Connex, busser og dårlig tid

Privatisering kan være bra for samfunnet, forutsatt at samfunnet har fordeler av privatiseringen. Så enkelt kan det sies.

Fordelene ved privatisering kan være flere; bedre pris, bedre service. Og alt på grunn av at aktørene på markedet må konkurrere.

Men hva skjer når privatiseringen skjer på områder der listen er høy for å komme seg inn? Hva skjer når kontrakter i praksis gir monopolsituasjoner? Hva skjer når forholdet mellom privat entreprenør og det offentlige preges av at det viktigste kriterium er henholdsvis å tjene penger og å spare penger?

Infrastruktur egner seg dårlig til konkurranseutsettelse. Det er fordi vi skjelden (eller aldri) bygger to konkurrerende veier som publikum kan velge å bruke. Det er fordi vi skjelden (eller aldri) bygger to broer, og lar dem konkurrere på pris til sluttbruker. Infrastruktur er derimot velegnet til å tjene penger på, nettopp fordi det skjelden finnes alternativer.

Det samme gjelder busser. En kommune eller fylkeskommune vil i virkeligheten aldri la to busselskaper konkurrere på samme strekning, eller innenfor samme område. Konkurransen skjer kun under tildeling av kontrakter. Og det skjer ikke akkurat årlig, for å si det slik. Investeringsbehovet for nye tilbydere vil i praksis være svært høyt, og det selskapet som initiellt får kontrakten er i virkeligheten i ettertid ikke i fair konkurranse med noen.

Prinsippene for fri konkurranse eksisterer med andre ord ikke i slike tilfeller, uavhengig hva noen vil ha oss til å tro. Med andre ord, slik privatisering må følges opp nøye for å unngå overtramp.

Connex (Veolia Transport) i Stavanger tjener penger. Men inntektsgrunnlaget er delvis basert på rovdrift av sjåfører og dårlig service. På grunn av ruteoppsett som forutsetter at sjåførene arbeider nærmest på akkord, blir kundebehandlingen deretter. Enkelte slutter å bruke buss. Det kan umulig være et ønskelig resultat av privatisering. Enten må den enkelte kommune betale det det koster for å få et verdig tilbud, eller så bør en se svært nøye på om privatiseringen svarer seg samfunnsøkonomisk.

I dag er den ofte bare et skalkeskjul for å gjemme bort dårlig arbeidsmiljø og dårlig kvalitet under dekke av at alt er mer effektivt enn før. Mer effektivt enn hva? Hvor effektivt må Norge være? Så effektivt at vi sparer oss til fant? Eller...sparer? I det siste har for eksempel Kolumbus i Stavanger økt billettprisene, samtidig som de har innført nye, besparende busskort. Besparende fordi de tillater at sjåførene gjør det selskapet vil. Kjører. Service og kundebehandling hører den ineffektive fortiden til. I det moderne Norge er vi ikke vennlige, vi er effektive. Vi gir gass. Tid er penger.

Problemet med dårlig service er ikke sjåførenes feil, men et resultat av systemet. Problemet er heller ikke kundenes feil, deres tålmodighet blir i mange tilfeller strukket til bristepunktet. Og på grunn av selskapenes tidsjag oppstår ofte farlige situasjoner.

Hvem er ansvarlig? Kolumbus i Rogaland er et fylkeseid selskap, men bussene er drevet av Connex, nå også kjent som Veolia Transport, som igjen er en del av Veolia's (tidligere Vivendi) internasjonale satsing på privat infrastruktur. Mye tyder på at offentligheten har lite å stille opp med mot dette selskapets metoder. Ansvarsfordelingen mellom ruteopplegg og generellt tilbud er slik at det offentlige sitter med all risiko, mens Veolia sitter i en nesten allmektig posisjon til å kreve kostnadskutt og betaling i forhold til sine påtatte forpliktelser. Hvor er konkurransen? Den eksisterer ikke, fordi slike markeder nettopp ikke fungerer i forhold til markedskreftene. Ingen andre har per idag på kort sikt kompetanse eller ressurser til å overta rutene, og de opprinnelige kommunale og fylkeskommunale foretak på driftsiden er forlengst lagt døde.

For første gang presenterer jeg en gjesteblogger på Kompromissløse meninger, Anniken Vaksdal, som har opplevd systemet i praksis i Stavanger:
____________________________________

Dårlig behandling av busspassasjerene

Jeg er en frustrert småbarnsmamma som har litt å si om bussjåførene i denne byen. Jeg sitter igjen med en følelse av at sjåførene ser på alle passasjerene som en byrde, og da kanskje spesielt oss med barnevogner. Jeg får skjelden hjelp med å få barnevognen på bussen. Mine medpassasjerer sitter ikke med dette ansvaret.

En annen ting er når jeg skal fram å betale. Etter at jeg har mottatt mine vekslepenger, gjør sjåføren seg klar til å kjøre, og jeg må stoppe ham og be ham om å vente slik at jeg kan gå tilbake i bussen for å holde på barnevognen. Jeg siterer fra oppslagene i bussen: Barnevogn skal holdes forsvarlig.

Sist gang jeg tok bussen, nådde frustrasjonen et maksimum og jeg har ikke nærmet meg en buss siden. Jeg valgte å ta ut barnevognen før sønnen min. dette endte med at dørene ble lukket mellom oss. Jeg måtte hamre på dørene for å få bussen til å stoppe. Da den endelig stoppet sto min to år gamle sønn og hylte inne i bussen: "mamma, mamma". Dette går ikke an!

Jeg må også si noe om hastigheten. Her må nok store deler av skylden legges på ledelsen. Det virker for meg som om at tiden ikke strekker til og derfor kjøres det altfor fort gjennom rutene. Flere ganger har barnevogner, passasjerer og annet blitt slengt vegg imellom på grunn av hastigheten det kjøres i. Jeg vil heller komme ti til 15 minutter forsinket enn at det skal gå på bekostning av sikkerheten.

Jeg har tidligere skrevet to brev og en e-mail til Kolumbus angående disse forholdene, uten noen respons. Men en ting er helt sikkert: Noe må gjøres!

Jeg holder meg til sykkel framover.

Anniken Vaksdal

(innlegget første gang publisert i Rogalands Avis torsdag 20 juli) ____________________________________

Effektiviteten er tydeligvis så stor at kundene er en belastning, og tidspresset går på bekostning av sikkerheten. Jo, det går fremover her i verden!

Rentefradrag

Regjeringen vurderer å fjerne rentefradraget på boliglån over 2 eller 3 millioner kroner. Med andre ord, innenfor grensen til relativt ordinære boliglån i dagens Norge.

Kommentarer er egentlig overflødige. Nå skal vi straffes for å bo i Norge. Vent, rettelse; nå skal vi straffes enda mer for å bo i Norge!

Allerede idag sliter unge førstegangsetablerere med å klare omkostningene. Regjeringen har ingen sympati. Istedet hevdes det at disse "snylterne" stjeler ressurser fra felleskapet, og at de går "berserk" på lånemarkedet.

Dette kommer i tillegg til at vi bruker for mye strøm, at vi forurenser omgivelsene med alt fra svevestøv til CO2 utslipp, at ikke mange nok stemmer, etc. Kort sagt, vi er alle en pest og plage for forståsegpåerne på Stortinget.

Konklusjonen må være at vi alle egentlig er uønsket. Det hadde sannsynligvis vært en fordel om vi flyttet utenlands. Det vil si, forutsatt at vi fortsatt betalte skatt...

Sps finanspolitiske talsmann, Per Olaf Lundteigen, først og fremst kjent for å stå tidlig opp om morran, er frekk nok til å påstå at; "For mange koster det ingenting å låne i dag". Hvilken planet Lundteigen bor på, eller hvilken farge han har på pillene sine, er vanskelig å si.

Andre har tatt opp temaet før meg. Sannsynligvis fordi jeg sover lenge om morran:

Netvint.net

Vox Populi

Oppdatering:

Mens dette var en sak regjeringen vurderte "på lik linje med andre forslag", ifølge statssekretær i Finansdepartementet Roger Schjerva (SV), i dag morges, har de nå tenkt seg om. Det blir ikke noe av det som var Senterpartiets og Lundteigens kongstanke ifølge finansminister Kristin Halvorsen (SV) og Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Heldigvis var dette bare et uheldig feilskjær. Sommervarmen kan ta litt av skylda?

At et av regjeringspartiene er "en sterk pådriver" for forslaget, får vi bare glemme. Og heller huske det ved neste valg.

Greit nok at Lundteigen & co er tidlig oppe på morran, men litt kaffe for å klare tankene kunne kanskje være på sin plass. Kanskje kan slike løse ideer i tillegg avklares med arbeidskollegene i regjeringen før det brettes ut i mediene...bare som et forslag.

Det jeg nå lurer på er om sommervarmen også gjorde Roger Schjerva tummelumsk i hodet da han svarte på VG's spørsmål. Så han ikke hva de la opp til? Skaff mannen en rådgiver (til).

Oppdaterting (2):

Divine Bitch på "Uten en rød tråd" har en interessant og velskrevet kommentar til saken.

Økonomisk krise

Den økonomiske krisen i Norge fortsetter. I lang tid har det ikke vært penger på budsjettet til nødvendig vedlikehold av infrastruktur, først og fremst gjelder dette vei.

Etterslepet er nå på 43 milliarder blanke norske kroner.

Forbruket per år på veivedlikehold er per dags dato på 12.5 milliarder, det til tross for at bilistene betaler over 53 milliarder i skatt (i gjennomsnitt 21 000 kroner pr. bil). Mange fremhever galskapen i dette, men overser den største galskapen.

Politikerne øker bevilgningene til vei i kroner og øre, men til ingen nytte. Pengene blir mindre og mindre verdt, og selv påplussinger på budsjettet ligger jevnt over under behovsveksten. Statsbudsjettet vårt vokser og vokser, men vi får stadig dårligere råd til viktige samfunnsoppgaver!

Vi har, til tross for enorme skatter og avgifter, rett og slett ikke lenger råd til å betjene kostnadene ved å drive AS Norge. Pengene forsvinner i oljeøkonomiens og velferdssamfunnets sorte hull.

DET burde skremme vannet av noen og hver.

Strømmarkedet igjen

Det blir dyr strøm til vinteren.

Det er jo ingen nyhet, men en årlig melding etter at markedet for strøm ble et kartell.

Staten, som største aktør på dette markedet skyter seg selv virkelig i foten, når de legger opp til en prisstigning som garantert svekker konkurranseevnen vår, samtidig som det driver priser og dermed lønn oppover.

Det morsomste er alikevel å høre på kraftbransjens forsvar. Nord Pools Hans Randen mener været må ta skylden. Som så alltid før er det mangel på overnaturlige mengder med regn som er problemet. Kanskje Nord Pool skulle ansette regndansere?

Sannheten er uansett at i jakten på stadig større overskudd så selges fremdeles strøm utenlands, og alt regn i verden vil ikke redde oss. Strømleverandørene vil selge maksimalt uansett, og jamre over lav vannstand i magasinene hver høst.

Setter de bremsene på når de ser hvor det bærer hen? Nei, som alltid er de oppgitt over hvor mye penger de kommer til å tjene til vinteren. Og hvor mye regn som må komme for at katastrofen skal unngås.

Kurvediagrammet fra NVE viser at nedtappingen av vannmagasinene var større i år (rød kurve) enn i fjor (grønn kurve), til tross for at utgangspunktet var bedre enn i fjor, og til tross for at en visste at snømengden i fjellet var mindre enn normalt. Med andre ord dreier dette seg om rovdrift på våre ressurser, ingenting annet.

En ansvarlig politikk ville vært å tappe magasinene mindre enn i fjor, tatt i betraktning det en visste om snøfallet. Istedet tapper en altså magasinene mer (legg til at utgangspunktet var bedre, så er det betraktelig mer) i år! Og problemet er eventuellt lite regn i høst?

Tåkeprat! Løgn og forbannet dikt!



Situasjonen skyldes at våre politikere har oversett Norges behov for energi i lang tid. Tafatthet og mangel på strategi har brakt oss inn i en situasjon der vi som en av verdens ledende energiprodusenter ikke kan dekke vårt eget forbruk! Å sette sin lit til at markedskreftene skal gi oss billigere strøm ved å konstruere et skoleeksempel på et oligarkisk kartell, er i tillegg å tro på voodo-økonomi. "Strategene" våre mangler tilsynelatende selv den mest grunnleggende forståelse for markedskrefter.

Sannsynligvis har de for godt betalt og for mange frynsegoder til å kunne gjøre en...jobb.

Jeg håper prisene stiger til det tidoble. Minst. Jeg håper Norge går i stå. Det er kanskje det som skal til før nordmenn reagerer. Vi er et folkeslag som normalt bukker og tar til takke med det vi får. Almenn nød er sannsynligvis det eneste som kan få oss til å våkne!

Politikerne våkner ihvertfall ikke. Pengestrømmen til onkel Skrues pengebinge er for stor til det!

Oppdatering:

Divine Bitch på bloggen Uten en rød tråd har gravd frem endel tallmateriale om emnet.

En nasjon av gamblere?

Vi gambler som aldri før.

Nei, jeg tenker ikke på Norsk Tippings omsetning. Jeg tenker ikke på automatene. Jeg tenker ikke på nettbaserte spill.

Selv om vi gambler som aldri før der også.

Det jeg tenker på er langt mer alvorlig. Vi gambler nemlig med vår egen helse.

Vi tror mat i Norge er trygg. Tryggere enn utenlands mat. Gilde skandalene gav jo det inntrykket et aldri så lite skudd for baugen. Nå viser det seg at vi har enda flere lik i lasten.

Norske jordbær inneholder sprøytemidler. Opptil flere av dem om gangen. Og selv om mattilsynet mener konsentrasjonene ligger under de fastsatte grenseverdiene, er fakta at det finnes ingen forskning som garanterer at disse grenseverdiene er ufarlige. Ei heller finnes det forskning som viser effekten av kombinasjonen av slike midler.

Det finnes imidlertid forskning som viser at sprøytemidler også havner i grunnvannet, og forurenser hele miljøet omkring oss. Det finnes forskning som viser at visse sprøytemidler øker risikoen for ryggmargsbrokk, vannhode og åpen hjerne. Det finnes forskning som viser at Norge er et av de land i verden med størst hyppighet av "uforklarlige" sykdommer som astma, psoriasis og hudkreft (stikk i strid med nasjonal "overtro" finnes ingen entydig forklaring på disse sykdommene, og hudkreft er ikke påvist å bli fremkallet av overdreven soling!) Forskere begynner nå å ane at slike sykdommer kanskje skyldes miljøpåvirkning.

Størstedelen av den vestlige verden har store helseplager i form av for eksempel kreft. Flere sprøytemidler har blitt påvist å fremprovosere kreft. Når et menneske får kreft, er det så godt som umulig å påvise grunnen. Dermed sover vi.

Sigarettrøyking forårsaker også en økt risiko for kreft og andre sykdommer. Her er sammenhengen også statistisk. Det er umulig å påvise årsaken til sykdommen hos den enkelte, bare en statistisk sannsynlighet for påvirkning.

Det samme gjelder sprøytemidler. Kanskje vi burde pålegge jordbærkurvene å ha en påskrift med "Jordbær dreper" ?

Det er tragisk at vi tillater en slik risiko, all den tid jordbær faktisk kan dyrkes økologisk.

God sommer og god appetitt!

Shiny Happy People

Nå har ingen beskyldt meg for å være ensidig negativ (merkelig nok). Ennå... Poenget er at formålet med denne bloggen først og fremst er å påpeke problemstillinger i Norge. Som en motvekt til hva jeg opplever som "positiv propaganda"...eller "typisk norsk å være god" mentalitet.

Sannheten er jo at mange har det svært bra i Norge, men mange har det også svært vanskelig. Og det er på mange måter langt verre å ha det vanskelig i et rikt land enn i et fattig land. Fattigdom og trivsel er i utgangspunktet en subjektiv vurdering.

Alikevel er våre problemer reelle. Jeg har undersøkt saken i forhold til psykologi (blant annet research der jeg samtalte med psykolog. Heldigvis uten å bli stemplet som gal. Tror jeg... LOL). Sammenhengen mellom tap av arbeid/sykdom og psykiske helselidelser i Norge er primært en funksjon av å tape råderetten over eget liv, ikke fattigdom i seg selv. Problemet oppstår fordi samfunnet stiller økonomiske krav gjennom generellt høyt prisnivå, og offentlige avgifter som tilsammen ikke er mulige å makte, og heller ikke mulige å unnslippe på egen hånd når en først havner utenfor. Alternativet blir å måtte gi opp, og eneste mulighet for mange blir å sette seg selv under statlig "kontroll" (nærmest en slags tvangsavvikling eller styrt konkurs av privatøkonomien og selvråderetten) gjennom sosialhjelp. Listen for å komme ut av uføret blir i praksis satt utrolig høyt.

Politikere som funderer på om en kan leve av et visst beløp per dag, eller om mennesker er late, eventuellt blir late av systemet, utviser en total mangel på forståelse for problemstillingen uten forankring i faglige psykologiske vurderinger. Det er også irrelevant om for eksempel studenter kan leve av 6000 kroner måneden. Sosialhjelpsmottakere må klare seg med 4270 kroner, men har ofte andre forpliktelser enn studenter, først og fremst barn.

Det er uverdig at barn av fattige skal bli skadelidende fordi systemet er basert på håpløst foreldede og feilaktige "populistiske" holdninger og vurderinger.

Et ofte oversett poeng er at en også kan leve nærmest fra hånd til munn i lang tid, uten å bukke under, så lenge en har noe å se frem til. En student er på vei mot et mål. En sosialklient eller trygdet har ofte ønsker og mål, men ser ikke lyset i enden av tunellen, fordi systemet ofte ikke gir rom for noen fremgang. Mange av tiltaksformene som presses ned over hodene på folk er i tillegg ikke annet enn blindgater med liten reell verdi.

Havner en over lang tid utenfor arbeidslivet er det ikke en trøst å høre at nøkkelen til suksess er å komme seg i arbeid. Velferdsstatens sosiale sikkerhetsnett er nemlig en felle der en vanskelig kan karre seg opp hvis en først havner i garnet.

På spørsmål om hvor lenge det kunne ta før systemet "ødela" et menneske, og hvor raskt "min" psykolog ville anbefale å gjøre seg uavhengig av "hjelpeapparatet", svarte han: -"Så raskt som mulig!, en bør ha minst mulig med både aetat og trygdekontor å gjøre!"

Det var mitt inntrykk at fagmiljøene var klar over problemstillingen, og hadde vært det lenge. Alikevel har ingen tatt opp dette med tyngde!? Er det så farlig å banne i kjerka i Norge? Eller har fagmiljøene gitt opp det politisk styrte sosionomveldet?

Uansett, jeg har tidligere påstått at Norge på ingen måte er et samfunn som skaper tilfredse innbyggere, til tross for oljefond og rikdom for mange. Nå blir denne påstanden langt på vei bekreftet i en undersøkelse fra Friends of the Earth, der Norge havner på 115. plass (!) på listen over verdens land, basert etter en "lykkeindeks".

Så mye for "verdens beste land" myten...

Et annet land som også havner langt nede på listen er Kenya (først og fremst på grunn av kort forventet levealder). Alikevel, kanskje er for eksempel en Masai, fattig på penger, men rik på kyr, lykkeligere enn oss?

Og kanskje deres bidrag på 14 kyr for å hjelpe USA etter 9.11 i virkeligheten var mer verdt enn all verdens penger.

Kanskje det er fordi de ennå ikke har tapt hjertene til placebo-lykke?

Kanskje...

Kanskje det er på tide vi stikker fingeren i jorden og redefinerer hva vi vil med det å være menneske.

Ellers er vi snart alle på lykkepiller.

Norge, nå også uten rettsikkerhet

Oslo politidistrikt har nå ikke ressurser til å etterforske drapsaker.

Jeg gjentar: Oslo politidistrikt har nå ikke ressurser til å etterforske drapsaker.

Den som trodde vi hadde kontroll her i Norge, "verdens beste land", må tenke seg om igjen. Både en og to ganger.

For den som ikke trodde sine egne øyne, eventuellt sjekket kalenderen; nei, det er ikke første april, og Oslo politidistrikt har fremdeles ikke ressurser til å etterforske drapsaker.

Vi har penger på bok, men totalt kaos i økonomien. Oljeøkonomien gjør at pengene våre er lite verd, og til tross for verdens høyeste skatter og avgifter, blir det aldri nok.

Nå er tiden for å begå drap. Bare ikke skyt en politimann, for da hentes pengene frem!

Ok, det var et slag under beltestedet. Dette er ikke politiets feil.

Et annet eksempel: Ikke kjør for fort, da, for her prioriteres det som aldri før!

Det prioriteres så hardt at antallet fotobokser skal dobles.

Det prioriteres så hardt at eier av bil nå kan bli ansvarlig for å betale boten uavhengig av hvem som kjører.

Det prioteres så hardt at målet ikke er å få farten ned, men å ta inn mer penger.

Rettsikkerhet? Ikke i Norge, nei! Håper alle får øynene opp for at vi egentlig bare er noen klovner som tilfeldigvis fant olje (ok, vi fant den faktisk ikke selv da...)

Tid for et radikalt paradigmeskifte i norsk politikk?

Avmaktspolitikk

Diskusjonen omkring rensing av CO2 i forbindelse med gasskraftverk på Mongstad er et godt eksempel på typisk norsk avmaktspolitikk.

På den ene siden sies det at rensing er for dyrt, på den andre at vi har forpliktet oss til å redusere utslippene, slik at vi må bruke den dyre teknologien uansett.

De rødgrønne lovet CO2 rensing i Soria Moria-erklæringen, men som vi har sett, lovnader fra den kanten innfris bare ved anledning. Og regjeringsmakt er tydeligvis ikke anledning god nok. Men en kan leve godt og lenge på eventyr...

Høyre og Frp mener at vi likegodt kan gi opp, og kjøre på. "Damn the torpedoes, full steam ahead!"

Nå er det jo slik at de har rett i at det er uklokt å kaste gode penger etter dårlige. Tilgjengelig renseteknologi er rett og slett for dyr.

Et annet moment er at energipolitikken i Norge er kjørt på rævva for lenge siden. Drastiske tiltak er på sin plass for å sikre energitilgangen. Uansett hvor mye miljøvernere syter og klager, er energi en forutsetning for videre bosetning i Norge.

Regjeringen satte nylig inn nye 10 milliarder på et miljøfond. Avkastningen skal gå til å styrke utviklingen av miljøvennlig energi.

Et gratis tips til Odd Roger Enoksen & co: å rense CO2 fra gass-kraftverk vil være et betydelig bidrag til å fremme miljøvennlig kraftproduksjon i hele verden. Klarer vi å utvikle billig teknologi på dette området, har vi bidratt til mer miljøvern enn hundretusen år med melkekartongbretting.

Hvorfor ikke bruke av oljefondet til å utvikle slik teknologi i samarbeid med våre forskningsmiljøer og næringsliv? Teknologien kan patenteres, og lisensieres til samtlige gasskraftverk (og kanskje kullkraftverk?) i verden. Det ville vært et bidrag til miljøvern som monner!

Istedet for krangler vi om å implementere dårlig teknologi eller ikke.

Hva verden trenger nå er et "Manhattan-prosjekt" for miljø. Vi klarer det når det gjelder våpenteknologi, men ikke miljøteknologi???

Enkelte kaller regjeringens posisjon for strutsepolitikk. Jeg kaller det avmaktspolitikk. Det er historien om tapte muligheter og små visjoner.

Dobbeltmoral de Luxe

De rødgrønne synes det er helt ok å kjøpe seg frem i barnehagekøer.

Så de er blitt kapitalister nå?

Eller er det bare det at de selv representerer eliten og kan gjøre som de vil? Hvor hørte jeg den sist...? Hadde visst noe med Stalin å gjøre...

Kunnskapsdepartementet manglet kunnskap om ordningen var lovlig i utgangspunktet, men etter å ha gransket seg selv og sin arbeidsgiver kom de frem til at alt var helt ok. Brustad og Solheim betalte jo av egen lomme.

Og da er jo alt i orden.

Skal tro om det er fritt frem for andre å forhandle seg frem til barnehageavtaler? Makspris er jo bare villedende pris heretter.

Oppdatering:

Nå vil flere barnehager kopiere den såkalte Flatø-modellen, og gjøre som SMK, nemlig å tillate at rikfolk kjøper seg foran i barnehagekøene.

Det blir vanskelig for regjeringen å forklare at denne type ordning ikke var tiltenkt folk flest.

For det var den vel ikke?

Tatt med buksa nede igjen, med andre ord.

Oppdatering (2):

SV mener at politikere har en så viktig jobb at de må få gå foran andre i køen fordi det er en nødvendig tilretteleggelse i demokratiets navn.

Hadde for eksempel Høyre kommet med en uttalelse til fordel for økonomisk køsniking hadde det vært greit nok. Men når partier som trer offentlige løsninger ned over hodene på folk av prinsipp mener de selv ikke skal leve med deres egne systemer, ja så er det toppen av arroganse.

Jeg trodde prinsippet i utgangspunktet var at stortingspolitikere skulle representere et tverrsnitt av befolkningen. Det er lenge siden det var tilfelle. Istedet sliter vi med overbetalte politiske broilere som aldri har opplevet det slit som andre mennesker lever med i sin hverdag. Ikke rart de lever i sin egen verden...

Hvis det er problemer for folk flest å finne barnehageplasser, så er det bare greit at stortingspolitikerne føler det på kroppen!

I demokratiets navn har altså politikerne bestemt at de skal skjermes fra virkeligheten. Fordi de er en elite som gjør en viktig jobb. Jotakk, det er jo greit de selv bekrefter det jeg har påpekt i lang tid; politikere er en maktelite uten forståelse for virkelighetens verden, en maktelite som ikke kan tiltros annet enn å skaffe seg selv og sine fordeler på skattebetalernes regning.

Oppdatering (3):

Føljetongen fortsetter. Nå kaller Arbeiderpartiets ledende barnehagepolitiker, Gunn Karin Gjul, saken en kjempetabbe.

Dette kan bli morsomt etterhvert.

Oppdatering (4):

Det kommer nå frem at barnehagen der stortingspolitikernes barn går har store overskudd på grunn av ordningen med ekstrabetaling. Barnehagen har som konsekvens dobbelt så mye å rutte med per barn enn nabo-barnehagen.

Dette er et problem i forhold til alle bedriftsbarnehager, skapt av en håpløs finansieringsordning. Men godt er det ihvertfall å se at politikernes barn er sikret forhold langt over gjennomsnittet ellers.

Så opprettholder vi jo også idag klasseskillet. Hva med også å innføre latinerskolen mens vi er så godt i gang?

Heia Norge, her er sosialistene de største kapitalister. Bare så synd at de vil ha denne kapitalismen for seg selv...

Nye "miljøavgifter"

Regjeringen er miljøvennlig. Derfor får vi nye miljøavgifter. For å redusere utslipp av nitrogenoksider blir store dieselmotorer avgiftsbelagt fra 1. januar neste år.

Å finne opp nye avgifter er som kjent enklere enn å faktisk gjøre noe. Vi har så mange avgifter i Norge at det kunne være store penger i å avgiftsbelegge forslag til nye avgifter! (avgiftsfritt tips til regjeringen)

Disse nye avgiftene rammer bare "store" dieselmotorer. Det vil si at for eksempel tog og ferger og hurtigbåter blir skadelidende økonomisk.

Hvilket er ypperlig. La oss legge ned distriktsnorge umiddelbart på grunn av forurensing. Og la oss for all del få godstransport over på bil. Veiene er jo snart fullfinansiert av bompenger.

Regjeringen har forstått dette. Så, istedet for å la NSB investere i nytt og mindre forurensende utstyr, så legger de likegodt også på en ny el-avgift på godstransport.

Med avgifter skal landet bygges!

Et problem er kanskje at transportbransjen på vei allerede snart er brakt i kne på grunn av dårlige rammevilkår, slik at vi snart ikke har sjåfører nok til å frakte gods innenlands uansett. Hvem liker vel å arbeide for knapper og glansbilder og et evig jag for å bryte hviletidsregler.

Med sterke nok incentiver slutter kanskje alle sjåførene, og transportbransjen gir seg endelig! Så slipper vi den forurensingen også! Og så slipper vi det dårlige arbeidsmiljøet. En stor seier for miljøet, både på den ene og andre måten, med andre ord.

Oljerikdommen må imidlertid sikres. Det er jo den vi skal leve av. Ihvertfall til oljen tar slutt. Derfor lar regjeringen i sin klokskap sannsynligvis gasskraftverket på Mongstad slippe å rense CO2.

Til alle dere andre: Det hjelper å ha gode kontakter! Merk dere det! Ikke hvemsomhelst får goodwill fra regjeringen. Gass og dører trenger vi jo...

Det er slik næringspolitikk skal føres! Ødelegg infrastruktur, kvel industri og næringsliv, men la oljen og gassen flyte. Noen vil kanskje ikke kalle dette særlig fremsynt, men slike negative røster bør holde seg til...for eksempel blogging.

Våre høyt utdannede stortingspolitikere har greie på det, vettu.

Oljen og gassen vår forurenser ikke etter vi har solgt den, og ved å la være å bruke den her til lands redder vi verden. Og får sårt tiltrengte kroner inn i statskassen. Og fremstår som miljøbevisste.

Tre ønsker på en gang. Det er ikke mulig det!

Bokettersyn på Stortinget... En god ide?

(Hvor ble
det av
havresekken?)


Stortingspolitikere har en tendens til å se seg selv som en elite, avskjermet fra alle oss andre. Det kommer til uttrykk på mange måter, aller sist i form av avsløringer om frynsegoder som ikke tåler dagens lys.

Frp har ikke vært alene om å bli tatt med buksene nede. Statsrådenes bilavtaler var også nylig oppe i media. Frp's reisebudsjetter er på mange måter i samme sjanger.

Med ett viktig unntak. Det var betalt fordelsbeskatning på bilene.

Alikevel var bilsaken så belastende at en valgte å si opp avtalene. Årsaken var nok rett og slett at avtalene i dagslys virket urimelige. Spesielt for en regjering som profilerer seg blant annet med at samfunnet skal legge om til mer miljøvennlige biler. At Stortingets bilpark hadde bestått av for eksempel think biler, hadde vært mer forståelig i et slikt lys.

Slike biler er tydeligvis ikke gode nok for politikerne, så hvorfor skulle de være gode nok for folk flest? Her går våre folkevalgte foran med et negativt eksempel.

Kanskje avspeiler denne saken ikke annet enn menneskelig svakhet? Sett bukken til å passe havresekken...osv. Kanskje burde Stortinget være underlagt langt større kontroll utenfra. Det hadde bidratt til å ta bort det inntrykket som stortingspolitikere flest har, nemlig at de er den herskende elite, og kan, i likhet med despoter og solkonger, gjøre hva de vil.

Så er ikke tilfelle. Og selv om Carl I Hagen prøver seg med den logiske kortslutningen om at det "aldri har blitt ført bokettersyn i Stortinget tidligere", i betydningen "og det bør fortsette slik", setter han i virkeligheten fingeren på en viktig sak. Kanskje tilfeldige bokettersyn på Stortinget burde være en selvfølge? Kanskje en slik praksis ville rydde opp i grumset, og føre til en større troverdighet?

For troverdighet er jo nettopp politikkens største problem.

Hagens motvilje mot å åpne dørene for ligningskontoret er ikke Stortingets visepresident verdig. Det burde være klinkende klart at ligningsmyndighetene har rett, til og med plikt, til å granske tilfeller der det mistenkes feil eller misbruk av skattereglene.

Politikere har ikke, og kan heller aldri få, økonomisk immunitet i et demokrati. At de har lyst til å ha det, er irrelevant, men påviser i seg selv en alvorlig systemfeil.

Norge har undertegnet "Parischarteret av 1990", som fastlegger de grunnleggende prinsipper for demokrati, folkestyre og rettsstat. Charteret understreker politikernes ansvar overfor velgerne og likeledes ansvaret for å følge gjeldende lover.

Carl I Hagens styrke har alltid vært å være ærlig. I saken om bokettersyn hadde han sjansen til å vise om det har vært et politisk spill, eller om ærlighet også gjelder ham selv og hans egne.

Uheldigvis valgte han feil.

Randomiserte bokettersyn på Stortinget bør etter mitt skjønn innføres. Ikke bare for å avdekke snusk, kanskje hovedsaklig for å skjerme politikerne fra seg selv. Bukken og havresekken går som kjent sjelden sammen.

Velferdsstatens dilemma (fanget i maskineriet)

Nordmenn liker å se på Norge som et "snillt" land. Vi er gode, og vi er snille. Vi tar godt vare på hverandre. Vi er et velferdssamfunn med et sosialt sikkerhetsnett som sikrer oss alle. Kort sagt, vi er gode.

Og alikevel har vi, i likhet med de fleste vestlige land, store problemer med psykiske lidelser i befolkningen.

Alikevel har vi utrolig mange på trygd eller sosialhjelp, eller utenfor arbeidslivet. Sykefraværet øker.

Er nordmenn for teite til å forstå hvor godt vi har det? Eller er systemet kanskje ikke så bra som vi vil ha det til?

Lever vi på en livsløgn?

Kanskje gjør de fleste nettopp det. De som havner i uføret av den ene eller andre grunn vet imidlertid så alt for godt hvor skoen trykker. Det er ikke rom for de som havner på utsiden av velferden i vårt samfunn.

Den økonomiske listen er satt så høyt, at behovene for velferdsstaten blir større enn vi kan makte å bære. Min påstand er at skattenivået i Norge kveler både landet og enkeltmennesker.

Hovedproblemet er regressive skatter. Og kronjuvelen av alle regressive skatter er moms. Alt koster 1\4 (25%) mer enn det ellers ville. Hvem går det mest utover? Direktøren eller vaskehjelpen?

Nå vil noen kreative økonomer ha det til at moms ikke er regressiv i det hele tatt. For å få til dette kunstykket regner de på innbetalt moms per livsløp, og ender opp med at de rike faktisk betaler mest.

Og det er sant, fordi moms er en skatt på forbruk. Rike har nødvendigvis større forbruk enn fattige. Men rike har også råd til å betale mer. Mye av deres forbruk er i tillegg ren luksus, og viktigst av alt, det er et valgt forbruk. Rike kan alltid bestemme om de vil spare, investere, eller forbruke sitt overskudd. Fattiges forbruk er stort sett nødvendig. De har ingen valg. De har ingen mulighet til å velge bort momsen. Derfor er den i høyeste grad regressiv.

Momsen er også viktig, fordi den skaper sirkulasjon i pengemassen, sies det. Ja. Fordi det tvinger folk å betale mer for alle varer. Rike har et kjøpegilde uten like i disse dager. De trenger såvisst ikke større incentiver for å bruke mer penger. Mange sliter imidlertid med å få hjulene til å gå rundt. De er i virkeligheten ofret på velferdssamfunnets alter.

Enhver sivilisert nasjon har en minstestandard på gjennomsnittlig nødvendig forbruk. Norge har en svært høy slik standard. Det er for eksempel rett og slett ikke lov å bygge et skur å bo i. Vi har byggeforskrifter. Uansett hvor fattig en er, må en forholde seg til disse standardene. I et høykostnadsland der mange tjener svært bra, sørger markedskreftene i tillegg for et skyhøyt prisnivå.

I prinsippet setter slike forhold listen for høy for enkelte. Og det er "ikke lov" å være under denne økonomiske grensen. Samfunnets svar er å sette folk på sosialstønad eller trygd.

Og tanken til nå har vært at dårlige økonomiske kår på slike ordninger skaper incentiver til å komme i selvhjulpen jobb. Det er ikke tilfellet, viser
forskning. Politikerne har (med vilje?) sovet i timen. Økonomiske problemer over tid tærer bort alle reserver, og undergraver selvhjulpenhet.

Med andre ord, faller en utenfor standarden mister en muligheten til å bestemme over eget liv, og må over på støtteordninger. Ettersom kostnadene stiger for samfunnet, blir slike mennesker mer og mer uglesett. Denne skammen, godt hjulpet av mange politikere, kommer i tillegg til å miste sin økonomiske frihet.

Det er egentlig ikke lov å være fattig i Norge.

I tidligere tider kunne en miste hus og hjem, og alikevel klare seg. De fleste har iboende styrke til å begynne pånytt. Et par måneders arbeid er alt som skal til for å oppføre en liten hytte et sted. Av naturens egne råstoffer. Fattigslig, javel. Men med egen kraft bygde mange sine hjem selv om en aldri hadde penger mellom hendene.

Det var før. For meget lenge siden. Vi har det bedre nå. Men vi kommer ikke unna det faktum at vi har stengt for fattiges muligheter for å klare seg selv i vårt moderne velferdsamfunn. Det er årsaken til at vi har store sosial-kostnader. Det har ingenting med latskap hos sosialklienter å gjøre. Det har med det at vi har satt lista så høyt at noen faller utenom.

Næringslivet sliter med konkurranseevne i et høykostnads-land som vårt. Syke mennesker blir dermed for dyre å ha i arbeid. De blir utstøtt.

Og i det perspektivet er det samfunnet som er ansvarlig for situasjonen, ikke enkeltmennesker. Og samfunnet må ta konsekvensen av dette, og slutte å hetse svake.

Vi må senke listen. Ikke nødvendigvis levestandarden. Men det er totalt nødvendig å senke den økonomiske listen hvis vi skal unngå et økonomisk sammenbrudd en gang i den ikke altfor fjerne fremtid.

Hva betyr det?

Det betyr at den minste akseptable kostnadsramme for mennesker må senkes. Det må eksistere et økonomisk nivå der mennesker kan klare seg på lavtlønnede jobber for eksempel, uten å slite forgjeves, bli syke, og havne på sosialen eller trygd. Det må være mulig å bli kronisk syk, uten å måtte leve fra hånd til munn.

Hvordan kan vi oppnå det?

En måte er å sette opp skattene, og gi mer i støtte. Denne strategien har så langt feilet. Mer skatt fører til økte kostnader, som igjen gjør støtteordningene mindre verd. Jeg foreslår en motsatt tilnærming til problemstillingen. Vi må gi større økonomisk rom under de eksisterende ordninger.

Blant annet ved å senke kostnadene på fundamentale nødvendigheter i samfunnet, slik som bolig, klær, mat, osv.

Istedet gjør vi det motsatte. Vi har verdens høyeste moms. Vi øker stadig eiendomskatter og kommunale avgifter, strømpriser, osv. Vi beskatter folk ihel.

Det går mest utover svake. Vi er aldeles ikke snille! Vi er brutale.

Regressive skatter bør begrenses til et minimum. Idag er de nærmere et maksimum.

Skam over oss som tillater dette under dekke av å skape velferderdsstaten. Vi skaper tapere. Vi skaper trygdede og sosialklienter. Og så skylder vi utviklingen til alt overmål på de svakeste...

Så lenge beskatningen er så skjev som den er, betaler hvermansen for elitens gilde. Det er virkeligheten, fri for politisk nytale.

Mens vi venter...

Mens vi venter på at politikerne skal krangle ferdig om sine frynsegoder, melder 21 prosent av norske bedrifter at de tenker på å flagge ut.

Videre kommentar unødvendig.

Frp Driter på Draget (2)

Sannsynligvis i et mislykket forsøk på å dreie oppmerksomheten bort fra sine egne svin på skogen, kritiserer nå Frp Thorbjørn Jaglands limousinbruk.

Opprinnelig hadde jeg ikke tenkt å kommentere disse svineriene, saken taler vel for seg selv, og jeg har før mer enn en gang pekt på de korrupte frynsegodene som det politiske system innvilger seg selv.

Det nye i saken er altså at Frp velger å kaste stein mens de sitter i det proverbiale glasshuset. Selv om det allerede har singlet i glass så det monner.

Det er nesten mer skremmende enn den ekstravagante bruken av skattebetalernes penger. Frp viser med dette en inkompetanse langt over grensen til det latterlige. Hvem er deres politiske rådgivere? Og hva er deres IQ?

Plutselig er de moralens voktere igjen.

Jaglands limousinbruk kan lett forsvares ut i fra et sikkerhetshensyn. Om det skal skattes for det eller ei, blir et definisjonsspørsmål. Og det ordnes uansett ikke gjennom spekulative uttalelser i media.

I et helt annet lys stiller Frp's fritidsliknende "studieturer" seg. Det er klare skatteregler her. At politikere ikke har forstått at regler som gjelder ellers i samfunnet også gjelder for dem, forsterker bare inntrykket av en stort sett gjennomkorrupt maktelite.

Siv Jensen mener det er god personalpolitikk å la ektefellene bli med på tur. Det hindrer sjalusi, samlivsbrudd og interne konflikter i partigruppa.

Selv om det isolert sett kanskje er sant, er dette pølsevev. I et demokratisk land er det god skikk å forandre lovgivningen FØR en legger om egen praksis. Hvis det er så viktig å skattlegge andre for samme praksis, hva får stortingspolitikerne til å tro at de kan stille seg selv og sine familier utenfor loven?

De er avslørt for lenge siden. De er gjennomkorrupte egoister. Jeg ville ikke valgt å ha dem som mine representanter et øyeblikk!

Det var en gang...

Det var en gang et land som oppdaget et annet land. Langt bortenfor havet. I det nye landet var det gull. Tonnevis av gull. Og indianerne som hadde dette gullet var så enkle at de bare elsket det for sin skjønnhet.

Så landet fra den gamle verden sendte sine erobrere for å legge alt gullet under seg. Og de fant mer enn gull. De fant sølv også. Hele berg av sølv. Kongen og Dronningen ble fra seg av glede. Nå kunne de lage så mange gull- og sølvpenger som de ville.

Kongen og Dronningen overså bare to ting. Når alle ble rike, var det lettere å kjøpe enn å produsere. Og når alle hadde mye penger, steg prisene.

Til sin forskrekkelse så Kongen og Dronningen at prisene på landets egne varer ble så høye at ingen ville kjøpe dem. Kan tro de ble lettet når de forstod at med så mye penger som de nå hadde, så behøvde landet slett ikke produsere. De kunne importere, og konsumere sin nye rikdom i ro og mak.

Men det ble feil igjen. Ingen ville investere penger i et land som ikke kunne produsere. Og alle pengene, alt gullet og alt sølvet, forsvant gradvis i lommene til landene rundt. De som produserte.

Kongen og Dronningen hadde glemt at å ha mye penger ikke nødvendigvis betyr at en har store verdier. De store gull- og sølvlagrene hadde til slutt liten verdi, og snart var alt borte.

Skattene økte, men pengene var lite verdt. Til slutt gikk staten som en gang var blant verdens rikeste, konkurs.

Og landet lå i økonomisk ruin.

***

Spania importerte store mengder gull og sølv fra sør-amerika på 1500 tallet. Allerede før år 1600 hadde inflasjonen steget med 300 prosent. I hele perioden forbrukte Spania mer ressurser enn de produserte, til tross for skipslastene med edle metaller.

I flere hundre år etter var landet fattig, fordi all produksjon, inkludert landbruket, var utkonkurrert. Samfunnets økonomi var ødelagt. Forsøk på å beskatte befolkningen for å kompensere for den feilslåtte økonomien, og redde Spania som stormakt, førte bare til videre stagnering. Ingen kunne tåle skattebyrden. Skaden av rikdommene hadde i virkeligheten vært større enn nytten.

***

Høsten 1969 fant Phillips Petroleum det første drivverdige oljefunn i norsk sektor. Tankskip begynte å ta iland det sorte gull. Senere fant vi også drivverdige gassfunn. Snart pumpet vi olje og gass i rør, og ble rike over all forventning. Nå kunne vi kjøpe, istedet for å produsere.

Selv om vi var blitt rike, og fikk "penger på bok", ble etterhvert pengene våre gradvis mindre verdt, og skattene økte...

Myter om flat skatt

Dagens samfunn renner over av Orwellsk nytale. Mye kan kalles på kanten av sannheten (eller over kanten). Annet er rett og slett gammelt tankegods som ofte blir pakket inn i ny, glorete emballasje, og relansert påny. Med nye slagord påklistret. Ofte sier ordene ikke sannheten. Ofte er meningen så forenklet at innholdet går tapt. Ofte kortslutter propagandaen logisk tenkning. Som jo nettopp er meningen...

Flat skatt er en slik resirkulert tanke. Argumentene for er i hovedsak:

*Systemet er enkelt og sparer tid og penger å beregne

*Flat skatt reduserer skatteplanlegging

*Det vil lønne seg å arbeide

*Det er mer fair fordi alle betaler samme sats

*Større inntekter til staten på grunn av at smutthullene forsvinner

*Dobbelbeskatning forsvinner

På overflaten høres disse fordelen besnærende ut. Slik all nytale gjør. Det er fordi de virkelige forholdene ligger under glasuren.

*Et flatt skattesystem sparer ingen tid eller penger fordi det ikke er det å beregne selve skattesatsen som er problematisk, men å beregne skattegrunnlaget. Dermed gjelder spare-argumentet kun ved en total flat skatt, uten bunnfradrag. Dette scenarioet er noe som selv tilhengerne av flat skatt ikke foreslår.

Forutsatt at reglene for fradrag blir like kompliserte som idag, blir det ingen besparelse overhodet. Forenklede fradragsregler kan like gjerne (og kanskje til og med enklere) innføres i et progressivt system.

*Skatteplanlegging reduseres kun hvis det ikke er noe å planlegge. Skatteplanlegging har aldri vært knyttet til det å redusere selve skattetabellen (bortsett fra hvis en regner politisk lobbyisme som skatteplanlegging) Poenget har alltid vært å manipulere skattegrunnlaget. Planlegging av fradrag eller rent økonomisk grunnlag (overskudd) vil være like aktuellt som før.

Forsvinner for eksempel avskrivninger med et flatt skattesystem? Selv dagens økonomer som i ny og ne bedriver Enron-type tallsjonglering kan ikke skjule at resultat før renter og avskrivninger egentlig er irrelevant.

*Det vil alltid lønne seg å arbeide. Riktignok lønner det seg mindre å arbeide hvis beskatningen av mer arbeid (overtid for eksempel) blir for stor. Overbeskatning er imidlertid ikke en gitt naturlov i et progressivt system. Ei heller er det slik at en lavere skattesats automatisk gir incitamenter for å arbeide. Har en "nok" til å klare seg, er mange fornøyd med det.

Et fornuftig progressivt skattesystem, gjerne også uten toppskatt, vil like gjerne kunne stimulere til økt arbeidsinnsats.

*At alle har samme sats kan høres mer fair ut for noen. Sannheten er at skattesatsen for en flat skatt alltid vil bli lavere for de rikeste enn i et progressivt system. Rett og slett fordi de svakeste ikke kan bære de høyeste satsene. De rike betaler altså alltid mindre enn før. Forkjempere for flat skatt strør om seg med bunnfradrag for de svakeste for å sukre pillen. Sannheten er at dette bunnfradraget i praksis aldri kan kompensere middelklassen i forhold til beskatningen under et progressivt system (forutsatt samme inntektnivå for staten).

Noen betaler mindre. Noen andre må derfor betale mer enn før. De rikeste betaler alltid mindre, det betyr at alle andre i prinsippet er disse andre...

Er det fair? Det kommer an på øyet som ser. Uansett er argumentet om at "alle betaler samme prosent" ikke lenger gyldig så lenge en bringer inn et bunnfradrag. Til og med flat skatt må altså være progressiv for i det hele tatt å fungere...

*Forsvinner smutthullene? I og med at de fremdeles vil kunne finnes under definisjonen av skattbar inntekt, er jeg sikker på at de vil være som før. Når det er sagt, et progressivt system med for komplisert og/eller dårlig regelverk er heller ikke ønskelig.

Progressivitet har imidlertid ikke monopol på smutthull.

*Dobbelbeskatningen forsvinner. Kanskje. Hvis vi beholder andre avgifter (spesiellt moms) er den der uansett. Forsvinner dobbelbeskatning ett sted, og statens inntekter skal opprettholdes, må uansett enten den generelle skattesatsen økes, eller andre typer dobbelbeskatning økes. Noe som igjen fører til en større byrde for de svakeste gruppene, som bruker en større andel av sin inntekt til å betale nettopp denne type avgifter.

Fair???

Flate avgifter er i utgangspunktet regressivt, og en progressiv lønnsbeskatning gjør da i virkeligheten ikke annet enn å jevne ut systemet.

Det er rettferdig!

Forkjempere for flat skatt viser ofte til at det har fungert svært bra i tidligere østblokk-land. Et eksempel er Litauen, der en flat skatt på 33% ble innført i 1994. Arbeidsløsheten gikk raskt ned, og levestandarden gikk opp. Skatteinntektene gikk til alt overmål også opp.

Så hvorfor har ikke alle land flat skatt? Det er jo en mirakeløkonomi!

Fordi de baltiske land i perioden uansett opplevde et økonomisk løft, uavhengig av skattereformen. I 1994 inngikk for eksempel Litauen en frihandelsavtale med EU. Allerede året etter søkte landet formellt om medlemskap.

Et problem for Litauen er at fordi den flate beskatningen rammer de svakeste gruppene så hardt, emigrerer mange til andre EU land. Det er altså en av hovedgrunnene til at arbeidsløsheten synker! Litauen har relativt lave lønninger, og 33% skatt er for de fleste lituanere en svært høy skatteprosent.

Og heri ligger kjernen i spørsmålet om flat skatt eller ikke. De rikeste får mindre skatteprosent, andre får høyere. Stølen utvalget kom i 1998 frem til at for å være provenynøytral måtte en flat skattesats i Norge ligge på 38%. I virkelighetens verden ville nok selskapsbeskatningen blitt redusert av konkurransehensyn, og for å kompensere ville dette i praksis nødvendigvis ført til en generell lønnsbeskatning langt over 4o% for alle.

Rettferdig? Nei. Men en våt drøm for alle kapitalister som lengter tilbake til de tider da adelen håvet inn penger som de ville, og arbeidere og bønder betalte for gildet.

Internett under angrep

Glem Al-Qaida, glem Bin Laden. Den virkelige trusselen mot demokratiet og menneskers frihet kommer fra andre retninger. Terrorisme har eksistert i tusenvis av år, og selv om individuelle hendelser er avskyelige og må fordømmes på det sterkeste, vil terrorisme i et makroskopisk perspektiv aldri skape annet enn frykt.

Den virkelige trusselen ligger i kontroll av vår infrastruktur. Isolerte hendelser kan aldri bli så alvorlige som en kontinuerlig besittelse av vår fysiske virkelighet. En hvilken som helst monopolsituasjon innen infrastruktur gir en enorm makt, som terrorist-organisasjoner bare kan drømme om å oppnå.

Terroristenes våpen er frykt. Monopolistenes våpen er likegyldighet og løgn.

Hvis vår kollektive likegyldighet overleverer vår infrastruktur til monopolister, har vi gitt fra oss all styring. Selv om utgangspunktet for demokratiet er at makten ligger hos folket (et prinsipp kjent i vårt land i over tusen år, bare avbrutt av en periode etter kristningen), er selve utgangspunktet for monopolisering tvungen underkastelse.

Og, paradoksalt nok, argumentasjonen som brukes av monopolistene er ofte at de står for fri konkurranse. Som i virkelighetens verden er det motsatte av monopol.

Min kompromissløse mening: Infrastruktur kan ikke kommerialiseres hvis demokratisk styring skal opprettholdes. Punktum.

Infrastruktur er svært egnet for monopolisering. Vi bygger skjelden tre forskjellige veier og lar tre forskjellige eiere konkurrere på pris. Likeledes finnes det bare ett internett. Den som kontrollerer veier, strøm-nettene, vann-nettene og informasjons-nettene kunne like gjerne kontrollert vår luft.

Vi er avhengige av det. Monopolisering gir den ultimate gevinstmulighet.

Hvilket forklarer interessen for å danne monopoler innen alle disse områdene. Og som sauer klare for slaktebenken er vi stort sett uvitende om trusselen vi står overfor.

Dette århundre kommer til å bli preget av en stadig snevrere eiergruppe på mange områder. Kanskje spesiellt på informasjonsområdet. Hva annet kan en vente i informasjonssamfunnet? Kunnskap er makt. Makten til å kontrollere informasjon er makten til å manipulere saueflokken. Kontrollerer en saueflokken kontrollerer en også demokratiet.

Paradoksalt nok er vi vår egen verste fiende.

Allerede ser vi en sterk tendens til monopolisering i det internasjonale mediabildet. Neste skritt på veien synes å bli internett. Vi ser at store korporasjoner søker makt til å bestemme også innholdet på nettet under dekke av eiendomsrett og markedskreftenes spill. Nettnøytraliteten forsvinner. Virkeligheten blir at mindre aktører vil marginaliseres, og utviklingen går imot monopolisering og misbruk.

Internett-leverandører har oppdaget at de kan ta betalt ikke bare for tilknytning til nettet, men også for tilgjengeligheten for innholdet på nettet. Dette gir dem i prinsippet rett til å styre informasjonen sluttbrukeren får, og vil bety slutten på det frie internett.

Infrastruktur bør være åpen for alle aktører, nettopp for å sikre frie markedskrefter. Ingen enkeltstående korporasjon er for frie markedskrefter. Dette er en av den frie verdens myter. Ingen maktstruktur deler frivillig av sin makt. Markedskreftene er et gode som må beskyttes ved lov, eller oppgis.

Spesielt internett vil bli skadelidende av en slik monopolisering (eller rettere sagt, oligopolisering) av infrastruktur. Effektiviseringen av informasjonsflyten som internett har bidratt til vil gå i stå, og en liten elite av kapitaleiere vil styre informasjonsflommen i retning av hva som til enhver tid er i deres interesse.

Noen få mobiliserer mot utviklingen. Sannsynligvis er kampen allerede tapt. En dag bestemmer storebror hva du leser på internett. Bloggsfæren som fritt medium går tapt. Og slik kritisk journalistikk endte opp som infotainment, kan vi alle tilslutt ende opp i demokratainment.

Og kanskje er vi lykkelige med det?

J'accuse (eller: utfor stupet)

De rødgrønne vil redusere forskjellene i samfunnet og avskaffe fattigdommen ved å øke omkostningene for alle. Som alltid fører dette til økte forskjeller og mer fattigdom.

De rødgrønne vil redde miljøet ved å øke omkostningene ved bruk av elektrisitet, bil, og annen forurensende virksomhet. Som igjen fører til økte forskjeller og mer fattigdom.

Mitt aksiom: Politikernes velmenende ønsker har som regel motsatt effekt av hva de tror.

Med andre ord, det er synd at denne regjeringen har så mange gode ønsker.

Eksempel: Unge i etableringsfasen lider under et bonanza drevet av høykostnads oljeøkonomi og en grisk meglerstand som gnir seg i hendene og ikke ser ende på boligveksten, selv på kanten av stupet. Unge har ingen annen mulighet enn å låne til langt over pipa. Kynismen på Stortinget tilsier at økte renter og eiendomskatt nok vil dempe kjøpelysten og -evnen. Resultatet er at mange vil holdes utenfor boligmarkedet, mens de svakeste på innsiden vil miste den økonomiske evne til å bo, alt mens eiendommene deres synker i verdi og gjør dem til gjeldslaver. Nye fattige, og større forskjeller.

Planlagt, eller resultat av en inkompetent strategi?

Bilavgiftene skal justeres. Nye miljøvennlige biler skal bli billigere. Bruk av bil skal bli dyrere. Bare de rike kjøper nye biler i Norge. Det er en grunn til at bilparken er 11.5 år i gjennomsnitt. De aller fleste har ikke råd til å kjøpe nye biler idag, og vil heller ikke ha råd til å kjøpe de nye billigere bilene. De vil uansett være utenfor økonomisk rekkevidde for de fleste. Som idag. Til gjengjeld vil vi slite med bensinpriser på kanskje 20 kr literen. Slik avlat skaper mer fattigdom og forskjeller i samfunnet.

Vi får et klasseskille mellom de som har råd til å ha både bil og hytte på Hankø, og de som ikke har råd til å ha bil.

Resultatet blir sannsynligvis også økt avbefolkning i grisgrendte strøk. La oss alle bli urbane. La oss alle ta bussen. Der den går. La oss alle flytte til Oslo. La Norge gro igjen.

Og dette kalles miljøpolitikk?

En kraftig redusering av totale avgifter vil på en naturlig måte gi samme resultat som denne nye avgiftsomleggingen. Uten den destruktive økonomiske virkningen for folk flest. Nyere biler er i utgangspunktet mer miljøvennlige, tar vi oss råd til å følge med i utviklingen får vi miljøeffekten på kjøpet.

Høyere avgifter på bruk av bil kalles miljøpolitikk. Mens det faktisk er avgiftene som har skaffet oss en av verdens mest forurensende bilparker. Det er grunn til å være skeptisk.

Vi bruker ikke en krone på å implementere nye teknologier. Vi bidrar tvert imot som nasjon til å opprettholde bruken av fossile drivstoff som energibærere. Mens vår dobbelmoral pisker mennesker som har et genuint transportbehov i et samfunn som i stor grad er bygget på nettopp bilbruk.

Bilbruk koster sies det. Ikke vet jeg hvordan kostnadene av utslippene kan konverteres til kroner og øre. Det jeg vet er at utslippene fra norsk oljevirksomhet er umåtelig større enn utslippene fra privatbilister. Oljevirksomheten hylles. Bilistene korsfestes.

Det jeg også vet er at ingen moderne samfunn hadde eksistert uten revolusjonen i samferdsel som bilen stod for. I kroner og øre har bilbruk og relatert virksomhet stått for hundrevis av milliarder i direkte inntekter for samfunnet i alle år. Jeg snakker ikke om avgifter, selv om også det har skaffet staten enorme inntekter. Jeg snakker om indirekte inntekter i form av å være en viktig del av infrastrukturen. Selve bærebjelken i samfunnsstrukturen.

Skulle bilister "betale" hva de de facto "koster" samfunnet i bompengeavgifter, ville automatene måtte betale ut penger.

Tidligere hadde mennesker også et transportbehov. Går vi tilbake til hest og kjerre må hele landbruket gires inn på å produsere fór til hestene. Utallige millioner arbeidstimer måtte brukes til å fóre og stelle hester, etc. Ulykkesstatistikken ville gått opp. Kostnadene til veterinærer ville tappet samfunnet for ressurser. Hestemøkk ville vært et miljøproblem (og skattlagt?)

Vi er forbi denne muligheten. Det moderne samfunn kan ikke bære et slikt system. Det er for dyrt. For ineffektivt. Det er nok heller ikke ønskelig. Alternativet er å leve med den teknologi vi har, eller implementere nye løsninger.

Istedet baksnakker vi den teknologi vi har, og overlater til alle andre å innovere ny. Det er visstnok greit, så lenge pengene ruller inn i statskassen. For der stopper visjonene. Det kalles miljøvern. La oss alle svi. Mens fremtidige generasjoner tar støyten for vår manglende evne til å handle rasjonellt.

Avgifter kjøper ingen bærekraft. Vi svikter vårt ansvar.

Oh, but it’s alright, it’s alright
For we lived so well so long
Still, when I think of the
Road we’re traveling on
I wonder what’s gone wrong
I can’t help it,
I wonder what’s gone wrong
(Paul Simon)

Norges Mytologi

En gang trodde vi på Tor og Odin, Frey og Freya. Og vi trodde på en verden der personlig ære og frihet var viktigere enn kongens makt.

Idag tror vi på en verden der pengemakt er konge, der staten kan ruinere mennesker uten samvittighet... Mens vi messer på propagandaen om at vi er best i verden, at våre ledere er så flinke og har skaffet oss verdens beste samfunn.

Fattige blir idag møtt uten ære. Etter at statsmakten har beskattet folk ihel, skal en stå med lua i hånden og takke for det en får. Maktapparatet er til for seg selv, for å holde systemet i gang. Mennesker umyndigjøres. Sosialetaten behøver klienter for å rettferdigjøre sin eksistens.

Norge er idag i det hele tatt et system, ingen folkenasjon. Politikerne går gang på gang imot folkets vilje. Hvor er flertallet for bompenger? Hvor er flertallet for eiendomskatt? Hvor er flertallet for kartell-marked på strøm? Hvor er flertallet for å ha gitt fra oss landet til en folkefjern maktelite?

Stortinget har navn etter den norrønne skikken med folketing. Idag har vi ikke folketing, men eliteting. Partiene luker bort annerledes tenkende før de får snudd seg. Makt avler makt. Alle maktapparater er selvforsterkende systemer per definisjon.

Og til stadighet får vi høre at begrunnelsen for å akseptere denne situasjonen er at eliten gjør så god jobb. Gjør din borgerplikt og stem på oss. Vi har verdens beste land. Alt går så det suser. Vi er så utrolig velykkede.

Alikevel sliter mange idag økonomisk. Statens pålagte skatter og avgifter setter lista så høyt at mange må gi opp. Mens en snakker om avskaffelse av fattigdom i valgkamper, gjør makteliten det motsatte i praksis ved å stadig skru de regressive avgiftene opp. Under dekke av å skulle finansiere en velferdsstat.

En velferdsstat som knekker ryggen på mange! Fattigdom løses ikke ved å beskatte fattige mer!

Men systemet har ingen medlidenhet. Det er hardt som norsk grunnfjell. "Stå opp om morran", er løsenet for de som faller utenom. Som om ikke de aller fleste, selv blant de svakeste, gjør det...

Det er opplest og vedtatt at velferden henger sammen med det å være i arbeid. Stakkar den jævel som blir kronisk syk. Velferden er altså ikke for han!

Vi er best. Sannheten er at vi kan takke naturgitte oljeforekomster for vår økonomiske styrke. Fastlandsnorge går i underskudd.

Vi er snillest. Sannheten er at det sosiale sikkerhetsnettet fanger mennesker i et uverdig økonomisk limbo. Staten er i tillegg den råeste inkassoinnkrever verden har sett. Vi smiler mest mot de vellykkede.

Vi har det best. Sannheten er at stadig flere lever i frykt for et økonomisk press som kveler lavtlønte og trygdede, og begrenser den økonomiske frihet for alle andre enn de som lever av kapital.

Vi skal ha verdens beste standard på alt. Vannari (som vi sier i Stavanger) at mange ikke har råd til det. Forresten, statens ansvar for å opprettholde standarden på infrastruktur er unntatt denne regelen. Vi skal jo ha råd til velferdstaten, da kan vi ikke vedlikeholde for eksempel veier i et sett...

Og sykehus må også spare inn. Hvert år. Vi skal ha råd til velferdstaten...

Hva klager folk for! Vi har aldri vært rikere! Sannheten er at vi ikke er mer enn middelmådige i forhold til europa:




Tabell fra SSB.


Det er en myte at kjøpekraften vår er så høy. At vi har så lav kjøpekraft som vi har med tanke på oljeformuen er oppsiktsvekkende! Faktisk er kjøpekraften for de svakeste så lav i Norge at langt over hundretusen mennesker aldri har råd til å reise på ferie, til å gå til tannlegen, til å delta aktivt i samfunnet.

Men for all del, en mytologi må et samfunn ha. Og hva er bedre enn å tro vi er best?

Vi er best på ski. Vel, vi var det engang, og blir det sikkert igjen.

Vi er ikke best på skøyter, men burde vært det! (er jo bra på curling da!)

Vi er best på fotball. Vel, vi burde ihvertfall komme til VM hvert år...

Vi har verdens beste velferd. Hvorfor systemet skaper så mye sykdom er en gåte...

Vi er best på å være best. Fordi det er typisk norsk å være god..

Vi gir mest i u-hjelp. Fordi vi da viser at vi faktisk er best.

Vi er best på olje og gass. Energi for våre egne er fy skamme seg, derimot.

Vi redder verden med våre skatter og avgifter.

En mytologi skal vi jo ha.

Nye avsløringer i kraftmarkedet

(Manipulert logo)





Den svenske kraftprodusenten Vattenfall kan ha manipulert kraftprisene ved å redusere produksjonen ved kjernekraftverk, mener professor ved Universitetet i Lindköping Bjørn Karlson.

Et regjeringsoppnevnt utvalg i Sverige skal vurdere påstandene, et typisk eksempel på bukken og havresekken, i og med at Vattenfall er statseid. Store deler av inntektene på strøm i Sverige er, i likhet med situasjonen i Norge, direkte inntekter til staten, og må betraktes som mer "skjult" skatt i likhet med for eksempel moms.

Ikke uventet mener avdelingsdirektør Jostein Skaar i Konkurransetilsynet i Norge at situasjonen er udramatisk. Årsaken til prisstigningen er mangel på vann.

Det er jo forsåvidt helt korrekt, bortsett fra at årsaken til at det er mangel på vann er at kraftverkene lar produksjonen gå det remmer og tøy kan holde for å selge kraft utenlands! Dette kan leses direkte ut fra tall fra Statistisk sentralbyrå. Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg skriver SSB:"Strømproduksjonen steg med 25 prosent fra 2004 til 2005, til 138 TWh, og har ikke vært høyere siden rekordåret 2000. Dette skyldes uvanlig mye nedbør." (min uthevelse)

Enten lyver SSB, eller kraftprodusentene. Hvem er mest troverdig?

Og hvor er troverdigheten til Konkurransetilsynet?

Uvanlig mye nedbør betyr uvanlig mye vann, ikke mangel på vann.

Bortsett fra i kraftprodusentenes verden. Der får en aldri nok vann. Eller penger, for den saks skyld.

Uansett hva som kommer ut av denne svenske undersøkelsen om prismanipulasjon er det imidlertid også andre områder der forbrukerne blir melket og rundlurt av kraftprodusentene. Alle snakker om kraftprisene, og glemmer at nettleien nå faktisk koster mer enn selve kraften. Den som tror nettleien representerer faktiske utgifter for kraftprodusentene lever i en fantasiverden. I Norge er utbyggingen av strømnettet så forsømt at store deler av landet har for liten overføringskapasitet.

Inntektene fra kraftproduksjon til elektrisitetsprodusentene, stat og kommune, har aldri vært høyere.

Og det til tross for at det er lite vann!?

Her kjører en på samme linje som på samferdsel. Desto mer som kommer inn i bompenger, desto mindre blir brukt på veibygging.

I tillegg kommer nok en "skjult" ekstraskatt for befolkningen ved at staten har lagt høye avgifter på et livsnødvendig gode som energi.

Det totalt feilslåtte markedet for Co2 kvoter på vannkraft(!) gir nok en grunn til å kreve en total gjennomgang av systemet.

Staten i både Norge og Sverige (og andre land) bruker energimarkedet som melkeku for avgifter, DET er hovedårsaken til at vi blir "strøm-lurt".

Nå må Frp skjerpe seg!

Et parti som etterhvert er blitt så stort som Frp bør snart lære seg alminnelig folkeskikk. Greit nok at en eller annen bygdetulling kan uttale seg mens han befinner seg helt ute på jordet, men partiet bør luke de fleste slike ut, eventuellt skolere dem bedre, før de får offisielle stillinger som talsmenn. For et parti som snuser på regjeringsmakt må det være lov å forvente såpass.

Eller er det egentlig slik at disse meningene er det offisielle syn? I så fall er det skremmende.

Ulf Erik Knudsen, Frp's familiepolitiske talsmann, mener at barna skal tas fra innvandrerne hvis ikke foreldrene lærer dem norsk.

Dette er hårreisende. Ikke bare fordi det utvilsomt har drittbrune overtoner av rasisme, men fordi det er så borti natta rent forvaltningsmessig. Skal en operere med andre regler for innvandrere med norsk statsborgerskap (for det er det en faktisk ofte snakker om) enn andre? Skal vi innføre en apartheidstat?

Har Knudsen oppfattet at det ikke er slik et moderne barnevern opererer? At de aller fleste sakene bør løses i samarbeid med foreldrene, ikke som rent inngrepsmessige saker. Har Knudsen i det hele tatt barnas interesser i tankene?

Eller er det rett og slett bare et forsøk på et populistisk utspill for å sanke stemmer blant de brune? I så fall skyter Frp seg selv i foten. Slike tanker er ikke så utbredt som de tror. Jeg er sikker på at i den velgermassen de nå har potensiale for, er slike tanker utbredt hos et mindretall.

Jeg forventer en avklaring av hva som er Frp's offisielle syn på saken så snart som mulig. Inntil videre må vi desverre anta at Knudsen, som deres talsmann, faktisk representerer Frp. Trekker en uttalelser fra deres syvende far i huset, Carl I Hagen inn i bildet, ser en grumset i sitt sanne lys. Spanjoler må lære seg norsk for å ta seg av selvopptatte norske pensjonister i Spania, mens innvandrere til Norge skal trues med barnevernet. Frp burde skamme seg! Norge burde skamme seg som viser slike mennesker tillit!

En tenkt situasjon:

Familien Nelson er fra Houston, USA. Mr. Nelson er spesialist på oljebrønner. Han fikk jobb i Statoil i fjor. Familien bosatte seg i Stavanger, og de to sønnene på henholdsvis ti og tretten år går på Stavanger International School. Der snakker de engelsk.

Mr. Nelson er mye ute å reiser i jobben. Fru Nelson lærer seg ikke norsk i løpet av det første året. Nordmenn snakker jo så godt engelsk at hun klarer seg. Norsk-kurs er det ingen som tenker på.

Plutselig ringer det på døren. Barnevernet har fått nyss i at barna ikke snakker norsk...

Ok, det var ikke akkurat det du hadde i tankene, Ulf Erik? Hva hadde du i tankene da? Hjelper det hvis jeg sier at familien Nelson var african-american. Negre. Hjelper det? Var det en slik situasjon du hadde i tankene? Ikke det, nei. Hva om familien var fra Nederland? Spania? Maldivene? Guatemala? Hvem er det egentlig dette gjelder?

Et velment råd til Siv Jensen; Få grumset i partiet bort før de driter deg, og alle andre her på berget, alt for mye ut!

Hva er galt med dette bildet?
(Hint)

Griske Giske

Vi vet det nå. Vi har sett det før. Politikere er seg selv nærmest. Prinsipielle holdninger er bare prinsipielle så lenge det ikke går ut over en selv og sine egne. Eller eventuell inntekt. Penga rår, som kjent. Det er slik virkeligheten er. Kanskje burde vi sette større krav til våre folkevalgte? Eller kanskje glemmer vi dette i neste valgkamp? Slik pleier jo ting å gå seg til...

Giske forbyr spilleautomater med sedler. På grunn av hensynet til de spilleavhengige. Oslo Arbeiderparti skal imidlertid få fortsette med sine automater.

Arbeiderpartivelgere er jo ikke spilleavhengige. De er støttespillere.

Bingo spillere er heller ikke avhengige. Ingen. Det forekommer ikke.

Bingoforbundets særinteresser står over alle andre forbunds særinteresser. (De har jo alliert seg med det politiske miljø, må vite)

Slik politisk sengekos er helt akseptabelt.

Lotteritilsynet har ikke peiling. De tar helt feil når de hevder at disse bingoautomatene er farligere enn andre.

Giske har helt rett i at det ikke skal være likhet for loven.

2 millioner kroner i året er god nok grunn til det.

Not.

Landbruket i krise?

Nei, jeg snakker ikke om press på norsk landbruk fra importert mat.

Jeg snakker om anstendighet. Bærekraft. Og at det finnes verdier utover det rent økonomiske.

Jeg snakker om de uverdige forholdene som finnes på slakterier i verdens snart mest kapitalistiske land. Norge. For, selv om vi kjører på sosialistisk velferdsstat hver gang det er snakk om å innføre nye avgifter, kjører vi like kapitalistisk hver gang det er snakk om utgifter. Slik er Norge idag.

Og slik er landbruket blitt. Det er et råkjør mot dyra. Men det er systemet som er feil, ikke bøndene, eller i dette tilfellet hesteeiere. De sier ifra.

Hester slaktes i dødsangst på Gilde.

Dyr er ikke roboter. Utsettes de for stress, blodlukt, skrik fra andre dyr, lider de. Fabrikksjef Lars Aashammer på Gilde i Vestfold mener hester ikke forstår de skal dø. Det betviler jeg. Alle dyr har dødsangst. Alikevel, dyrene kan ikke snakke, og vår forståelse av deres situasjon kan kun baseres ut ifra kroppspråk og lyder.

Lyder som tydelig gjør andre dyr redd. Hestenes språk er fullt ut i stand til å formidle følelser.

Og erfarne hestefolk kan også tolke dette språket. Vrengte øyne, spisse ører, halen knepet ned mot bakken, lydene...alt dette formidler stress og angst. I hestemiljøer er det velkjent at hester er nervøse dyr i utgangspunktet. Trange ganger, dyrehyl, blodlukt...uavhengig av om hesten forstår hva som skjer eller ei, er dette dyreplageri.

Gildes representanter bagatelliserer saken. Det sier igrunnen alt.

Tidligere var det et alternativ til Gilde i Vestfold, det nå nedlagte Hellesnes slakteri. Hestene ble der slaktet ute, i rolige omgivelser, og uten å bli stresset. Dette strider mot Norsk lov. All slakting skal skje innendørs. Og tydeligvis blir dette tolket på mest mulig industrialisert måte. Gilde innrømmer også at det ikke er økonomi i å bygge et eget slakteri for hest.

Penga rår.

Gilde styrker sin monopolstilling blant annet ved denne industrialiserte og kyniske tendensen. Her kutter en tydeligvis ut nødvendig vask og vedlikehold (skandalen med e-coli) og skikkelige forhold, alt for å spare penger og maksimere profitt. Mindre lokale slakterier legges ned. Det finnes ikke lenger økonomi for anstendighet.

I Norge. Fattige rike Norge.

Jeg har selv vært tilstede ved slakt på Gilde Forus (Stavanger). Heldigvis var det ingen som forstod at jeg gjorde research. Griser ble skremt gjennom trange ganger. Det luktet blod. Grisene skrek i dødsangst.

Grisene kan ikke fortelle oss om de vet de skal dø. For meg er det uvesentlig. Ethvert tenkende menneske vil forstå at de, i likhet med hestene, er redde. Så redde som det går an å bli.

Ord strekker ikke til. Situasjonen er uverdig.