lørdag, juli 08, 2006
Dobbeltmoral de Luxe
De rødgrønne synes det er helt ok å kjøpe seg frem i barnehagekøer.
Så de er blitt kapitalister nå?
Eller er det bare det at de selv representerer eliten og kan gjøre som de vil? Hvor hørte jeg den sist...? Hadde visst noe med Stalin å gjøre...
Kunnskapsdepartementet manglet kunnskap om ordningen var lovlig i utgangspunktet, men etter å ha gransket seg selv og sin arbeidsgiver kom de frem til at alt var helt ok. Brustad og Solheim betalte jo av egen lomme.
Og da er jo alt i orden.
Skal tro om det er fritt frem for andre å forhandle seg frem til barnehageavtaler? Makspris er jo bare villedende pris heretter.
Oppdatering:
Nå vil flere barnehager kopiere den såkalte Flatø-modellen, og gjøre som SMK, nemlig å tillate at rikfolk kjøper seg foran i barnehagekøene.
Det blir vanskelig for regjeringen å forklare at denne type ordning ikke var tiltenkt folk flest.
For det var den vel ikke?
Tatt med buksa nede igjen, med andre ord.
Oppdatering (2):
SV mener at politikere har en så viktig jobb at de må få gå foran andre i køen fordi det er en nødvendig tilretteleggelse i demokratiets navn.
Hadde for eksempel Høyre kommet med en uttalelse til fordel for økonomisk køsniking hadde det vært greit nok. Men når partier som trer offentlige løsninger ned over hodene på folk av prinsipp mener de selv ikke skal leve med deres egne systemer, ja så er det toppen av arroganse.
Jeg trodde prinsippet i utgangspunktet var at stortingspolitikere skulle representere et tverrsnitt av befolkningen. Det er lenge siden det var tilfelle. Istedet sliter vi med overbetalte politiske broilere som aldri har opplevet det slit som andre mennesker lever med i sin hverdag. Ikke rart de lever i sin egen verden...
Hvis det er problemer for folk flest å finne barnehageplasser, så er det bare greit at stortingspolitikerne føler det på kroppen!
I demokratiets navn har altså politikerne bestemt at de skal skjermes fra virkeligheten. Fordi de er en elite som gjør en viktig jobb. Jotakk, det er jo greit de selv bekrefter det jeg har påpekt i lang tid; politikere er en maktelite uten forståelse for virkelighetens verden, en maktelite som ikke kan tiltros annet enn å skaffe seg selv og sine fordeler på skattebetalernes regning.
Oppdatering (3):
Føljetongen fortsetter. Nå kaller Arbeiderpartiets ledende barnehagepolitiker, Gunn Karin Gjul, saken en kjempetabbe.
Dette kan bli morsomt etterhvert.
Oppdatering (4):
Det kommer nå frem at barnehagen der stortingspolitikernes barn går har store overskudd på grunn av ordningen med ekstrabetaling. Barnehagen har som konsekvens dobbelt så mye å rutte med per barn enn nabo-barnehagen.
Dette er et problem i forhold til alle bedriftsbarnehager, skapt av en håpløs finansieringsordning. Men godt er det ihvertfall å se at politikernes barn er sikret forhold langt over gjennomsnittet ellers.
Så opprettholder vi jo også idag klasseskillet. Hva med også å innføre latinerskolen mens vi er så godt i gang?
Heia Norge, her er sosialistene de største kapitalister. Bare så synd at de vil ha denne kapitalismen for seg selv...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Ikke gjør som vi gjør, men som vi sier.
Vi kunne fått riktig pris på barnehageplasser ved auksjonering. Hvis etterspørselen var stor nok (prisen høy) ville det dukket opp nye tilbydere og [insert free-market jingoism and doxology here].
Saken med barnehager er faktisk et interessant fenomen når det gjelder markedskrefter og fri konkurranse (bare noen løse tanker en søndagsmorgen midt i ferien)
Hvis samfunnet nå er basert på at "alle" skal arbeide (dvs begge foreldrene i en familie), så oppstår nødvendigheten for infrastruktur for å kunne fasilitere dette.
Hvis prisen for at begge er i arbeid blir for høy, så vil markedskreftene sørge for at en slik tanke strander, rett og slett på grunn av økonomi. Samfunnet mister dermed så godt som 50% av den mulige arbeidskraft (ihvertfall innen arbeiderklassen)
Nå er jeg tilhenger av likestilling, men en må jo også forstå at full likestilling også faktisk gir en enorm økonomisk fordel for samfunnet. Kort og godt blir det flere arbeidere på alle nivå. Uansett er jo dagens økonomi basert på at begge er i arbeid.
Hvis det var vanlig at bare en av foreldrene i en husholdning arbeidet, så ville enten lønningene måtte dobles, eller prisnivået på "alt" senkes til det halve. (Dvs markedskreftene hadde automatisk sørget for det. I land der lønningene er lavere, synker prisene, og vice versa)
Med en relativt høy kostnad for å ha barn, og pendle, kombinert med høye barnehagepriser, så vil terskelen for å ønske å arbeide synke, og flere vil velge å være utenfor arbeidsmarkedet. Det vil være mer kostnadseffektivt å ta vare på egne barn og være hjemmeværende. Mye ikke-skattbart hjemmearbeid er også mulig. Samtidig ville lavere inntekter per gjennomsnittsfamilie ført til en reduksjon av prisnivået.
Slik kan en se på ønsket om minimumspriser i barnehager som en nødvendighet for å opprettholde et ønske om at flest mulig skal produsere for samfunnet. Grunnlaget for skatte og avgiftsinntekter går også kraftig ned hvis middelinntekten per familie går ned. Med andre ord, det ligger økonomiske motiver bak makspris i barnehager, overhodet ikke altruistisk "snillhet".
Ved et fritt barnehagemarked, ville de svakeste tapt, og muligheten til at begge kunne være i arbeid ville gått tapt. På grunn av at samfunnsutviklingen har gått i den retning at alt er kontrollert (liten bruk av reelle markedskrefter for å betsemme sluttpris), og generelt høyt kostnadsnivå, ville dette ført til at under dagens system ville svake grupper hatt enda større behov for økonomisk hjelp enn før.
Det er et dilemma for velferdsstaten.
Ok, jeg oversimplifiserer her, men trenden er riktig.
Slik samfunnet fungerer idag, med blandingsøkonomi, må jeg konkludere med at barnehagene er en del av infrastrukturen. I min personlige "økonomiske verden" er det et prinsipp at infrastruktur skal være så billig som mulig, fordi infrastruktur er skjelettet i samfunnet som skal sørge for gode vilkår for næringsliv og forsåvidt også privatøkonomi.
Med andre ord eksisterer også den enkelte nasjonalstat som en "kapitalistisk" enhet som søker fordeler, nettopp slik individuelle korporasjoner også gjør det. Jeg tror for eksempel ikke at merkantilismen noensinne kan legges død.
Slik blir statens viktigste oppgave å administrere infrastrukturen på beste måte. Vi må ha bedre og billigere infrastruktur enn våre konkurrenter for at vårt næringsliv skal kunne konkurrere.
Også på dette punktet svikter jo våre folkevalgte totalt.
Det er nyttig for samfunnet at begge foreldrene ehh... de foresatte ehh... de primære omsorgspersonene er ute i produktivt arbeid, men det er også mange ganger en nødvendighet for den enkelte husholdning av økonomiske årsaker.
Fagforeningene har tvunget gjennom at alle som skal være 'tanter' skal ha fire års universitetsutdanning, med tilhørende lønn, og dermed blir kostnadene for barnepass (det er det det egentlig er) urimelig høye.
Det er absolutt nyttig for samfunnet at så mange som mulig arbeider. Og barnepass som du kaller det er absolutt for dyrt (kommenterte dyre SFO plasser tidligere)
Og, ja, det kommer av at samfunnet setter standarder som høres fine ut på papiret, men som vi egentlig ikke har råd til.
På den annen side går jo utviklingen mot at barnehage blir en form for "førskole", og SFO blir en del av skolen (nødvendigheten av SFO eksisterer bare fordi skolen slutter "for tidlig")
Denne utviklingen er ikke nødvendigvis feil, i og med at Norge ligger en del etter andre land i utdanningsammenheng i utgangspunktet. MEN, da må jo slike ting være gratis, fordi vi skryter på oss å ha "gratis" skole i Norge.
Ellers blir det en (ofte så godt som) pålagt ekstraskatt.
Hovedproblemet ligger vel egentlig i kostnadsnivået. (alle våre problemer ligger vel egentlig der?) På grunn av store pålagte kostnader (skatt, avgifter, generelt høyt kostnadsnivå skapt av oljeøkonomien) i samfunnet må lønningene være høye, også for "barnepass".
Alternativet er vel å importere polakker for å plukke jordbær og passe ungene våre...
Legg inn en kommentar