Kompromissløse meninger

"Et in Arcadia Ego"

onsdag, juni 14, 2006

Myter om flat skatt


Dagens samfunn renner over av Orwellsk nytale. Mye kan kalles på kanten av sannheten (eller over kanten). Annet er rett og slett gammelt tankegods som ofte blir pakket inn i ny, glorete emballasje, og relansert påny. Med nye slagord påklistret.
Ofte sier ordene ikke sannheten. Ofte er meningen så forenklet at innholdet går tapt. Ofte kortslutter propagandaen logisk tenkning. Som jo nettopp er meningen...

Flat skatt er en slik resirkulert tanke. Argumentene
for er i hovedsak:

*Systemet er enkelt og sparer tid og penger å beregne


*Flat skatt reduserer skatteplanlegging


*Det vil lønne seg å arbeide


*Det er mer fair fordi alle betaler samme sats


*Større inntekter til staten på grunn av at smutthullene forsvinner

*Dobbelbeskatning forsvinner

På overflaten høres disse fordelen besnærende ut. Slik all nytale gjør. Det er fordi de virkelige forholdene ligger
under glasuren.

*Et flatt skattesystem sparer ingen tid eller penger fordi det ikke er det å beregne selve skattesatsen som er problematisk, men å beregne skattegrunnlaget. Dermed gjelder spare-argumentet kun ved en total flat skatt, uten bunnfradrag. Dette scenarioet er noe som selv tilhengerne av flat skatt ikke foreslår.


Forutsatt at reglene for fradrag blir like kompliserte som idag, blir det ingen besparelse overhodet. Forenklede fradragsregler kan like gjerne (og kanskje til og med enklere) innføres i et progressivt system.


*Skatteplanlegging reduseres kun hvis det ikke er noe å planlegge. Skatteplanlegging har aldri vært knyttet til det å redusere selve skattetabellen (bortsett fra hvis en regner politisk lobbyisme som skatteplanlegging) Poenget har alltid vært å manipulere skatte
grunnlaget. Planlegging av fradrag eller rent økonomisk grunnlag (overskudd) vil være like aktuellt som før.

Forsvinner for eksempel avskrivninger med et flatt skattesystem? Selv dagens økonomer som i ny og ne bedriver Enron-type tallsjonglering kan ikke skjule at resultat før renter og avskrivninger egentlig er irrelevant.


*Det vil alltid lønne seg å arbeide. Riktignok lønner det seg mindre å arbeide hvis beskatningen av mer arbeid (overtid for eksempel) blir for stor. Overbeskatning er imidlertid ikke en gitt naturlov i et progressivt system. Ei heller er det slik at en lavere skattesats automatisk gir incitamenter for å arbeide. Har en "nok" til å klare seg, er mange fornøyd med det.


Et fornuftig progressivt skattesystem, gjerne også uten toppskatt, vil like gjerne kunne stimulere til økt arbeidsinnsats.


*At alle har samme sats kan høres mer fair ut for noen. Sannheten er at skattesatsen for en flat skatt alltid vil bli lavere for de rikeste enn i et progressivt system. Rett og slett fordi de svakeste ikke kan bære de høyeste satsene. De rike betaler altså alltid mindre enn før. Forkjempere for flat skatt strør om seg med bunnfradrag for de svakeste for å sukre pillen. Sannheten er at dette bunnfradraget i praksis aldri kan kompensere middelklassen i forhold til beskatningen under et progressivt system (forutsatt samme inntektnivå for staten).


Noen
betaler mindre. Noen andre må derfor betale mer enn før. De rikeste betaler alltid mindre, det betyr at alle andre i prinsippet er disse andre...

Er det fair? Det kommer an på øyet som ser.
Uansett er argumentet om at "alle betaler samme prosent" ikke lenger gyldig så lenge en bringer inn et bunnfradrag. Til og med flat skatt må altså være progressiv for i det hele tatt å fungere...

*Forsvinner smutthullene? I og med at de fremdeles vil kunne finnes under definisjonen av
skattbar inntekt, er jeg sikker på at de vil være som før. Når det er sagt, et progressivt system med for komplisert og/eller dårlig regelverk er heller ikke ønskelig.

Progressivitet har imidlertid ikke monopol på smutthull.

*Dobbelbeskatningen forsvinner. Kanskje. Hvis vi beholder andre avgifter (spesiellt moms) er den der uansett. Forsvinner dobbelbeskatning ett sted, og statens inntekter skal opprettholdes, må uansett enten den generelle skattesatsen økes, eller andre typer dobbelbeskatning økes. Noe som igjen fører til en større byrde for de svakeste gruppene, som bruker en større andel av sin inntekt til å betale nettopp denne type avgifter.

Fair???


Flate avgifter er i utgangspunktet regressivt, og en progressiv lønnsbeskatning gjør da i virkeligheten ikke annet enn å jevne ut systemet.


Det
er rettferdig!

Forkjempere for flat skatt viser ofte til at det har fungert svært bra i tidligere østblokk-land. Et eksempel er
Litauen, der en flat skatt på 33% ble innført i 1994. Arbeidsløsheten gikk raskt ned, og levestandarden gikk opp. Skatteinntektene gikk til alt overmål også opp.

Så hvorfor har ikke alle land flat skatt? Det er jo en mirakeløkonomi!

Fordi de baltiske land i perioden uansett opplevde et økonomisk løft, uavhengig av skattereformen. I 1994 inngikk for eksempel Litauen en frihandelsavtale med EU. Allerede året etter søkte landet formellt om medlemskap.

Et problem for Litauen er at fordi den flate beskatningen rammer de svakeste gruppene så hardt, emigrerer mange til andre EU land.
Det er altså en av hovedgrunnene til at arbeidsløsheten synker! Litauen har relativt lave lønninger, og 33% skatt er for de fleste lituanere en svært høy skatteprosent.

Og heri ligger kjernen i spørsmålet om flat skatt eller ikke. De rikeste får mindre skatteprosent, andre får høyere. Stølen utvalget kom i 1998 frem til at for å være provenynøytral måtte en flat skattesats i Norge ligge på 38%. I virkelighetens verden ville nok selskapsbeskatningen blitt redusert av konkurransehensyn, og for å kompensere ville dette i praksis nødvendigvis ført til en generell lønnsbeskatning langt over 4o% for alle.


Rettferdig? Nei. Men en våt drøm for alle kapitalister som lengter tilbake til de tider da adelen håvet inn penger som de ville, og arbeidere og bønder betalte for gildet.

13 Comments:

  • At 3:22 p.m., Anonymous SV said…

    "Et flatt skattesystem sparer ingen tid eller penger fordi det ikke er det å beregne selve skattesatsen som er problematisk, men å beregne skattegrunnlaget."

    Med respekt å melde, bare tøv. Beregning av skattegrunnlaget er en enkel sak - sammenlignet med å bestemme skattesatsen i forhold til inntektsklasse, fradragskategorier etc.

    Det er dessverre også en rekke andre fakta og logiske følgefeil i innlegget ditt, som jeg dessverre ikke har tid til å komme inn på nå. (Ferietid, vet du, stranda venter utenfor.)

    Uansett bør formålet med et skattesystem være å skaffe staten tilstrekkelige inntekter til å drive sine (begrensede) oppgaver - ikke å drive omfordeling. Det har vist seg å være en bløff, påvist blant annet av Kalle Moene, som neppe kan beskyldes for å være en av de mest høyreorienterte....

    Gode innlegg ellers - fortsatt god sommer!!

     
  • At 9:59 p.m., Blogger Helge Samuelsen said…

    sv,

    Neida, med en flat skatt blir det like viktig som før å "justere" skattegrunnlaget. Det vil i klartekst si at en må ta hensyn til fradrag, osv. Det er jo hva en skal betale skatt av som er viktig, ikke selve bruttobeløpet.

    Så godt som alle som snakker om flat skatt snakker også om fradrag. På en eller annen måte må altså disse beregnes, noe som fører til arbeid (og potensielle konflikter) både for skattebetaler og skatteetat. Her er det aldeles ikke så enkelt å lage et oversimplifisert system som noen tror!

    Ikke vet jeg hvordan du fyller ut skatteseddelen per idag, men i mitt tilfelle er ikke akkurat det å finne skatteprosenten det store problemet... At tilhengere av flat skatt later som om skatteprosenten er alt en trenger å vite, er ikke bare en stor bløff, men det reneste vissvas og pølsevev!

    Hadde "tilstrekkelige midler" kunnet blitt tatt inn ved dagens laveste skattesats, ville jeg faktisk vurdert å gå inn for flat skatt. Men alle vet at det ikke vil være mulig.

    Faktafeil som du ikke har tid til å kommentere forbigås i stillhet til du eventuellt har tid å kommentere dem. Jeg mistenker sterkt at eventuelle logiske følgefeil stammer mer ut i fra politisk uenighet enn fra virkelige "feil". Det finnes ingen fasit for hva som er korrekt teori innenfor skatteøkonomi.

    At formålet med et skattesystem er å skaffe staten tilstrekkelige inntekter er klart. Men vi kan jo diskutere til vi blir blå om hva som er tilstrekkelig.

    Hvis den minste skattesats som økonomisk svake kan bære ikke gir tilstrekkelig med inntekter (og det gjør det definitivt ikke med dagens altfor høye forbruk), så kan uansett ikke svaret være å skattlegge mennesker til de blør. Historien har jo lært oss at det er i slike situasjoner redskap som for eksempel giljotinen tas i bruk...

    Eller at en får kommunsistiske revolusjoner og det som verre er.

    Uansett er jo formål som for eksempel omfordeling et politisk spørsmål, ikke et logisk spørsmål. Ikke fall i den fellen da!!! Noen er for omfordeling, og liker ikke flat skatt av den grunn. Noen er imot omfordeling, og liker flat skatt av den grunn. Noen ser at systemet med flat skatt ikke fungerer (jeg er i den kategorien), og er imot flat skatt av den grunn. I tillegg mener jeg at det overhodet ikke er noen i veien med at folk skal bidra etter evne. Det er faktisk et prinsipp som har eksistert i tusenvis av år.

    Setter pris på både ros og ris. (uten garanti for at jeg gjør kompromisser med mine meninger) God sommer!

    ;o)

     
  • At 5:27 a.m., Anonymous Anonym said…

    Greets to the webmaster of this wonderful site. Keep working. Thank you.
    »

     
  • At 12:56 a.m., Anonymous L.T. said…

    Jeg vil bare gi Helge full støtte i at enhver påstand om at flat skatt skal være den store forenklingen og redningen i skattesystemet er helt korrekt en gigantisk bløff.

    Jeg har tidligere jobbet på likningskontor så er det sagt.

    Selve skatteberegningen er selvsagt helautomatisert og det er da faktisk ingen ligningsfunksjonærer som sitter manuelt og regner ut skatten til folk. Å ilegge toppskatt for lønnsinntekter over et visst nivå, eller gi alle personfradraget, medfører knapt mer byrakrati en en person som må inn i skatteberegningsprogrammet sentral og skru på innslagspunktet en gang i året.

    Riktig nok har vi forskjellig skattesats på lønn og kapital. Og vi har skattefrie inntekter. Dette skaper grobunn for skatteplanlegging ved at lønn forsøkes å fremstå som kapital (f.eks. AS betaler ut utbytte istedet for lønn). Eller å planlegge overføringer slik de blir skattefrie (salg av bolig/fritidseiendom, gaver, lotterigevinst..).

    En av mytene går på at flat skatt vil fjerne disse skillene. Men det er jo helt feil, dette er et spørsmål om lik skatt for alle typer inntekt, og den kan jo svært gjerne også være progressiv. En interessant tanke er også om de som ønsker fjerne ulik beskatning av ulik inntektstyper har tenkt igjennom om de ønsker skatt på salg av bolig, skatt på lotterigevinster og skatt på gaver...?

    Poenget med dobbeltbeskatning skjønte jeg ikke. Progressiv skatt medfører ikke dobbeltbeskatning følgelig vil flat skatt ikke avhjelpe noe på dette. Dobbeltbeskatning unngås gjennom fradragsregler, og kan riktignok medføre kompliserte regler. Men dobbeltbeskatning vil vi jo ikke ha, eller hva? Eks. er beregningen av gevinsten ved salg av aksjer. En del av gevinsten kan jo tenkes skyldes at selskapet sitter på overskudd de har tjent og skattet av. Frem til nå har vi hatt RISK-reglene (Regulering av Inngangsverdien med Skattelagt Kapital) for å unngå slik dobbeltbeskatning. Nå avløst av nye regler med skjermingsfradrag som er mer sjablonmessig, men fortsatt svært komplisert regelverk og som fortsatt legger godt til rette for skatteplanlegging. Samt et fint eksempel på at "flat skatt" er ingen medisin.

    Ja det verserer mange myter om flat skatt. jeg nevner et poeng til som jeg tror Helge ikke nevnte er at flat-skatt-forkjemperene også gjerne vil fjerne alle fradrag. Det grunnleggende (og en selvsagt rett spør du meg) i dagens skattesystem er at det skal "gis fradrag for alle utgifter pådratt til inntekts ervervelse". For lønnsmottakere har vi minstefradraget som er sjablongmessig (=forenklet) fradrag. Beregning av minstefradrag går helautmoatisk. Spør den næringsdrivende (selskap eller person) om det er ok å fjerne fradragene. F.eks han som driver butikk som lever på høy omsetning og små marginer. Eller hun som selger aksjer som jeg nevnte over her.

    Ingen kan hevde hva som er rettferdig beskatning da hva som er "rettferdig" ikke er noen vitenskap, men oppleves forskjellig hos alle. Dette er og blir et politisk spørsmål. Det samme med "flat skatt" (og min konklusjon): det er ingenting annet enn et fordelingspolitisk spørsmål. De som tror på flat skatt som "medisin" mot alt i skattesystemet bløffer (eller tror på myten av uvitenhet).

    Ja, også har jeg et poeng til: selskaper har flat skatt på 28%. Det er jo merkelig da at det finnes et så stort marked for regnskapsførere, revisorere, skatterådgivere, -advokater mv. For det er vel ikke slik at disse kun finner sitt marked hos personlige skattytere med avanserte tilpasninger til betalingen av den progressive trygdeavgiften og toppskatten på lønnsinntektene? Jeg tror ikke det. Ha en fortsatt fin sommer (et år etter, og sikkert ingen som leser min omfattende kommentar som det ble etterhvert..)

     
  • At 8:39 p.m., Blogger Helge Samuelsen said…

    Lt,

    flott og informativ kommentar som jeg håper flere leser!

    Når det gjelder flat-skatt tilhengerene i Norge så ser det ut til at de fleste vil ha fradrag "eventuellt justere dem" (se for eksempel uttalelser fra Torbjørn Røe Isaksen (H). Slikt forenkler uansett ingenting, og er vel et resultat av at de fleste forstår at et skattesystem uten fradrag knapt kan fungere.

    Det jeg mente med dobbeltbeskatning er at den største andelen dobbeltbeskatning for folk flest per idag ligger i diverse avgifter, som overhodet ikke forsvinner selv om en innfører flat skatt. Argumentasjonen om at flat skatt som ved et trylleslag fjerner dobbelbeskatning er derfor feil.

    Progressiv skatt, som du påpeker, gir jo ingen dobbeltbeskatning i seg selv.

    Argumentasjonen for flat skatt er derfor, som vi er enige om, basert på en serie bløffer og omskrivninger av virkeligheten.

     
  • At 1:59 p.m., Anonymous Anonym said…

    Jeg synes kommentarer som "Argumentasjonen for flat skatt er derfor, som vi er enige om, basert på en serie bløffer og omskrivninger av virkeligheten." er utrolig dårlige.

    Så lenge du ikke kan komme med et bevis på det motsatte så er det ganske harde fakta du legger frem her. Ja du kan ha meninger, men jeg er ikke enig med deg og mange deler min oppfatning.

    Konklusjonen min er du må gjerne mene, men ikke kom her å si at du vet fakta for det finnes mange økonomer (også Norske) som er uenige med deg.

    Erling

     
  • At 6:04 p.m., Blogger Helge Samuelsen said…

    Det er helt ok at du synes mine kommentarer er dårlige.

    Selv synes jeg jo din også er meget dårlig. At det finnes andre som mener noe annet kan sies om alt. Det finnes økonomer som støtter alle ytterpunkter. Så det er i og for seg ikke et argument. Mitt standpunkt er ikke tatt på grunnlag av generell synsing, men nøye overveielse av alternativer basert på flere økonomiske modeller.

    Fortrinnsvis bør en kommentere om en påstand kan tilbakevises. Jeg kommer med flere påstander i det opprinnelige innlegget. En kommentar om at det finnes andre med andre synspunkter sier lite. En påvisning av feilslutninger eller andre indikasjoner på at jeg tar feil er mer konstruktivt.

    Flat skatt er ikke umulig. Det er fullt ut mulig. Det samme er 100% skatt. Spørsmålet en må stille seg er om flat skatt er hensiktsmessig, og om det løser de problemstillinger og oppgaver som en ønsker at den skal løse.

    http://www.dagsavisen.no/innenriks/article97496.ece

    Noen eksempler på effekter:

    "Staten vil tape milliarder hvert år. Alternativet er å sette opp den generelle skattesatsen fra dagens nivå på 28 prosent. Et utvalg som vurderte flat skatt i 1999 anslo at skattesatsen måtte settes på 32 prosent dersom staten ikke skal tape penger. Skal skattesatsen på 28 prosent beholdes uten at staten taper penger må moms og andre avgifter økes."

    "Skal både trygdeavgiften og toppskatten fjernes må den flate skattesatsen bli på hele 385 prosent for at staten skal beholde sine inntekter anslo utvalget. Det vil gi langt høyere kapitalskatt i Norge enn i resten av Europa og vil være uheldig for økonomien."

    Fradragssystemene må uansett være kompliserte uten at det skal slå meget ufordelaktig ut i forhold til idag. Eller ønsker en et system uten fradrag? Jeg vil anta at dette vil ruinere norsk næringsliv i løpet av meget kort tid. Det vil også redusere arbeidsviljen til alle som har vesentlige reiseutgifter eller utgifter til rekvisita o.a. i forbindelse med jobb.

    Når slike problemstillinger er løst kan en begynne å snakke om flat skatt. I mellomtiden er det en skinnløsning uten substans.

    Da Tyskland vurderte å innføre flat skatt på 25%, la de i tillegg opp til å øke momsen betraktelig. Slikt ble raskt forkastet.

    Langt viktigere enn å fundere over flat skatt det å effektivisere (forenkle) dagens system. Å finne skattesatsen for en spesifikk skattbar inntekt er da meget enkelt, selv idag. Det er alt annet som tar tid.

     
  • At 11:20 a.m., Anonymous Anonym said…

    Dust

     
  • At 11:23 a.m., Blogger Helge Samuelsen said…

    Med ett så godt argument viser du at du enten er en barnslig idiot eller at mine argumenter er så gode at du ikke kunne finne motargumenter.

    Finn noe annet å bruke tiden på.

     
  • At 4:27 p.m., Blogger Idunn geologistudent said…

    Hei!

    Jeg er dessverre litt sent ute med å kommentere. Like fullt vil jeg få uttrykke min endeløse begeistring for medbrødre og -søstere som gjør oss uopplyste en kolossal tjeneste ved å belyse og redegjøre for viktige samfunnsrelaterte spørsmål.

    Mvh Idunn

     
  • At 9:10 p.m., Blogger Helge Samuelsen said…

    Det varmer meg i hjertet å få slike kommentarer, og det er også godt at eldre innlegg leses. Takker :)

     
  • At 2:06 a.m., Anonymous Anonym said…

    Flat skatt kan ikke sammenlignes med 100% skatt.

    Jeg er ingen ekspert, men det er noen ting som virker logiske og andre ting som virker ulogiske.

    Jobber jeg mer og hardere enn andre så fortjener jeg også mer tilbake. - Logisk

    Jobber jeg mer og hardere enn andre så får jeg mindre igjen. - Ulogisk

    Hvis valget står mellom å jobbe 40 timer i uken eller å gå på NAV og differansen i månedlig nettoinntekt er på 4000 så er det vanskelig å forsvare å jobbe. - Logisk

    Hvis konsekvensene av et logisk system er at man får det litt dårligere så tror jeg at folket samlet sett er mer fornøyd med dette i forhold til alternativet.

    Jeg er overbevist om at staten vil få inn mer penger med en lavere flat skatt. Eks. 25%.
    Se for deg at 1.000.000 mennesker jobber 60-100% ekstra. De skatter i dag kanskje 35% på en inntekt på 400.000 og gir staten en inntekt på 140.000. Økningen i arbeidsvilje vil kunne gi fra 25.000-60.000 mer enn før per person. Som ville kunne gitt en økning i statskassen på 60.000.000.000. For ikke å snakke om at den tredelen av befolkningen som nå ikke vil jobbe også vil kunne få motivasjon til å bidra.

    Her handler det om guts til å satse. Satse på menneskene i landet.

     
  • At 1:58 p.m., Blogger Helge Samuelsen said…

    Anonym,

    Men nå har jeg ikke sagt at progressiv skatt automatisk betyr MYE skatt. Poenget er at med flat skatt med bunnfradrag, så opererer vi uansett med progressivitet.

    Og enkelt forklart er det en fordel at lavtlønnede ikke blir skattet ihel, altså at de har en lavere skatteprosent slik at det lønner seg for DEM også å jobbe.

    Et progressivt skattesystem kan også (og burde i mine øyne) gi LAVERE skatt enn idag. Med andre ord, skattene er for høye, og ja - jeg er enig - man har for lite igjen for å jobbe.

    Men det er ikke et argument for flat skatt.

    En flat skatt har der den er innført i praksis blitt en skatteskjerpelse for de lavest lønnede. Og så må man importere billig arbeidskraft.

    Mindre skatt er ikke det samme som flat skatt. Skatter - og ikke minst avgifter - bør ned, og så kan man godt leve med et progressivt skattesystem fordi det er lettere å skreddersy.

     

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home