onsdag, april 06, 2011

Nasjonal avkjøling

Jeg liker å gå til tannlegen min.

Uvanlig kanskje. Men jeg snakker ikke om det å foreta selve undersøkelsen, eventuellt boring og liknende. Det skal mye til for å like det. Jeg snakker om at det er enkelt å gå til tannlegen. Kort ventetid, hyggelige folk som ikke stresser, valgmuligheter. Kunden er i sentrum.

Jeg hater å gå til lege.

Ikke fordi legene er fæle personer. Men det er umulig å få dem på telefonen, de er skjermet av resepsjonister, de ringer ikke tilbake. Det er lang ventetid. De er stressede fordi det alltid ser ut som om de har mer arbeid enn de strengt tatt kan makte. Det er visstnok hardt arbeid å være lege i Norge. Men enda hardere å være syk.

Spesiellt fordi legene er "dørvoktere" i systemet (arbeider ikke for pasienten men for staten) og pasientene en utgiftspost.

Fastlegeordningen er en vits. Legene har knapt tid til å lese pasientenes journal, og husker knapt hvem du er. Hvis illusjonen skulle være å fremstille systemet som om det handlet om en slags gammeldags jovial og personlig lege - en som kjenner deg og kan din sykdomshistorie på rams - så er illusjonen meget langt fra virkeligheten. Dog, de som stort sett er friske går muligens på den ...

Det er vanskelig å bytte lege. To bytter i året, opptil en måneds overføringstid mellom legene, og totalt unødvendig byråkrati. Hvem bytter lege i hytt og pine? Som regel er det en grunn til det. Men overformynderiet mener at slikt skal man ikke. To bytter i året takk.

Tannlege har jeg bare byttet fordi jeg har flyttet, eller tannlegen har gått av med pensjon.

Lege har jeg byttet oftere, fordi jeg ikke har vært fornøyd. På den annen side så er jeg kravstor, fordi jeg er allergisk mot middelmådighet.

Men staten skjermer middelmådighet. Leger får man velge ut i fra ryktet på gaten, eller ved prøving og feiling. Men byråkratiet skjermer seg selv og håper flertallet gir opp og tar det de får. Det er billigst. Og syke mennesker er en byrde. Slik er fokus fra det offentlige.

Det koster å få ting "gratis". Illusjonen er genial.

Er dette et problem innen helsevesenet alene?

Prøv å få tak i noen vettuge i NAV-systemet. De er også skjermet - av 800-nummer. Alle vet at ingen kan svare på noe der. Har NAV imidlertid bruk for deg, så har du møteplikt. Og fokus i den offentlige debatt er også her at man er en byrde.

Ingen blir ansett som en byrde fordi om man får utbetalt erstatning om huset brenner ned. Merkelig det der.

Prøv å få tak i noen på det lokale skattekontoret. Beskyttet av 800-nummer. Men du kan jo alltids stikke innom. Sist jeg gjorde det ventet jeg en halv time fordi den eneste å se var opptatt med en privat telefonsamtale. Joda, helt sant. Viktig å diskutere shoppingturen. "Kunder" er en byrde.

Men leverer du inn feil data kan du bli straffeliknet til langt oppover ørene.

Har du bil? Da må du passe på kontrollene selv. Ellers så ryker skiltene. Fikk du ikke regning på årsavgiften? Følg med selv, eller ta konsekvensene. Staten gidder ikke engang å minne deg på å betale lenger. Hvorfor skulle den det, når den har alt å vinne på at du faller av lasset? Statlig gebyr for sen betaling er i strid med inkassolovgivningen - men slik er det når staten straffer ...

Situasjonen med den statlige råhet er ikke engang humoristisk lenger. Utviklingen representerer en stat uten hjerte, en stat under full nasjonal avkjøling. Snur vi ikke, fryser samfunnet ihel snarere enn vi tror.

Noen politikere ønsker muligheter for slark i samfunnet. Mens de i virkeligheten fjerner alle slike muligheter for alle andre enn dem selv. Slik har det alltid vært i føydalsamfunnet.

Det utrolige er at det er leilendingene som denne gang har den formelle makten. Men hva hjelper det, når makten spinner sitt spinn som før.

fredag, mars 18, 2011

Oppdragsgiver - føydalherrene?

Illusjonen av at samfunnet styres demokratisk - altså av en stats borgere - er nyttig for de virkelige maktmiljøer. Og resultatet av denne illusjonen er at de enkelte samfunn i mindre og mindre grad styrer sin egen skjebne. Denne avmakten koker i befolkningen, men finner selvsagt ingen aksept i eksisterende maktmiljøer.

Demokrati er blant annet avhengig av at samfunnets infrastruktur bygges og leveres på oppdrag av borgerne. Det skjer ikke idag.

Når de mange småsamfunn som en stat består av ikke lenger har kontroll over egen infrastruktur, vil storkapitalen - enten den er privat eller statskapitalistisk - skape illusjonen av at utviklingen er gitt ut i fra forhold som er ukontrollerbare for nettopp det lokale.

Et godt eksempel er elektrisitetsforsyningen. Her brukes illusjonisme verdig en David Copperfield til å gi skylden for en akselererende prisspiral på høyt forbruk og lite nedbør. Siste nyhet i dette regimet er vinterpriser også på sommeren. Under trussel om energikrise.

Sannheten er at uavhengig av situasjon vil storkapitalen søke å maksimere sin inntjening basert på å kontrollere forsyningsituasjonen. Pris avhenger av tilbud og etterspørsel. Etterspørselen kan lett manipuleres til uendelig ved å definere andre land som kundebase, og tilbudsdelen blir i en slik situasjon aldri stor nok uavhengig av kraftutbygging. Produksjon justeres slik at pris og inntjening blir maksimal. Målet er aldri effektivitet eller samfunnsøkonomi.

Enhver kapitalistisk operasjon har incentiver for å oppnå en akseptert monopol eller kartellsituasjon for dermed å maksimere profitt.

Av denne naturgitte situasjon kan utledes at infrastruktur bør eies og bestilles av brukerne. Norsk kraftproduksjon er et slikt eksempel. Tilgjengelige ressurser er basert på landets vassdrag, en ressurs som er like smart å gi bort til kapitalistiske interesser som luften vi puster.

Slike ressurser bør kontrolleres kollektivt.

I libertariansk terminologi er privat eiendom definert som frukten av ens arbeid. Naturressurser er aldri frukten av noens arbeid. Alikevel gis de bort gjennom statlige konsesjoner. Dette er en etterlevning fra føydalsamfunnet. Kun retten til å bruke slike ressurser bør gis bort - fortrinnsvis av de lokale demokratiske myndigheter.

Tanken om at alt land er eiet av staten er i prinsipp en aksept av føydalsamfunnet. Tanken om at staten kan gi bort rettigheter til kapitalistiske formål er også en aksept av føydalsamfunnet.

Og i en slik situasjon er det naturlig å kunne stille krav gjennom konsesjonen. Et slikt krav kan - og bør - være forsyningssikkerhet. Et annet krav bør være at siden noens bruk av naturressurser eksluderer alle andre fra å benytte disse ressursene - bør uttak av overskudd fra slike ressurser være beskattet. Legg merke til at et slikt prinsipp ikke vil gjelde land brukt til boligformål, plass i seg selv er ingen knapp ressurs. Å beskatte områder uavhengig av profitt er nok en gang utslag av føydalsamfunnet - maktens rett til å kreve leie basert på en aksept av at staten eier alt og alle. Prinsippet om skatt for bruk av rene naturressurser er basert - ikke på eiendomsrett - men på fordelen av å benytte ressurser ekslusivt.

Samfunnets maktbase bør derfor i større grad være lokal. Ingen lokalpolitiker ville kunne overleve ved å gi bort bruken av lokale ressurser gratis. Sentraliserte myndigheter har imidlertid store incentiver til å oppnå og bruke føydale rettigheter.

Det er slik situasjonen er idag. Landets vannkraftressurser er gitt bort uten krav om leveringssikkerhet og det er åpnet for rene kartellvirksomheter. Basert på en de facto aksept av føydale prinsipper.

At denne situasjonen støttes og kontrolleres av overnasjonale såkalte demokratiske politiske miljø (les Stortinget) er bare en del av illusjonen av demokrati og en påminnelse om at staten i et føydalsystem er alliert med alle andre føydalherrer. Ja, et føydalsystem er sågar tuftet nettopp på et slikt avhengighetsforhold.

"The widow is gathering nettles for her children's dinner; a perfumed seigneur, delicately lounging in the Oeil de Boeuf, hath an alchemy whereby he will extract the third nettle and call it rent." --Carlyle

"Landlords grow richer in their sleep, without working, risking, or economizing. The increase in the value of land, arising as it does from the efforts of an entire community, should belong to the community and not to the individual who might hold title." --John Stewart Mill

"AFTER conquest and confiscation have been effected, and the State set up, its first concern is with the land.... In its capacity as ultimate landlord, the State distributes the land among its beneficiaries on its own terms." --Albert J. Nock, Our Enemy the State

torsdag, mars 17, 2011

Re: Redd oss fra ekspertene

Okey, nå er ikke GOP eksperter på annet enn desinformasjon. Men dog.



Dessverre er situasjonen for alvorlig til å le høyt. Men le høyt.

Det er godt for hjertet.

Grønland smelter

Alle indikatorer for global oppvarming blinker rødt. Utrolig nok reagerer verden bare med snakk, ikke handling. Realiteten er at vi per idag er inne i en utvikling som med tid vil føre til nedsmelting av jordens ismasser, alvorlig forsuring av havet, og en menneskeskapt masseutryddelse av liv på jorden.

Dette har skjedd før, på grunn av naturlige klimatiske svingninger, men denne gang skjer alt mye raskere, og det er ingen naturlig mekanisme som står bak, kun menneskets fråtsing i fossilenergi.

Hva dette betyr for mennesket på lang sikt er vanskelig å spå. Kanskje er vi her om en tusen års tid, kanskje ikke. Sannheten er imidlertid at lite tyder på at vi kan løsrive oss fra fossilavhengigheten tidsnok til å unngå den verste katastrofe mennesket noensinne har opplevd. Hovedsaklig er nok dette på
grunn av at vi tenker kortsiktig, og fordi de klimatiske forandringene skjer sakte sett fra menneskets snevre perspektiv. Det er imidlertid en illusjon at problemene ligger meget langt frem i tid.

Kunnskapene har vi. GRACE (Gravity Recovery and Climate Experiment), NASA og DLR's (
Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt) tvillingsatelitter har siden 2002 målt ismassene med stor nøyaktighet. Desverre viser de seneste dataene at nedsmeltingen går raskere enn noen kunne forutse.

Et internasjonalt forskerteam har nylig brukt data fra G
RACE til å fastslå at nedsmeltingen av Grønland akselererer. Smeltesesongen i 2010 strakk seg hele 50 dager lenger enn tidligere gjennomsnitt. Legg til at sesongen også startet tidlig, og resultatet er en dramatisk økning i nedsmelting.

Tapet i 2010 var 530 gigatonn, mens gjennomsnittet i perioden 1958-2009 var 274 gigatonn per år, og i perioden 1979-2009 285 gigatonn per år.

Washington post rapporterer:

WWF climate specialist Dr. Martin Sommerkorn said in a statment that the findings had serious implcations for rising sea levels worldwide.

"Sea level rise is expected to top three feet by 2100, largely due to melting from ice sheets," Sommerkorn said. "And it will not stop there - the longer we take to limit greenhouse gas production, the more melting and water level rise will continue."

Les mer

Problemet er ikke at is smelter. Problemet er at vi er inne i et kli
maskifte som nådeløst smelter mer is i et akselerende tempo. Det er med andre ord et tidsspørsmål før Grønland er isfritt. Og problemet løses ikke ved kutt i utslipp av drivhusgasser. Problemet er større enn som så. Selv en umiddelbar stans i utslipp er ikke nok. Vi er avhengige av å redusere - ikke stabilisere - mengden drivhusgasser - primært CO2 - i atmosfæren.

Per idag er det ingen som har den ringeste ide om hvordan vi kan klare det. Snarere tvert imot er hovedfokus på hvordan de fossile energikildene skal tynes til siste rest. Sterke krefter ønsker å opprettholde status quo, og for alle praktiske formål kunne like godt kunnskapsfornekterne i Klimarealistene styrt både Norge og verden.

Vi burde skjemmes.

onsdag, mars 16, 2011

Redd oss fra ekspertene

Det var med vantro at jeg så debattprogrammet Aktuellt på TV2 idag. Positivt var det jo at FrP's Ketil Solvik Olsen endelig fattet at å drive lobbyisme for kjernekraft akkurat nå var malplassert, og heller snakket om å "forske".

Tja, hva skulle vel verden gjort hvis ikke Norge forsket på kjernekraft? For som alle vet, er vi jo best på alt og hadde vi hatt atomkraftverk i Japan, hadde de selvsagt vært typisk norske - bedre enn alle andre.

Yeah, right ...

Det er vel heller tvilsomt om våre to mini-reaktorer ville overlevd jordskjelv og tsunami.

Men det er vel så. FrP har jo uansett som hovedmål i miljøsaker å gi blaffen i miljøet,* og så lenge de fleste er klar over dette, blir jo alt forutsigbart. Litt som Ap som ikke konsekvensutreder, men istedet utreder konsekvenser. Slik nytale må vi jo rett og slett bli vandt med etterhvert.

Langt verre var det med forskeren fra norges atom-miljø. Det var nesten latterlig ufarlig i Tokyo, faktisk så var det mer stråling på fly. Og strålingen fra reaktoren i Fukushima var jo begrenset til noen få kilometer omkring reaktoren.

Med så farlige eksperter er det god grunn til å si nei til atomkraft - om ikke annet fordi den overdrevne optimismen i seg selv er farlig. Ubegrunnet positivisme er nemlig en alvorlig risikofaktor i seg selv. Og hadde ingeniørene i Japan hatt samme grad av uvirkelighetssans, hadde nok katastrofen der blitt verre enn den er. Fakta er at kjernekraftverkene i utgangspunktet var gode. Men ingen menneskelige strukturer kan påregnes å motstå naturkreftene når de herjer som verst. Og deri ligger jo hele problemstillingen.

Det er nå rapportert om en sky av radioaktivitet over kraftverket. Dette er trinnet før absolutt worst case. Det eneste som nå skiller mellom Tsjernobyl-katastrofen er at det der oppstod en intens brann som førte langt større mengder radioaktivitet ut i atmosfæren.

I virkeligheten snakker vi altså om en situasjon med total kollaps i alle sikkerhetssystemer. Og vi snakker om en situasjon som nå likner på den i Tsjernobyl - arbeidere som skal arbeide ved atomkraftverket blir utsatt for store mengder radioaktiv stråling. Videre arbeid blir med andre ord stadig vanskeligere.

Det som bekymrer meg aller mest her er imidlertid den absolutte blindhet for realiteter som enkelte klarer å utvise. Per idag vil radioaktiviteten spre seg i en 60 kilometers radius ifølge eksperter. Dette forutsetter null vind.

Dette er ikke alvorlig fordi det per idag ikke truer Tokyo?

Sannheten er at dette er meget alvorlig i seg selv. Og jeg synes enkelte eksperter burde reist ned og kikket på kraftverket på nært hold for å muligens våkne opp til virkelighetens verden.

For så lenge vi har en slik naivitet og uhemmet positivisme blant våre eksperter, så er dette i seg selv en trussel.


*FrP er et morsomt parti. Utad kan det se ut som om de ikke tror på klimaforandringer, innad tror de alikevel nok til å ønske atomkraftverk for å kutte i CO2 utslipp. Man kan jo bli svimmel av mindre, men idet man innser at politikk stort sett handler om å kommunisere det velgerne ønsker å høre, og så gjøre det man vil - blir saken klarere. Som myrvann.

tirsdag, mars 15, 2011

Hell i uhell?

Kompromissløse meninger sender tanker til det japanske folk, som er utsatt for en trippel katastrofe, jordskjelv, tsunami og kollaps i flere atomreaktorer.

Alikevel kan en se situasjonen som et hell i uhellet. Japan er nå i en situasjon der de har energikrise på grunn av atomkraftverkene som nå er ødelagt. De er også i en situasjon der de sannsynligvis ikke vil bygge nye atomkraftverk. Mulighetene for at Japan vil bruke sin høyteknologiske kompetanse og enorme dyktighet og stoiske ro - de sterke kvaliteter som kjennetegner det japanske folk og industri - til å gå i nye retninger er derfor stor.

Er det et land som har gjennoppbygget seg selv flere ganger og hevet seg opp til nye nivå hver eneste gang - så er det Japan.

Velger Japan nå å utvikle fornybare energikilder kan de bli verdensledende på dette området. Grunnlaget for en ny storhetstid kan dermed legges. Dette kan vise vei i en verden som ennå ikke har innsett alvoret av hverken kommende fossilenergikrise eller klimakrise.

Vi som lever i trygghet og oljesmurt økonomi har ihvertfall tydeligvis større incentiver til tom retorikk enn til forandring.

Les også

fredag, mars 11, 2011

Nødsituasjon - kjernekraft

Japan er rammet av jordskjelv. Tragedien kunne lett ha vært verre, og jordskjelv og tsunamier er fenomener som en statistisk sett alltid må regne med i områder nær tektonisk aktive områder.

Heldigvis er ikke dagens jordskjelv like ødeleggende som det som rammet Japan i 1923 der 143 000 mennesker omkom. Alikevel har mange mennesker omkommet, og enorme verdier er gått tapt. Flere atomkraftverk er stengt ned på en sikker måte - teknologien er både moden og relativt sikker - men det er alikevel oppstått brann ved et av kraftverkene
(Onagawa). Ingen radioaktiv lekkasje skal ha funnet sted.

Alikevel, ifølge lokale japanske medier er det meldt at myndighetene nå erklærer en kjernekraft-nødsituasjon. Normalt skjer dette kun ved lekkasjer, eller stor fare for lekkasjer.

Kjernekraft vil alltid innebære en fare, fordi naturkatastrofer alltid vil kunne slå til uventet og på verst tenkelig sted og tid. Finnes det fullverdige alternativer til kjernekraft vil det alltid lønne seg å investere i disse. Geotermisk kraft er et slikt alternativ.

Verden er farlig nok. Å bevisst produsere Damokles-sverd til å henge over våre hoder er ingen god ide.

Oppdatering: Myndighetene i Japan melder nå at kjølesystemet i en reaktor ved Fukushima ikke lenger fungerer. Reaktoren er en av verdens største. Ingen radioaktiv lekkasje er foreløpig rapportert, men en må fra et rent ingeniørmessig standpunkt anta at reaktoren vil påføres skader uten fungerende kjølesystem. I beste fall blir sikring og kontrollering av reaktoren svindyrt.

Brannen ved reaktoren i Onagawa er slukket, skadeomfanget der er foreløpig noe usikkert.

Oppdatering lørdag 12. mars: Dessverre utvikler situasjonen seg negativt ved Fukushima. Vi håper på det beste. I en slik situasjon velger jeg alikevel å være noe kynisk - er det de politisk aktive tilhengerene av kjernekraft som nå setter livene sine i spill for å rydde opp/begrense skaden? Var det tilhengerene av kjernekraft som ryddet opp og gav livet i Tsjernobyl?

Det vi kan lære av dette er at selv verdens beste og sikreste kjernekraftverk blir ustabile i slike krisesituasjoner som nå rammer Japan.

torsdag, mars 10, 2011

Ny "gjønågang"

Fartsgrensene skal ned i Norge. 70 kilometer i timen skal være den nye dugnaden for å unngå ulykker. For vi har jo ingen å miste.

Problemet er at det
ikke er den som kjører i 80 i 80-sonene som skaper ulykker. Det er de som kjører vesentlig fortere, de som kommer over i feil kjørebane, de som gjør farlige forbikjøringer fordi de ikke er fornøyd med å overholde fartsgrensene, og de som rett og slett er ruset eller sovner bak rattet.

Problemet er også at
"ingen" i Norge kjører i 70 i 70-sonene. Bortsett fra kanskje de som kjører i 60 uansett og dermed skaper flere farligere situasjoner enn de selv skjønner.

Byråkratene og politikerne skjønner like lite. En ulykke skyldes alltid fart. Fordi få uhell skjer med stillestående biler ... Men at ulykker skjer på grunn av etablerte fartsgrenser er ikke selvsagt. Et av ulykkestedene i Strand er i en 70 sone. Ikke fordi det er farlig å kjøre i 70 der, men fordi noen tror fartsprøver og det å leke The Stig er kult og ikke skjønner at selv om svingen er ufarlig i både 80 og 90 km/t, så er den ikke det i 220.

Det er ikke fartsgrensene i Norge det er noe galt med. Det er faktisk heller ikke bare veiene, selv om veiene våre har en av de dårligste standardene i Europa. Hovedproblemet er bilistene. Ikke det store flertallet, men det lille mindretallet (voksende?) som kommer bakfra som skutt ut av en rakett selv om en selv holder fartsgrensene, og som legger seg to meter bak og leter desperat etter et sted å kjøre forbi. Problemet er de "tøffe" som bremser opp akkurat før fotoboksene, og som vet at sjansen for å bli tatt av UP i virkeligheten er minimal, og som leker Rally på veiene.

Problemet er rett og slett at flere og flere gir faen. En av de få tingene man kan gjøre "nesten lovlig" uten å bli passet på av Storebror konstant er jo nettopp å drive litt motorsport - på offentlige veier. Ja, jeg vil nesten gå så langt som å si at enkelte føler et behag ved å kunne bryte loven daglig på veiene.

”Vägens bristande säkerhetsstandard visade sig orsaka 72 procent av dödsfallen, medan 53 procent berodde på brister i bilens säkerhetsstandard och 42 procent på förarens regelbrott.”

Heter det i Folksam-forsker Helena Stigsons doktorgradsavhandling fra 2009.

I norske vegdirektoratets analyse fra samme år blir manglende førerdyktighet, høy fart og ruspåvirkning vurdert som medvirkende årsak i henholdsvis 55 prosent, 50 prosent og 22 prosent av ulykkene.

Man kan tolke dette på flere måter. Enten legger vi skylden urettmessig ofte på sjåføren i Norge, eller så undervurderer vi betydningen av veistandarden. Eller så tar svenskene fullstendig feil.

Alternativet er at vi alle rett og slett feiltenker. Bilfører er
alltid ansvarlig for en ulykke, hvis vi forutsetter at bilfører heller kunne blitt hjemme og sett på dagsrevyen. Fart er alltid ansvarlig for en dødsulykke, hvis vi forutsetter at bilfører kunne holdt en ikke-dødelig fart i kollisjonsøyeblikket. Dette er imidlertid ikke logiske argumenter. Antallet ulykker hadde også gått ned om hvert motorkjøretøy hadde blitt påbudt å ha en person med rødt flagg gå foran og varsle.

Veiens standard
er av betydning. Flere steder i Norge finnes det veier som rutinemessig genererer opp farlige trafikksituasjoner. Selv det å møte en syklist kan skape farlige situasjoner når veibredden er for smal. Møtende tungtransport slike steder får en søndagstur til å fortone seg som risikosport.

Hva er det med disse veiene som ormer seg som om de skulle hatt sanktveisdans gjennom terrenget? En sving som kommer for brått på, spesiellt en vintersdag, genererer rutinemessig opp farlige trafikksituasjoner. Jeg kjenner personlig en bilfører som fikk valget mellom å kollidere med møtende lastebil eller fjellveggen. Han valgte fjellveggen. Heldigvis gikk det bra.

Og selvsagt er det fart med i tilfeller der ulykker skjer. Biler i ro møter som kjent hverken dårlige veier eller møtende trafikk. Men veistandarden genererer opp faremomentene.

Er det så ikke logisk å redusere farten for nettopp å minimere slike faremomenter?

Nei. Jeg tror svenskene har rett i at bedre veistandard kan redusere antallet ulykker, men kanskje først og fremst redusere skadene i ulykkene. Her er midtdeler og brede nok veier stikkord. Men jeg tror også vi her i Norge har forstått noe. Det er høy fart - det vil si høyere fart enn allerede tillatte fartsgrense - som er utslagsgivende. Det - og manglende vilje til å kjøre sikkert.

Men ingen av disse tre faktorene reduseres ved å sette ned fartsgrensene. Farlige møter på trange veier skjer også i 70 eller 60 km/t. Fartsbøller i 220 km/t er like farlige om fartsgrensen er satt ned fra 80 til 70. Og berusede eller påvirkede personer kjører like mye uansett hvor mange "gjønågonger" en tar på veihastigheten.

En eneste logisk og rasjonell nedsettelse av fartsgrensene ser jeg som nyttig - å redusere fartsgrensene obligatorisk etter lokale forhold i vinterhalvåret.

Fra lokalmiljøet husker jeg tre alvorlige ulykker i trafikken. En kjørte ut i en sving og inn i et tre i fart vesentlig høyere enn fartsgrensen. En fikk hjerteanfall og kjørte inn i mennesker på en ferge, en fikk en isblokk over bilen i et rasfarlig område. Slike ulykker er tragiske, men løses ikke med lavere fartsgrenser.

Sjelden hører man at en ulykke skyldes overholdelse av fartsgrensene. Men ofte at den skyldes høy fart.

Allerede eksisterende fartsgrenser er
ikke skyld i "høyere fart".

Jeg har nevnt det å gi faen. Og jeg mener seriøst at når hverken veistandard eller fartsgrenser gir mening for folk flest, så gir folk flest mer og mer faen. Det er for eksempel ingen lokalt som bryr seg om fartsgrensene mellom Tau og Jørpeland, veien var trygg i 80 km/t før, og er det ennå. At man har satt fartsgrensene ned har tydeligvis redusert folks respekt for fartsgrensene, men ikke farten per se.

Det kan bli farlig der farten av trafikkmessige hensyn
bør reduseres. Per idag kjører "alle" i 70 i 60 sonene også.

Ulogiske fartsgrenser undergraver snarere trafikksikkerheten enn forbedrer den. Akkurat slik for eksempel Enovas kampanje - i en situasjon der elprodusentene kappes om å tappe ned magasinene mest mulig før vinteren - om å bare dusje litt og barbere halve ansiktet, bare blir latterlig og undergraver absolutt alle forsøk på å gi miljøsaken kredibilitet.

Nei, her kreves en skikkelig gjønågang, ikke bare billig og lettvint symbolpolitikk. Vi kan ikke ha motorvei klasse A overalt i den tro at det da aldri forekommer ulykker, slik enkelte synes å argumentere for. Vi kan heller ikke sette ned fartsgrensene hvert tiår i den tro at dette løser problemet.

Troverdig vei- og fartsgrensepolitikk gir den rette balanse mellom risiko og sikkerhet. Uoppnåelige nullvisjoner basert på føleri og uforstand irriterer bare.

søndag, mars 06, 2011

Politisk manual

Oppskrift for politisk suksess i demokratiske nasjoner med sovende elektorat:

Vektlegg alle meningsmålinger som går i egen favør. Peker det nedover, påpek at meningsmålinger går både opp og ned. Og vis med det at folkemeningen egentlig er irrelevant.

Lov mye før valg, og forklar nøye hvorfor ikke alt kunne oppnås noen år etter valget.

Planlegg timing av negative eller kontroversielle saker til etter valg, slik at folket ikke har medbestemmelsesrett.

I den grad en ikke får trumfet gjennom viljen uten at folket bryr seg for mye, skap illusjonen av at regjeringsoppnevnte utvalg er uavhengige og at kriteriene for analysene ikke er gitt på forhånd i favør opprinnelig plan.

Påstå så at folket egentlig mener det en selv mener, selv om de ikke alltid forstår det akkurat nå.

I den grad uheldige saker må svares for - skap illusjonen av at en minister styrer sitt område eneveldig og at ny minister betyr en radikal endring av politikk.

La dette offerlammet ta så mange kontroversielle beslutninger som mulig, slik at regjeringen med ny minister kan fremstå som uskyldsren for velgere med teflonhjerne.

Smil.

Alternativ 2

Bruk alle pengene fire eller fem ganger i fiktive budsjett, og lov alle alt så lenge de er med i gruppa "oss" og ikke "dem".

Vær sur på alle "de andre".

fredag, mars 04, 2011

Bakvendtland

Krf-politiker Aud Kvalbein vil åpne for at pleie-trengende eldre ektepar skal få fortsette å bo sammen.

Det er meget prisverdig.

Men problemstillingen er fra Bakvendtland. At myndighetene skal styre en slik prosess, og ikke menneskene det gjelder, er selvsagt et utslag av formynderstaten. Planlegging, utførelse og finansiering av velferdsgoder foretatt av byråkratiet vil alltid i større eller mindre grad føre til ordninger som blir tredd nedover ørene på folk. Ofte totalt uten menneskelige hensyn.

Illusjonen om den "snille stat" som skal sørge for lykke og velstand brister alltid i møtet med virkeligheten. For virkeligheten er alltid byråkratisk behovsprøving og et ønske om kostnadskontroll.

Det er også naturlig, og et resultat av styringsform.

Men det er ikke menneskelig.

KrF er et "snillt" parti med sterke følelser for familiebånd. Det er prisverdig.

Men det er aldri slik at storebror/søster kan planlegge livet for deg eller dine. Å gi bort denne retten er å umyndiggjøre seg selv. I Norge har vi valgt å umyndiggjøre de eldre under dekke av omsorg.

onsdag, mars 02, 2011

Plagiat

Kompromissløse meninger har tidligere rettet skyts mot Piratene. Privat eiendomsrett er basisen for sivilisasjon, og også et liberalistisk samfunn må beskytte denne, ellers havner man i det voldsbaserte anarki.

Flere libertarianere og andre er derimot imot intellektuell eiendomsrett. Jeg respekterer slike holdninger, men er svært uenig. For meg synes det som om man forskjellsbehandler. Hvorfor skal en skulptur (fysisk) være mer beskyttet enn en roman (ikke fysisk).

Og hvorfor denne differensieringen i det hele tatt? Hverken en roman, et dataprogram, eller digital musikk er "ikke-fysiske". De eksisterer som en ordnet rekke av faktorer (bokstaver, nuller og enere etc), og fordi koden skulle eksistere i en form som vi ikke kan "se", betyr ikke at den er mindre virkelig enn bakterier, som vi heller ikke kan se med det blotte øyet. Kompleks orden (i motsetning til entropi) er reell, og finnes ikke i overflod. Den som bruker det argumentet kan sette seg ned å skrive en roman, produsere et album etc og se om det innebærer ressursbruk. Selvsagt gjør det det.

At kopiering ikke er stjeling er også et illogisk argument. Å medvirke til en annens død uten selv å fysisk drepe*, er da fremdeles ulovlig basert på moralske prinsipper.

Og moralske prinsipper er basisfundamentet for all lov. I liberal tankegang er også ikke-voldsprinsippet viktig. Men det slår som kjent begge veier, og er ikke ment å bety at loven ikke håndheves med makt, men at makt (vold) ikke skal initieres. Mange lovbrudd er imidlertid direkte initiering av vold.

Overvåkning er også et argument som er brukt av Piratene. Å stanse piratvirksomhet medfører overvåkning, og overtramp på private rettigheter. Det samme kan sies om piratvirksomhet til sjøs. For å forsvare seg, må man overvåke - ikke fordi man har lyst (det koster) - men fordi det finnes en trussel. Når angrepene kommer - må man forsvare seg - ikke fordi man har lyst, men for å forsvare egne rettigheter.

Jeg kunne teknisk sagt at en bok eksempelvis er solgt under forutsetningene om at den ikke kan kopieres, og at ingen i noe ledd derfor har rett til å kopiere. At hvis boken er blitt kopiert utenfor de opprinnelige forutsetningene, så har den som kopierer per definisjon brutt forutsetningene i lisensen, og videre bruk av andre er å betrakte som heleri. Eneste forskjell er at tyvegods blir å betrakte som ekvivalent med ulovlig ervervet gods, noe som er logisk og i lovens ånd.

Heleriparagrafen (§ 317)lyder da også:

Den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri), eller som yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking), straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet. Likestilt med utbyttet er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet.

Piratkopiering av ulovlig ervervet materiale er da helt tydelig å forstå som heleri i alle ledd, helt uavhengig av om det defineres som stjeling eller ei (der røk det pirat-argumentet også).

Og for meg er dette et meget sterkt argument. Avtaler må kunne beskyttes. Og det er ingen menneskerett å bryte inngåtte avtaler fordi man "har lyst", eller fordi "det er lett". Dette er allerede dekket av eksisterende lovverk, og jeg synes dette er både logisk sammenhengende og korrekt.

Jeg har derimot blitt oppmerksom på et annet argument.

Kompromissløse meninger har vært så heldig å få snakke med Stephan Kinsella (per epost), som kort fortalt mener intellektuell eiendomrett ikke bør eksistere. Stephan er en meget hyggelig person, privat en kjernekar som fortjener all mulig respekt og er godt kjent for sine synspunkter. Jeg er meget uenig med ham.

Han er imot intellektuell eiendom, men også for vern mot plagiering. Plagiering er å villede, å være uærlig. Hvis jeg for eksempel utga en annens bok under eget navn, var jeg uærlig. Og dette burde være (og er) ulovlig, fordi jeg da villeder folk. Fair nok, og jeg er enig i det. Da har vi altså allerede etablet at intellektuelt arbeid har en egenverdi som skal beskyttes, og at opphavsrett er logisk å beskytte.

Kopiering bør derimot være lovlig. Ifølge Kinsella.

Teknisk sett er åndsverkloven separat fra forholdet plagiat. Når man kopierer og utgir noe som noe det ikke er - plagierer - forestår man en urettvis imitasjon (rettslig definisjon).

Men hva er da en ulovlig kopiert bok/musikk/dataprogram/klokke/etc? Dette er en urettsvis imitasjon, både fra et moraletisk synspunkt og fra et rettslig synspunkt.

At det er enkelt å kopiere betyr lite. Det er også enkelt å drepe*. Faktisk i mange tilfeller enklere enn å stjele. Hvis man har samvittighet til det.

Enten en ser det slik eller slik anser jeg det som ulogisk å skille mellom plagiat eller brudd på kontrakt. Begge deler bør være ulovlig. Det interessante er imidlertid at brudd på kontrakt følger av opprettholdelsen av et rettsbasert/kontraktsbasert samfunn - konseptet om beskyttet opphavsrett baserer seg imidlertid først og fremst på aksepten av at et åndsverk faktisk har verdi og at det derfor innrømmes eiendomsrett.

Helt logisk. Og slik har da samfunnet i de fleste land oppfattet problemstillingen i flere hundre år.

Så da foreslår jeg at Piratene i neste omgang innrømmer at de enten tok feil, eller at de innrømmer at de egentlig bare ønsker å fritas fra kontrakter som ikke passer dem selv, og at de bare aksepterer eiendomsrett når den ikke er i strid med deres ønske om å høste andres arbeid.

Sagt på en annen måte - Piratene bør innrømme at de er banditter. Hverken mer eller mindre.

*Nei, jeg sammenlikner ikke piratnedlasting med å drepe - det rettslige logiske prinsippet er derimot det samme.

tirsdag, februar 22, 2011

Du skal bøte

Du skal bøte.

b- for - unngjelde

gjelde; egentlig 'betale for') omgjelde, bøte, svi, lide;

Du skal bøte for pengeelitens fest.

Så enkelt er det. Pengevolumet i hele verden har bevisst blitt inflatert av politikere som har vært livredde for at de store skal slås konkurs. Godt hjulpet av lobbyistene fra de selvsamme pengemiljøene som har spådd dommedag om de blir stilt til ansvar for sine feilslåtte investeringer basert på rå og brutal kortsiktig gevinst.

Men ingen forteller deg at du skal bøte.

Du skal bøte - fordi noen alltid må bøte. Penger har i seg selv ingen verdi, men prisen for å skape flere enn nødvendig er inflasjon.

“Early indications for cereals in the 2010-11 season point to near-record world production, further buildup of cereal inventories, a modest increase in world trade and overall, a fairly comfortable cereal supply and demand outlook,” ifølge United Nations’ Food and Agriculture Organization.

I samme tidsrom stiger matvareprisene dramatisk. Men det er ikke bare matvarer som stiger i pris, dette gjelder alle råvarer.

Årsaken er ikke mangelen på varer, men overskudd av penger. Et av de eldste prinsippene innen kapitalistisk teori er prinsippet om tilbud og etterspørsel. Etterspørselen målt i penger er vokst enormt, det følger derav at prisene må stige.

Men det betyr ikke at varer har fått større realverdi.

Vi skal tjene mer her i Norge, er mantraet som skal berolige oss. Hvis vi forstod økonomi, burde vi vært meget redde. Joda, vi er de rike, så vi vil nok kunne kjøpe oss velstand en god stund til, men det er en alvorlig misforståelse å tro at vi kan lønne oss ut av krisen. Poenget er snarere at realverdien av lønna tilpasses den nye monetariske balansen. Det gir IKKE økt kjøpekraft.

Men pensjonister, trygdede og lavtlønnede sakker selvsagt raskere akterut, slik at illusjonen kan bevares et stykke lenger. Prisen betales asymmetrisk.

Problemet er imidlertid at kompenseres vinnerne i lønnskampen nok, så utraderes grunnlaget for reell verdiproduksjon i Norge ytterligere. Vi er ikke akkurat konkurransedyktige per idag. Og vår velstand er hovedsaklig tuftet på import. Denne importen blir stadig dyrere, ikke bare grunnet inflasjon, men også fordi land som for eksempel Kina utvikler stadig større velstand, og ikke vil produsere vår overflod for knapper og glansbilder i all fremtid.

Og alt dette i en situasjon der våre egne olje- og gassreserver - våre viktigste råvarer - snart er forbrukt.

Hvorfor er ikke dette et tema i politikken? Fordi politikken er degenerert til å dreie seg om ressursfordeling snarere enn strategisk tenkning. Egoismen er sterkere enn fornuften.

Og for dette må vi bøte. Snart.


Les forøvrig.

mandag, februar 14, 2011

Pengepolitikk på villstrå II

Flere grupperinger arbeider for at fysiske penger skal elimineres. Et eksempel på tankegangen er denne artikkelen i New York Times.

Først tar man opp problemstillingen at meget store pengesedler (eksempelvis 500 Euroen) kan bli brukt innen kriminalitet, så avslører man at narkotikakartell sitter mest med hundredollarsedler. Logikken er da at ved å eliminere fysiske penger totalt, setter man en stopper både for kriminalitet - og terrorisme. At USA allerede har inndratt $500, $1,000, $5,000 og $10,000 seddelen spesifikkt for å "impede crime syndicates" uten at det har hatt effekt, får ingen til å innse at planen i prinsippet har en fundamental svakhet. Istedet går man etter stadig mindre pengeenheter.

At alternative betalingsmiddel uansett kan vokse frem, byttehandel eller alternativ økonomi - overser man. Prospektet å kunne overvåke enhver transaksjon elektronisk er for fristende.

Den amerikanske hæren har for eksempel i størst mulig grad gått over til elektroniske betalinger - for å hindre at militært utstyr eller penger ender opp til terrorister. Tankegangen summeres godt opp i følgende sitat:

"Of course, in an era of global terrorism and international crime syndicates, the whole world is a battlefield."

Så da er vi alle på den økonomiske slagmarken.

Billige måter å foreta små transaksjoner på via batteridrevne kortlesere for utviklingsland er allerede utprøvd. Målet er at ethvert menneske skal ha biometriske kort. Og alle penger skal på sikt bort. Alle transaksjoner skal gå gjennom banksystemer.

Forslaget i Norge om å eventuellt kutte ut tusenkronerseddelen må ses i dette perspektiv. Som et skritt på veien mot det pengeløse samfunn. Det vil si, pengene eksisterer jo, men rent elektronisk og under absolutt kontroll.

"To help move to a global cashless economy, the Obama administration should push for an international agreement to eliminate the largest-denomination bills."

En rapport fra 2002 av Organization for Economic Cooperation and Development konkluderte "money’s destiny is to become digital." Jonathan Lipow, professor i økonomi ved Defense Resource Management Institute ved Naval Postgraduate School, har følgende visjon:

"... a type of smart-card technology be used in place of cash which would permit consumers to transfer money from a buyer's card to a seller's card. These cards would somehow maintain records of all transactions that could also be downloaded onto centralized computers. Consequently, any electronic payments by criminals or terrorists would create a "paper" trail that might be easily detected."

Kompromissløse meninger mener det muligens vil bli vanskeligere å utføre visse typer kriminalitet, men at alternativer nok vil komme raskt. Resultatet er snarere en absolutt og grundig overvåking av alle mennesker. Slike data kan raskt misbrukes av det offentlige, eller banksystemene selv. Identitetstyveri og det å skape "virtuelle" identiteter vil bli et vekstområde innen kriminalitet.

Idet økonomiske transaksjoner eksplisitt skal brukes til å spore kriminalitet, må med andre ord alle private transaksjoner - fra ukens handletur på Rema til besøket på apoteket - bli tilgjengelig for diverse entiteter. For eksempel NAV, som kan spore opp om noen mottar ytelser utenfor trygden. Dette medfører for eksempel at titusenvis av saksbehandlere i Norge vil sitte med informasjon om hvem som bruker hemoroide-krem og surfer på nettporno i lokalsamfunnet.

For staten er en slik situasjon en våt drøm. Ressursene kan gå fra reelt politiarbeid til ren overvåking.

Imidlertid blir ikke verden nødvendigvis fri for kriminalitet. I eksempelet NAV må det jo innrømmes at flere klarer å registrere samme barn flere ganger, og derfor mottar "lovlig" støtte for disse. Slikt avsløres jo ikke ved å blindt stole på digitale data. Snarere tvert imot.

Når det gjelder militær overvåking har det jo også vist seg at for mye data ikke nødvendigvis bidrar positivt. De viktige dataene skjules bokstavelig talt i en elektronisk høystakk. Overvåkning løser ikke alle problemer. Men det gir selvsagt myndighetene mer makt.

Aller mest problematisk er at den eventuelle tryggheten et slikt system gir, kommer på bekostning av en absolutt overvåkning som får datalagringsdirektivet (ledd i samme plan får en anta) til å virke uvesentlig. Frihet er avhengig av en del orden og en del anarki.

Nations grown corrupt
Love bondage more than liberty;
Bondage with ease than strenuous liberty.
~John Milton

They who can give up essential liberty to obtain a little temporary safety deserve neither liberty nor safety.
~Benjamin Franklin

Problemet er selvsagt at "folk flest" egentlig ikke bryr seg. Brød og sirkus er nok for det enkle sinn.

Timid men prefer the calm of despotism to the tempestuous sea of liberty.
~Thomas Jefferson

onsdag, februar 09, 2011

Pengepolitikk på villstrå

Økokrim, Finansforbundet og Finanstilsynet ønsker å avskaffe tusenlappen.

Med dette ønsker de å redusere kriminalitet.

Tanken er absurd. Femhundrelapper og hundrelapper vil selvsagt bli brukt istedet. Ingenting kan stanse det. Neste skritt vil da eventuellt bli å også avskaffe disse.

Norges bank advarer om at også utenlandsk valuta vil bli tatt i bruk. Tusenlappkameratene ler av dette, fordi de ikke ser problemet med at Norge blør valuta. En pris må man betale for å avskaffe kriminalitet.

Problemet er selvsagt at det Norges bank egentlig sier er at avskaffelsen av tusenlappen ikke vil ha effekt overhodet.

Men la oss ikke henge oss opp i det. Prisen vi vil betale er langt mer kostbar enn det som diskuteres av tusenlappkameratene. Hele denne saken er et ledd i ønsket om å avskaffe fysiske penger og erstatte dem med kredittkort. Med andre ord den absolutte statlige kontroll over alle pengetransaksjoner.

Argumentet er kamp mot kriminalitet. Effekten er det absolutt overvåkede samfunn.

mandag, februar 07, 2011

Matvareprisene stiger - en forklaring

Verden er i dyp krise, og finanskrisen var bare toppen av isberget. I tillegg kan nevnes at denne krisen absolutt ikke er over, den er bare skjøvet foran oss ved hjelp av "kvantitative lettelser".

Den grunnleggende problemstillingen er ikke engang vurdert, og vi behandler som vanlig symptomer.

Oljepris - dvs. energipriser - stiger, matvareprisene stiger, boligprisene stiger. Og stadig flere ressurser går med på å betale for denne prisstigningen istedet for å brukes til å produsere reelle verdier.

Hva er årsaken? Egentlig er selvsagt årsakene flere, økende befolkning, økende vekst i flere store land, men kanskje først og fremst skyldes den økende ubalansen selve pengesystemet.

Pengesystemet er som kjent avhengig av evig vekst, subsidiært kunstig inflasjon av pengemengden, i praksis ofte begge deler. Dette betyr økende press mot gjeld, og en nødvendighet for å skape stadig flere penger. Dette skjer nå i stadig større grad for å redde systemet. Selv Norge - som skryter av å ha klart seg gjennom finanskrisen - har nå 700 milliarder i gjeld til utenlandske banker, og betaler 20 milliarder i rente per år. Det er årsaken til at vi må ha økende skatteinntekter. Men vi betaler altså mer og mer for ingenting.

US Dollar er verdens reservevaluta. Pengevolumet øker drastisk.


Også Kina øker pengevolumet dramatisk for å finansiere sin økonomiske revolusjon.

Alt dette er imidlertid fantasiverdier. Per definisjon jager altså flere penger den reelle verdiproduksjonen. Prisene må stige. Det er en naturlov.

Konsekvensen er at verden bruker mer ressurser på monopolpenger og mindre på verdiskapning. Det favoriserer kapitaleiere og pengeflyttere og skader alle andre. God apetitt.

Tillegg: USA håper å redde sin økonomi ved at Kina velger å bli netto importør snarere enn eksportør av varer. Dette er 100% usannsynlig i all forutsigbar fremtid. I en økonomi basert på gullstandard måtte Kina idag med handelsoverskudd måtte kjøpe opp gullreserver, og USA ville måtte selge gull, og dermed også kutte i sin pengemasse. Dette ville ført til en homeostase - en naturlig balanse - der prisene i Kina økte, og prisene i USA sank, og dermed balansert systemet. Idag finnes ingen slik begrensning, ingen bremser.

Dette syntes sikkert smart den gangen USA trodde de ville være verdensdominerende i all fremtid, og der grådigheten fikk fritt spillerom. I dag er vi nå derfor i en verden der økonomisk krig er en nødvendighet. At man har redefinert inflasjon til å bety prisstigning opp mot en mer eller mindre tilfeldig valgt måling av kjøpekraft hjelper ikke - men er selvsagt med på å forkludre forståelsen av problemstillingen.

Noe som gir fritt spillerom for de økonomiske alkymistene.

lørdag, februar 05, 2011

Radiobløff

Statskontrollerte krefter har satset mye penger på den totalt utdaterte teknologien DAB, og ønsker å tvangsinnføre denne teknologien.

Som ledd av dette prosjektet skal monopolsituasjon skapes ved at FM-nettet skal legges ned i 2017. Med forbehold om at halvparten av befolkningen skal ha gått over til DAB. Flertallsdiktaturet er med andre ord som vanlig malen for samfunnet.

Jeg anbefaler derfor alle til å IKKE anskaffe seg DAB radio. Først og fremst fordi dette er et meget dårlig teknisk produkt, og fordi det vil føre til store kostnader for norske forbrukere. Systemet vil bety at bilradio knapt vil fungere utenfor tettbygde strøk, og aldeles ikke ved utenlandsturer.

At norske forbrukere skal betale for et så dårlig produkt er en skam. Spesiellt fordi FM-båndets arvtaker aldeles ikke vil bli DAB, men internettbaserte produkter.

Internett er idag iferd med å bli mobilt. Og fremtiden vil være slik at mobiltelefoner og andre gadgets, inkludert radioer mobilt vil være knyttet til nettet. Da har man bokstavelig talt titusenvis av radiostasjoner tilgjengelig. Personlig bruker jeg per idag aldri dedikert radio hjemme, men snarere bærbar datamaskin som fungerer som mediasenter ++. Mobiltelefoner og andre gadgets vil erstatte dedikerte radioer for mobilt bruk for de fleste lenge før 2017.

Selvsagt vil det også være et marked for mer spesialiserte produkter, for eksempel bilradioer knyttet til nett. Disse blir selvsagt i de fleste tilfeller med multifunksjon, for eksempel gps og kartfunksjon.

Innen denne utviklingen - som allerede er igang - blir allemannseie, vil FM radio være mer enn bra nok, og gir også nærradioer en fighting chance mot de store. Å kaste bort enda mer penger og tid på DAB systemet, som var teknologisk utdatert allerede før sendingene i Norge begynte, er muligens en siste krampetrekning for å forsøke å opprettholde et monopol for de mest ressurskraftige stasjonene og aktørene (les NRK, Telenor og P4), men er dømt til å mislykkes.

Uten at dette vil stanse Arbeiderpartiets korstog for statskontrollerte media.

onsdag, februar 02, 2011

Desperate Klimarealister

Per Jan er ute med ny desinformasjonskampanje. Per Jan Langerud altså. Medlem av Klimarealistene. Klimagranskeren som gransker ved å bevisst eller ubevisst feiltolke faktiske data. Og tidvis ved å henvise til hjemmesnekrede naturlover. Hans nye utspill går på å henvise til de store ismassene utenfor Svalbard. Les de forvirrede resonnementene her.

"Det er stadig noen som vil ha oss til å tro at det er
varmt og lite is i Arktis, men naturen selv sier at det ikke er sant. Hele det arktiske bassenget har vært fullt av is siden november 2010."

Hvordan forteller naturen oss dette? Kanskje vi heller skulle holde oss til direkte observasjoner og målinger?

Anerkjente National Snow and Ice Data Center (NSIDC) har - i motsetning til Langerud - observert naturen, blant annet ved hjelp av satelitter - og her er resultatet:


"Arctic sea ice extent for December 2010 was the low
est in the satellite record for that month. These low ice conditions are linked to a strong negative phase of the Arctic Oscillation, similar to the situation that dominated the winter of 2009-2010."

Videre:

"Arctic sea ice extent averaged over December 2010 was 12.00 million square kilometers (4.63 million square miles). This is the lowest December ice extent recorded in satellite observations from 1979 to 2010, 270,000 square kilometers (104,000 square miles) below the previous record low of 12.27 million square kilometers (4.74 million square miles) set in 2006 and 1.35 million square kilometers (521,000 square miles) below the 1979 to 2000 average.

As in November, ice extent in December 2010 was unusually low in both the Atlantic and Pacific sides of the Arctic, but particularly in Hudson Bay, Hudson Strait (between southern Baffin Island and Labrador), and in Davis Strait (between Baffin Island and Greenland). Normally, these areas are completely frozen over by late November."

Ellers fører som vanlig NASA en grundig oppsummering av de viktigste datasettene.

Jeg retter en stor takk til Klimarealistene generellt og Per Jan Langerud spesiellt for å avsløre at de lever i en alternativ dimensjon, helt uberørt av denne virkelighet. Kudos skal de også ha for å avsløre sin irrasjonalitet ved vekselvis å hevde at klimavariasjonene er naturlige, for så på innpust å hevde at de ikke skjer. Og på neste utpust hevder de at eventuellt så skjer det motsatte av det som skjer.

Dessverre er det som vanlig ikke de irrasjonelle fornekterne som er problemet, men de irrasjonelle myndighetene, som klamrer seg til oljeøkonomien kynisk uten hensyn til kommende slekter.

Skam!

søndag, januar 30, 2011

Debattstrømmen?

Eller kanskje det skulle vært debattdrømmen?

Knut Johannessen (Vox Populi) har jeg stor respekt for. Dog synes jeg jo det er som forventet at desto større innpass i mainstreams synserverden, desto mer mainstream og "ansvarlig" blir meningene ofte. Det er umulig å kritisere i seg selv. Det er slik det er.

Lite samfunnskritikk fra den kanten i det siste med andre ord. Og det er litt synd.

Eller kanskje lider jeg bare av misunnelse fordi vi som proklamerer "dommedag" og elendighet ikke får den oppmerksomhet mange kanskje skulle ønske vi fortjente. At det finnes mye systemfeil i verden i dag kan det ikke være tvil om, en verdensøkonomi konstant på kanten til kollaps, politisk og industriell overkjøring av advarslene fra verdens klimaforskere - som to eksempler på en verden beviselig i ulage ...

Nåja. Til saken. Johannessen analyserer her med knivskarp innsikt (ja, han er god!) den sedvanlige politiske respons i strømdebatter. De fleste er nok enige i akkurat den analysen, politikerne kjører på autopilot, og har liten interesse av forandring. Men så konkluderer altså Johannessen:

"Dessverre er det ingen barn i salen som sier at strømmen ikke har klær på. At strømmen i Norge kanskje ikke er så dyr. (Bortsett fra i noen perioder) Og at dersom vi setter ned prisen når alle bruker mye strøm så blir det mørkt som i helv…. Og at fordi strømprisen i store deler av året er lav, så sløser vi noe vanvittig.Vi bruker 70% mer strøm enn Medel-Svensson og 4 ganger så mye som danske snitt-Preben."

Med andre ord, politikerne har egentlig rett når de ikke foretar seg noe. Systemet er så rettferdig og greit at, og vi vet (som vanlig) egentlig ikke hvor godt vi har det.

Nå skal jeg la det ligge at Stoltenberg har lovet ENDA mer kraft til Europa i en situasjon der vi allerede eksporterer slik at strømkrisene på kontrollert måte (får vi håpe) alltid ligger rett rundt hjørnet hver eneste vinter. Slike feberfantasier der det viktigste incentivet ser ut til å være å selge norges nasjonale ressurser i bytte mot politisk valuta og goodwill - eller er det rett og slett godt gammeldags skryt? - faller på egen urimelighet. Vi kan ikke selge mer strøm enn vi har. Og vi selger allerede maksimalt av det vi kan. Ytterligere nedtapping av strømmagasinene hver vinter kan bare gi en situasjon der vi blir avhengige av kraftigere linjer for import, og skaper ikke mer strøm på markedet. "Europas batteri" kan ikke gi mer energi annet enn i festtaler.

Og hvem er det som egentlig tror på Stoltenberg når han sier at norsk eksport av strøm skal holdes igjen i påvente av lite produksjon fra europas vindmøller? Skal han nå gi føringer for strømprodusentene - noe han konsekvent nekter for å kunne gjøre for å avhjelpe høye innenlandske strømpriser? Det blir nok snarere null kontroll og full produksjon som før. Kanskje litt mer når vinden ikke blåser.

Vi styrer uansett mot følgende situasjon - vår vannkraft i bytte mot dyrere importert strøm. Realitetene i dette er allerede klare, det er bare motivene og propagandaen som avviker fra virkeligheten.

Sa jeg at jeg skulle la dette ligge? My bad.

Strømproduksjonen er en del av vår infrastruktur. Den som selger sin infrastruktur er en idiot. La oss si at du selger en del av infrastrukturen i huset ditt. La oss si dassen. La oss si at for eksempel internasjonale Veolia kjøper opp dassen din. De har jo per idag som strategi å kjøpe opp annen infrastruktur, kollektivtransport, vannforsyning etc, for å tjene penger. Og det er jo helt greit? Å tjene penger mener jeg?

La oss si at Veolia innledningsvis krevde ti kroner for bimmelim og femti for bommelom. Og at de som strømprodusentene fikk så gode avtaler med myndighetene at de fikk fakturere kunden også for alle kostnader ved vedlikehold og oppgradering av dassen din. Og så setter de opp prisene etterhvert selv om deres omkostninger ikke øker fordi prisene i andre land er høyere. Var dette en god deal?

Dårlig eksempel? Vel, sammenlikninger og analogier er sjelden helt treffsikre. Jeg synes dog det er et godt eksempel. Men la oss ta et annet.

La oss si Veidekke kjøper opp motorveien mellom Stavanger og Sandnes. Og alle andre veier som går i samme retning. Og at de tidobler de eksiserende bompengene fordi de ønsker maksimal inntjening. Helt uavhengig av om de inngår prissamarbeid med NCC Roads, Kolo etc (som sjefen sjøl selvsagt ikke vet noe om) for å pumpe opp prisen ytterligere - ville dette være en god situasjon?

Samfunnet måtte jo bestått av idioter for å gå med på noe slikt.

Og følg med - for her kommer poenget: I kapitalistisk teori består markedet av en kjøper og en selger. I den teori som kapitalister flest (inkludert statskapitalister) ønsker at vi skal akseptere finnes bare selger, og kjøper er underlagt selgers makt. Det er jo greit for kapitalister som stort sett er selgere. Men dette er ikke free market capitalism, det er bare slik vi er hjernevasket til å tro at det er.

Noen ressurser er felles, enten vi liker det eller ei. Det er ikke privatpersoner som kjøper veier eller kraftverk. Slikt blir BESTILT av fellesskapet gjennom politiske prosesser. Slikt er helt i tråd med libertariansk politikk. Fellesskapet er en fysisk virkelighet, og ikke noe kapitalister kan avfeie som sosialistisk pjatt. Og fellesskapet bør i alle samfunn, store som små, bestille tjenester på en slik måte at selger av disse tjenestene ikke flår dem og kommer i monopolsituasjoner der selger sitter med alle kortene. Det er nemlig idiotisk.

Så - har Norge bestilt leveringssikkerhet for strøm? Nei, vi har ikke det. Vi har gitt bort naturressurser til selger uten å sikre oss. Vi er med andre ord idioter.

Vi har også tillatt flertallsdiktaturet å bruke basisvaren strøm som skatteobjekt. Vi er verre enn idioter.

La oss se på argumentet om at strømprodusenter og andre må få operere i frie markeder, og ta den betaling de kan få.

Har vi frie markeder? Kan jeg sette opp en egen vindmølle i hagen og produsere egen strøm som jeg vil? Kan småkraftverk poppe opp i enhver elv og å ettersom folk ønsker? Selvsagt ikke, slikt er kontrollert gjennom konsesjoner og regelverk.

Så gjenstår altså bare å innse at makta lager regelverk som passer dem selv. Ergo finnes ingen frie markeder, så det argumentet kan diskvalifiseres.

Men skal det ikke være likt for alle? Bør ikke norske forbrukere betale det samme som andre europeiske forbrukere? Skal vi ha fordeler av en naturgitt overflod av elektrisk kraft? Ok. La oss da pålegge alle norske industrier som klarer å produsere billigere enn utenlandske produsenter en avgift for å utjevne??? Nei, for pokker, kapitalisme er faktisk tuftet på at fortrinn skal være del av konkurranseevne. Skal vi gi bort oljeinntektene våre også? Det er jo "feigt" at vi har dette fortrinnet?

Men dette blir egentlig en skinndiskusjon. Det er ingen som egentlig ønsker denne type likhet. Det som ønskes er maksimering av inntjening. Punktum.

Og da hjelper det godt å så litt dårlig samvittighet i befolkningen. Norges Statsbaner skryter imidlertid av at de kjører på ren vannkraft. Her i Norge er det bare borgerene som bruker kullkraften vi importerer, så fandeninnvoldske og skumle er vi. Og bruker vi mindre strøm ved å gå over til ved eller oljefyring, så er vi jammen meg miljøsvin da også. Jeg benytter her anledningen til å takke regjeringen og flere miljøvernorganisasjoner for å skyte miljøsaken kraftig i foten. Neste skritt er å kappe den av. Så får vi ikke bedre miljø, men ihvertfall dårligere samvittighet. Men det var et sidesprang ...

Bruker vi mer energi enn danskene og svenskene? Det er en mer relevant problemstilling, selv om hensynet til "likhet" som sagt egentlig er irrelevant. Uansett er det energi som er varen her, ikke strøm. Norges strømforbruk kunne kraftig reduseres hvis vi forbrukte mer ved, fyringsolje eller gass. Men det ønsker vi jo heller ikke i vår schizofreni.

Store Norske Leksikon sier:

"Totalforbruket av energi er forholdsvis likt i mange industrialiserte land. Høyt elektrisitetsforbruk faller ikke alltid sammen med høyt totalforbruk av energi, men skyldes gunstige kraftressurser, særlig vannkraft og kjernekraft (som i de nordiske land unntatt Danmark). Høy industrialisering og kaldt klima bringer totalforbruk opp. Et lands energiforbruk kan ikke uten videre sammenlignes med et annet land uten samtidig å ta hensyn til den energimengden som inngår i produksjonen av så vel importerte som eksporterte varer. Lavt forbruk av energi per capita i utviklingslandene skyldes lav grad av elektrifisering. Forbruk i husholdninger som er forsynt med kommersiell energi - olje, gass og elektrisk energi - er ikke vesentlig lavere i utviklingsland enn i mer industrialiserte land. I lite industrialiserte samfunn hentes mye energi direkte av forbrukerne i form av trevirke og annet brensel og utenom kommersielle ordninger. Dette fanges ikke alltid opp av statistikken, og det ville bringe forbruket per capita opp i mange utviklingsland."

Statistisk Sentralbyrå skriver:

"Norske husholdninger bruker ikke mer energi enn husholdninger i andre land med lignende klimaforhold, fordi vi bruker mindre av andre energikilder enn strøm. Figur 5 viser at totalt energibruk per person i mange andre land ligger over forbruket i Norge. Det gjelder land som også har kalde vintre, som Finland og Canada. Strøm, naturgass, ved, oljeprodukter og fjern-/nærvarme er viktige energikilder i husholdninger i mange land, men det er store forskjeller i sammensetningen av energibruken. I USA, England, Canada og Tyskland er energibruken i stor grad basert på naturgass. I Danmark, Finland og Sverige er fjern- eller nærvarme viktige oppvarmingskilder. "


Interessant? Interessant nok forbruker nordmenn heller ikke vesentlig mer energi enn for eksempel franskmenn, til tross for en meget stor forskjell i klima (hint - vi har det kaldere). Interessant er det at forbruket i Frankrike og Tyskland er relativt høyt - til tross for høyere priser. Noe som skyter hull på prisargumentet. Interessant er det også at det er industrien som forbruker mest energi. (70% følge SSB) I Norge forbruker for eksempel oljeindustrien alene mer energi enn Trondheim by.

Tallene i tonn oljeekvivalenter per capita er uansett som følger (Kilde Store Norske Leksikon 2009):

Sverige: 5,74

Danmark: 3,69

Norge: 5,90

"Vi bruker 70% mer strøm enn Medel-Svensson og 4 ganger så mye som danske snitt-Preben."

Det kan så være, men det er da også knekkende likegyldig. Det er bare Danmark som skiller seg noe ut med mindre energiforbruk. Men når man tar høyde for at det er type og mengde industri og klima som først og fremst bestemmer disse tallene, så blir det uansett som å sammenlikne epler og bananer.

Hva med argumentet om at billigere strøm vil gi kollaps i nettet? Til det er å si at strøm er regnet som en svært lite elastisk vare av de fleste forståsegpåere. Det betyr at pris har LITE å si for forbruk. At nettet er dårlig og turbiner i vannkraftverkene heller ikke er oppgradert gir store tap i potensiell tilgjengelig energi, men dette er neppe folkets feil. At vi henter strøm fra utlandet betyr også store tap i linjenettet. (7% som et minimum ifølge NVE). Så store tap at de i seg selv spiser opp innenlandske enøktiltak. I den grad vi skulle ønske å spare strøm i Norge er det faktisk mer å hente ved å tvangsnedlegge mer industri med høye avgifter. Så kan vi se om vi kan leve av det. Største vekst i strømforbruk i Norge er ikke privat forbruk - det har gått tildels kraftig ned per capita - men økning i innbyggertall og vekst spesielt i oljenæringen.

Propagandaen om at vi er noen energiverstinger og helvetes sløsere, døgenikter og idioter som må forstå at det er til vårt eget beste at vi nuller ut eventuelle fordeler vi skulle ha i dette kalde, forblåste berget i nord vil nok imidlertid fortsette. For slik vil kapitalmakta ha det. Og nyttige idioter vil alltid remje om hvor bra vi egentlig har det, og at vi derfor får akseptere prissamarbeid etter mafiametoder.

For det er til vårt eget beste at illusjonene opprettholdes. Synes noen.

Andre synes at vi bør produsere MER billig elektrisk strøm, fortrinnsvis fra fornybare kilder, eksempelvis fra geotermi, slik at fossilenergi ikke bare blir erstattet FØR vi får den ellers uungåelige energikrise, men også fordi eneste sjanse til å nå klimamålene er en meget rask utfasing av fossilenergien.

Makta synes vi FØRST skal tjene maksimalt på fossilenergien, og ta kuttene når vi har forbrent det vi kan av den. At de samtidig kan flå leilendingene i føydalsystemet ved å spille på diverse løgner i energimarkedet er en bonus.

onsdag, januar 26, 2011

Bløffen avslørt?

- Økonomifaget er medskyldig i dårlig håndtering av finanskrisen. Faget skiller ikke mellom finansøkonomi og verdien av reell produksjon, mener økonomen Erik S. Reinert.

Dette har Kompromissløse meninger vært inne på regelmessig. Det er idag en alvorlig ubalanse mellom kapitalen og verdiskapningen.

- Finanskriser skapes når det oppstår et misforhold mellom realøkonomien, produksjonen av varer og tjenester, og finansøkonomien, skriver Reinert, som er professor ved Universitetet i Tallinn, Estland.

Men hvorfor er det slik? Svaret på det ligger i selve manipuleringen av pengesystemet som skjer daglig. Problemet er inflasjon.

Ikke inflasjon slik det er definert av "moderne" økonomer, der økonomi er mer å sammenlikne med alkymi enn vitenskap. Vi snakker ikke om prisstigning. Nei, vi snakker om reell inflasjon, det vil si en økning i pengemassen. Banksystemet med sitt fraksjonsbaserte system, og det politiske system med sine planlagte ekspansjoner i pengemassen og "kvantitative lettelser", er basert på nettopp å skape et misforhold mellom realverdier og finansøkonomien.

Dette fører til at storkapitalen jevnlig blir tilført enorme pengesummer (som i seg selv ikke har verdi, men som kan kjøpe reelle verdier), at andres penger dermed blir redusert i verdi, og at det lønner seg mer med pengeflytting enn verdiproduksjon. Noe som for eksempel gjør det mulig å definere det slik at verdiproduksjonen er størst i papir- og pengeflytter"industrien", mens for eksempel den livsnødvendige matproduksjonen defineres som et rent tapsprosjekt av dem som ikke har oppfattet forskjellen på verdier/ressurser og penger.

Storkapitalen får i virkeligheten jevnlig overført reelle verdier for papirpenger. I tillegg gir det staten myndighet til å skape penger etter behov, betale for diverse prosjekter ved å forringe alle borgeres verdier, og kontrollere verdistrømmen i samfunnet.

Det er dermed ikke vanskelig å forstå hvorfor dette systemet blir støttet av maktgrupperingene i samfunnet. At det rutinemessig skaper finanskriser er uten betydning, fordi det er den jevne borger som må betale prisen, akkurat som det er den jevne borger som betaler for prisstigningen på realverdier som er et direkte resultat av en økning i pengevolumet.

Alt er en nøye iscenesatt illusjon. Den som kontrollerer pengene har all makt. Maktmennesker og opportunister vil aldri gi fra seg denne makten frivillig.

For denne skjevhet i samfunnet har eksistert for lenge, og tjent makten alt for godt til å oppgis.

torsdag, januar 20, 2011

Fastlegefantasier

Gisle Roksund, leder av Norsk forening for allmennmedisin har noen feberfantasier om fastlegene.

Som kronisk syk har jeg relativt god kompetanse til å fortelle omverdenen om hvordan fastlegesystemet IKKE fungerer. Det fungerer ihvertfall ikke slik foreningen tror. Og da kan man jo gjøre seg noen tanker om hvor liten selverkjennelse leger har om eget virke.

Riktignok får man alltid akutthjelp. Her skinner det. Og det er bra. Ellers er det skjær i sjøen.

Det kan selvfølgelig være forskjeller på hva som oppleves å haste for pasienten, og hva legen mener det er medisinsk nødvendig å gjøre noe med fort. Men i slike tilfeller er det viktig at pasient og lege får snakket litt sammen på telefon og avklare situasjonen, sier Gisle Roksund til Aftenbladet.

Problemet er selvsagt at det er klin umulig å få snakke med legen på telefon. Jeg har opplevd at helsestasjonens personell selv har anbefalt dette, og lovet at legen skulle ringe tilbake flere ganger - uten at legen noensinne har ringt tilbake. Å få legen på telefonen når man selv ringer er umulig - selv når det er avtalt. Dette har også det lokale NAV kontor opplevd, noe de syntes var urimelig. Etterhvert er de blitt vandt med det.

Sier man derimot at det dreier seg om noe kritisk, får man time på dagen. Men altså uten å få snakke med legen på forhånd. Det kan derfor være en fordel å smøre tjukt på hvis man ønsker time på dagen. Uærlighet lønner seg. Ellers dreier det seg stort sett om fjorten dagers ventetid!

Dette har jeg opplevd med flere leger, og antar at jeg ikke har vært mer enn vanlig uheldig. Helsestasjonene svarer da også at dette ikke er uvanlig.

Lederen for Norsk forening for allmennmedisin sier videre:

- Det er grunn til å tro at velutdannede organiserer sin tid best, slik at de tar opp flere problemstillinger, og derved utnytter sin tid bedre når de først er hos fastlegen.

Det er mulig. Personlig har jeg derimot opptil flere ganger fått beskjed av fastlegen at det å diskutere "flere problemstillinger" om gangen har han ikke tid til. Det nytter ikke om man aldri så mye har planlagt på forhånd, legen tar altfor ofte styringen. Da blir diagnoser selvsagt ikke fullstendige, legene opererer med snevre definisjoner, og får ufullstendig informasjon om helheten. Dog spares tid, og det er visstnok det viktigste.

Jeg har også opplevd at lege, som har full oversikt over sykdomsforløp på data, og som har vært min fastlege i årevis, ikke klarer å fokusere på enkle forespørsler om å levere rapporter om helsetilstand til NAV. Dette betyr at selv allerede eksisterende ekspertanalyser blir trenert i systemet, og slikt koster selvsagt både tid og penger.

NAV skal faktisk ha kudos for å ta hensyn til faktisk helsesituasjon i langt bedre grad enn fastlege. Mitt inntrykk er at fastlegen faktisk ikke har tid til å hverken lytte til eller gjøre arbeid for pasienten.

Og der er sakens kjerne. Fastlegeordningen er en ordning der legene jobber for sin oppdragsgiver, staten - ofte med meget stort arbeidspress. Pasienten blir da ikke engang i nærheten av å være oppdragsgiver eller prioritet. Når man fem minutter inne i konsultasjonen blir minnet på av legen at han allerede ligger på etterskudd med dagens pasienter, blir det lite rom for kommunikasjon.

Systemet blir da meget inneffektivt, selv om antallet pasienter som går gjennom kverna sikkert øker, og statistikken synes fin.

Til de som lever i eventyrlandet der legen både har tid til å snakke med og vurdere helsesituasjonen til pasienten skikkelig, har jeg bare et råd: Bli mer syk - så ser man at det ikke fungerer. Man kan synse så mye man vil på andre siden av skrivebordet, men uten å lytte til pasientene blir det bare sandpåstrøing av den ubegrunnede positivisme som gjennomsyrer styre og stell.

Legens tid er for andre tydelig for kostbar til å brukes på kronisk syke. Køen av sykemeldinger på gangen er langt viktigere. Samlebåndet må gå!

Hvorfor det er slik kan kanskje forklares med at legene prioriterer etter sosioøkonomisk status (selv om de ikke innrømmer det). Kroniske sykdommer er ofte lavstatussykdommer.

Legene kan jo ikke kurere dem, og derfor er de mindre interessante?

Virkeligheten blir da at å stå i jobb med kronisk sykdom blir meget utmattende. Dette er en faktor ingen snakker om. Og det er sikkert fordi det ikke er politisk korrekt å rette skytset den veien.

onsdag, januar 19, 2011

Krise!

Krisene står i kø. Jo, virkelig. Verden har malt seg inn i et hjørne på grunn av kortsiktig strategi og hensynet til maksimal profitt i øyeblikket.

Klimakrisen siger ubønnhørlig inn over oss, og lite kan gjøres med det. Utslippene er allerede høye nok til å garantere over to grader gjennomsnittlig temperaturstigning innen 2100, og garantert både en og to grader mer etter dette. Selv om vi kuttet utslippene 100% idag.

Men det kommer vi selvsagt ikke til å gjøre. Så konsekvensene blir enda større. Det bestemmes av termodynamikkens lover.

Eneste begrensning på utslipp fra fossilenergi vil i praksis være prisen. Og - som annonsert av flere kommentatorer - vil den stige til et nivå som betyr kollaps i verdensøkonomien innen kort tid. Vi snakker snart ikke om tiår lenger, men kan regne det i år. All verdens leteboring kan ikke erstatte de felter som idag ubønnhørlig reduserer produksjonen. Og ettersørselen øker.

Det eneste som kan begrense etterspørselen er at visse aktører på markeded skvises ut på pris. Det betyr i praksis de fattigste. Men det er bare bra i økonomenes forvirrede hoder, fordi det også begrenser produksjonen de rike lever av.

De første tegnene på farlig prisøkning ser vi allerede. Men dette er bare toppen av isberget. Og verre blir det. Prisen på fornybar energi - som mange sutrer om at er for dyr per idag - vil snart være dritbillig i forhold til fossilenergi. Problemet er bare at verden IKKE bygget ut nok fornybart da vi kunne, og derfor vil energikrisen føre til at fornybar energi OGSÅ vil være mangelvare, og prisene deretter.

Vi snakker om total kollaps i verdensøkonomien. Dette er ikke krisemaksimering, men et absolutt 100% garantert resultat over tid. Alt avhenger av energi.

Så nyt oljealderen mens den varer. Etter oss kommer syndfloden ...

Men Norge klarer seg vel? Oljefondet vil jo vokse astronomisk i sluttfasen? Joda. Som en stjernes død, vil oljefondet inflateres enormt i dødsfasen. Men som en stjernes død, vil denne prosessen også brenne opp alt i nærheten. Pengeverdien blir ikke større enn de ressurser vi kan kjøpe. Og en verden i krise vil ikke ha våre penger. Den vil ha reelle verdier. Og det har vi lite av. Det vi idag lever stort på er import av billige varer. Når disse varene ikke kan produseres lenger, eller blir for dyre, må vi produsere dem selv. Hvis vi kan.

Så det så. Dette er ikke banebrytende tenkning, men en helt logisk og ustoppelig konsekvens av virkeligheten.

Løsning? Finnes ikke. Vi har ikke tid.

Lær dine barn selvberging. Seriøst. Skaff deg for guds skyld vedovn som også kan koke mat. Det er en god investering. Virkeligheten er nådeløs, og menneskets eksistens er avhengig av planlegging og fornuftig ressursbruk.

Det er det lenge siden vi kunne noe om.

tirsdag, januar 18, 2011

Kraftkrise

"Fattige" nordmenn er et relativt begrep selvsagt. Er man fattig når man bor i millionbolig, men må gå med yttertøy for å holde varmen inne? Det må flere eldre i Norge.

Kanskje det er landet som da er fattig. Selv om pengebingen vokser.

Men slike begreper er egentlig meningsløse. Mening gir bare det å forstå at Norge faktisk i vinterhalvåret har arktisk klima, og at boliger og energi til oppvarming er en nødvendighet for bosetning. Det problemet løses enten ved å HA bolig og energi tilgjengelig, eller å FLYTTE til varmere strøk. En slik løsning har for eksempel trekkfuglene valgt.

Sistnevnte løsning kan på permanent basis gi bedre livskvalitet for mange mennesker uansett, og man må jo lure litt på hvorfor noen i det hele tatt gadd å flytte opp hit en gang for flere tusen år siden. Ble de mobbet? Frosset ut?

Fra spøk til revolver. Regjeringen har innsett (nok en gang) at strømprisene er noe i det høyeste laget. Det blir jo kamp mot de fattige av sånt - faktisk skaper det jo flere fattige ...

Men å spare 45 kroner året hjelper jo litt? Synes Jens. Hyppigere målinger av strømforbruk og hyppigere regninger - er det det beste våre folkevalgte kan komme opp med?

Man kan le av mindre. Dog burde vi jo egentlig skjemmes av å ha slike inkompetente ledere.

Nåvel ... Det var kraftkrise dette skulle handle om, og om noen få eldre fryser ihjel, og om den oppvoksende slekt blir slaver av høye energipriser er POLITIKK - ikke kraftkrise. At et land som har mer energi tilgjengelig per capita enn de fleste andre skulle få problemer med energitilførselen er neppe naturgitt, men resultat av nøye uttenkt fiskal skattepolitikk av type sosialistisk galemattias koblet med beinhard statskapitalisme av type mafiamonopol. Men la det være for denne gang ...

Den egentlige kraftkrise har vært annonsert svært lenge, og beskrives for eksempel i NVE's rapport 4/ 2002. Her kommenteres blant annet kraftsituasjonen frem mot 2015.

Den egentlige kraftkrise er som følger: Et tørrår oppstår med 1/30 sannsynlighet. Det vil si at vi for hvert trettiende år gjennomsnittlig vil oppleve et tørrår. I et tørrår må vi, ifølge NVE, importere kraft, men siden produksjonen av elektrisk kraft i Norge er tilnærmet konstant, mens innbyggertall stadig vokser, blir gapet mellom tilbud og etterspørsel stadig større. At vi selger unna kraft til utlandet alt det remmer og tøy kan bære hjelper selvsagt ikke. Og at vi har kapasitet til å importere tilbake i krisetider hjelper bare noe.

NVE skriver: I praksis, med et åpent kraftmarked der kraften flyter i begge retninger over landegrensene avhengig markedsøkonomiske forhold, vil nettoimporten i et tørrår bli mindre enn den teoretiske mulige.

Dette selvsagt fordi når det først er kraftkrise, stiller ikke verden servilt opp for å redde oss tafatte nordmenn som har stelt oss så fælt at vi snart ikke er selvforsynte med annet enn tro på egen fortreffelighet og generell inkompetanse.

NVE påpekte allerede i 2002 at vi allerede fra 2005 i et tørrår må koble ut en stor del av våre elkjeler (med andre ord, kutte oppvarming av flere næringsbygg og endel boliger), samt ha en generell forbruksreduksjon tilsvarende samlet over en tredjedel av det totale forbruk. Denne utviklingen vil forverre seg frem mot 2015.

Et kutt på en tredjedel av det totale forbruk?

Og dette kan skje når som helst med en sannsynlighet per år på en av tretti.

Et kutt på en tredjedel av det totale forbruk!

Det er vår kraftkrise. Og konsekvensene er katastrofale. Jeg tenkte at jeg skulle nevne det.

torsdag, januar 13, 2011

Maria Amelie saken

Maria Amelie blir nok sendt ut av landet. Og hovedargumentet som brukes er at det må være likhet for loven.

Alikevel reagerer svært mange mennesker negativt på denne arrestasjonen. Og like mange om ikke flere, mener at hvis hun skal utvises, bør ihvertfall Mullah Krekar også utvises.

Dette er en klar indikasjon på at regelverket er i strid med den almenne oppfatning av rett og galt.

Og problemet er at regelverket må endres.

FEIL!

Problemet er at regelverket er tuftet på prinsippet om statlig overmakt over mennesket. Systemet er basert på flertallsdiktaturet. Nå betyr ikke dette at flertallet alltid får det som de vil - det betyr i vårt system at det meget lille mindretall av yrkespolitikere som får rent flertall eller flertall gjennom hestehandel med andre gis flertallets makt.

Dette er alikevel et flertallsdiktatur. Og hovedpoenget er at flertallet - uavhengig av hvordan det er definert - kan bestemme lover som de vil. Bare begrenset av hva det virkelige flertallet - folket - tillater. Og selv dette er en svak begrensing av makt, fordi folket både kan og vil villedes til å akseptere - om ikke nødvendigvis bifalle - umoralske og menneskefiendlige regler.

Alternativet er ikke anarkistisk kaos, men anarkistisk orden - nærmere bestemt libertariansk anarki. Et system der regelverket er basert etter ikke-voldsprinsippet, og der kriminalitet uten offer IKKE EKSISTERER - og viktigere - ikke får lov til å defineres som å eksistere.

Bare et slikt system er menneskevennlig istedet for menneskefiendtlig. Og det er også forenlig med menneskelig underbevisst moral.

For det er denne underbevisste moralen som får mennesker til å være menneskelige - å tale makten midt imot - å organisere motstand mot den sentrale føydalmakt.

Det er denne underbevisste moralen som forteller oss at noe er galt. Alikevel vil få tørre å feie bort myndighetenes makt og den illusjon av trygghet det gir i samfunnet.

Eneste grunn til at vi må utvise mennesker som klarer seg selv i samfunnet vårt er den forkvaklede holdning at det er staten som eier individer og landområder suverent. Slik makt kan vi utmerket klare oss uten.

Et libertariansk utgangspunkt er at alle som ikke utøver vold mot andre fritt bør kunne utfolde seg hvor som helst, og at alle forhold som begrenser slik frihet er voldelige og umoralske.

Et system som gir tilgang på sosiale goder, trygder, osv gratis (påstås det, i virkeligheten dreier det seg om påtvungen skatt og påtvungen administrasjon av disse ressursene) - er en del av slik undertrykkelse. Fordi det selvsagt innebærer automatisk eksklusjon av mange (flertallet i verden, faktisk) som prinsipp. Ellers kan det ikke ha bærekraft. Nok et argument for å utøve slike ordninger som et forsikringsprosjekt med en inngangsbillett kontra statlig veldedighet. Men la det være helt klart - slike ordninger har livets rett, fordi det er menneskelig å ønske trygghet. Og alle forsikringsordninger betales kollektivt, mens utbetalingene er ved behov. Slikt er moralsk.

Å gi bort andres ressurser gratis kan høres bra ut i politisk propaganda, men medfører altså i utgangspunktet garanterte og forhåndsbestemte eksklusjoner. Dessuten tanken om individet som leilending. Det er umoralsk.

Kun et libertariansk tankesett er i harmoni både med virkeligheten - ingenting er gratis og ressurser er ikke uendelige - og menneskelig iboende moral - et menneske som ikke gjør noen eller noe fortred bør eksempelvis aldri arresteres ...

At slikt skjer minner oss på at systemet er feil, dessverre er det på grunn av århundrer med inndoktrinering om føydalherredømmets fortreffelighet kun mindretallet som forstår hvorfor. Jeg finner det derfor rimelig å påpeke hvorfor vår manipulerte samvittighet opplever en dikotomi.

Tillegg: Regjeringen leter nå med lys og lykter for å finne en måte å forskjellsbehandle Maria på. I seg selv et absolutt bevis på at vi lever i et samfunn der loven er vilkårlig og bestemt av innfall og tilfeldigheter. Slik må det bli når loven i seg selv er umoralsk og makten er basert på flertallsdiktaturets rett.

At loven gir rom for tilbakevendelse for den som har fast jobb med inntekt over 500 000 viser at også klasseskillet lever i beste velgående.

Som vanlig er flertallet mer enn villige til å akseptere dette, så lenge det spesifikkt ikke går ut over dem selv. Og slik bygges det amoralske statskontrollerte samfunnet på ...

søndag, januar 09, 2011

Hvem tar regningen II

Tidligere kom jeg med påstanden om at staten ønsker å trellbinde folket som slaver - at folket selv i all sin overflod egentlig er eid av systemet.

Slik går utviklingen, selv om den ofte går så sakte at mange ikke ser det. Og brød og sirkus har alltid sløvet folkets sanser. Imidlertid blir det mer og mer klart at privat eiendom - spesiellt for småfolket - i større og større grad bare er på utlån fra myndighetene.

Og argumentasjonen for skatteøkningene er alltid at velferden for de svakeste må ivaretas. Hvorfor øker da antallet avhengige av bostøtte og andre ordninger? Fordi målet er å trellbinde.

Subsidiært er den politiske ledelse bare så inkompetent i sine blinde visjoner at man ikke ser slikt.

If history could teach us anything, it would be that private property is inextricably linked with civilization. ~Ludwig von Mises

torsdag, januar 06, 2011

Historieforfalskning

Huckleberry Finn, Mark Twains mesterverk, blir omskrevet, for ikke å støte nye lesere.

Ord som "nigger" og "injun" skal erstattes.

Gud forby at autentisiteten i historien skal ivaretas. La oss glemme at nedsettende ord noensinne er blitt brukt. La oss glatte over historien, slik at virkeligheten slik den var ikke skal støte noen.

På den måten behøver vi heller ikke lære noe. Og så kan vi tro at verden er kjekkere enn den er. Og det er jo viktig?

Hvem tar regningen?

Giske vil fjerne formueskatt, men innføre eiendomskatt.

Problemet er selvsagt at næringslivet i Norge er belemret med en skatt som gjør det vanskelig å drive bedrift. Man har en situasjon der driftsmidler må brukes på å betale skatt på formuen. Dette er spesiellt et problem for mindre og mellomstore voksende bedrifter.

Problemet er altså identifisert - og er 100% skapt av statens behov for stadig økende skatter. Vondt verre blir det av at få land har denne type formueskatt, og vi gir med andre ord våre egne bedrifter et gedigent handikapp.

Løsningen ifølge Ap, er ikke å kutte i offentlige utgifter - vi har en offentlig forvaltning i Norge som ikke står i forhold til folketallet, og dette truer både velferd og næringsliv - løsningen ifølge Ap er å pålegge denne børen andre. Deg og meg. Samtidig som skattene ifølge partiet ikke egentlig skal økes. De blir bare større?

Problemet er selvsagt at eiendomskatt allerede er innført i mange norske kommuner. Skal den økes? Skal også industri og næringsliv betale økt eiendomskatt til erstatning for formueskatt? Skal kommunene fratas inntekter? Skal ligningsverdien økes?

Svaret på det siste spørsmålet er ihvertfall ja. Det har det jo kommet signaler på. Man later som om det er mer rettferdig at bolig skattes med 100% av antatt salgsverdi - UTEN at prosentgrunnlaget for skatten senkes. Målet er altså en kraftig skatteskjerpelse på boliger. Skal dette gjelde også for industrieiendom, kan restene bare flagge ut. Vi har sikkert nok med statkraft og Statoil...

Denne eventuelle skatteskjerpelsen slår også inn i leiemarkedet. Kostnader ved å eie blir selvsagt kalkulert inn i leien, dette er almennt kjent, selv om mange skattepolitikere ikke liker å innrømme det. Det er de "rike" som skal tas. Og man er "rik" om man eier egen eiendom selv med eller under medianinntekt.

Vi har allerede en situasjon i Norge der:

* Enslige sliter med å få endene til å møtes

* Boligmarkedet er i sterk ubalanse med befolkningstilvekst på grunn av lite nybygging og sterkt press på boligmarkedet

* Kostnadene også ved pendling øker, sterkt hjulpet av avgifter

* Pålagt standard ved boligbygging er meget høy, noe som umuliggjør billige boliger

* Det generelle prisnivået bidrar også til høye bokostnader

* Unge lavtlønnede flytter allerede ut av byene fordi de ikke kan tåle levekostnadene

* Stadig flere blir avhengige av støtteordninger, for eksempel bostøtte

Hvor skal dette ende?

Svaret er gitt på forhånd, fordi alle imperier dør av samme årsak - for stor vekst i offentlige utgifter - og påfølgende økende beskatning ut over samfunnets bærekraft. Er det noe vi burde ha lært av historien er det dette, istedet settes vi til å pugge årstall og kriger og de "viktige" personene. Som regel de sosiopatiske med behov for makt over andre.

Økonomien er i grunnleggende ubalanse. Det har mange påpekt lenge. Svaret fra elfenbenstårnene er at det går så det suser - oljefondet vokser. Dog synker produksjonen av reelle verdier innenlands. Og statsgjelden øker også - på grunn av "kvantitative lettelser" som skal skjule ubalansen. At økonomien vokser på grunn av vekst i pengevolum er det bare indoktrinerte økonomer som anser som virkelig vekst. Sannheten er at vi produserer stadig mindre, men nekter å redusere konsumet. Og verst av alle er staten, som skal være "provenynøytral" om den så må skvise alle til siste dråpe. Og uten at staten innrømmer at det er politikken som skaper ubalansen og behovet for større beskatning i utgangspunktet. Og regjering og Storting driver propaganda for å få oss til å tro at det er folket som er problemet.

Fremtiden er klar. Vi vil måtte jobbe mer og lengre for stadig mindre, mens finansnæringene og andre snyltere skjermes. Plasserer du pengene dine i et nødvendig krypinn - eller forsåvidt leier, om det så bare er på femti - seksti kvadrat - skal du betale dyrt for at den som har kapital nok til å plassere mesteparten av formuen annet steds skal gå fri.

Eiendomskatt gir sikrere inntekter, fordi objektene har mindre mobilitet. Men uten store bunnfradrag, beskattes altså den høyest marginalt sett som må legge mesteparten av sin formue nettopp i bolig. Hvem er dette? Vi snakker om omvendt progressivitet selvsagt.

Hvis Giske ønsker at bedriftene skal betale mindre, må nødvendigvis andre betale mer. Og hvorfor ikke det norske folk? De bærer jo den ene stauren etter den andre, og den generasjon som skal betale for forrige generasjons festivitas uansett, tar nok enda en bør med et smil. Arbeta, jæklar - i graven skal ni hvila!

Og så kommer nok et kapittel ubønnhørlig i sagaen om livet som ble røvet av statskapitalismen.

Trodde noen at slaveri var avskaffet? Et eksempel på slaveri er strategien til appelsinjuiceprodusentene i Florida. De benytter seg av innhøstere fra mellomamerika, som bor i overvåkede leire, i små brakker med firemannsrom. En gang i uken får de handle i industriens egne butikker. Da er det lite igjen av lønna, og arbeidskraften er sikret for nok en måned.

Denne strategien er effektiv, og benyttes i større eller mindre grad av alle som ønsker å trellbinde andre. Graden av gjennomsiktighet varierer dog. Og når nordmenn finner ut at deres raison d'etre i virkeligheten er å holde hjulene i gang for føydaladelen, er det som regel for sent. Da er man allerede fanget. Fanget i forbrukssamfunnet som slavearbeider.

Og i Norge kan man ikke engang flytte ut i campingvognparker. Det er ulovlig. Man er tvunget til å ta regningen.