Den siste tidens utvikling omkring Snøhvitprosjektet og Melkøya beviser det som egentlig burde være selvinnlysende - videre satsing på oljeindustri er en umulighet hvis vi skal ha sjanse til å oppnå de utslippskutt som vi breser oss med i hver politiske festtale.
Selv om for eksempel bilbruk og andre utslipp fra husholdningene skulle gå ned langt over det en selv i de villeste fantasier kan drømme om - vil det ikke engang være nok til å dekke opp de økte utslippene fra dette ene prosjektet alene.
Sunn markedsøkonomi skulle tilsi at StatoilHydro blir pålagt å betale for utslippene på lik linje med norges borgere - det vil si full CO2 beskatning - sunn økonomi tilsier at dette er et tapsprosjekt både for miljø og rent økonomisk. Realpolitikk under dagens regime tilsier imidlertid at StatoilHydro får fortsette som før. Til tross for opposisjonens reaksjon. Noe annet vil være å innrømme skandalen (som alle allerede vet om) - vi er miljøverstinger.
Dette er ikke overraskende! Oljeindustri = karbonutslipp. Enten en liker det eller ei. Selvsagt kan en ved store investeringer i renseanlegg redusere utslippene - men summa summarum vil det alltid bli store utslipp ved denne type virksomhet, om ikke annet så ved brukspunktet av denne energien.
Ved å pålegge industrien å betale alle avgifter på utslipp vil det raskt vise seg at annen type energi er svært konkurransedyktig. Men - alt snakk om månelandinger til tross - slik er vi ikke villige til å tenke. Lettere å loppe menigmann som overhodet ikke har mulighet til å påvirke basisteknologien. Oljeindustrien - kjernen i klimaproblemet og mange andre forurensningsproblem - skal få den særfordel at andre (skattebetalerne) skal betale for deres synder.
I en sunnere verden vil det være langt mer lønnsomt å satse på prosjekter som for eksempel Lyses vindkraftanlegg til havs. Slike anlegg ville utkonkurrere oljeindustrien med letthet hvis de fikk samme gunstige rammevilkår som oljeindustrien samtidig som oljeindustrien ble pålagt å ta kostnadene ved sin forsøpling. Andre teknologier som geotermisk varme og solenergibaserte prosjekter ville også da bli konkurransedyktige. Og ikke minst - investeringsobjekter for kapitalen. Slik at de kan realiseres istedet for å snakkes om.
Eneste alvorlige argument mot vindkraftanlegg offshore er at de "ødelegger" fiskefelt. Jeg ser på dette som ubetinget positivt. Med den tendens til overfiske som moderne fiskeriflåter representerer er det faktisk meget positivt at enkelte havområder blir "off limits" for fiske.
Lyse - som ellers selvsagt er en del av kraftmafiaen - skal ha ros for å satse på vindmøller. Selv om motivet selvsagt er å tjene penger. Ved å tjene penger på bærekraftig og lite forurensende energi viser de imidlertid veien mot fremtiden. Slike prosjekter kan selvsagt ikke realiseres ved tap. Da blir det viktig at konkurrentene på energimarkedet - oljeindustrien - betaler og gjør opp for seg, slik at konkurransen blir rettferdig og reell.
Idag gis oljeindustrien vesentlig større økonomiske gavepakker enn alternative energikilder samlet får støtte. Så mye for månelandingen...
Energi er energi. Forutsatt at det bygges ut infrastruktur for å utnytte elektrisk kraft på brukerpunktene kan denne energien utnyttes direkte, eller gjennom energibærere (hydrogen/batterier/ biodrivstoff). Med de utfordringer som verden står overfor kan ikke løsningen finnes i enda mer skatter på menigmann - eller mer subsidiering av oljeindustrien. Ny kurs må til. Og hurtigest mulig.
Det land som tilpasser seg fremtiden først vil ha enorme fordeler. Og vil også kunne inspirere andre til å komme etter. Historisk sett er vi best på prat i Norge. Jeg har ingen illusjoner. Men tillater meg å gjenta: Energi er energi. Hvis verden ennå trenger Norges fossile energikilder så er det selvinnlysende at disse kan erstattes ved utslippsfrie teknologier. Og verden vil fremdeles behøve samme mengde energi! Vi kan - ved å investere for fremtiden - bygge vår egen fremtid nå og samtidig posisjonere oss inn i energimarkedet i Europa slik at vi kan tilfredstille også vår griskhet samtidig som vi lager virkelige månelandinger og viser vei for andre.
Tre ting på en gang? Er det mulig? Selvsagt ikke. Ikke med oljemafiaen ved roret.
Selv om for eksempel bilbruk og andre utslipp fra husholdningene skulle gå ned langt over det en selv i de villeste fantasier kan drømme om - vil det ikke engang være nok til å dekke opp de økte utslippene fra dette ene prosjektet alene.
Sunn markedsøkonomi skulle tilsi at StatoilHydro blir pålagt å betale for utslippene på lik linje med norges borgere - det vil si full CO2 beskatning - sunn økonomi tilsier at dette er et tapsprosjekt både for miljø og rent økonomisk. Realpolitikk under dagens regime tilsier imidlertid at StatoilHydro får fortsette som før. Til tross for opposisjonens reaksjon. Noe annet vil være å innrømme skandalen (som alle allerede vet om) - vi er miljøverstinger.
Dette er ikke overraskende! Oljeindustri = karbonutslipp. Enten en liker det eller ei. Selvsagt kan en ved store investeringer i renseanlegg redusere utslippene - men summa summarum vil det alltid bli store utslipp ved denne type virksomhet, om ikke annet så ved brukspunktet av denne energien.
Ved å pålegge industrien å betale alle avgifter på utslipp vil det raskt vise seg at annen type energi er svært konkurransedyktig. Men - alt snakk om månelandinger til tross - slik er vi ikke villige til å tenke. Lettere å loppe menigmann som overhodet ikke har mulighet til å påvirke basisteknologien. Oljeindustrien - kjernen i klimaproblemet og mange andre forurensningsproblem - skal få den særfordel at andre (skattebetalerne) skal betale for deres synder.
I en sunnere verden vil det være langt mer lønnsomt å satse på prosjekter som for eksempel Lyses vindkraftanlegg til havs. Slike anlegg ville utkonkurrere oljeindustrien med letthet hvis de fikk samme gunstige rammevilkår som oljeindustrien samtidig som oljeindustrien ble pålagt å ta kostnadene ved sin forsøpling. Andre teknologier som geotermisk varme og solenergibaserte prosjekter ville også da bli konkurransedyktige. Og ikke minst - investeringsobjekter for kapitalen. Slik at de kan realiseres istedet for å snakkes om.
Eneste alvorlige argument mot vindkraftanlegg offshore er at de "ødelegger" fiskefelt. Jeg ser på dette som ubetinget positivt. Med den tendens til overfiske som moderne fiskeriflåter representerer er det faktisk meget positivt at enkelte havområder blir "off limits" for fiske.
Lyse - som ellers selvsagt er en del av kraftmafiaen - skal ha ros for å satse på vindmøller. Selv om motivet selvsagt er å tjene penger. Ved å tjene penger på bærekraftig og lite forurensende energi viser de imidlertid veien mot fremtiden. Slike prosjekter kan selvsagt ikke realiseres ved tap. Da blir det viktig at konkurrentene på energimarkedet - oljeindustrien - betaler og gjør opp for seg, slik at konkurransen blir rettferdig og reell.
Idag gis oljeindustrien vesentlig større økonomiske gavepakker enn alternative energikilder samlet får støtte. Så mye for månelandingen...
Energi er energi. Forutsatt at det bygges ut infrastruktur for å utnytte elektrisk kraft på brukerpunktene kan denne energien utnyttes direkte, eller gjennom energibærere (hydrogen/batterier/ biodrivstoff). Med de utfordringer som verden står overfor kan ikke løsningen finnes i enda mer skatter på menigmann - eller mer subsidiering av oljeindustrien. Ny kurs må til. Og hurtigest mulig.
Det land som tilpasser seg fremtiden først vil ha enorme fordeler. Og vil også kunne inspirere andre til å komme etter. Historisk sett er vi best på prat i Norge. Jeg har ingen illusjoner. Men tillater meg å gjenta: Energi er energi. Hvis verden ennå trenger Norges fossile energikilder så er det selvinnlysende at disse kan erstattes ved utslippsfrie teknologier. Og verden vil fremdeles behøve samme mengde energi! Vi kan - ved å investere for fremtiden - bygge vår egen fremtid nå og samtidig posisjonere oss inn i energimarkedet i Europa slik at vi kan tilfredstille også vår griskhet samtidig som vi lager virkelige månelandinger og viser vei for andre.
Tre ting på en gang? Er det mulig? Selvsagt ikke. Ikke med oljemafiaen ved roret.
2 kommentarer:
I virkeligheten er jo dette et politisk styrt konkurransevridning mellom forskjellige energiformer. Men den er så godt kamuflert at folk flest ike tenker over hva som egentlig skjer.
Nettopp! Jeg bruker ofte betegnelsen "oljemafiaen" fordi det er en konstellasjon av industri og politiske miljøer som samarbeider om å gi denne energistrukturen særfordeler.
Vi er tydeligvis livredde for å åpne opp for alternativer. Det betyr nemlig tap av posisjon for visse maktmiljøer.
Samtidig som CO2 og andre typer avgifter lettere kan selges til publikum hvis en beholder dagens regime og kan spille på "avlatsprinsippet" for å finansiere den overoppblåste oljeøkonomi/sosialist - stat.
Legg inn en kommentar