Dette er en fortsettelse av debunkingen av Klimarealistenes innlegg «Klima, juks, lureri og manipulasjoner.
Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) er ikke et forskningsintitutt. Det er et FN organ som har blitt gitt mandat av FNs medlemsland til å evaluere risikoen ved global oppvarming, og å komme med råd om dette. Organet ble dannet i 1988 av World Meteorological Organization (WMO) og United Nations Environment Programme (UNEP).
IPCC forsker ikke. IPCC innhenter forskningsdata fra verdens ledende forskningsinstitutter og prøver å samle disse i en konsensusrapport. Med denne bakgrunnen er det alltid mulig at enkelte forskere er uenige i deler av konklusjonen, og det er slik at IPCC per definisjon må anta en «mest sannsynlig» og «størst mulig konsensus» holdning.
Vitenskap handler ikke om konsensus, men konklusjoner må selvsagt være en syntese av tilgjengelige data.
«Contrarians», Klimarealister og konspirasjonsteoretikere kjører imidlertid på med påstander som de må vite er direkte feil. Det er ikke IPCC som har «oppfunnet» global oppvarming. Ei heller er det Gro Harlem Brundland eller Al Gore. IPCC skriver riktignok rapporter, men ofte påstås det at det bare er et fåtall av forskere som står bak teorien om global oppvarming. Dette er direkte løgn, og et bevisst forsøk på å villede i de fleste tilfeller. IPCC skriver rapporter, men rapportene er per definisjon basert på all tilgjengelig vitenskapelig publisert materiale. IPCCs forfattere syntetiserer bare denne kunnskapen.
Klimarealistenes Petter Tuvnes skriver: I FNs klimapanels (IPCC) rapport nr. 2 i 1995 (SAR) ble forskernes opprinnelige konklusjon om at man ikke kunne bevise at menneskeskapt CO2 var årsak til global oppvarming endret av de politiske forfatterne til det motsatte.
Og dette høres jo ut som om IPCC er et jukseorgan. Selv om de altså er åpent for innsyn for alle medlemsland og selv om de er i kontakt med utallige forskningsinstitusjoner og ikke har noen som helst myndighet over disse. IPCCs rapporter er i tillegg til å være offentlige også i høyeste grad «peer-reviewed». Direkte juks ville med andre ord være lett å avsløre? Så hvorfor jukser IPCC?
Svaret er selvsagt at de ikke gjør det. Påstandene til konspirasjonsgjengen er, som de ofte er, basert på en fullstendig misrepresentasjon av virkeligheten.
Våren 1996 ble IPCC's Second Assessment Report (SAR) publisert. Global Climate Coalition (GCC), en gruppe av primært amerikanske næringsinteresser, ble dannet som et motsvar til IPCCs rapporter, og formålet var tydelig - å så tvil om den vitenskapelige konsensus. De største interessene var: EXXON (ESSO), Ford, Shell Oil USA, Texaco, British Petroleum, General Motors, Daimler Chrysler og The Aluminium Association.
Påstanden fra disse – ikke så uhildede kildene – var at IPCC jukset. På bakgrunn av denne situasjonen blir det også komisk når konspiratørgjengen viser til at klimaforskning er basert på næringsinteresser! Men det er en sak for seg selv. Propaganda virker som kjent best når løgnen er stor.
GCC leverte mange argumenter til konspirasjonsklanen. Organisasjonen la imidlertid seg selv ned i 2002, etter at et stort antall av medlemmene trakk seg ut. Sannsynligvis fordi de ikke lenger ønsket å bli assosiert med å motsi vitenskapen etterhvert som bevisførselen for global oppvarming ble sterkere. Det var etter alt å dømme en god strategi. I 2009 lekket nemlig New York Times (New York Times. April 23, 2009. ) dokumenter fra en rettsak der det kom fram at GCCs egne eksperter hadde uttalt «The scientific basis for the Greenhouse Effect and the potential impact of human emissions of greenhouse gases such as CO2 on climate is well established and cannot be denied». Du hører ikke konspirasjonsgjengen snakke om slikt.
Hva var den egentlige bakgrunnen for påstandene om IPCCs juks? Ikke annet enn IPCCs ærlighet. I 2006 var teorien bak menneskeskapt global oppvarming godt utviklet, men de globale empiriske tegnene på at slikt var tilfelle var svake. Dette var kjent, og kommer av at vi dengang (og delvis ennå) var inne i begynnerfasen av utviklingen. Global oppvarming var med andre ord ennå ikke utvetydig målbart. Det var vanskelig å trekke effekten frem fra naturlige svingninger i klima. IPCC skrev:
Our ability to quantify the human influence on global climate is currently limited because the expected signal is still emerging from the noise of natural variability, and because there are uncertainties in key factors. These include the magnitude and patterns of long–term natural variability and the time–evolving pattern of forcing by, and response to, changes in concentrations of greenhouse gases and aerosols, and land surface changes. Nevertheless, the balance of evidence suggests that there is a discernible human influence on global climate.
Som all god forskning, skal selvsagt usikkerhet ikke stikkes under en stol. Rapportens konklusjon er at bevisene for global oppvarming var økende.
Wall Street Journal publiserte kort tid etter rapportens offentliggjøring en artikkel «A Major Deception on Global Warming», skrevet av Frederick Seitz, President Emeritus på Rockefeller Universitet. 85 år gamle Seitz skrev blant annet at IPCCs rapport var «The most disturbing corruption of the peer-review process he had ever witnessed». Årsaken var at noe av rapportens tekst var blitt endret kort tid etter plenumsmøtet i IPCCs Working Group I i 1995. Dette var i strid med IPCCs regelverk, mente Seitz.
IPCC responderte at rettelsene var gjort nettopp fordi det i plenumsmøtet hadde kommet frem en klar trend, at flertallet av verdens forskere nå kunne legge frem stadig sterkere bevis på global oppvarming. Det ville derfor være i strid med regelverket ikke å justere teksten.
Og der står saken. Etter 1995 er bevisene for global oppvarming blitt langt sterkere, men det er påfallende at konspirasjonsgjengen - for det navnet kvalifiserer de seg til – ennå må referere til saker som ligger langt tilbake i tid og i beste fall kan kalles originale tolkninger av virkeligheten, istedet for å vise til forskning på emnet. Som siste skanse florerer påstander om juks, hacking av e-post, omskrivninger av sannheten, og en endeløs propaganda om at CO2 er «livets gass» og at «mennesket ikke kan påvirke klimaet».
Fortsettes.
Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) er ikke et forskningsintitutt. Det er et FN organ som har blitt gitt mandat av FNs medlemsland til å evaluere risikoen ved global oppvarming, og å komme med råd om dette. Organet ble dannet i 1988 av World Meteorological Organization (WMO) og United Nations Environment Programme (UNEP).
IPCC forsker ikke. IPCC innhenter forskningsdata fra verdens ledende forskningsinstitutter og prøver å samle disse i en konsensusrapport. Med denne bakgrunnen er det alltid mulig at enkelte forskere er uenige i deler av konklusjonen, og det er slik at IPCC per definisjon må anta en «mest sannsynlig» og «størst mulig konsensus» holdning.
Vitenskap handler ikke om konsensus, men konklusjoner må selvsagt være en syntese av tilgjengelige data.
«Contrarians», Klimarealister og konspirasjonsteoretikere kjører imidlertid på med påstander som de må vite er direkte feil. Det er ikke IPCC som har «oppfunnet» global oppvarming. Ei heller er det Gro Harlem Brundland eller Al Gore. IPCC skriver riktignok rapporter, men ofte påstås det at det bare er et fåtall av forskere som står bak teorien om global oppvarming. Dette er direkte løgn, og et bevisst forsøk på å villede i de fleste tilfeller. IPCC skriver rapporter, men rapportene er per definisjon basert på all tilgjengelig vitenskapelig publisert materiale. IPCCs forfattere syntetiserer bare denne kunnskapen.
Klimarealistenes Petter Tuvnes skriver: I FNs klimapanels (IPCC) rapport nr. 2 i 1995 (SAR) ble forskernes opprinnelige konklusjon om at man ikke kunne bevise at menneskeskapt CO2 var årsak til global oppvarming endret av de politiske forfatterne til det motsatte.
Og dette høres jo ut som om IPCC er et jukseorgan. Selv om de altså er åpent for innsyn for alle medlemsland og selv om de er i kontakt med utallige forskningsinstitusjoner og ikke har noen som helst myndighet over disse. IPCCs rapporter er i tillegg til å være offentlige også i høyeste grad «peer-reviewed». Direkte juks ville med andre ord være lett å avsløre? Så hvorfor jukser IPCC?
Svaret er selvsagt at de ikke gjør det. Påstandene til konspirasjonsgjengen er, som de ofte er, basert på en fullstendig misrepresentasjon av virkeligheten.
Våren 1996 ble IPCC's Second Assessment Report (SAR) publisert. Global Climate Coalition (GCC), en gruppe av primært amerikanske næringsinteresser, ble dannet som et motsvar til IPCCs rapporter, og formålet var tydelig - å så tvil om den vitenskapelige konsensus. De største interessene var: EXXON (ESSO), Ford, Shell Oil USA, Texaco, British Petroleum, General Motors, Daimler Chrysler og The Aluminium Association.
Påstanden fra disse – ikke så uhildede kildene – var at IPCC jukset. På bakgrunn av denne situasjonen blir det også komisk når konspiratørgjengen viser til at klimaforskning er basert på næringsinteresser! Men det er en sak for seg selv. Propaganda virker som kjent best når løgnen er stor.
GCC leverte mange argumenter til konspirasjonsklanen. Organisasjonen la imidlertid seg selv ned i 2002, etter at et stort antall av medlemmene trakk seg ut. Sannsynligvis fordi de ikke lenger ønsket å bli assosiert med å motsi vitenskapen etterhvert som bevisførselen for global oppvarming ble sterkere. Det var etter alt å dømme en god strategi. I 2009 lekket nemlig New York Times (New York Times. April 23, 2009. ) dokumenter fra en rettsak der det kom fram at GCCs egne eksperter hadde uttalt «The scientific basis for the Greenhouse Effect and the potential impact of human emissions of greenhouse gases such as CO2 on climate is well established and cannot be denied». Du hører ikke konspirasjonsgjengen snakke om slikt.
Hva var den egentlige bakgrunnen for påstandene om IPCCs juks? Ikke annet enn IPCCs ærlighet. I 2006 var teorien bak menneskeskapt global oppvarming godt utviklet, men de globale empiriske tegnene på at slikt var tilfelle var svake. Dette var kjent, og kommer av at vi dengang (og delvis ennå) var inne i begynnerfasen av utviklingen. Global oppvarming var med andre ord ennå ikke utvetydig målbart. Det var vanskelig å trekke effekten frem fra naturlige svingninger i klima. IPCC skrev:
Our ability to quantify the human influence on global climate is currently limited because the expected signal is still emerging from the noise of natural variability, and because there are uncertainties in key factors. These include the magnitude and patterns of long–term natural variability and the time–evolving pattern of forcing by, and response to, changes in concentrations of greenhouse gases and aerosols, and land surface changes. Nevertheless, the balance of evidence suggests that there is a discernible human influence on global climate.
Som all god forskning, skal selvsagt usikkerhet ikke stikkes under en stol. Rapportens konklusjon er at bevisene for global oppvarming var økende.
Wall Street Journal publiserte kort tid etter rapportens offentliggjøring en artikkel «A Major Deception on Global Warming», skrevet av Frederick Seitz, President Emeritus på Rockefeller Universitet. 85 år gamle Seitz skrev blant annet at IPCCs rapport var «The most disturbing corruption of the peer-review process he had ever witnessed». Årsaken var at noe av rapportens tekst var blitt endret kort tid etter plenumsmøtet i IPCCs Working Group I i 1995. Dette var i strid med IPCCs regelverk, mente Seitz.
IPCC responderte at rettelsene var gjort nettopp fordi det i plenumsmøtet hadde kommet frem en klar trend, at flertallet av verdens forskere nå kunne legge frem stadig sterkere bevis på global oppvarming. Det ville derfor være i strid med regelverket ikke å justere teksten.
Og der står saken. Etter 1995 er bevisene for global oppvarming blitt langt sterkere, men det er påfallende at konspirasjonsgjengen - for det navnet kvalifiserer de seg til – ennå må referere til saker som ligger langt tilbake i tid og i beste fall kan kalles originale tolkninger av virkeligheten, istedet for å vise til forskning på emnet. Som siste skanse florerer påstander om juks, hacking av e-post, omskrivninger av sannheten, og en endeløs propaganda om at CO2 er «livets gass» og at «mennesket ikke kan påvirke klimaet».
Fortsettes.
9 kommentarer:
Brilliant!
Dette er siste spiker i kista til Klimarealistenes påstander. De er døde og maktesløse.
Dette er full overkjøring. Full seier for fornuften.
Kurt,
Jeg har flere spiker igjen :)
Jeg har sett på de patetiske kommentarene på ABC. De gutta der er hjernevaskede. Bra tiltak å drite de ut!
De driter seg vel ut selv, for det meste :)
Klimarealistene pukker på gammelt oppgulp, og kan ikke vise til en eneste skikkelig kilde for sine påstander. At noen lar seg lure viser bare hvor lite vett enkelte har.
I prinsippet er nesten dette en fare for demokratiet.
Vel, vitenskap er selvsagt ikke demokratisk. Der er det dokumentér, eller forsvinn.
Men jeg tror ikke det er demokrati som er høyest på agendaen til fornekterne :)
Her går du hardt ut mot Seitz. Du fremstiller det som om han hadde tilknytning til GCC, som ærlig talt ikke akkurat var upartisk. Men Seitz var da vitterlig mer upartisk enn du fremstiller det?
Seitz var grunnleggeren av George C. Marshall Institute, en tenketank lang til høyre og som drev lobbyvirksomhet både for tobakkprodusenter og oljeselskaper og som hadde som mål å så tvil om global oppvarming.
Neppe nøytral.
Og jeg har vært meget snill med Seitz. Jeg kunne for eksempel dratt frem et memo skrevet av Phillips Morris (som brukte Seitz som ekpertvitne i saken om tobakk var skadelig) som (jeg parafraser etter hukommelse) sa at Seitz var gammel og ikke egentlig rasjonell nok til å bruke som vitne.
Og så glemte jeg jo å si at Seitz' innlegg punkt for punkt var en gjentakelse av dokumenter utgitt av GCC. Tilfeldighet? Neppe.
Legg inn en kommentar