katrina katastrofen eksempelvis brukte Luntz nettopp slik nytale til å fortelle publikum at ingen olje var lekket ut fra boreplattformer utsatt for uværet. Sannheten var at flere større utslipp fant sted. Krig er Fred. Og vanlige mennesker har tydeligvis godt av å bli lurt. "Leteboring" skal også i Luntz' verden kalles "energileting". Fordi boring gir assosiasjoner med hull og hull kan jo lekke...

Men ren uredelighet kan være like effektivt som nytale.

"The scientific debate is closing [against us] but not yet closed. There is still a window of opportunity to challenge the science," skrev Luntz i sin tid i et memo til Bush administrasjonen. Videre: "Voters believe that there is no consensus about global warming within the scientific community. Should the public come to believe that the scientific issues are settled, their views about global warming will change accordingly."

Med andre ord, man kunne spille kynisk på at det ennå var en periode der vitenskapen ikke ville kunne overbevise alle, og dette kunne brukes politisk til å late som om global oppvarming ikke fantes. Slik kunne Bush administrasjonen føre en politikk som begunstiget fossilmafiaen.

Man burde egentlig skjemmes av mindre. Men det Luntz forteller nå burde få oss alle til å skjemmes som mennesker.

- Hvis man virkelig vil skremme amerikanerne, hjelper det ikke å snakke om smeltende isbreer og isbjørnens kamp for livet, sier han. Og videre: - Det som virkelig skremmer amerikanerne, er tanken på at den teknologiske innovasjonen skal skje i Kina og India heller enn i USA.

Og jeg tror det gjelder i alle land. Vi tenker på oss selv. Det er derfor jeg også har påpekt at vi ved å ikke satse på fornybar energi graver vår egen grav. Vi ødelegger vår egen økonomiske fremtid.

Og det er synd, men sant, at vi mennesker ikke bryr oss om at vi ødelegger klimaet på jorden, men reagerer straks noe truer vår egen innbilte lille miniverden. Vår økonomi, våre jobber. Sammenhengene er for vanskelige å oppfatte. Vi lever ennå i vår egen stamme og det er oss mot dem.

Jeg konkluderer - som jeg har gjort før - at menneskets primitive primathjerne ikke er i stand til å reagere på langsiktige farer, og at vår evolusjon ikke har gitt oss noen verktøy til å håndtere situasjoner som klimakrisen. Istedet ligger vårt eneste håp i at propaganda skal skape forandringer i våre handlingsmønstre. Ikke for å redde verden, men for å redde vår stamme - helst på bekostning av andre.

Dermed gjenstår bare et alternativ - at mennesker som Luntz klarer å skremme oss ved å komme med sekundære argumenter som spiller på følelser, ikke fornuft. Fornuft er ikke vår sterke side. Selvsuggesjon, livsløgn og innbyrdes maktkamper er det.

5 kommentarer:

kurt sa...

Som vanlig har du et innsiktsfullt spill på nyhetssaker. Og som vanlig har du nok helt rett.

En stund innrømmer jeg at jeg syntes du hadde en altfor negativ vinkling på det meste - nå innser jeg at du strengt tatt ikke alltid er refsende nok.

Som vanlig - glimrende innlegg!

Fred Rune Rahm sa...

Det er faktisk slik at både oppfattelse og endring skjer der følelsene er med. Men holdbarheten blir liten der det bare er følelser. Da gjelder det å selge fornuft på en måte som også appellerer til følelsene, og det er vel her den store pedagogiske utfordringen ligger.

Men ellers tror jeg du har rett mht det med primathjernen.Jeg mener å ha hørt for noen år siden at "å tenke på neste generasjon" egentlig er talemåter, fordi vi i valg ikke klarer å tenke ut over vår umiddelbare nærhet. Som hovedregel. Vi burde alle hatt oldebarn...

Helge Samuelsen sa...

Kurt,

Takker og bukker. Jeg her egentlig godt humør i hverdagen jeg, men når verden skal kommenteres er det jammen ikke mye positivt når det gjelder de viktige tingene.

Fred Rune,

Gode poenger. Følelser bør jo være med fornuften. Men vi blir vel for lett revet med av bare føleri der fornuften ikke henger med?

"Riktig" propaganda bør jo være knyttet til sannhet og fornuft. Dessverre er det vel ofte slik at følelsene også styrer det vi velger å tro er riktig.

Og ja, vi burde alle hatt oldebarn :)

Men jeg tror generellt at samfunnet idag er blitt så egosentrert at de bånd som tidligere fantes mellom generasjonene er langt svakere enn de var før. Tidligere var generasjonene nærmere hverandre.

Admiral_Gullars sa...

I tidligere tider BLE jo samfunnet styrt av mennesker med oldebarn.

Altså var nødvendigvis ikke disse lederne bedre mennesker enn dem som vi har nå i dag, men deres referanseramme ga dem en mer fremsynt måte å tenke på.

Samantha fra "Sex og singleliv" kan ikke forventes å ville kunne tenke på fremtidige slekter ;)

Helge Samuelsen sa...

Riktig, herr Admiral.

I tidligere tider var også samfunnet styrt av et arveherredømme, slik at å tenke langsiktig ofte var i ren egeninteresse.

På den annen side så må man jo spørre seg om det du nevner om sex og singelliv og Samantha, altså feminisme - egentlig bare er ledd i en trend som fokuserer på det personlige og egoistiske der hele samfunnet er involvert på alle nivåer. Bruk og kast over hele linja.

Bruk har vel alltid vært overklassens motto - nå er det alles motto. Og kast - vel, det er vel slik at vi tror ressursene varer evig idag. Så godt har vi det at vi kollektivt ikke tror lenger på det negative, på problemene. De løser jo uansett politikerne.

Not.