Jens redder verden!

De fattige skal få penger for å la vær å konkurrere med de rike om energi. Dette er hovedbudskapet til Jens stoltenberg under kvotehandelskonferansen arrangert av Point Carbon, et kommersiellt norsk selskap som lever av kvotehandelsystemet. Med andre ord totalt uhildede og nøytrale i forhold til dette markedet.

I nytalens verden skal kvotehandel avskaffe fattigdom samtidig som det redder verden fra miljøkatastrofe. Etter å ha gitt opp å avskaffe fattigdom i Norge og funnet ut at en heller får komme på banen med noen nye avgifter som dreper fattiges muligheter til å overleve og styrker vår økonomiske apartheidpolitikk enda mer, skal arbeiderpartiets universalmedisin på banen igjen. Mer avgifter løser alt ifra byllepest til dårlig ånde. Nå to for prisen av en for en begrenset tidsperiode.

En ønsker en liksomverden der alt skal kontrolleres av Staten og der alt tilsynelatende kan løses av Staten. Bare Staten får nok penger. Mer penger enn de hadde igår. Da de ikke klarte å løse noe selv om de hadde mer penger enn i forgårs.

Men ikke tro Staten bruker sine penger på dette gildet. Nei, det er dine penger som skal kjøpe kvoter slik at vi kan la vær å legge om energipolitikken slik at Statens pensjonsfond utland kan vokse inn i himmelen. Bare ikke tro at denne strategien betyr at du får pengene dine utbetalt i pensjon når den tid kommer... Racketeering er en øvelse bare stater får utøve når en lurer sine borgere trill rundt.

Og selvsagt er kvotehandelen en like stor bløff som pensjonsfondet. Et utslipp på, la oss si hundretusen tonn CO2 er et utslipp på hundretusen tonn Co2 selv om naboen lar være å slippe ut mer enn han allerede gjør. Og så lenge utslippene ikke går vesentlig ned totalt sett - så er det altså slik at vi i beste fall opprettholder status quo mens vi samtidig hevder vår suverenitet til å ha førsterett på utslipp mens alle de andre får vise moderasjon.

Logikken er vel omtrent den samme som når en bevilger seg rekordlønninger og goder på Stortinget samtidig som en maner andre til moderasjon. En velprøvd og suksessrik strategi.

Jens Stoltenberg kan matte. Det er derfor ren løgnaktighet når han later som om han er teit nok til ikke å forstå selv elementære sannheter. Read my lips: 100% av dagens utslipp fra den industrialiserte verden er fremdeles 100% utslipp. altså 100% = 100%. Slik er det uavhengig av hvor mye vi betalte for å gjøre disse utslippene. Og det verste er at hvis u-land virkelig reduserer sin evne til å konkurrere med oss, så får vi pengene igjen før eller senere uansett. Penger er uansett bare papir - en stat kan trykke dem opp som den vil. Det som betyr noe i virkeligheten er ressurser. Men det lærte vi jo ikke i enhetsskolen...

Det viktige er uansett at Norge ikke har noen realistiske planer om å kutte i utslipp. Den eneste planen vi har er å bygge mer gasskraft og at du skal betale CO2 kvoter også for vannbasert elektrisk kraft. Genial business.

Hva betyr kvotehandelen for deg - tenker du. Vel - en antar prisen på kvoter kommer opp mot 37$ per tonn allerede i 2010. Tror du dette kommer til å bli betalt av Staten eller deg? Tror du staten fremdeles vil søke å holde på dagens samfunn som er avhengig av en stor del persontransport samtidig som borgere vil måtte ta regningen for dette? Da tror du rett. En holder selvsagt beskatningen på det nivå at Staten forblir "provenynøytral", mens levekostnadene stiger og enda mer av de totale ressurser går innom statens lomme. Så kan vi fortsette som før. Og bussene vil fremdeles være fulle av svette og hostende folk som står som sild i tønne om morgenen. Men for all del - kjør kollektivt. Ikke gjør som Jens gjør, men som han sier.

Point Carbon predicts that the global carbon market will see 4.2 billion tons carbon emissions (CO2e) transacted during 2008, up 56 percent from 2007. At today’s prices, that would make the market worth USD $92 billion. We expect that the general trend of increasing traded volumes will continue to expand exponentially as the global market becomes more mature and sophisticated. An increase in contract types, more players and markets and greater competition between market players together will generate momentum for higher volumes.

...leser vi i en pressemelding fra Point Carbon fra igår (11.03.08).

Joda - det er store penger i karbonhandel.


Samtidig kan vi lese at Kina i fjor gikk forbi USA i totale karbonutslipp. Selv om kineserne selger kvoter som bare pokker. Men Jens Stoltenberg er altså tydeligvis sikker på at vi har penger nok til å bestikke dem til å stanse sin økonomiske vekst. Og samtidig redusere sine utslipp med 80/90 prosent slik at vi kan ha en ørliten sjanse til å nå målet om "bare" 2 graders temperaturstigning. Jeg antar at han vil finne det kunstykket noe vanskeligere enn å skaffe full barnehagedekning. Noe han ikke heller klarer. Litt på grunn av at ingen "visste" at en barnehage krever førskolelærere.

Men jeg avsporer. Idiotpolitikk på et område beviser ikke at en også vil føre idiotpolitikk på et annet område. Slik insinuering behøves da heller ikke. Tallenes tale er klart som norsk fjellvann. Verden er allerede på et nivå av utslipp som er langt over faregrensen. Og ingen politiker i noe land går ennå inn for en omlegging av energi-teknologi.

Men vi klarer brasene med kvotesystemet, tenker mange. Litt kaldt vann bør imidlertid helles i noen og enhvers kardiovaskulære system når vi leser at utslipp av CO2 øker dramatisk fra naturlige kilder når temperaturen øker. Mens vi per idag står overfor en temperaturøkning på mellom 1,5 og 4,5 grader per fordoblet CO2 konsentrasjon - vil vi i virkeligheten stå overfor en temperaturstigning på mellom 1,6 og 6 grader justert for disse naturlige forsterkende effekter. Der 6 grader er vesentlig mer sannsynlig enn det laveste estimatet, vel og merke.

Men hva betyr dette med "per fordoblet CO2 konsentrasjon" - det betyr i klartekst at med den CO2 som allerede er sluppet ut og med de utslippene som er estimert at blir sluppet ut frem til slutten av dette århundre vil vi ha en temperaturøkning som kan nå opp mot 7,7 grader. Og det er bare begynnelsen...

Med andre ord - hvis politikere som Jens Stoltenberg påstår at vi kan holde oss innenfor 2 graders oppvarming ved å kjøpe kvoter...så snakker en altså om perioden inntil de selv sitter og drikker rom og cola - eller rødvin kanskje?...i et dertil egnet skatteparadis. Det er visstnok tidshorisonten en arbeider med på toppnivå etter det jeg forstår.

Den kalde krigen virker med ett som den moderne verdens happy hour... Bomben var ihvertfall fair. Smalt det så smalt det.

Vestlandsfanden?

Frank Aarebrot advarer mot separatisme på vestlandet. Årsaken er generell misnøye med den sentraliserte styringen av Norge, samt de underinvesteringer i infrastruktur som skjer i regionen. Til tross for at 70% av nasjonalformuen skapes på Vestlandet, får en bare 28% tilbake i overføringer til sykehus, veier og utdanningsinstitusjoner. Aarebrot er redd separatisme vil utvikle seg ut i fra misnøyen over det han kaller «vanstyre». -Jeg tror at forbannelsen begynner å bli så sterk at det en dag kan komme noen som sier: «Vi lager et vestlandsparti». Og da er helvetet løs, sier Aarebrot.

Og det kan godt være at han har rett. Mens nasjonalforsamlingen ser ut til å leve i en boble av uvitenhet om hva som skjer ellers i landet, og er mest opptatt av å sikre sin egen makt ved å spille det store taburett-spillet - ses slik navlebeskuing med rette på som et havari av demokratiet - sannsynligvis langt flere steder enn på vestlandet. Det er uansett flere enn en gang etterlyst hva lokale representanter gjør for sin region etter at de er flyttet til østlandet.

I tillegg ser vi i sak etter sak at folkemeningen ikke tas på alvor. Politiker-eliten oppfører seg som om de har myndighet til å ta bestemmelsene over hodet på befolkningen. Det er selvsagt ikke tilfelle. Trodde vi ihvertfall.

Sentralisering av kontroll og bestemmelse har vært resultatet av all norsk politikk i moderne tid. En har vært livredd for å åpne for forskjeller og lokal medbestemmelse. Lokalpolitikken er langt på vei bundet på hender og føtter og bruker mest tid på å administrere et på forhånd pålagt budsjett styrt av tilgjendelige midler og faste oppgaver.

I 1769 bodde ifølge folketellingen 8,9 prosent av folket i byer. I 1990 bodde 75% av befolkningen i byer. Nesten hele økningen i folketall i perioden har kommet i byene. Området som vokser mest er Oslo og regionene rundt hovedstaden. Til tross for at det siden 1970 faktisk har vært satset politisk på å utjevne blant annet lønnsforskjeller mellom byer og distrikter, samt at kommunene har fått flere arbeidsoppgaver - er altså samfunnet sterkt preget av sentralisering.

En av årsakene er tilgangen på utdanning- helse- og jobbtilbud. Det moderne samfunnet krever slikt, og sentralisering av slike tilbud vil automatisk flytte tyngdepunktet inn til byene. Vi ser idag også en regional sentralisering innad i småkommuner. Bygdeskoler blir lagt ned og lokalsykehus forsvinner i rasjonaliseringens ånd.

Men er ikke alt dette et resultat av det frie marked, kan en spørre seg? Er det ikke best at kapital og mennesker fritt kan flytte seg der en kan utnytte ressursene best? Og som så mange ganger før kan svaret på overflaten virke bekreftende, men i realiteten er selvsagt kortstokken merket og giveren en falskspiller. Det er i første omgang den sentrale styring som definerer budsjetter og satsingsområder. Ikke lokalmiljøet. Frihet handler om friheten til å velge. Til selv å ta beslutninger om en vil beholde et lokalt sykehus eller en lokal skole. Når rammevilkårene oppleves som tredd ned over hodet på en, øker motstanden.

Vestlandet har for eksempel idag bare en av regjeringens 22 medlemmer. Men regjeringen behandler uansett ikke lokalsaker, den legger bare rammevilkårene. Og nasjonale rammevilkår kan aldri fange opp lokale håp og forventninger eller regionale forskjeller. Det er svakheten med tanken om sentral styring.

Det er grunn til å tro at stortingspolitikere i Norge har innvilget seg for stor makt. Det er bukken og havresekk-syndromet. Enhver institusjon vil søke større innflytelse, og når den selv lager spillereglene gir den sjelden fra seg makt, for å si det slik.

Og selv om en har bedrevet differensiert arbeidsgiveravgift, etableringstøtte, billige lån, og statlig industribygging, har altså dette ikke vært nok. Sannsynligvis fordi alle slike opplegg lukter politisk sentralstyring uansett. Og slikt er sjelden effektivt markedsøkonomisk - og når det går galt, er problemene ofte verre enn før.

De nasjonale investeringene har uansett, og til tross for forsøk på distriktsutjevning i virkeligheten i sum vært sentraliserende. Økonomisk effektivitet og frikobling av tidligere statlige forvaltningsorgan har gitt mindre fokus på geografisk fordeling. De største statlige investeringene har vært i bynære områder. Samtidig har dreining mot sektorpolitikk og nedbygging av regionalpolitiske virkemidler forsterket presset mot svakere regioner. Hensynet til politikk i realiteten øremerket østlandsområdet (eksempelvis vern av Oslofjorden) har definert retningslinjer for hele landet. Norge er i virkeligheten selvsagt et land med meget store regionale forskjeller og forutsetningene er dårlig egnet for streng sentralisert kontroll.

Uavhengig av alt dette kommer det faktum at politiske beslutninger ofte har uheldige bivirkninger. At slikt ikke er av ny dato kan eksemplifiseres ved følgende historie: Min hjemkommune Strand var i lang tid et noenlunde rikt område med stor tilgang på eikeskog. Tilgjengelig vannkraft gav muligheter for sagbruk. Statlige kvotereguleringer og beskatning gjorde imidlertid at de lokale bøndene ikke lenger kunne konkurrere økonomisk, og alt ble kjøpt opp av rike byfolk.

Slikt er kanskje god kapitalisme i noens øyne, men har ingenting med frie markeder å gjøre. Det er i virkeligheten utslag av politikk som fordeler de gode kortene i hendene på de store. Slikt ser vi så absolutt resultatet av idag der rammevilkårene for næringsvirksomhet favoriserer de store landsdekkende kjeder.

Og mens Oslo fortsetter å vokse - helt ute av proporsjon med egen verdiskapning - snakker en for eksempel om kommunesammenslåing for å styrke distriktene - en sentralisering i seg selv. Og glemmer at formålet med slik sammenslåing i virkeligheten er å spare ressurser, ikke å gi større lokal selvråderett. Ressurserne blir av sentralmakten sett på som sine og en forbeholder seg tydeligvis retten til å kontrollere bruken av disse.

Det er så en kan bli sjakk matt av mindre.

Mannsideal?

Joda, en skal kontrollere det meste i sosialistsamfunnet. Inkludert mannsidealet.

Staten og dens kommisjoner og utvalg har mange tanker om mye. Men maken til supperåd som mannspanelet skal en lete lenge etter. Klart en kan ha en diskusjon om kjønnsrollene. Det kan kanskje til og med være behov for kritikk av mannens rolle i samfunnet. Men som vanlig har ingen forstått bæret. Det er visstnok et kriterie at en er amatør og lekmann (der kom det ordet mann igjen) i alle politisk vedtatte råd.

Mannsrollen eksisterer ikke i et vakuum. Den er et resultat av en utvikling gjennom lang tid og har også forandret seg vesentlig opp gjennom tidene. Som også kvinnerollen har det. Og det er slik det skal være. Men det er ikke slik at en kan "skru" av kjønnsroller eller karaktertrekk ved å synse om det i forhold til hva som er politisk opportunt å mene til enhver tid.

Det en glemmer er at menn er menn mye på grunn av at kvinner er kvinner. Det ligger lite logikk i dette men desto mer utviklingslære og "survival of the fittest". Forholdet mellom kjønnene er evig flytende. Og lite kontrollerbart. Men jeg har forståelsen av at politisk synsing idag sjelden er basert på fakta. Naturfagkunnskapene er jo uansett svært dårlige hører vi. Og det forundrer meg ikke med den kvinnedominerte skolen og barnehagen vi sliter med. Er det rart gutta depper?

Hvorfor er det slik at vold mot kvinner skal brukes som en blankofullmakt til å angripe mannen? Det er vel ingen som i sin villeste fantasi tror at mannsidealet er en som slår kvinner? Snarere tvert imot har dette vært en skam i hundrevis av år - i den grad det ikke lenger er det (noe jeg betviler - men hva vet jeg med mitt provinsielle utgangspunkt), så er dette i så fall en ny situasjon med grobunn i det sosionomiserte "kvinnesamfunnet". Det vil si - det samfunn der den politiske korrekthet baseres på kvinneideal.

En "sterk" mann slår ikke kvinner. I den grad det skjer har dette ingenting med mannsideal å gjøre, men helt andre årsaker som heller bør letes etter i maktesløshet og mangel på mannsideal. Eller kanskje en dose psykopati eller liknende.

La meg provosere litt. Hva er det som gjør at en "tøff" og stor i kjeften, selvsikker (ihvertfall på utsiden) mann/gutt med stor kul bil har større sjanse for å få dyppet staken enn en snill og omtenksom mann med alle de kvaliteter kvinner sier at de ser etter - en som er interessert i matlaging og hekling og gråter en skvett og alt det derre.

Joda, dere jenter er avslørt for lenge siden.

Og hva er det som gjør at kvinner i ledende stillinger heller ikke er så sippete og myke som det skal fremstilles som kvinner alltid er og at menn bør være?

Ok, nå hadde jeg tenkt å si noe om at jeg overhodet ikke er en mannsgris og at kvinner selvsagt er og skal være likeverdige menn og at det ikke alltid har vært slik og at det er synd at det ikke alltid har vært slik og at det er flott at samfunnet ikke lenger er så patriarkalsk som det engang var og at mange kvinner har blitt nådeløst undertrykket av (stort sett) kristne idealer gjennom nesten hele vår registrerte historie og at slik vil vi jo ikke ha det og at kvinner egentlig er så flotte og sånn. Men jeg har lært at i feministkretser er dette døden å si. Fordi det er så selvsagt kanskje - at må en si det så beviser det nesten at en ikke mener det - eller noe i den dur. Kvinner mangler ofte evnen til å forstå at vi menn kommuniserer relativt enkelt. Vi mener som regel det vi sier. Punktum. Ikke noen baktanker. Ikke noen intriger på gang. Vi er enkle slik.

Og så kunne jeg jo ha sagt at jammen har kvinner sine skyggesider også - aldri ferdige når en skal noe - bruker timer på å kle seg - er eksperter på sladder og lange ørkenvandringer i kjøpesentra...og de sminker seg frivillig - noen som nevnte at menn er kroppsfikserte? Kvinner sminker seg ikke engang for menn, men for å danke ut andre kvinner (viser forskning) - fake my beauty, hore en dag og madonna den neste og premenstruelle sinnesutbrudd og så videre og så videre. Men slikt skal en selvsagt ikke si. For kvinner er jo så mye mer enn dette og dessuten så utrolig intelligente at kvinner aldri ville startet kriger eller oppfunnet kjernekraft og atombomber og alt det der.

Sannheten er vel at hadde det ikke eksistert kvinner så hadde vel menn ikke giddet krige...?

Uansett, mannsrollen eksisterer som sagt ikke i et vakuum. Kanskje noe å tenke på det óg?



Tillegg: Joda jeg kan godt leve med kvinners idiosynkrasier. De fleste kvinner lever også godt med menns. Voldsproblematikken bør imidlertid ikke gjøres om til ren stillingskrig. Mannspanelet bør heller ikke bli en del av sosialistenes androgynisering, ensretting og umyndiggjøring. Vi vet at de liker likhetssamfunnet - men det får være grenser.

En annen vinkling på voldsproblematikken finner du her. Verden er ikke svart/hvit. Heldigvis.

SMart?

Kom inn til legen. Klager over smerte i brystet.

-Har du løftet tungt?

-Har denne kroniske tilstanden med arbeidsrelatert kols vettu. Sikkert en sammenheng.

-Kan være hjertet.

-Nei, det er mer i lungene. Hoster litt slim også.

-Høres fin ut nå?

-Ja, akkurat nå så. Men fikk akutte smerter.

-Sjekker hjertet alikevel, vi. Tar en EKG etterpå.

-Det er nok mer lungene.

-Få se bena dine.

-? (spør ikke - gidder ikke)

-Kunne tenkt meg å prøve en ny medisin, den gamle virker ikke (som jeg har sagt et halvt års tid).

-Det er en medisin mot astma.

-Jeg har ikke astma.

-Du må vente til neste måned for det kommer en ny forskrift.


Og sånn går no dagan... (PS. Legen min er fin han - en av de beste)

Herlig - herlig men farlig - farlig...

Vi leser daglig om tegn som tyder på at mennesket er - i beste fall ledet av psykopater - i verste fall generellt sett uvitende og inkompetent. I årtier har vi levet i den tro at vi har alt under kontroll. At vår posisjon er sterk. At vi lever i en tid der vår sivilisasjon er overlegen. At vi bør fortsette som vi stevner for å oppnå enda større vektst og underlegge oss naturen og verden - omskape den i vårt bilde. Fordi vi med vår allvitende intelligens har skapt en god verden. Og bedre skal den bli.

Fiender finnes riktignok. Terrorister er onde mennesker som er ute etter oss uten rasjonell årsak. Sultkatastrofer inntreffer. Uten at det skyldes annet enn de "andres" uvitenhet. Sykdommer utryddes. Vår kunnskap lar oss kontrollere alt.

Alt dette er feil. Et bilde skapt av vår egen evne til å rasjonalisere og undertrykke det farlige - det ukjente. Eller snarere det vi ikke vil se. Vi er gode til det. Vi er gode til å skape illusjoner. Arten som i tusener av år har undertrykket virkeligheten og erstattet den med religioner og overtro.

Vi har god trening i slikt. Det er en del av oss. Kenguruen har sin lomme. Elefanten sin snabel. Vi vår fantasi.

Alikevel finnes det selvsagt håp. Fordi vi er ikke så uintelligente som vår kollektive oppførsel skulle tilsi. Det finnes glimmer av håp innimellom. Med nok kunnskap, med nok bevis, vil vi kanskje være istand til å se gjennom blodtåken og inn til kjernen av virkeligheten. Og bevisene rammer oss hver dag. Drypper mot oss - går forbi oss som tåkeslør de fleste dagene. Inntil vi en dag kanskje stopper opp og ser et mønster som avslører vår kollektive livsløgn.

Vi blir fortalt at vi har for høye kostnader på helsebudsjettet. Og at det er de sykes skyld. Strategien er å gjøre det vanskeligere å få behandling i det såkalte velferdssamfunnet. Vi må spare penger ellers så undergraver vi vår velstand. Sannheten - den for mange dyrekjøpte sannhet - er at det er samfunnet som produserer syke. I takt med at kravene til arbeidsdyktighet og vellykkethet økes blir stadig flere sykedøgn produsert av samfunnet - uten at noen er villige til å ta ansvaret. Som tidligere tiders despoter står demokratiet idag ansvarlig for å forbruke de mennesker som det kontrollerer.

Behøver vi et sjokk for å rystes ut av våre dagdrømmer? For å forstå hvor det bærer hen? Eller er de stadige drypp nok?

Stadig flere barn får hjernesvulst, kan vi lese. Og vi vet ikke hvorfor. Forutsatt at vi tilsidesetter teorier som guds straffedom eller annet vrøvl ligger svaret selvsagt i våre omgivelser. Som er fulle av gift. Vi kan ikke engang beskytte våre barn. Vi - som i vår sofistifikerte og storslåtte verden produserer tonnevis av HMS-papirer og leker at vi er guder.

Og preker om avgifter og krav om miljø. Som resulterer i at nye dieselbiler er farligere enn gamle. Som ett av tusen eksempler på vår ørkenvandring.

Følg med. Dryppene kommer nesten daglig. Vi er på en løpsk karusell. Verden er mer surrealistisk enn den noensinne var for Wile E. Coyote. Helt Looney Tunes, med andre ord. Det vi omgir oss med er en coctail av tusenvis av forskjellige kjemikalier.

Og dette sender vi ungene våre ut i. Refleksvesten er på - Trygg Trafikk-reglene er pugget (klapp på skulderen - vi er så gode atte) - men surstoffmasken mangler... Hele gildet skyldes hovedsaklig oljen. I seg selv en viktig utslippskilde, men også katalysatoren for at vi aksepterer denne kjemiske orgie.

Vet vi hvordan alle disse stoffene reagerer i samspill? mye tyder på at vi ikke gjør det. Brus med benzen? Vel, kanskje ikke verre enn fisk med flammehemmere...

Det eneste positive er at europeisk, inkludert norsk oljeproduksjon stuper. En må faktisk være absolutt uvitende - subsidiært psykopat - for å tro det er en dårlig ting.

- Målet er tindrende klart: Vi skal få utslippene ned, sa Åslaug Haga. Joda, vi gjør nok det. Ved å øke produksjonen slik at vi når veggen. Engang. Heldigvis for oss er lagrene ikke uendelige. Selv om vår malplasserte optimisme er det.

Norge best!

På testikkelkreft...

Blant andre mener Dr. Niels E. Skakkebæk ved Rigshospitalet i København at årsaken til at Norge og Danmark ligger i verdenstoppen på misdannelser i sæd - dårlig sædkvalitet - og altså testikkelkreft - skyldes "medfødte effekter av hormonforstyrrende stoffer, som alle utsettes for i et industrialisert samfunn".

Så vet vi det.

Ikke det at jeg ikke har sagt det før, men her er altså det endelige beviset på at vi ligger i verdenstoppen når det gjelder å skite i eget rede. For å slippe ut kjemikalier som ødelegger oss kan vel neppe karakteriseres som annet.

Men vi er selvsagt ikke alene, selv om vi troner på delt førsteplass på toppen av seierspallen i denne idretten i selvødeleggelse. Ifølge en kanadisk studie har forekomsten av testikkelkreft økt dramatisk på verdensbasis de siste tretti år. Årsaken? Forurensing.

Såkalte endokrine disruptor kjemikalier ødelegger hormonbalansen i kroppen, og en antar at skadene oppstår allerede på fosterstadiet. Gutter fødes altså skadd og med utgangspunktet for senere å utvikle kreft over hele den vestlige verden.

Min spådom er at en snart innser blant annet at den økende svikt i psykisk helse spesiellt hos jenter også skyldes ødeleggelse av den naturlige kjemiske balanse i menneskekroppen. De kumulative skadene ved vår kjemiske selv-mutilasjon er sannsynligvis enorme. Vi ser ennå bare toppen av isberget.

At ikke dette får større oppslag beviser bare hvor hjernedøde vi er. De viktigste masseødeleggelsesvåpen har vi laget selv og brukt mot oss selv. Hvem trenger AlQaida?

Hvis du tør, kan du lese dette

Antidepressiva uten effekt

En ny studie fra Universitetet i Hull, omtalt her, viser at antidepressiva ikke har større effekt enn placebo. Studien omfattet Efexor, Serosat og Prozac. Bare i de aller mest alvorlige tilfellene hadde preparatene reell effekt. Det vil si - effekt mot sykdommen - bivirkninger finnes selvsagt og en viss neddopende effekt kan nok i noen tilfeller dempe symptomer.

Min holdning er at psykiske problemer i de fleste tilfeller skyldes et umenneskelig - i betydningen menneskefiendtlig - samfunn. Alle preparater er i så fall (dvs. i de fleste tilfeller) bare en måte å behandle symptomene på - en virkelig løsning på problemet ligger i en omfattende revurdering av hele den moderne verden.

Selv terapi er ikke løsningen - selv om terapi er umåtelig mer effektiv enn medikamenter i forhold til å gjøre mennesker friske kontra det å bare holde dem i live.

Verdien av å bli frisk bare for å kastes inn i kjøttkverna igjen kan imidlertid diskuteres.

Pilletrilling er ellers en meget lettvint måte for helsevesenet å feie unna et av verdens største problemer. Vi er egentlig ikke lykkelige. Uansett hvor mye vi blir fortalt at det burde vi være. Vi har tapt altfor mye på veien mot "lykkelandet"(TM)

Mens vi venter...

på å bli enige om hva vi skal gjøre med klimapolitikken, og hvordan vi skal takle det uten å måtte gi en millimeter av vårt forrykende forbruk og vekst - mens vi snakker og iverksetter tiltak som i beste fall er like effektive som å pisse i buksa på en vinterdag mens frostrøyken står i landskapet - mens vi eksporterer problemene ved kvotehandel og dobbelbokføring i CO2 regnskapet - så er det andre som allerede har begynt å ta støyten for vårt ville bukkeritt. Men det vil vi ikke vite.

- Du lyver, Peer. Vi er dog ikke så ille!

- Jo mor Åse...

Med et, på rådløs bråbrat plet,
for ivejret rype-steggen,
flakset kakklende, forskremt,
fra den knat, hvor den satt hjemt,
klods for bukkens fot på eggen,
Bukken gjorde halt omkring,
satte med et himmelspring
utfor dypet med oss begge!

Bak oss bergets svarte vegger,
under oss en bunnløst sluk!
Først vi kløvet lag av tåger,
kløvt så en flokk av måker,
som igjennom luften vigende
fløy til alle kanter skrikende.
Nedad, uten stans, for toget.
Men i dypet glitret noget
hvidlet, som i en rensdyrsbuk. -
Mor, det var vårt eget bilde,
som gjennom fjellsjø-stillet
opp mot vannets skorpe pilte
i den samme ville fart,
som i den vi nedad kiled.

Som Peer Gynt lever vi i fantasien når problemene ikke lar seg forene med vår vilje. Som i det villeste bukkeritt farer vi over Gjendin-eggen og ser vårt eget speilbilde dypt der nede komme farende mot oss. Men denne virkeligheten gjør vi om til fantasi og legger vår lit til ypperstepresten Helge Lund og hans likemenns fantasier om stadig økende produksjon - mer sort gull - full gass videre.

Andre kjenner allerede konsekvensen av vår rovdrift på vår mor - jorden.

Afrika - menneskets vugge - har lenge vært ute på reneste karusellturen værmessig. Niger og Afrikas horn har vært utsatt for tørke, mens Mozambique og Burundi har hatt oversvømmelser. Som noen eksempler.

70 prosent av afrikas fattigste bønder lever på et nivå der ethvert avvik betyr katastrofe. Uten sikkerhetsnett og overskudd er stigende matvarepriser og ødelagte eller begrensede avlinger et spørsmål om å være eller ikke være. Omstilling er nødvendig - men hvordan omstiller man seg når ressursene til omstilling ikke finnes?

WFP (World Food Programme) må i stadig økende grad bruke ressurser på omstilling i forhold til skiftende klima. Dette er ikke lett. Matvareprisene steg globalt med 40 prosent i 2007. Verdens matvarelagre er de laveste i moderne tid. De fattigste er allerede priset ut. De er avhengige av hjelp eller egenproduksjon. I noen områder forsøker en å dyrke planter for biobrensel for å tjene penger - noe som både på lang og kort sikt reduserer den lokale matproduksjon.

Tro ikke at matvareproblemene begrenser seg til Afrika. Russland har allerede i perioder måttet fryse priser på enkelte matprodukter, blant annet melk og brød. India, Indonesia, Yemen, og Mexico har hatt større eller mindre "matopprør" på grunn av økte priser. Venezuela prøver desperat å holde inflasjonen i matprisene i sjakk. Argentinere boikottet i fjor tomater på grunn av økte priser. Italienere boikottet sin elskede pasta i en dags aksjon av samme grunn. I Tyskland ser en behovet for å øke trygder og pensjoner for å kompensere for økte matvarepriser.

I Norge diskuterer vi ennå full barnehagedekning og hvem politikerne kjenner eller ikke kjenner og hvem som vinner idol. Mens virkeligheten er blitt gårsdagens blendverk. Vi lever nå det som før var illusjonen. Og selv om vi ikke vil tro det er sant - HAR vi allerede hoppet over eggen. Vi er på vei mot vårt eget bilde som gjennom fjellsjø-stillet opp mot vannets skorpe pilte i den samme ville fart, som i den vi nedad kiled.

Full gass, roper vi i fryd med håret dansende i vinden! Det er som kjent ikke fallet som dreper, men møtet med den harde virkelighet.


"Human outpourings of greenhouse gases have flicked the switch that turns the world from its colder to its warm state – and it is probably too late to stop it. The warming impact of the carbon we have already released is such that the Earth has taken over and our greenhouse gas emissions are being amplified by nature itself."

"We are not merely a disease; we are, through our intelligence and communication, the nervous system of the planet. Through us, Gaia has seen herself from space, and begins to know her place in the universe."

"We should be the heart and mind of the Earth, not its malady. So let us be brave and cease thinking of human needs and rights alone, and see that we have harmed the living Earth and need to make our peace with Gaia. We must do it while we are still strong enough to negotiate, and not a broken rabble led by brutal war lords. Most of all, we should remember that we are a part of it, and it is indeed our home."

James Lovelock

Klimadebatt

Jeg utfordrer herved enhver som tror at det finnes gode argumenter for å kunne motbevise menneskeskapt global oppvarming til å komme med sine synspunkter her. Synsing gidder jeg ikke kommentere, her gjelder kun vitenskapelig sannsynlig argumentasjon. Ikke ut i fra min subjektive vurdering, men ut i fra et vitenskapelig utgangspunkt. Min påstand er at jeg kan motbevise enhver slik påstand og henvise til forskning som viser at slik argumentasjon bygger på utdaterte data - misforståelser eller rent ut feilinformasjon eller propaganda uten holdepunkter i virkeligheten.

Utgangspunktet er klimadebatten i Holmgang nylig - som for meg beviste bare en ting - at det finnes enten usigelig lite intelligente mennesker i politikken i Norge - eller så dreier det seg bare om ren strategi der en utgir seg for å være dummere enn en er for å vinne stemmer.

Jeg holder egentlig en knapp på det siste - fordi det må vel være en grense selv for Frp's idioti?

Så argumenter anyone?

.....

I mellomtiden kan en tygge litt på hvor "vitenskapelig" filmen "The Great Global warming Swindle" er.

Svindelen avsløres her.

Og angående en eventuell debatt. Joda, jeg har blitt kalt "en som alltid må ha rett" fordi jeg underbygger mine påstander med forskning før... Jeg ønsker altså med dette å la motparten få legge frem hva de egentlig bygger sine teorier på.

Og hvis jeg synes å være arrogant og påståelig er det fordi jeg ER arrogant og påståelig. Jeg har opplevd så mye galskap at samfunnet har utdannet meg til en førsteklasses kyniker.

Så vær gjerne arrogant og påståelig du også. Eller ikke. Men ha substans i argumentasjonen - det er alt jeg ber om.

Det dårlige samfunn...

En av lakmustestene på et godt samfunn er om det tar vare på alle samfunnsklasser på en betryggende måte.

Nei, jeg snakker ikke om velferdssamfunnet - for det har vist seg å feile på disse områdene til tross for mange gode ord og løfter. Eller nettopp på grunn av dette. Det er som kjent lite mat i valgflesk. Virkeligheten er som regel langt fra den politiske liksomverden.

Det jeg snakker om er det velfungerende samfunn kontra det vedtatt velfungerende samfunn.

Hvordan et velfungerende samfunn skal oppnås kan diskuteres - men jeg mistenker at antropologer og andre fagfolk kan ha en viss peiling. Og at "folk flest" har aller best peiling hvis en legger opp til valgfrihet istedet for millimeterpresisjonsrammer og vedtatte løsninger. Med andre ord - jeg mener bestemt at politikere ikke har peiling på slikt. De arbeider under forutsetninger som ikke lar seg overføre til det enkelte menneskets behov.

Og slikt burde bekymre oss. Alle. For selv de som idag tilhører den fornøyde klasse mennesker, med god jobb - hus, bil og kanskje en hytte - så er vår fremtid taima og tilrettelagt. Av den norske stat. Og det er mer enn nok av signaler som går på at disse planene ikke er menneskelige. Med det mener jeg - disse planene er mer tilpasset statens behov enn menneskelige behov.

Vi har bygget opp et samfunn med enestående velstand. Til tross for at skoler, veier og annen infrastruktur forfaller - har vi aldri hatt det bedre i arbeidsfør alder. En rekke pensjonister som har opparbeidet seg formue har det også bra. Minstepensjonister og trygdede har det mindre bra. Og slikt skal det være i verdens beste land(TM), tenker vi kanskje. Vi må bruke pengene på forbruk slik at vi blir lykkelige. Problemet er at vi egentlig ikke er så lykkelige som vi tror.

Spesielt de eldre har liten lykke-faktor. Over 13 prosent av hjemmeboende eldre bruker antidepressiva. Tallet for eldre på sykehjem er på hele 40 prosent. Kilde.

Psykiater Geir Selbekk ved Sykehuset Innlandet mener det er fordi de eldre ikke får godt nok tilbud om psykoterapeutisk behandling. Jeg er dypt uenig. Riktignok er slik behandling å foretrekke fremfor neddoping med forskjellige lykkepiller, og riktignok indikerer det faktum at eldre ikke prioriteres i slike sammenhenger et samfunn som lar de eldre i stikken - men alle slike tiltak demper i beste fall symptomet - og gjør ingenting med årsaken til problemstillingen. Ingen blir syk av mangel på behandlingstilbud.

At situasjonen er som den er indikerer bare en ting. At samfunnet vårt er menneskefiendlig for alle som ikke faller innenfor de noe snevre rammer av vellykkethet. Syke og eldre er uproduktive og faller sannsynligvis av denne grunn utenfor i vårt produksjonssamfunn. Jeg sier produksjonssamfunn og ikke forbrukersamfunn - fordi poenget er ikke om vi er gode forbrukere - men om vi er produsenter av verdier for samfunnet. Vårt samfunn legger ikke opp til gode livsløp. Vårt samfunn legger opp til at mennesker skal fungere som gode maur i samfunnets maurtue. Når vi er oppbrukt er vi til byrde.

Slik er det. Tar vi skylappene av er det ganske så selvinnlysende. Men de fleste av oss opplever ikke dette før det er for sent. Før vi er for gamle og utslitte og ute av stand til å ta opp kampen eller rope høyt nok. Og solidariteten døde uansett for mange år siden, så det gode samfunn sitter nok langt inne...

Vanskelig demokrati?

For den som ikke har fått det med seg, så planlegges en tunell fra Strand i Ryfylke til Stavanger. Kompromissløse meninger har tidligere kommentert prosjektet. Idag har vi to fergetilbud - ett fra Tau direkte til Stavanger og ett fra Oanes til Lauvik i Sandnes kommune. Begge ender av kommunen har med dette god forbindelse. Alternativet vil sluse all trafikk gjennom en tunell via hundvåg til Stavanger sentrum(!!!) - til en eventyrlig pris som ingen ennå kjenner.

Jeg skal her ikke kommentere selve prosjektet annet enn å konstatere at det tydeligvis inngår i Stavangers store plan om å skattlegge bilister gjennom mest mulig bompenger.

Det jeg skal kommentere er at Strand har fått en ny ordfører. Direktevalgt ordfører. Og som vanlig tolereres det ikke fra parti-liksom-demokratiet at borgere får innflytelse. Ordføreren har uttalt seg kritisk til Ryfastprosjektet - i likhet med "halve bygda" og vel så det - og får smekk over fingeren. Mistillit. Det skal ikke sås tvil om at Strand ønsker prosjektet.

Det vil si - det skal ikke sås tvil om at det politiske parti-miljø ønsker prosjektet. At det er betydelig motstand blant borgere i kommunen skal ikke kunne avspeiles i en direktevalgt ordfører! Her må en forstå maktopplegget i Norge. Det er partiene som legger føringen. Folket skal ikke ha talsmenn - det skal være en illusjon.

Per definisjon bør en direktevalgt ordfører kunne stå for det han ønsker å stå for. Er han i utakt med folkemeningen vil han bli skiftet ut ved neste valg. Er det den offisielle partipolitikken som er i utakt med folkemeningen vil det komme klarere for en dag. Helge Steinsvåg gikk til valg med det som utgangspunkt at han var kritisk til Ryfast. Det vant han mange stemmer på. Men demokratiske prinsipper er uønsket i maktmiljøene. De ønsker å definere sin egen politikk uten hensyn til demokrati-utøvelse. Illusjonen av demokrati skal alikevel videreføres. Et hovedvåpen i så måte er å ikke snakke om politikk før valg. Det vil si - en snakker om alt annet enn det viktige. Det forbeholdes å enes om på kammerset uten å måtte ta hensyn til folkeviljen. Det er enklere slik.

Illusjonen om at partiene ER demokratiet må også opprettholdes for enhver pris. Selv om det innebærer å kreve at en ordfører snur i en viktig lokalsak.

Men idet partiene har tilranet seg så stor makt som det er tilfelle i Norge er demokratiet i realiteten dødt. Fra å være representanter har vi fått en herskende elite. En elite som trekker stigene opp etter seg så godt de kan og kortslutter ethvert forsøk på virkelig demokrati.

Per idag har den direktevalgte ordføreren mindre makt enn varaordføreren. Ifølge lokalavisen Strandbuen: - Derfor kan det sjåast på som naturleg at varaordføreren nå får fast kontortid i kommunehuset. Når ordføraren har avgrensa makt til å utøva politikken han har gått til val på, er han i ein vanskeleg situasjon. Som politikar er han redusert til snorklippar.

Og velgere er redusert til stemmekveg...

Diktaturet forsterkes og videreføres

I prinsippet er det likegyldig for folk flest hvem som sitter på toppen i diktaturet - enten de er proforma valgt inn eller ei. Resultatet er det samme. Særinteresser innvilges fordeler selv i demokratier og virkeligheten er at alle systemer består av de som får fordeler og de som betaler for at andre skal få fordeler.

Virkeligheten er en kamp alle mot alle.

Den som trodde vi levde i en fair verden der fri konkurranse eksisterer og der rettferdighet styrer hvem som blir vinnere og tapere bør begynne på dop. Det gir sikkert like stor virkelighetsflukt som å tro på samfunnets propaganda.

NHO ønsker å bytte formueskatt med boligskatt. Logikken er enkel: Ved å overføre feite rikingers formueskatt over på samtlige boligeiere i landet kan de rikeste spare ti milliarder i samlet skattetrykk.

Det er gunstig for næringslivet.

Jeg skal fortelle hva som er enda gunstigere for næringslivet: Hva med å kreve nullskatt? Hva med å kreve at arbeidere i dette landet betaler skatten for de rike?

Det vil jo være enda gunstigere for næringslivet.

Og hvis noen må gå fra hus og hjem er det altså for et godt formål.

Mitt motsvar er: spis de rike og jag fagøkonomene til Bjørnøya. Kort og godt. Så kan en bare håpe på 100% beskatning av folk flest så hurtig som mulig slik at revolusjonen kommer før heller enn senere.

Mennesker er melkekyr i systemet. Du lever for at systemet skal puste. Du er ingenting. Du har ikke rett til et liv uten at du tilfører mest mulig verdier til samfunnet. Systemet er per definisjon et diktatur. Stem på hvem du vil. Det har intet å si. Du er fanget. For godt.

Bøndene betaler oljegildet

Kompromissløse meninger har tidligere påpekt galskapen i at oljeindustrien får utslippstillatelser over en lav sko - samtidig som den står for de største utslippene - og bidrar til videre fossil energibruk - mens klimaforliket krever en nedgang i totale utslipp.

Denne reduksjonen må komme i privathusholdninger og annen industri - blant annet i landbruket.

Så er spørsmålet om alternativer eksisterer. Eller om det eneste mulige er kutt i aktivitet.

Kan landbruket gå over til hestekrefter igjen? Eller vil dette umuliggjøre den effektivitet som vi pålegger bransjen? (Selvsagt). Kan landbruket gå over til å bruke et større antall mennesker i arbeid i en tid med mangel på arbeidskraft og høye lønningskrav? Kort og greit - er vi villige til å betale over halve månedslønna vår for mat ved å nedlegge det industrialiserte landbruket? (Selvsagt ikke).

Vi kan jo bare importere - vil noen mene. Og legge oss flate for enhver krisesituasjon - det være seg krig, naturkatastrofer, eller generell mangel på mat i verden. For det blir det hvis mange følger vårt eksempel. Og så kan vi håpe på at det går bra. Fordi vi er jo blåøyde og rødkinnede nordmenn som fortjener at alt går i vår favør slik at vi kan fortsette å feite opp både oss selv og lommeboka. Right? Intet ondt vil oss vederfare - guds utvalgte folk.

Situasjonen gjør det kanskje klart for alle at økonomien er styrt. Den er styrt til å gi noen alle kortene og mulighet til å tjene store penger, mens andre blir skviset ut av økonomien. Markedet er rigget. Spørmålet er om det på lang tid er smart å ha et slikt marked som favoriserer den ødeleggende industrien. Bønder kontra oljearbeidere - hva er viktigst? Hva er riktigst?

Glem hva staten tjener mest penger på - fordi penger i statens lommer skaper ikke automatisk god økonomi hos folk flest - eller redder verden. Spørsmålet er om vi vil ha en verden der vi har trygghet og muligheter eller om vi vil ha en verden der vi er prisgitt andre og med alle våre økonomiske egg i en kurv.

Vi kan leve uten oljeøkonomien. Mange gjør det. Og mange lever minst like godt som oss. Kan vi leve som et ensporet og statskontrollert økonomisk "biotop"? Kan vi leve uten for eksempel bønder? Poenget er at vi per idag legger opp til en økonomisk utvikling som viderefører nedprioriteringen av primærnæringer og enten krever nedleggelse eller økte overføringer.

Men når bøndene får overføringer skrikes det - når oljeindustrien i praksis får det samme gjennom sine gunstige vilkår - ser vi bare dollartegn i øynene på de fleste. Oljeinntektene er reneste blowjob for økonomien. Tror vi.

Industri med så stor profittmargin at den kan kjøpe kvoter, betale energi og ikke minst posisjonere seg politisk - utrydder alt annet. DET er resultatet av regjeringens klimapolitikk. Var det dette som var visjonen bak utopien Norge?

Min mening er som før, at enten så velger vi en overgang til utslippsfrie teknologier og bruker våre ressurser på det - eller så kan vi like godt la vær å gjøre noe som helst. Dagens strategi er så ødeleggende for alle andre enn den etablerte oljemafia at valget reelt sett står mellom å legge ned oljeøkonomien totalt eller ta den forurensing og klimaforandring som kommer. For makta gir ikke opp oljedopet uten kamp. De ansvarlige for denne politikken er jo uansett under torva og slipper å ta ansvar når oppgjørets time kommer.

Det er kanskje derfor vi ikke bryr oss og heller lar den politiske sosialiseringen og nytalen få fritt spillerom? Eller bryr vi oss alikevel? Får vi et nytt paradigmeskifte?

Jeg tror at så lenge vi kan fortsette den økonomiske veksten og danse rundt oljekalven - så er flertallet igrunnen fornøyde. Like fornøyde som junkies - før abstinensene setter inn.

Sosialistparadis?

De moderne sosialistene fornekter seg ikke. Kontroll over enkeltindividet og kortslutning av alle markedskrefter er som alltid målet - selv om slikt historisk sett har vist seg å være en evig kamp for å opprettholde en fornuftig bruk av ressurser. Planøkonomi er vanskelig. Men er selvsagt et hovedfundament i kampen om å legge makten i hendene på politiker-pampene og bort fra folket.

Klima og miljø er blitt et godt dekke for denne strategien. Et samfunn basert utelukkende på involuntære fellesløsninger er en våt drøm for enhver ekte sosialist og alle våpen tas i bruk. Inkludert nytale - der en sier noe annet enn en mener. En god strategi forsåvidt - i og med at det ser ut til å virke.

Vi skal kjøre buss fordi det er miljøvennlig. Drit i at staten ved sine engasjement både i fossilenergibransjen og annen forurensende industri er den verste i klassen og gir utslippstillatelser over en lav sko. DU er synderen. Og som avlat skal du tvinges til å kjøre buss.

Buss og andre kollektive transportmidler er fine de. Men fortrinnsvis når du selv kan bestemme om du skal bruke dem. I det hele tatt er det en forutsetning at en i et fritt samfunn kan bestemme noe selv. Når en skal på do. Når en skal ta buss eller trikk. Ikke tro på propagandaen om at folk elsker bil slik at de frivillig sitter en time ekstra i kø per dag bare for å få DEN rusen. Common sense tilsier at hvis så mange bruker bil med så store ulemper - så er alternativene enda verre.

Men det ser en bort i fra. Fordi i sosialistisk tankegang er det ønsker og tanker som er virkelige og verden som er uvirkelig.

Avgifter. Skatter. Mer avgifter og skatter. Hvis slikt fungerte ville det på et eller annet tidspunkt kanskje vise seg at det samlede skattetrykket ble høyt nok til å skape det sosialistiske utopia. Men det skjer ikke. Så øker en skattene igjen. I blind tro på at DENNE gangen funker det. Helt sikkert.

Tidligere har det kommet forslag om å ha parkeringsavgift hos den enkelte. Hjemme i hagen. Nå snakker en om parkeringsavgift hos arbeidsgiver. Som om Staten er den eneherskende eiendomshai som kan kreve betaling hvor den vil. Og det er sant. At staten er blitt den eneherskende eiendomshai altså. Privat eiendomsrett eksisterer ikke. En kan ikke bruke sin eiendom slik en vil selv innen lovens rammer.

Det er ikke slik det burde være. En fornuftig og rasjonell bruk av ressursene krever at eier kan disponere sin eiendom slik han vil. Det finnes et hav av litteratur om emnet. Litteratur som selvsagt ikke er pensum hos Sosialiststaten Norge AS.

Fordi sosialistene ønsker at alle skal være like og ha det bra. Og ønsker en hardt nok så går alt greit. Tror en.

Virkeligheten er en annen. Vi lever i et land der 50% av næringslivet kontrolleres av staten. Vi lever i et land der næringslivet nesten per definisjon ikke kan konkurrere uten statsstøtte eller spesialkonsesjoner. Og der største "verdiskapning" on-shore er byråkratiets papirflytting.

Vel vitende om at det moderne samfunnet ikke kan klare seg uten personbilen økes skattene med det som utgangspunkt at folk stort sett kjører som før. Derfor ser vi bare skrittvis og liten satsing på kollektivtransport. Bussene er fulle om morgenen. standing room only. Det er dette vi får når Storebror kontrollerer markedet. Privattaxi er ulovlig. Fordi det ordinære markedet skal konsesjonsreguleres. Drit i om det er drosjekø til langt bort i neste kvartal.

Distriktene er en klamp om foten. Alle burde bo i by i knøttsmå leiligheter og ha det like jævlig og være gode maur i tua. Dette er intensjonen og sosialismens mål. Ikke? Men hvorfor stiller en inn siktet mot et slikt samfunn da? Bare de aller største pampene kan kjøpe seg fri fra dette systemet. Og systemet skal helst velge hvem pampene er. Ikke basert på dyktighet. Dyktighet er en synd. Middelmådighet er tingen. Derfor vil en for eksempel registrere småbarnas utvikling fra førskolealder og til sin død for å finne argumenter for mer tiltak og mer offentlig kontroll av individet. Alt med gode hensikter, naturligvis. Maur er vi og enda mer maurete skal vi bli.

Slik skal vi fanges av gulrot og pisk. Vår eksistens skal finansieres av staten. Det betyr høy skatt og store overføringer. Kontroll. Avvik skattlegges enda mer. Kontroll. Tiltak iverksettes mot problemstillinger av et stadig voksende byråkrati. Kontroll. Et slikt system er avhengig av stadige kriser. Pengemangel i kommunal sektor. Underskudd i helsevesenet. Om arbeidsledigheten går ned må en fokusere på antallet trygdede istedet. Offentlige bygg må forfalle til tross for en gigantisk pengebinge. Klimasaken er en god krise å bygge videre på fremfor å løse. En må ha indre fiender - eller skape dem. En må ha argumenter for å skattlegge enda mer - kontrollere enda mer. En må produsere problemstillinger for å kunne ha gode hensikter med å rette slikt opp. Utopia er aldri innen rekkevidde.

Andre har et ønske om at mennesket skal være viktigere enn staten. At staten gjerne skal få drifte fellesløsninger - men i så fall være menneskets tjener, ikke hersker. Naive som vi er.

Som den engang nødvendige motvekt til kapitalismen har pendelen fått svinge fritt til det andre ytterpunktet. All eiendom var engang per definisjon i hendene på en enehersker. Kapitalismen delte eiendommen ut til flere, men var i utgangspunktet en videreføring av prinsippet om en adel beskyttet av en enehersende stat. Dette skapte som kjent også store klasseskiller - kanskje først og fremst fordi samfunnet i utgangspunktet var klassedelt - kapitalen var i stor grad allerede skjevfordelt. Sosialismen skaper tilsynelatende bare en klasse. Den underdanige. Men i virkeligheten er det selvsagt også her en overklasse. Og den overklassen er nå som alltid staten. Det vil si - de som staten gir sin gunst. Statens menn er både bukken og havresekken. Lite er med andre ord forandret.

Det er på tide at Atlas* ristet seg. Og Atlas er deg og meg. Ikke bare de anerkjente geniene - enerene - for vi er alle enere på hver vår måte. Og statens makt er på våre skuldre.

*Dette spiller selvsagt på Ayn Rands roman "Atlas Shrugged" - der et tema er at intellektuelle individualister er en bærebjelke i samfunnet. Jeg mener Rand har rett, men vil trekke dette enda lenger. Alle yrkesgrupper og mennesker bidrar best - og viktigere - realiserer sine egne evner og ønsker både intellektuellt og ved ren arbeidskraft så lenge en følger sin egen vei. Hvor går samfunnet hvis ingen gjorde de "skitne" eller underbetalte jobbene? - ingen bør reduseres til "kogs in the machine". Individuell velferd er mer knyttet til personlig integritet og verdighet enn et statskontrollert sikkerhetsnett. Eller for den saks skyld en kapitalistisk "gutteklubben grei".

If the State takes the power of disposal from the owner piecemeal, by extending its influence over production; if its power to determine what direction production shall take and what kind of production there shall be, is increased, then the owner is left at last with nothing except the empty name of ownership, and property has passed into the hands of the State. Ludvig von Mises, Socialism: An Economic and Sociological Analysis, 1981.

Democracy is a device that ensures we shall be governed no better than we deserve. George Bernard Shaw.

Kullsvart Snøhvit

Den siste tidens utvikling omkring Snøhvitprosjektet og Melkøya beviser det som egentlig burde være selvinnlysende - videre satsing på oljeindustri er en umulighet hvis vi skal ha sjanse til å oppnå de utslippskutt som vi breser oss med i hver politiske festtale.

Selv om for eksempel bilbruk og andre utslipp fra husholdningene skulle gå ned langt over det en selv i de villeste fantasier kan drømme om - vil det ikke engang være nok til å dekke opp de økte utslippene fra dette ene prosjektet alene.

Sunn markedsøkonomi skulle tilsi at StatoilHydro blir pålagt å betale for utslippene på lik linje med norges borgere - det vil si full CO2 beskatning - sunn økonomi tilsier at dette er et tapsprosjekt både for miljø og rent økonomisk. Realpolitikk under dagens regime tilsier imidlertid at StatoilHydro får fortsette som før. Til tross for opposisjonens reaksjon. Noe annet vil være å innrømme skandalen (som alle allerede vet om) - vi er miljøverstinger.

Dette er ikke overraskende! Oljeindustri = karbonutslipp. Enten en liker det eller ei. Selvsagt kan en ved store investeringer i renseanlegg redusere utslippene - men summa summarum vil det alltid bli store utslipp ved denne type virksomhet, om ikke annet så ved brukspunktet av denne energien.

Ved å pålegge industrien å betale alle avgifter på utslipp vil det raskt vise seg at annen type energi er svært konkurransedyktig. Men - alt snakk om månelandinger til tross - slik er vi ikke villige til å tenke. Lettere å loppe menigmann som overhodet ikke har mulighet til å påvirke basisteknologien. Oljeindustrien - kjernen i klimaproblemet og mange andre forurensningsproblem - skal få den særfordel at andre (skattebetalerne) skal betale for deres synder.

I en sunnere verden vil det være langt mer lønnsomt å satse på prosjekter som for eksempel Lyses vindkraftanlegg til havs. Slike anlegg ville utkonkurrere oljeindustrien med letthet hvis de fikk samme gunstige rammevilkår som oljeindustrien samtidig som oljeindustrien ble pålagt å ta kostnadene ved sin forsøpling. Andre teknologier som geotermisk varme og solenergibaserte prosjekter ville også da bli konkurransedyktige. Og ikke minst - investeringsobjekter for kapitalen. Slik at de kan realiseres istedet for å snakkes om.

Eneste alvorlige argument mot vindkraftanlegg offshore er at de "ødelegger" fiskefelt. Jeg ser på dette som ubetinget positivt. Med den tendens til overfiske som moderne fiskeriflåter representerer er det faktisk meget positivt at enkelte havområder blir "off limits" for fiske.

Lyse - som ellers selvsagt er en del av kraftmafiaen - skal ha ros for å satse på vindmøller. Selv om motivet selvsagt er å tjene penger. Ved å tjene penger på bærekraftig og lite forurensende energi viser de imidlertid veien mot fremtiden. Slike prosjekter kan selvsagt ikke realiseres ved tap. Da blir det viktig at konkurrentene på energimarkedet - oljeindustrien - betaler og gjør opp for seg, slik at konkurransen blir rettferdig og reell.

Idag gis oljeindustrien vesentlig større økonomiske gavepakker enn alternative energikilder samlet får støtte. Så mye for månelandingen...

Energi er energi. Forutsatt at det bygges ut infrastruktur for å utnytte elektrisk kraft på brukerpunktene kan denne energien utnyttes direkte, eller gjennom energibærere (hydrogen/batterier/ biodrivstoff). Med de utfordringer som verden står overfor kan ikke løsningen finnes i enda mer skatter på menigmann - eller mer subsidiering av oljeindustrien. Ny kurs må til. Og hurtigest mulig.

Det land som tilpasser seg fremtiden først vil ha enorme fordeler. Og vil også kunne inspirere andre til å komme etter. Historisk sett er vi best på prat i Norge. Jeg har ingen illusjoner. Men tillater meg å gjenta: Energi er energi. Hvis verden ennå trenger Norges fossile energikilder så er det selvinnlysende at disse kan erstattes ved utslippsfrie teknologier. Og verden vil fremdeles behøve samme mengde energi! Vi kan - ved å investere for fremtiden - bygge vår egen fremtid nå og samtidig posisjonere oss inn i energimarkedet i Europa slik at vi kan tilfredstille også vår griskhet samtidig som vi lager virkelige månelandinger og viser vei for andre.

Tre ting på en gang? Er det mulig? Selvsagt ikke. Ikke med oljemafiaen ved roret.

Oljealderens kreftsvuls

Mens vi venter på månelandinger i regi av skattepenger og oljeindustriens spill for å bygge videre på sin allerede ekstensive maktbase - eksisterer slik teknologi allerede i utlandet. Men den blir som hovedregel ikke implementert. Og det med rette.

FutureGen og andre har for eksempel flere prosjekter igang i USA. Med en massiv bruk av skattepenger blir flere prosjekter løpende vurdert. Massive kostnadsoverskridelser er imidlertid allerede forutsett. Og det er problemstillingen. Samtlige slike prosjekter er avhengige av blodoverføringer i form av skattepenger for å bli lønnsomme. Skattebetalerne skal altså blø for at andre skal inkassere sine milliardbeløp ved drift av karbonbaserte energiselskap. Profitten til særinteresser er det viktige her - ikke miljøkamp. En reell miljøkamp ville flyttet ekspertise og kapital over på fremtidens energi - ikke kontinuert bruken av fossilenergi.

Vi har samme situasjon i Norge. Tro ikke et sekund at for eksempel oljeindustrien er en frisk industri som i all hovedsak gir ressurser tilbake til samfunnet. Ingenting kan være lengre fra sannheten. Industrien er for lengst en utdødd dinosaur som lever på lånt tid på særfordeler og som en "Strigoi" (Vampyr) som suger ressurser ut av felleskapet.

Olje- og energiminister Åslaug Haga uttalte 14.01.08 at hun ”legger til grunn” at Goliat-feltet bygges ut. Før saken er behandlet i Stortinget - borgernes samling av demokratisk valgte representanter.

- Oljeindustrien må følge de samme spillereglene som alle andre i det norske samfunnet. Vi kan ikke akseptere en udemokratisk behandling hvor utbygginger på norsk sokkel er godkjent på forhånd, kommenterer Elisabeth Sæther, fagmedarbeider i Bellona. Bellona er overrasket over Haga.

Det er ikke jeg. Denne saken følger samme mønster som tidligere. Oljeindustrien er overhodet ikke pålagt demokratisk kontroll av våre folkevalgte. Hele grunnlaget for oljeindustriens makt er istedet å finne i våre styringsorganer som ukritisk spiller ballen i hendene på industrien gang på gang. La meg presisere: Våre styringsorganer er da demokratiske? Ikke? Nei, for et demokratisk styre forutsetter at borgerne sitter inne med faktaopplysninger nok til å forstå hva som foregår. Slik er ikke tilfelle. Og dermed bortfaller prinsippet om demokratisk kontroll.

La meg presisere videre: StatoilHydros budsjettoverskridelser blant annet i Snøhvitutbyggingen blir finansiert av skattebetalerne. I en tid da vi investerer minimale beløp i fornybar energi - den eneste mulige løsning på klimakrisen og Peak Oil - bruker vi ressursene våre blindt til å holde kunstig liv i gårsdagens teknologi slik at oljebaronene kan fortsette sitt ville bukkeritt.

Offshoreanlegg har et skattefradrag på 78 prosent. Vannkraftbaserte og CO2 frie minikraftverk måtte nettopp sloss en knallhard kamp mot grunnrentebeskatning. I tillegg har sertifikatplikten gitt staten anledning til å stenge anlegg vilkårlig for å unngå "strategisk nedleggelse". Staten ønsker med andre ord ballegrep på næringen. Småkraftforeninga kommenterer:

Dersom elsertifikatene skal gå inn i beregningsgrunnlaget vil dette bl.a. medføre at vi får et større skattetrykk på vannkraftverk i grunnrenteposisjon, noe som gir en favorisering av andre energikilder. Dette vil også føre til en suboptimalisering av kraftverkene ved at dårligere prosjekter kan bli realisert før nye utbygginger/utvidinger av vannkraftverk i grunnrenteposisjon. En slik utvikling vil ikke være samfunnsøkonomisk optimal.

I tillegg får "gammel" (og sterkt forurensende) industri gavepakker med fritak fra CO2 avgift - mens ny industri (inkludert ny vannkraft) får høyere avgifter. Co2 avgift er også som kjent på finurlig vis plassert på vår gamle vannkraft.

Smaker dette av likebehandling? På et marked der reelle miljøkostnader tas med i rammevilkårene? Smaker dette i det hele tatt av fornuftsbasert politikk?

Det er verre enn en tror så langt: Snøhvit var ansett som et marginalt prosjekt, og fikk derfor i utgangspunktet svært gode skattebetingelser. Skatten avskrives vanligvis over seks år, men dette ble stipulert til tre år. Melkøya ble i tillegg benådet for ordinær selskapskatt og fikk istedet status som offshore virksomhet.

Hele saksbehandlingen bærer preg av at det viktigste er å kontinuere nordsjøutbyggingen for å oppnå StatoilHydros umulige målsetning - å fortsette veksten i produksjon. Virkeligheten er en annen. Oljereservene tar snart slutt. Videre utbygging av norsk sokkel er ikke lønnsom. Milliardbeløpene som brukes både til ny utbygging og til forskning og utvikling på CO2 håndtering kunne vært brukt langt mer samfunnsøkonomisk og ikke minst mer fremtidsrettet på forskning, utvikling og implementering av utslippsfrie teknologier. Mange slike teknologier står allerede klar til å bli tatt i bruk.

I en tid da verden står overfor både en energi- og klimakrise piskes døde hester av gammel vane. Norges Stolthet - oljenæringen - skal bevares inntil det siste. Selv om dramatisk synkende produksjon gir varsel om at omstillingen bør foregå før snarere enn senere. Nytenkning er uansett ikke aktuellt før realitetene blir klare for alle og enhver. For maktmiljøene vil tviholde på sine taburetter til lenge etter at musikken er stoppet. Stol-leken uten konkurranse er kanskje ikke så morsom. Men selvsagt lukrativ - for de som allerede har sin stol.

Connex - hurtigere enn sin egen skygge?

Connex (Veolia Transport Norge AS) kjører bussrutene blant annet i Stavanger. Connex er Europas største selskap innen persontransport, og har over 55 000 ansatte i 22 land. Connex er en del av Veolia, som omsetter for over 250 milliarder kroner, med 302 000 ansatte. Selskapet driver innen flere bransjer - men spesialiserer seg på å vinne kommunale anbud og få tilnærmet monopolsituasjoner innen transport, renovasjon, vann og energi.

Et broket rykte har hektet ved selskapet flere steder, der utnyttelse av arbeidskraft er det alvorligste problemet. På Jæren og på Nesodden og Nittedal har dette tidligere ført til sammenbrudd i busstrafikken, og det er avdekket alvorlige lovbrudd på både arbeidsmiljøloven og på kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Opptil 20 timers sammenhengende kjøring har vært vanlig. Bussjåfører fra utlandet har blitt plassert i campingvogner mens de arbeider for Connex. Connex ble også dømt for kontraktsbrudd i England i forbindelse med jernbanedrift. Dette som noen eksempler.

I Stavanger har selskapet kjørt knallhardt ut mot sine egne sjåfører, blant annet ved å true med udefinerte represalier hvis ikke rutetidene overholdes. Per idag sliter selskapet med å få nok sjåfører, og det faktum at rutene er planlagt med millimetermål og stoppeklokke kan gjerne være en av årsakene. En skulle tro at noen faktisk tror bussjåførene kan kjøre fortere enn sin egen skygge. Når rutetidene ikke kan overholdes av fysiske årsaker er det ofte bussjåføren som får skylden. Det psykiske presset ved å hele tiden ligge i bakkant og å blant annet måtte hoppe over hviletider for å kjøre inn forsinkelser er ikke annet enn misbruk av mennesker. Innsparingen som kommunene får ved å skjære kostnader ned til beinet er det de ansatte i de private selskaper som bærer i et stadig mer menneskefiendlig system.

Connex har per idag fått nye busser. Disse har en lås på fremdriftsystemet som umuligjør kjøring med bussdørene åpne. Tidsforsinkelsen etter stengning av dører er 10 sekunder. I utgangspunktet høres dette bra ut - en får håpe på at ingen buss noensinne kjører med dørene åpne - og dessuten var det vanlig før i tiden at bussene gav en liten frist for at passasjerene skulle få tid til å sette seg før de kjørte. Det vil si - den gang vi hadde et system som tok hensyn til det menneskelige.

Idag har vi situasjonen at mennesker må ta hensyn til systemet. De ti sekundene som en buss må vente er tydeligvis nok til å stikke kjepper i hjulene på Connex sine bussruter. Connex selv sier at sjåførene nok vil tilpasse seg. Som alltid er overbetalte ledere fri fra forpliktelser mens ansvaret skyves nedover i systemet.

Med så små marginer i rutetidene sier det seg selv at en hvilken som helst hendelse setter rutetidene i fare. En ekstra passasjer her - en som betaler kontant der - en liten kødannelse her - det må være et mareritt for sjåførene å ha et slikt arbeidspress. Ikke rart Connex sliter med rekrutteringen. Sykefraværet er også svært høyt. Og Connex er frekke nok til å påstå at det er dette som er årsaken til problemene. Det hersker per idag en krise i busstrafikken - blant annet er skoleskyssen, de minst prioriterte rutene, flere steder i Rogaland ute å kjøre - det vil si - bussene kjører ikke.

Imidlertid er det kommunen som er årsaken til problemene i ytterste konsekvens. Det er de som er oppdragsgiver. I sin iver etter å spare penger godtar de altså anbud basert på ren utnyttelse av arbeidskraft. En burde innføre like streng millimeterpresisjon i det kommunale system slik at en fikk føle konsekvensene av en slik politikk på kroppen. Selv idioter forstår at ved å tyne arbeidskraft til det ytterste kan penger spares. På et budsjett. På den annen side kommer kostnadene på et annet budsjett. Mistrivsel på arbeidsplassen, sykemeldinger - utbrente mennesker - koster samfunnet dyrt.

Jeg oppfordrer arbeidere til å nekte å ta jobber med slik forakt for menneskelighet.

Borgere våkne opp! Dere må ikke sove! I neste instans er det din tur!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!*

*Arnulf Øverland
Den røde fane, 1937

Siste nytt er at 80 bussjåfører fra Polen skal redde oss fra total busskrise. Mitt håp er at disse menneskene mottas med den respekt de fortjener, men at det virkelige problemet løses - og at de ansvarlige tar - eller blir tvunget til å ta - ansvar.

Les også.

Støtt kampen mot overvåkning!

Datatilsynet har advart, Stavanger Aftenblad har advart, Bergens Tidende har advart, Dagbladet har advart - flere bloggere, kanskje først og fremst Vox Populi, den eminente bloggeren Knut Johansen, har advart - våre folkevalgte (minus Venstre) bryr seg ikke. Et nytt EU-direktiv legger opp til at all elektronisk kommunikasjon blir registrert.

Det heter:

I sine konklusioner af 19. december 2002 fremhæver
Rådet (retlige og indre anliggender), at den betydelige vækst
i de muligheder, der ligger i elektronisk kommunikation
har medført, at data vedrørende anvendelsen af elektronisk
kommunikation udgør et særdeles vigtigt og brugbart redskab
i forebyggelse, efterforskning, afsløring og retsforfølgning
af kriminalitet og strafbare handlinger, især
organiseret kriminalitet.

Derfor skal altså alle overvåkes. Tidligere Stasi ville vært overlykkelige over en slik mulighet. Tydeligvis synes flertallet av våre folkevalgte at slikt er både rett og rimelig. Redselen for terrorisme er tydeligvis så sterk at vi taper vår frihet frivillig i kampen. Personlig ser jeg imidlertid på overvåkingssamfunnet som en større trussel mot menneskeheten enn terrorisme.

Les mer hos Vox Populi, og skriv for all del under oppropet mot disse forordningene her.

Vil slike kampanjer ha effekt? Kanskje ikke. Men av og til bør vi minne våre folkevalgte om at de er våre representanter, ikke våre herskere.

Veiprising og tvang

Samferdselsminister Navarsete åpner nå for å tvangsinføre rushtidsavgift i byene. Jeg er redd dette er et spill for galleriet som før, og at formålet ikke er å redusere biltrafikk, men å ta inn mer skatt.

For å bevise at så ikke er tilfelle, bør bilkjøring i aktuelle tidspunkt enten forbys - eller så bør avgiften settes så høyt at det i praksis ikke blir mulig å kjøre i disse tidsrommene. Ellers så blir denne avgiften som før - en avgift som de fleste ser det nødvendig å betale - og som i utgangspunktet er med på å skape et økonomisk klasseskille i samfunnet. En direktør som skal levere barna i barnehagen før jobb bør ikke ha et økonomisk fortrinn fremfor en som arbeider på minstelønn. Kortene bør ikke i enda større grad merkes og skjevfordeles i favør de rikeste. Et annet moment er at for lave avgifter ikke har noen effekt. Det har vi sett for eksempel i Stavanger, der borgerne i utgangspunktet ble lovet rushtidsavgift via bompengeringen - men der ordningen raskt ble en fiskal avgift med døgnbetaling inkludert helgene - og der en sliter med like store bilkøer som før.

Politikernes troverdighet i slike saker er null eller mindre enn null. Jeg vil gå så langt som å si at når det gjelder beskatning så er politikeres troverdighet lik et sort hull som suger til seg alt det kommer i nærheten av - inkludert troverdighet - og for den saks skyld verdighet.

En for liten avgift fører uansett ikke med seg annet enn et større press på lønninger - og det presset er allerede altfor stort i Norge. Slikt spiller uansett i disfavør av lavtlønnede. At lavtlønnede i det hele tatt gidder jobbe i byer- med det prisnivå som eksisterer - er uansett over min forstand. La de høytlønnede ta drittjobbene selv, er min parole. Slav ikke for systemet.

La oss håpe på bilforbud subsidiært avgifter på nivå minimum 10 000 kroner dagen. Det vil fremtvinge at byene samtidig tvinges til å satse kollektivt. Alternativet er like dårlige kollektivtilbud som før - etter at alt bullshitten har lagt seg - og (enda) en fiskal avgift på å komme på jobb.

På den annen side så tror folk flest fremdeles tydeligvis på julenissen, og det skulle ikke forundre meg om en godtar økte skatter sånn uten videre.

Uavhengig av effekten av rushtidsavgift så er konklusjonen uansett denne: Vi lever i et diktatur. Kommunenes handlefrihet er lik null i utgangspunktet på grunn av den økonomiske fordelingspolitikken. Når det nå åpnes for tvangsinnføring av politikk (noe som egentlig har eksistert lenge) er lokaldemokratiet uansett dødt og maktesløst, og jeg foreslår at vi vedtar dette nedlagt for å spare penger. Så får den norske stat AS flere hundretalls millioner ekstra å putte i aksjer. Og vi andre kan spille Keno og håpe på bedre tider.

Statens monopol på gambling

Den norske stat sparer penger ved å finansiere idrett og kultur med tippemidler. Idrett og kultur innehar jo i vår kulturelle tradisjon en rett til å være blodsugere - parasitter - på samfunnet. Å tjene til livets opphold i fri konkurranse er noe forbeholdt deg og meg - heltene subsidierer vi jo gladelig slik at samfunnets behov for brød og cirkus kan opprettholdes.

Slik sett er jo regjeringen smartere enn de romerske keisere var. Toskene brukte statens penger til å arrangere gladiatorkamper - hos oss lar vi folket betale for gildet selv. Propagandavirkningen er uansett like stor. Vi er best - og fornøyde - bare vi får noen Lillehammer OL og sportssendinger med nordmenn som spytter slim og gørr innimellom. Slike helter vil vi ha. I påvente av månelandinger og andre viktige ting som riktignok blir annonsert, men som aldri materialiserer seg.

Tro nå ikke at jeg har noe imot idrett. For all del - ta skia fatt og gå til blodsmaken kjennes riktig godt, hvis det er din cup of tea. Men hvorfor slik virksomhet skal sponses ufrivillig av andre er over min forstand.

Jo, jo. Jeg hører argumentene. Det er et valg å spille. Idretten er viktig for vårt omdømme. Er det ikke god underholdning?

Det er et valg å skyte heroin også. Alikevel er vel det mindre akseptert... Og jeg (naiv super) trodde bare det var kommuniststater under den kalde krigen som var avhengige av idrettsresultater for å tro at de samtidig fikk godt omdømme. Og jeg ber ikke andre betale for MIN underholdning. Det er det bare godt sponsede operagjester og idretten som gjør.

Staten/NRK/Norsk Tipping/idrett/kultur er en uhellig allianse som bedriver markedsføring i et segment som de har tilranet seg fullstendig overherredømme i. Til og med kronesautomater var en konkurrent som måtte elimineres. Ordnung must sein! Markedskontroll er tingen, vettu. Norge er tross alt et av de landene i verden der det spilles mest. Den pengestrømmen er verd å kontrollere.

Da mafiaen drev "the numbers" i sin tid - var det ulovlig. Selv om ingen fikk kneskålene knust om de ikke spilte. Hva er det som gjør slike virksomheter bedre så lenge de er statlige? Helliger formålet midlet? Tydeligvis. Er det bedre å spille seg fra hus og hjem hvis en vet at pengene går til å sponse et "godt formål"? Bør en kapitalistisk pengemaskin med en omsetning på 10 milliarder få gratis TV-reklame verdt hundrevis av millioner? Bør en slik kommersiell aktør få ha et særforhold både til statskanalen og TVNorge? (Tufteserien).

At spesiellt NRK og Norsk Tipping er i en fruktbar symbiose viser det fakta at NRK "kjøper" blant annet Lottosendingene fra Norsk tipping for 15 000 kroner per program. En pris som er langt under det Fabelaktiv TV (eid av Norsk Tipping) bruker på å produsere en sending. Men reklameverdien ved å presentere et produkt i beste sendetid er selvsagt langt mer verd. Halvannen million nordmenn spiller Lotto hver uke - som ett eksempel. Norsk Tipping er en av de største bedrifter i Norge. Og best av alt - det er nok et statsmonopol. Det gir plusspoeng hos den politiske elite. Mer penger å dele ut gir mer makt.

Vinmonopolet skal "kontrollere" omsetning av alkohol. Norsk Tipping skal "kontrollere" omsetning av spill. Alkohol kan en ikke reklamere for. En kan være enig eller uenig i den avgjørelsen - men den er ihvertfall i tråd med grunntanken bak monopolet. Norsk Tipping derimot driver uhemmet reklame for sine produkter. I disse dager oversvømmes butikkene av reklame for Keno. Jeg talte tolv plakater bare mens jeg var i butikken idag for å kjøpe Donald til jentungen min. Ingen bruker mer penger på reklame enn Norsk Tipping. Presset for å spille må være større i Norge enn de fleste andre steder, og Keno skal få folk til å spille hver dag. "Livet er morsommere for den som tipper", sies det. "Vinnermulighetene blir ikke fokusert på", sier Norsk Tipping. Fordi vinnermulighetene er for små?

Staten liker å drive business. Spesiellt når folk betaler ekstraskatt frivillig. Og blir en spilleavhengig er det jo ens egen feil. En får ikke metadon engang. Bare evig gjeld. At det er de minst utdannede og fattigste som spiller mest, sier litt - de har sikkert ikke evner til å beregne vinnersjanser uansett. Og noen vet å benytte seg av det.

Da statskanalen begynte med å formidle tipperesultater i 1948 var det som en ren resultatservice. Idag er det et profesjonellt show som selvsagt ikke har annet formål enn å rekruttere spillere. Gambling er gøy! Så lenge det er i regi av Norsk Tipping. Kasinovirksomhet er fy! Spillehaller er fy! Internettpoker er fy! Norsk Tipping i alle dagligvarebutikker og på skjermen er bare stas. For Norsk Tipping er snille.

De burde igrunnen ta over prostitusjon og starte kasinodrift også. Slike bransjer trenger mer snillhet. Disse bransjene trenger noen som bryr seg. Og som passer på.

Nåja. Norsk Tipping har ihvertfall forstått at det svarer seg bedre å drive mafiavirksomhet på lovlig vis. Det er sikkert derfor de har gitt sin nye sjef 600 000 mer i lønn enn sin forgjenger. Det skulle da bare mangle så mye gartnertjenester koster om dagen. 380 000 i gartnerutgifter brukte den forrige caporegimen. Det er slik det lønner seg å leve. Å få andre til å ta utgiftene. Det har Staten også forstått.

Alle oss andre får bare håpe vi blir lottomillionærer. Så blir det nok gartner på oss også. Statistisk sett om en 5 379 616 år eller så.

Til slutt kan nevnes at NRK ser på gratisreklamen for Norsk Tipping som "forvaltning av den nasjonale spillpolitikken". Og de vil gjerne ha mer pengespill. Og nå som Norsk Tipping har lovet å overvåke folk slik at de bare nesten spiller seg fra hus og hjem - så får de vel det. Det er tross alt til felleskapets beste. Og hensikten helliger altså middelet.

Kommunene sliter

Min hjemkommune, Strand, sliter med økonomien. Aldri før har skatteinntektene vært større - aldri før har en hatt så store inntekter fra eiendomsbeskatning. Alikevel går det i minus. Som et sjakktrekk har en derfor bestemt å innføre mer skatt. Grunnlaget for eiendomsbeskatningen skal økes ved at det foretas ny takst - slik at den eventyrlige verdistigningen de siste år kan "tas del i" av kommunen.

Synd ikke borgerne av dette landet kan ta del i den verdistigningen. Den utløses som kjent kun ved salg, og skal en kjøpe nytt går jo uansett vinningen opp i spinningen. Det er kun ved utflagging at gevinsten kan tas ut. Forutsatt flytting til et land som ikke har hatt samme prisvekst.

Interessant nok tas det ikke beslutninger i dette landet om å skattlegge død kapital av kapitalbedriftene - la oss ta rederne som et eksempel - de får mindre skatt desto mer penger de har. Men å ha en nødvendig bolig er altså fullt ut skattbart.

En kan ikke ta dette som annet enn en indikasjon på at en ønsker å påtvinge de økonomisk svake leieforhold - egen eiendom er forbehold de vellykkede som stadig øker sin lønn og formue. Problemet er at leiemarkedet idag er slik at en ofte kommer verre ut av det økonomisk med en slik ordning. Men de som har mye får mer - og da er sivilisasjonens viktigste prinsipp ivaretatt. Så da så.

En har også argumentet om at for mye kapital legges i eiendom. Problemet er at det er de rikeste som legger mest kapital i eiendom. Og de rikeste tåler så inderlig vel en liten skatteskjerpelse på noen tusen i året. De som lever på marginalen kjenner det desto bedre.

En annen sak er om en virkelig ønsker et samfunn der myndigheter "eier" retten til å bestemme hvor borgerne skal investere sine ressurser. Pussig nok utøves slik utidig innblanding sjelden i de øvre kretser der det dreier seg om milliarder. Men borgerne skal liksom tvinges til å investere i...Coca Cola...eller noe slikt. Ved å skattlegges slik at mange ikke har overskudd å investere overhodet...

I tillegg drives det nå ren business med kommunale avgifter. Som en ren budsjettsaldering økes nå gebyret for vann med 20 prosent mens gebyret for avløp økes med 36 prosent. Å kalle slikt gebyrer er å gå vel langt. Men vi har jo lang tradisjon i Norge for å ilegge våre borgere overprisede "produkter". Produkter som er monopoliserte og påtvungede våre borgere.

Fattige sliter. Antallet barn i kommunen uten fritidstilbud øker. Foreldrene har ikke råd. Dette er et problem ifølge samme myndigheter som pålegger de fattigste samme skyhøye avgiftsnivå som det rike flertallet. Og løsningen skal visstnok være mer støtteordninger. Støtteordninger som stigmatiserer og fratar verdigheten ved å kontrollere eget liv.

I "gamle dager" levde de fattigste i boliger som per idag ikke er lovlige. Vi har hevet standarden. Vi har hevet standarden og kravene om avgifter så høyt at mange faller utenom og blir påtvunget hjelp. Og på overflaten er derfor problemene løst. Vi er jo verdens beste land tross alt. Slum vil vi ikke ha, selv om det innebærer fornedring og overformynderi av de svakeste.

Men når antallet på bostøtte og kommunale boliger øker - så syter vi. Det er da for jævlig at ikke alle klarer å hoppe like høyt! Det ødelegger liksom hele fasaden av vellykkethet!

Fasaden av vellykket oljenasjon slår uansett sprekker når en ser den kommunale fattigdom. Ikke det at det er så synd på våre folkevalgte. For det finnes jo alltid en løsning i å vedta økte inntekter. De som ikke kan vedta sin egen inntekt sliter langt mer.

En representant for Frp uttalte under budsjettbehandlingen: - Gebyret for vann er føreløpig foreslått økt med 20 prosent. Det er ikke rart ungdommen drikker cola.

Dette var humoristisk ment, forstod jeg. Assosiasjonene til Marie Antoinette like før hoderullingen under den franske revolusjon var imidlertid til stede. - La dem spise kake!

Vi har det jo faktisk så godt at en - selv om en blir tvunget fra hus og hjem - kan spise kake og drikke cola! Nødvendigheter er dyre - luksus billig. Suksess eller fiasko?

Det avhenger av om en tilhører den store lønnseliten eller ei. 2/3 samfunnet - flertallsdiktaturet - er et faktum.

Godt nyttår!...

..til alle nye og gamle lesere. Jeg har sikkert både gledet og irritert mange - takk for alle bidrag. Takk for alle besøk. Takk for all diskusjon. Er sikkert like påståelig neste år. Men slik er kompromissløse meninger :O)