torsdag, januar 28, 2010

Skeptikerne maser

Det som lenge har vært en strategi fra klimaskeptikere, og som lenge har vært et stort problem for klimaforskere verden over, er at forskningsinstitutter blir bombardert med innsynsbegjæringer. Dette har vært et så stort problem at forskere har vurdert å slette korrespondanse for å slippe å gi ut data.

Eksempel på reaksjon:

Oh MAN! will this crap ever end??

Well, I will have to properly answer in a couple days when I get a chance digging through emails. I don't recall from the top of my head any specifics about IPCC. I'm also sorry that you guys have to go through this BS. You all did an outstanding job and the IPCC report certainly reflects that science and literature in an accurate and balanced way.

For det første kan man ta og føle på frustrasjonen. For det andre ser man at konspirasjonen ikke finnes. Med mindre man ønsker å tro at man visste på forhånd at e-postene skulle "lekkes" og derfor skrev "the IPCC report certainly reflects that science and literature in an accurate and balanced way." Tusenvis av eposter er nemlig slik. Det finnes ingen tegn til konspirasjon. Men det finnes til gjengjeld stor frustrasjon over skeptikernes metoder.

Ifølge loven gis det rett til innsyn. Problemet er at loven ikke har tatt høyde for den organiserte "masingen" til skeptikerne. Det er selvsagt urimelig at forskere skal bruke tid på å svare på slike forespørsler til stadighet. Spesiellt vanskelig blir dette fordi enkelte deler av slik korrespondanse inneholder informasjon som kan være privat eller tanker og ideer som er under utvikling.

Skeptikere vil ikke nøle med å bruke informasjon som skulle vise seg å være feil til å "bevise" både konspirasjoner og at "global oppvarming er tøv". For slik har man jo allerede eksempler på - at enkelte feil blir tolket som at "da er alt feil".

Forskere er mennesker. De må ha mulighet til både å sende privat e-post, og å kaste ideer frem og tilbake seg imellom uten å bli utsatt for det jeg vil kalle for kynisk og fiendlig vurdering.

Med andre ord - jeg mener slike e-poster skal være untatt offentligheten.

Forskningsraporter og ferdige arbeid, derimot, bør være mer åpne enn idag. Allerede ligger mye (mesteparten) av datagrunnlaget tilgjengelig på nett. Kanskje burde dette være et krav. I tillegg bør informasjon om algoritmer osv også være tilgjengelige. Så bør det være opp til de som ønsker det å gjøre seg opp en mening om dette. De som ikke har forutsetninger til å etterprøve resultater har heller ikke forutsetninger for annet enn å sjekke at alt er åpent og transparent. Vi er idag i en situasjon der skeptikersiden er godt organisert, godt finansiert, og lett vil kunne vurdere resultater.

Kjenner jeg dem rett, vil de alikevel strø om seg med påstander om feil og juks. Men forutsatt en slik transparans i systemet, vil eventuelle "triks" fra skeptikerne også kunne påvises lett. Med mindre de selv velger å holde sine kort tett til brystet. I så fall får de et forklaringsproblem.

Vi er idag i den uheldige situasjonen at vitenskapelige spørsmål er blitt politiserte. Noe av årsaken til dette ligger i at IPCC faktisk har semi-politiske oppgaver. Dette spiller skeptikersiden på for fullt, og vet at det store flertallet lett kan tro at det er IPCC som både mener vi har en menneskeskapt global oppvarming, og at det er IPCC som styrer forskningen på området.

Begge deler er selvsagt feil.

Skeptikersiden er i enda større grad politisert, og er, spesiellt i USA både finansiert og organisert av oljebransjen, industri og republikanske tenketanker. Skeptikersiden er først og fremst en bevegelse icenesatt av store kapitalkrefter.

Forskning under utvikling bør skjermes. Publisert forskning bør underbygges bedre enn idag. Ikke fordi forskning normalt er for dårlig underbyggt, men fordi systemet opprinnelig var tiltenkt å brukes av andre forskere, ikke utenforstående.

La dem få dataene sine. Men la dem gjøre sin egen forskning.

7 kommentarer:

Anonym sa...

"Oh MAN! will this crap ever end??"

Hei, ikke ødelegg den fine bloggen din da :)

Helge Samuelsen sa...

Helt seriøst. De som er kjent med hvordan dette fungerer har lenge visst at det til stadighet kommer inn forespørsler om dokumentasjon som er unødvendig minutiøse og går nærmest på helsa løs til forskerene.

Jeg mener forskningen bør dokumenteres bedre, med data som er mer tilgjengelige for allmennheten, men at slik virksomhet som har ført til at forskerene har prøvd å beskytte seg "privat på jobb" bør begrenses.

Mottar gjerne synspunkter på hvorfor dette IKKE er en god ide.

Jan O sa...

Helt enig. det er slik at de fleste ikke har hørt om hvordan klimaforskere ble bombardert med spørsmål. En taktikk som gikk på at hvis de ikke svarte, så var de vanskelige og ikke opprettholdt loven, og hvis de svarte, så medførte dette enormt ekstraarbeide.

Og i tillegg så ble disse svarene som regel brukt til å omskrive sannheten av spinndoktors.

Helge Samuelsen sa...

Aye. Slik har det vært en stund. Og det til tross for at de fleste rådata faktisk har vært tilgjengelige lenge.

Anonym sa...

Det handler om kommunikasjon, og i et kommunikasjonssamfunn må det tas høyde for akkurat denne problematikken. Og når man i tillegg vet at noen er ute etter å ødelegge det forskerne forsøker å vise, blir kommunikasjonen ekstra viktig.

Og dette er noe nytt for forskere som stort sett har fått være i fred før forskningsrapporten foreligger. Plagsomt? Javisst, men nødvendig i et eller annet omfang

Helge Samuelsen sa...

Nødvendig? Kommunikasjonssamfunn? Jo - men hele poenget med et kommunikasjonssamfunn er også at det må settes grenser. Det går ikke an å lage et regelverk som åpner alle sluser. Vil du ha din private epost tilgjengelig for alle som spør fordi vi har et kommunikasjonssamfunn?

Ikke all kommunikasjon skal eller bør være offentlig. At forskere legger frem arbeid offentlig betyr at dette arbeidet både må og skal dokumenteres. Men skal absolutt alt som foregår være offentlig? Problemet med dette er ikke bare at slikt blir misbrukt, men også at dette betyr at man mister muligheten til å kommunisere privat mellom enkelte forskere. Også i den leiren er det jo slik at man holder noe "hemmelig" inntil man er sikker, inntil man har utviklet en hypotese eller et konsept noenlunde ferdig. Også der er det slik at man gjerne vil komme med et arbeid basert på eget arbeid uten at andre skal stjele ideene etterhvert. Dessuten er forskere også mennesker, og bør ha muligheten til å kommunisere uten at det nødvendigvis skal være offentlig. Ville du - hvis du var en forsker - turt å stille kolleger et spørsmål i et slikt system hvis du visste at neste dag ville noen gå ut offentlig og si at du ikke vet hva du holder på med? Det er ikke slik mennesker fungerer at et slikt system vil ha noe positivt å tilføre. Vi kan ikke ha et regelverk som er tilpasset en digital fascisme. Vi må ha et regelverk som er tilpasset mennesker.

Et system der alt er offentlig betyr i praksis at det i mange tilfeller ikke kan eller vil brukes. Et slikt system er overvåking. Og det er ikke forskere vi skal overvåke, men deres påstander og resultater.

Det er offentlighetsloven som i dette tilfelle ikke er oppdatert. Den tar utgangspunkt i slik situasjonen var FØR digitale medier, der det ikke fantes slike mengder private kommunikasjoner tilgjengelige, og der man anså det som viktig at data og metodikk brukt i vitenskapelige arbeider skulle være tilgjengelige.

Det er like viktig idag, men har ingenting med denne type kommunikasjon å gjøre.

Data og metodikk både skal og er tilgjengelige idag. Det skal det selvsagt fortsatt være, men i en digital hverdag burde det kanskje være enklere tilgjengelig. Det er tanken om at man må spørre, og at man manuellt skal bruke tid på å svare, som de facto er feil i dag. Her må man bruke ny teknologi.

Helge Samuelsen sa...

Man kan jo også spørre - siden motparten til forskere både er Klimarealister, politiske tenketanker på høyresiden, og oljeselskaper - om DISSE aktørene ønsker å ha all sin kommunikasjon offentlig?

Jeg antar kryptering og hemmelighold ville vært en automatisk respons.