Min hjemkommune, Strand, sliter med økonomien. Aldri før har skatteinntektene vært større - aldri før har en hatt så store inntekter fra eiendomsbeskatning. Alikevel går det i minus. Som et sjakktrekk har en derfor bestemt å innføre mer skatt. Grunnlaget for eiendomsbeskatningen skal økes ved at det foretas ny takst - slik at den eventyrlige verdistigningen de siste år kan "tas del i" av kommunen.
Synd ikke borgerne av dette landet kan ta del i den verdistigningen. Den utløses som kjent kun ved salg, og skal en kjøpe nytt går jo uansett vinningen opp i spinningen. Det er kun ved utflagging at gevinsten kan tas ut. Forutsatt flytting til et land som ikke har hatt samme prisvekst.
Interessant nok tas det ikke beslutninger i dette landet om å skattlegge død kapital av kapitalbedriftene - la oss ta rederne som et eksempel - de får mindre skatt desto mer penger de har. Men å ha en nødvendig bolig er altså fullt ut skattbart.
En kan ikke ta dette som annet enn en indikasjon på at en ønsker å påtvinge de økonomisk svake leieforhold - egen eiendom er forbehold de vellykkede som stadig øker sin lønn og formue. Problemet er at leiemarkedet idag er slik at en ofte kommer verre ut av det økonomisk med en slik ordning. Men de som har mye får mer - og da er sivilisasjonens viktigste prinsipp ivaretatt. Så da så.
En har også argumentet om at for mye kapital legges i eiendom. Problemet er at det er de rikeste som legger mest kapital i eiendom. Og de rikeste tåler så inderlig vel en liten skatteskjerpelse på noen tusen i året. De som lever på marginalen kjenner det desto bedre.
En annen sak er om en virkelig ønsker et samfunn der myndigheter "eier" retten til å bestemme hvor borgerne skal investere sine ressurser. Pussig nok utøves slik utidig innblanding sjelden i de øvre kretser der det dreier seg om milliarder. Men borgerne skal liksom tvinges til å investere i...Coca Cola...eller noe slikt. Ved å skattlegges slik at mange ikke har overskudd å investere overhodet...
I tillegg drives det nå ren business med kommunale avgifter. Som en ren budsjettsaldering økes nå gebyret for vann med 20 prosent mens gebyret for avløp økes med 36 prosent. Å kalle slikt gebyrer er å gå vel langt. Men vi har jo lang tradisjon i Norge for å ilegge våre borgere overprisede "produkter". Produkter som er monopoliserte og påtvungede våre borgere.
Fattige sliter. Antallet barn i kommunen uten fritidstilbud øker. Foreldrene har ikke råd. Dette er et problem ifølge samme myndigheter som pålegger de fattigste samme skyhøye avgiftsnivå som det rike flertallet. Og løsningen skal visstnok være mer støtteordninger. Støtteordninger som stigmatiserer og fratar verdigheten ved å kontrollere eget liv.
I "gamle dager" levde de fattigste i boliger som per idag ikke er lovlige. Vi har hevet standarden. Vi har hevet standarden og kravene om avgifter så høyt at mange faller utenom og blir påtvunget hjelp. Og på overflaten er derfor problemene løst. Vi er jo verdens beste land tross alt. Slum vil vi ikke ha, selv om det innebærer fornedring og overformynderi av de svakeste.
Men når antallet på bostøtte og kommunale boliger øker - så syter vi. Det er da for jævlig at ikke alle klarer å hoppe like høyt! Det ødelegger liksom hele fasaden av vellykkethet!
Fasaden av vellykket oljenasjon slår uansett sprekker når en ser den kommunale fattigdom. Ikke det at det er så synd på våre folkevalgte. For det finnes jo alltid en løsning i å vedta økte inntekter. De som ikke kan vedta sin egen inntekt sliter langt mer.
En representant for Frp uttalte under budsjettbehandlingen: - Gebyret for vann er føreløpig foreslått økt med 20 prosent. Det er ikke rart ungdommen drikker cola.
Dette var humoristisk ment, forstod jeg. Assosiasjonene til Marie Antoinette like før hoderullingen under den franske revolusjon var imidlertid til stede. - La dem spise kake!
Vi har det jo faktisk så godt at en - selv om en blir tvunget fra hus og hjem - kan spise kake og drikke cola! Nødvendigheter er dyre - luksus billig. Suksess eller fiasko?
Det avhenger av om en tilhører den store lønnseliten eller ei. 2/3 samfunnet - flertallsdiktaturet - er et faktum.
Synd ikke borgerne av dette landet kan ta del i den verdistigningen. Den utløses som kjent kun ved salg, og skal en kjøpe nytt går jo uansett vinningen opp i spinningen. Det er kun ved utflagging at gevinsten kan tas ut. Forutsatt flytting til et land som ikke har hatt samme prisvekst.
Interessant nok tas det ikke beslutninger i dette landet om å skattlegge død kapital av kapitalbedriftene - la oss ta rederne som et eksempel - de får mindre skatt desto mer penger de har. Men å ha en nødvendig bolig er altså fullt ut skattbart.
En kan ikke ta dette som annet enn en indikasjon på at en ønsker å påtvinge de økonomisk svake leieforhold - egen eiendom er forbehold de vellykkede som stadig øker sin lønn og formue. Problemet er at leiemarkedet idag er slik at en ofte kommer verre ut av det økonomisk med en slik ordning. Men de som har mye får mer - og da er sivilisasjonens viktigste prinsipp ivaretatt. Så da så.
En har også argumentet om at for mye kapital legges i eiendom. Problemet er at det er de rikeste som legger mest kapital i eiendom. Og de rikeste tåler så inderlig vel en liten skatteskjerpelse på noen tusen i året. De som lever på marginalen kjenner det desto bedre.
En annen sak er om en virkelig ønsker et samfunn der myndigheter "eier" retten til å bestemme hvor borgerne skal investere sine ressurser. Pussig nok utøves slik utidig innblanding sjelden i de øvre kretser der det dreier seg om milliarder. Men borgerne skal liksom tvinges til å investere i...Coca Cola...eller noe slikt. Ved å skattlegges slik at mange ikke har overskudd å investere overhodet...
I tillegg drives det nå ren business med kommunale avgifter. Som en ren budsjettsaldering økes nå gebyret for vann med 20 prosent mens gebyret for avløp økes med 36 prosent. Å kalle slikt gebyrer er å gå vel langt. Men vi har jo lang tradisjon i Norge for å ilegge våre borgere overprisede "produkter". Produkter som er monopoliserte og påtvungede våre borgere.
Fattige sliter. Antallet barn i kommunen uten fritidstilbud øker. Foreldrene har ikke råd. Dette er et problem ifølge samme myndigheter som pålegger de fattigste samme skyhøye avgiftsnivå som det rike flertallet. Og løsningen skal visstnok være mer støtteordninger. Støtteordninger som stigmatiserer og fratar verdigheten ved å kontrollere eget liv.
I "gamle dager" levde de fattigste i boliger som per idag ikke er lovlige. Vi har hevet standarden. Vi har hevet standarden og kravene om avgifter så høyt at mange faller utenom og blir påtvunget hjelp. Og på overflaten er derfor problemene løst. Vi er jo verdens beste land tross alt. Slum vil vi ikke ha, selv om det innebærer fornedring og overformynderi av de svakeste.
Men når antallet på bostøtte og kommunale boliger øker - så syter vi. Det er da for jævlig at ikke alle klarer å hoppe like høyt! Det ødelegger liksom hele fasaden av vellykkethet!
Fasaden av vellykket oljenasjon slår uansett sprekker når en ser den kommunale fattigdom. Ikke det at det er så synd på våre folkevalgte. For det finnes jo alltid en løsning i å vedta økte inntekter. De som ikke kan vedta sin egen inntekt sliter langt mer.
En representant for Frp uttalte under budsjettbehandlingen: - Gebyret for vann er føreløpig foreslått økt med 20 prosent. Det er ikke rart ungdommen drikker cola.
Dette var humoristisk ment, forstod jeg. Assosiasjonene til Marie Antoinette like før hoderullingen under den franske revolusjon var imidlertid til stede. - La dem spise kake!
Vi har det jo faktisk så godt at en - selv om en blir tvunget fra hus og hjem - kan spise kake og drikke cola! Nødvendigheter er dyre - luksus billig. Suksess eller fiasko?
Det avhenger av om en tilhører den store lønnseliten eller ei. 2/3 samfunnet - flertallsdiktaturet - er et faktum.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar