Det ville jo vært nærliggende å påstå at en regjering som lover at skattenivået skal holdes uforandret, men alikevel øker kostnadene i samfunnet ved å kutte i bruken av skattepenger til almennyttige formål, bryter sitt eget løfte. Ihvertfall i følge utsagnets intensjon, om ikke etter en stram ordrett fortolkning. Dermed lyver regjeringen i praksis.
Det er neppe slik at det er en nyhet, og det er vel uansett for mye forlangt å tro at folk vil straffe slikt når det kommer til stykket.
Finansministeren jakter etter inntekter til neste statsbudsjett. Med noen av verdens høyeste skatter går ikke AS Norge rundt, tydeligvis. Noen ville sagt at det indikerer at vi er i en økonomisk krise opp i all velstanden og oljemilliardene. Og det er jo nettopp det vi er. Krisen har imidlertid ingenting med manglende pengevolum å gjøre. Snarere tvert imot, staten går med overskudd så det griner.
Selvlagde økonomikriser er en sak. Det som avslører regjeringens kyniskhet er imidlertid hvor de vil hente inn flere penger. Fra syke mennesker. Ved å øke egenandelene.
Etter den massive Psy-Open mot sykefravær og slikt er det vel skapt et klima der mange mener de syke skal bøye sitt hode i skam og innrømme at dette vel er på sin plass.
Andre, blant annet Kompromissløse meninger, vil tolke dette som nok en indikasjon på at staten ikke kan eller bør drifte sykehus eller helsevesen. Kontrakten om å betale skatt og få igjen visse ytelser er null verdt. Fordi en slik kontrakt faktisk ikke eksisterer mellom folk og det politiske system i utgangspunktet. Og påstanden om at en slik ordning skjermer fattige og gir gode sosiale ordninger er empirisk tilbakevist. Systemet blir stadig dyrere for de økonomisk svake, og behandler til alt overmål folk annerledes alt etter sosial status.
Systemet er i tillegg tungrodd, lite fleksibelt, stadig utsatt for nedskjæringer og politisk motiverte reformer, inneffektivt og direkte menneskefiendtlig.
Et progressivt allment helseforsikringssystem kunne skjermet folks penger fra den politiske grådighet, og den politiserte helsepolitikk, og samtidig redusert statens innflytelse. Det bør ses på som et mål i seg selv at mindre makt burde samles i Stortingets sal.
Så kan politikken handle om annet enn å sjonglere med alles penger.
Det er neppe slik at det er en nyhet, og det er vel uansett for mye forlangt å tro at folk vil straffe slikt når det kommer til stykket.
Finansministeren jakter etter inntekter til neste statsbudsjett. Med noen av verdens høyeste skatter går ikke AS Norge rundt, tydeligvis. Noen ville sagt at det indikerer at vi er i en økonomisk krise opp i all velstanden og oljemilliardene. Og det er jo nettopp det vi er. Krisen har imidlertid ingenting med manglende pengevolum å gjøre. Snarere tvert imot, staten går med overskudd så det griner.
Selvlagde økonomikriser er en sak. Det som avslører regjeringens kyniskhet er imidlertid hvor de vil hente inn flere penger. Fra syke mennesker. Ved å øke egenandelene.
Etter den massive Psy-Open mot sykefravær og slikt er det vel skapt et klima der mange mener de syke skal bøye sitt hode i skam og innrømme at dette vel er på sin plass.
Andre, blant annet Kompromissløse meninger, vil tolke dette som nok en indikasjon på at staten ikke kan eller bør drifte sykehus eller helsevesen. Kontrakten om å betale skatt og få igjen visse ytelser er null verdt. Fordi en slik kontrakt faktisk ikke eksisterer mellom folk og det politiske system i utgangspunktet. Og påstanden om at en slik ordning skjermer fattige og gir gode sosiale ordninger er empirisk tilbakevist. Systemet blir stadig dyrere for de økonomisk svake, og behandler til alt overmål folk annerledes alt etter sosial status.
Systemet er i tillegg tungrodd, lite fleksibelt, stadig utsatt for nedskjæringer og politisk motiverte reformer, inneffektivt og direkte menneskefiendtlig.
Et progressivt allment helseforsikringssystem kunne skjermet folks penger fra den politiske grådighet, og den politiserte helsepolitikk, og samtidig redusert statens innflytelse. Det bør ses på som et mål i seg selv at mindre makt burde samles i Stortingets sal.
Så kan politikken handle om annet enn å sjonglere med alles penger.
3 kommentarer:
...jeg ikke forstår hvorfor as norge skal gjøre alt så mye mer 'sykt'!?
Dette kommer av at norske politikere er rammet av en økonomisk sykdom som heter oljesløvsinn! Det vil si at de klarer ikke å se at det går an å spare å tjene penger på andre ting enn olje og gassutvinning! Derfor er det lett å kaste all frustrasjon på folk som er syk! Dette kommer av at landets politikere håper på støtte av det gode flertallet som har jobb og som har penger! De syke er ikke mange nok og er ingen pressgruppe!
ms.mess,
Nei, dette overgår vel de flestes forståelse. Dessverre er det slik at vi har en politisk tradisjon for å tro at alt kan løses av og skal kontrolleres av staten. Staten kan imidlertid ikke "drive butikk", men er blitt avhengig av å kompensere for inneffektivitet ved å øke skatter og avgifter, eller presse igjennom sparetiltak.
At Norge AS er en syk bedrift ser vi lett ved at antallet offentlige ansatte går opp, mens antallet i næringslivet går ned. Denne er en utvikling som selvsagt ikke kan fortsette i det uendelige.
Arve,
Staten har desverre kloa i oljebransjen (Statoil) og tenker bare på å maksimere profitten derfra. Imens råtner Norge på rot. Og de syke og fattigste betaler alltid prisen, det er visst en naturlov.
Demokratiet er såvisst styrt av pressgrupper, men også av at alle regjeringer er avhengige av å blidgjøre flertallet.
Legg inn en kommentar