søndag, juni 25, 2006

Bokettersyn på Stortinget... En god ide?



(Hvor ble
det av
havresekken?)


Stortingspolitikere har en tendens til å se seg selv som en elite, avskjermet fra alle oss andre. Det kommer til uttrykk på mange måter, aller sist i form av avsløringer om frynsegoder som ikke tåler dagens lys.

Frp har ikke vært alene om å bli tatt med buksene nede. Statsrådenes bilavtaler var også nylig oppe i media. Frp's reisebudsjetter er på mange måter i samme sjanger.

Med ett viktig unntak. Det var betalt fordelsbeskatning på bilene.

Alikevel var bilsaken så belastende at en valgte å si opp avtalene. Årsaken var nok rett og slett at avtalene i dagslys virket urimelige. Spesielt for en regjering som profilerer seg blant annet med at samfunnet skal legge om til mer miljøvennlige biler. At Stortingets bilpark hadde bestått av for eksempel think biler, hadde vært mer forståelig i et slikt lys.


Slike biler er tydeligvis ikke gode nok for politikerne, så hvorfor skulle de være gode nok for folk flest? Her går våre folkevalgte foran med et negativt eksempel.

Kanskje avspeiler denne saken ikke annet enn menneskelig svakhet? Sett bukken til å passe havresekken...osv. Kanskje burde Stortinget være underlagt langt større kontroll utenfra. Det hadde bidratt til å ta bort det inntrykket som stortingspolitikere flest har, nemlig at de er den herskende elite, og kan, i likhet med despoter og solkonger, gjøre hva de vil.

Så er ikke tilfelle. Og selv om Carl I Hagen prøver seg med den logiske kortslutningen om at det "aldri har blitt ført bokettersyn i Stortinget tidligere", i betydningen "og det bør fortsette slik", setter han i virkeligheten fingeren på en viktig sak. Kanskje tilfeldige bokettersyn på Stortinget burde være en selvfølge? Kanskje en slik praksis ville rydde opp i grumset, og føre til en større troverdighet?

For troverdighet er jo nettopp politikkens største problem.

Hagens motvilje mot å åpne dørene for ligningskontoret er ikke Stortingets visepresident verdig. Det burde være klinkende klart at ligningsmyndighetene har rett, til og med plikt, til å granske tilfeller der det mistenkes feil eller misbruk av skattereglene.

Politikere har ikke, og kan heller aldri få, økonomisk immunitet i et demokrati. At de har lyst til å ha det, er irrelevant, men påviser i seg selv en alvorlig systemfeil.

Norge har undertegnet "Parischarteret av 1990", som fastlegger de grunnleggende prinsipper for demokrati, folkestyre og rettsstat. Charteret understreker politikernes ansvar overfor velgerne og likeledes ansvaret for å følge gjeldende lover.

Carl I Hagens styrke har alltid vært å være ærlig. I saken om bokettersyn hadde han sjansen til å vise om det har vært et politisk spill, eller om ærlighet også gjelder ham selv og hans egne.

Uheldigvis valgte han feil.

Randomiserte bokettersyn på Stortinget bør etter mitt skjønn innføres. Ikke bare for å avdekke snusk, kanskje hovedsaklig for å skjerme politikerne fra seg selv. Bukken og havresekken går som kjent sjelden sammen.

7 kommentarer:

Theo sa...

Hvis ligningsmyndighetene opererer fritt og uavhengig og tar disse kontrollene på eget initiativ, og ikke etter diktat fra politiske myndigheter, er det få problemer med det. Men hvem skal kontrollere de uavhengige kontrollantene, siden vi må unngå 'stat-i-staten'-problematikken? Maktutøvende institusjoner kan (grunnet prestisje eller nag) gjøre livet til et helvete for dem eller de de setter klørne i. Spesielt sensitivt, rent demokratisk, er de hvis disse etatene begyner å gå etter politiske grupper eller grupperinger, som endatil muligens jobber imot det som etatene oppfatter som sitt egen 'mission statement'. I slike saker må det settes opp sperrer og innføres åtgjerder mot maktmisbruk.

SV ønsker å bringe statlige institusjoner 'under demokratisk folkevalgt kontroll' - hva de nå mener med det, og SP har overkjørt Konkurransetilsynet over bedriftsfusjoner i landbruket. Viljen til styring er der i fullt monn, så utkommet av de siste ukers kjedelige utvikling kan i verste fall bli at politiske partier i posisjon bruker statens maktapparat mot institusjoner, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner som et pressmiddel.

De sakene som VG og andre har avslørt (om FRP) i det siste var ikke brudd på reglementet, det har blitt innrømmet. Det Stortingets Presidentskap nå kommer til å gjøre er å innskjerpe retningslinjene. Transgressjonene stammer envidere fra senest 2001 og er derfor 'water under the bridge'.

Bukken og havresekken er dessverre ikke til å unngå i politikken, det er de rabiate utslagene som må unngås.

Helge Samuelsen sa...

Gode poenger, Theo

Hovedpoenget blir vel alikevel at tilfeldige kontroller kan utføres...nettopp tilfeldig. På den måten kan ingen påvirke resultatet, og ingen politiske partier kan være sikre på å gå fri.

Slik logikk brukes jo foreksempel også om trafikkbøter. Det er risikoen for å bli tatt som ihvertfall teoretisk skal redusere antall overtredelser.

Jeg er ikke enig i at disse sakene er "vann under brua". Ei heller at det ikke er brudd på reglementet. Stortingets reglement er i denne sammenheng irrelevant. Det er samfunnets overordnede "reglement" som er brutt. Fokus er ikke bare på "studieturene", men på det faktum at det etter all sannsynlighet ikke er tatt hensyn til generelle skatteregler. Meg bekjent finnes det ikke regelverk som fritar stortingsrepresentanter fra det alminnelige sivile regelverk på disse punktene.

Slik praksis som er påvist er skattesvik, om det er bevisst eller ikke. Og vanlige prosedyrer for etterforskning og eventuell straffeutmåling (straffeskatt i de fleste tilfeller) må gjelde.

Prinsipielt er det uansett viktig at den lovgivende forsamling faktisk retter seg etter lovene. Like viktig er det at det er åpenhet omkring deres økonomiske prioriteringer. Tross alt er ingen politiske partier "bedrifter", de opererer kun ved den tillit de er vist gjennom sine velgere.

Hva Carl I Hagen eller andre gjør med sine private midler bryr meg ikke. Hva som skjer med offentlige midler både bør og skal imidlertid kunne dokumenteres!

Åpenhet og ansvarlighet overfor ordinære sivile maktutøvende institusjoner er noe som pålegges alle andre borgere, og jeg ser ingen grunn til at politikere skal forskjellsbehandles.

Eventuell bias i disse institusjonene vil kunne diskuteres i åpenhet i Stortinget. Uansett, jeg ser ikke det store problemet, holder en seg innenfor lovens rammer, kan disse institusjonene ikke gjøre annet enn å foreta bokettersyn. Det skjer rett som det er i private bedrifter.

Også sett i et konstitusjonellt lys er jo poenget at maktapparatet skal være delt opp, nettopp for å sikre en viss kryss-kontroll. Slik vår parlamentarisme fungerer er det vanskelig for en regjering å misbruke sin makt uten at Storting og embedsverk reagerer. Eller vice versa.

Frp's forsøk på å begrense denne kryss-kontroll er i seg selv langt mer alvorlig enn eventuelle brudd på skatteregler!

Poenget er uansett at våre folkevalgte ser ut til å trenge en kraftig påminnelse om at de faktisk er ansvarlige overfor ordinære lover og regler. Den som ikke aksepterer det, bør ta sin hatt og gå umiddelbart.

Theo sa...

Slik vår parlamentarisme fungerer er det vanskelig for en regjering å misbruke sin makt uten at Storting og embedsverk reagerer. Eller vice versa.
Din tiltro til de folkevalgtes og embetsverkets altruisme er beundringsverdig, men jeg kan gi flere eksempler på at dette ikke alltid er tilfelle. Men jeg skal la være, tenker du deg om kommer du nok på noen, du også.

Brudd på ligningslovens paragrafer om skattbarheten på individuelle velferdsgoder kan selvsagt påtales, men å gå spesifikt på et parti vekker mistanke om tendesiøsitet fra ligningsmyndighetenes side. En rassia for å avdekke snusk i forbindelse med "skattepliktig fri frisør ved statsbanketter" fremstår noe underlig. Jeg går ut i fra at partiene er regnskapspliktige de også, så bokettersyn bør følge vanlige rutiner. Men kanskje liker ikke Skatteetaten 'partiet for sterk nedsettelse av skatter og avgifter'?

Pengene er lovlig bevilget til Stortingsgruppene og hvordan de bruker disse (SVs burdagsfest for Langeland, Høyres nedsylting til neste valgkamp osv) må være opp til de enkelte gruppenes prioriteringer. Men jeg er enig i at regnskapene bør offentliggjøres, da kan vi i det minste få oss en god latter. Og vi kan ta en verdivurdering av de enkelte partier. Men skal de nå engang få penger fra vår felles binge, så la dem bruke dem til hva de vil.

Helge Samuelsen sa...

Theo,

Men kontrollmekanismene ved krysskontroll av statsmaktene er jo nettopp nødvendig fordi en IKKE kan stole på NOENS altruisme i utgangspunktet...

Du har selvsagt rett i at det ikke alltid fungerer. En sak som tas opp i Stortinget av et "terrorisert" parti, vil alikevel få oppmerksomhet, ikke minst i pressen, slik at en slik strategi uansett vil kunne være farlig for embedsverket eller andre politiske partier som eventuellt står bak.

Per idag skjer nok alikevel politisk hestehandel og forsøk på å sabotere motstandere over en lav sko både skjult og offentlig!

Jeg er alikevel enig med deg i at om skatteetaten går direkte på et parti, og "terroriserer" dette over tid, så blir dette helt feil.

Når det gjelder denne saken, så er det jo imidlertid nettopp selve usikkerheten som slår tilbake på Frp (i denne omgang). Påstander er satt frem, og det må være i alles interesse å bekrefte eller avkrefte ryktene.

Og selv om det i en spesifikk sak eksisterer et revisorgodkjent regnskap, så er det ikke dermed sagt at alt er i sin skjønneste orden. Det har vi mange eksempler på fra det private næringsliv. Skatteetaten har både rett og plikt til å undersøke tilfeller der det oppstår mistanke om feil. Og det er rett og slett det som skjer her. Skatteetaten ønsker å granske denne spesifikke saken på grunnlag av de offentligjorte påstandene. Dette er helt kurant ifølge norsk lov. Og helt nødvendig, etter mitt skjønn.

Frp kan ikke leve med å IKKE få sine regnskap ettersett i dette tilfellet. Det skaper et inntrykk av at ting er verre enn det kanskje er.

Jeg er uenig i at partigruppene kan bruke sine offentlige midler som de vil. Ikke av prinsipp, men fordi det rett og slett ikke er slik systemet fungerer, enten en liker det eller ei. En bedrift kan for eksempel ikke spandere turer eller gaver til sine ansatte og deres familie uten å forholde seg til spesifikke skatteregler.

Hvis Stortinget har godkjent et slikt regelverk, er det ikke mer enn rett og rimelig at de selv må forholde seg til dette regelverket.

At Frp ikke liker slike regler, er ok (jeg er langt på vei enig med dem), men fritar dem ikke fra å måtte følge gjeldende regler til enhver tid, slik vi alle må.

Når det gjelder frynsegoder etc som politikerne har gitt seg selv, ser jeg på det som selvsagt at det skal offentliggjøres. For selv i de tilfeller der alt er i sin skjønneste orden rent skattemessig, er det jo i almenhetens interesse å få innblikk i hvordan Stortinget opererer.

Hvis Storting og regjering sammenlignes med en "bedrift", er jo folket både "styret" og "eierne" av denne bedriften.

Anonym sa...

Very pretty site! Keep working. thnx!
»

Admiral_Gringo sa...

Hvordan føles det å være forut for sin tid?

Helge Samuelsen sa...

Jotakk, men slike saker er vel ikke så vanskelige å forutse ;) For å være ærlig tenker jeg alikevel etter hver skandale at "nå har de vel lært". Men det gjør de jo ikke. Og jeg vet det innerst inne.

Slik går det alltid når bukken passer havresekken.