Avmaktspolitikk

Diskusjonen omkring rensing av CO2 i forbindelse med gasskraftverk på Mongstad er et godt eksempel på typisk norsk avmaktspolitikk.

På den ene siden sies det at rensing er for dyrt, på den andre at vi har forpliktet oss til å redusere utslippene, slik at vi må bruke den dyre teknologien uansett.

De rødgrønne lovet CO2 rensing i Soria Moria-erklæringen, men som vi har sett, lovnader fra den kanten innfris bare ved anledning. Og regjeringsmakt er tydeligvis ikke anledning god nok. Men en kan leve godt og lenge på eventyr...

Høyre og Frp mener at vi likegodt kan gi opp, og kjøre på. "Damn the torpedoes, full steam ahead!"

Nå er det jo slik at de har rett i at det er uklokt å kaste gode penger etter dårlige. Tilgjengelig renseteknologi er rett og slett for dyr.

Et annet moment er at energipolitikken i Norge er kjørt på rævva for lenge siden. Drastiske tiltak er på sin plass for å sikre energitilgangen. Uansett hvor mye miljøvernere syter og klager, er energi en forutsetning for videre bosetning i Norge.

Regjeringen satte nylig inn nye 10 milliarder på et miljøfond. Avkastningen skal gå til å styrke utviklingen av miljøvennlig energi.

Et gratis tips til Odd Roger Enoksen & co: å rense CO2 fra gass-kraftverk vil være et betydelig bidrag til å fremme miljøvennlig kraftproduksjon i hele verden. Klarer vi å utvikle billig teknologi på dette området, har vi bidratt til mer miljøvern enn hundretusen år med melkekartongbretting.

Hvorfor ikke bruke av oljefondet til å utvikle slik teknologi i samarbeid med våre forskningsmiljøer og næringsliv? Teknologien kan patenteres, og lisensieres til samtlige gasskraftverk (og kanskje kullkraftverk?) i verden. Det ville vært et bidrag til miljøvern som monner!

Istedet for krangler vi om å implementere dårlig teknologi eller ikke.

Hva verden trenger nå er et "Manhattan-prosjekt" for miljø. Vi klarer det når det gjelder våpenteknologi, men ikke miljøteknologi???

Enkelte kaller regjeringens posisjon for strutsepolitikk. Jeg kaller det avmaktspolitikk. Det er historien om tapte muligheter og små visjoner.