Mens vi venter på månelandinger i regi av skattepenger og oljeindustriens spill for å bygge videre på sin allerede ekstensive maktbase - eksisterer slik teknologi allerede i utlandet. Men den blir som hovedregel ikke implementert. Og det med rette.
FutureGen og andre har for eksempel flere prosjekter igang i USA. Med en massiv bruk av skattepenger blir flere prosjekter løpende vurdert. Massive kostnadsoverskridelser er imidlertid allerede forutsett. Og det er problemstillingen. Samtlige slike prosjekter er avhengige av blodoverføringer i form av skattepenger for å bli lønnsomme. Skattebetalerne skal altså blø for at andre skal inkassere sine milliardbeløp ved drift av karbonbaserte energiselskap. Profitten til særinteresser er det viktige her - ikke miljøkamp. En reell miljøkamp ville flyttet ekspertise og kapital over på fremtidens energi - ikke kontinuert bruken av fossilenergi.
Vi har samme situasjon i Norge. Tro ikke et sekund at for eksempel oljeindustrien er en frisk industri som i all hovedsak gir ressurser tilbake til samfunnet. Ingenting kan være lengre fra sannheten. Industrien er for lengst en utdødd dinosaur som lever på lånt tid på særfordeler og som en "Strigoi" (Vampyr) som suger ressurser ut av felleskapet.
Olje- og energiminister Åslaug Haga uttalte 14.01.08 at hun ”legger til grunn” at Goliat-feltet bygges ut. Før saken er behandlet i Stortinget - borgernes samling av demokratisk valgte representanter.
- Oljeindustrien må følge de samme spillereglene som alle andre i det norske samfunnet. Vi kan ikke akseptere en udemokratisk behandling hvor utbygginger på norsk sokkel er godkjent på forhånd, kommenterer Elisabeth Sæther, fagmedarbeider i Bellona. Bellona er overrasket over Haga.
Det er ikke jeg. Denne saken følger samme mønster som tidligere. Oljeindustrien er overhodet ikke pålagt demokratisk kontroll av våre folkevalgte. Hele grunnlaget for oljeindustriens makt er istedet å finne i våre styringsorganer som ukritisk spiller ballen i hendene på industrien gang på gang. La meg presisere: Våre styringsorganer er da demokratiske? Ikke? Nei, for et demokratisk styre forutsetter at borgerne sitter inne med faktaopplysninger nok til å forstå hva som foregår. Slik er ikke tilfelle. Og dermed bortfaller prinsippet om demokratisk kontroll.
La meg presisere videre: StatoilHydros budsjettoverskridelser blant annet i Snøhvitutbyggingen blir finansiert av skattebetalerne. I en tid da vi investerer minimale beløp i fornybar energi - den eneste mulige løsning på klimakrisen og Peak Oil - bruker vi ressursene våre blindt til å holde kunstig liv i gårsdagens teknologi slik at oljebaronene kan fortsette sitt ville bukkeritt.
Offshoreanlegg har et skattefradrag på 78 prosent. Vannkraftbaserte og CO2 frie minikraftverk måtte nettopp sloss en knallhard kamp mot grunnrentebeskatning. I tillegg har sertifikatplikten gitt staten anledning til å stenge anlegg vilkårlig for å unngå "strategisk nedleggelse". Staten ønsker med andre ord ballegrep på næringen. Småkraftforeninga kommenterer:
Dersom elsertifikatene skal gå inn i beregningsgrunnlaget vil dette bl.a. medføre at vi får et større skattetrykk på vannkraftverk i grunnrenteposisjon, noe som gir en favorisering av andre energikilder. Dette vil også føre til en suboptimalisering av kraftverkene ved at dårligere prosjekter kan bli realisert før nye utbygginger/utvidinger av vannkraftverk i grunnrenteposisjon. En slik utvikling vil ikke være samfunnsøkonomisk optimal.
I tillegg får "gammel" (og sterkt forurensende) industri gavepakker med fritak fra CO2 avgift - mens ny industri (inkludert ny vannkraft) får høyere avgifter. Co2 avgift er også som kjent på finurlig vis plassert på vår gamle vannkraft.
Smaker dette av likebehandling? På et marked der reelle miljøkostnader tas med i rammevilkårene? Smaker dette i det hele tatt av fornuftsbasert politikk?
Det er verre enn en tror så langt: Snøhvit var ansett som et marginalt prosjekt, og fikk derfor i utgangspunktet svært gode skattebetingelser. Skatten avskrives vanligvis over seks år, men dette ble stipulert til tre år. Melkøya ble i tillegg benådet for ordinær selskapskatt og fikk istedet status som offshore virksomhet.
Hele saksbehandlingen bærer preg av at det viktigste er å kontinuere nordsjøutbyggingen for å oppnå StatoilHydros umulige målsetning - å fortsette veksten i produksjon. Virkeligheten er en annen. Oljereservene tar snart slutt. Videre utbygging av norsk sokkel er ikke lønnsom. Milliardbeløpene som brukes både til ny utbygging og til forskning og utvikling på CO2 håndtering kunne vært brukt langt mer samfunnsøkonomisk og ikke minst mer fremtidsrettet på forskning, utvikling og implementering av utslippsfrie teknologier. Mange slike teknologier står allerede klar til å bli tatt i bruk.
I en tid da verden står overfor både en energi- og klimakrise piskes døde hester av gammel vane. Norges Stolthet - oljenæringen - skal bevares inntil det siste. Selv om dramatisk synkende produksjon gir varsel om at omstillingen bør foregå før snarere enn senere. Nytenkning er uansett ikke aktuellt før realitetene blir klare for alle og enhver. For maktmiljøene vil tviholde på sine taburetter til lenge etter at musikken er stoppet. Stol-leken uten konkurranse er kanskje ikke så morsom. Men selvsagt lukrativ - for de som allerede har sin stol.
FutureGen og andre har for eksempel flere prosjekter igang i USA. Med en massiv bruk av skattepenger blir flere prosjekter løpende vurdert. Massive kostnadsoverskridelser er imidlertid allerede forutsett. Og det er problemstillingen. Samtlige slike prosjekter er avhengige av blodoverføringer i form av skattepenger for å bli lønnsomme. Skattebetalerne skal altså blø for at andre skal inkassere sine milliardbeløp ved drift av karbonbaserte energiselskap. Profitten til særinteresser er det viktige her - ikke miljøkamp. En reell miljøkamp ville flyttet ekspertise og kapital over på fremtidens energi - ikke kontinuert bruken av fossilenergi.
Vi har samme situasjon i Norge. Tro ikke et sekund at for eksempel oljeindustrien er en frisk industri som i all hovedsak gir ressurser tilbake til samfunnet. Ingenting kan være lengre fra sannheten. Industrien er for lengst en utdødd dinosaur som lever på lånt tid på særfordeler og som en "Strigoi" (Vampyr) som suger ressurser ut av felleskapet.
Olje- og energiminister Åslaug Haga uttalte 14.01.08 at hun ”legger til grunn” at Goliat-feltet bygges ut. Før saken er behandlet i Stortinget - borgernes samling av demokratisk valgte representanter.
- Oljeindustrien må følge de samme spillereglene som alle andre i det norske samfunnet. Vi kan ikke akseptere en udemokratisk behandling hvor utbygginger på norsk sokkel er godkjent på forhånd, kommenterer Elisabeth Sæther, fagmedarbeider i Bellona. Bellona er overrasket over Haga.
Det er ikke jeg. Denne saken følger samme mønster som tidligere. Oljeindustrien er overhodet ikke pålagt demokratisk kontroll av våre folkevalgte. Hele grunnlaget for oljeindustriens makt er istedet å finne i våre styringsorganer som ukritisk spiller ballen i hendene på industrien gang på gang. La meg presisere: Våre styringsorganer er da demokratiske? Ikke? Nei, for et demokratisk styre forutsetter at borgerne sitter inne med faktaopplysninger nok til å forstå hva som foregår. Slik er ikke tilfelle. Og dermed bortfaller prinsippet om demokratisk kontroll.
La meg presisere videre: StatoilHydros budsjettoverskridelser blant annet i Snøhvitutbyggingen blir finansiert av skattebetalerne. I en tid da vi investerer minimale beløp i fornybar energi - den eneste mulige løsning på klimakrisen og Peak Oil - bruker vi ressursene våre blindt til å holde kunstig liv i gårsdagens teknologi slik at oljebaronene kan fortsette sitt ville bukkeritt.
Offshoreanlegg har et skattefradrag på 78 prosent. Vannkraftbaserte og CO2 frie minikraftverk måtte nettopp sloss en knallhard kamp mot grunnrentebeskatning. I tillegg har sertifikatplikten gitt staten anledning til å stenge anlegg vilkårlig for å unngå "strategisk nedleggelse". Staten ønsker med andre ord ballegrep på næringen. Småkraftforeninga kommenterer:
Dersom elsertifikatene skal gå inn i beregningsgrunnlaget vil dette bl.a. medføre at vi får et større skattetrykk på vannkraftverk i grunnrenteposisjon, noe som gir en favorisering av andre energikilder. Dette vil også føre til en suboptimalisering av kraftverkene ved at dårligere prosjekter kan bli realisert før nye utbygginger/utvidinger av vannkraftverk i grunnrenteposisjon. En slik utvikling vil ikke være samfunnsøkonomisk optimal.
I tillegg får "gammel" (og sterkt forurensende) industri gavepakker med fritak fra CO2 avgift - mens ny industri (inkludert ny vannkraft) får høyere avgifter. Co2 avgift er også som kjent på finurlig vis plassert på vår gamle vannkraft.
Smaker dette av likebehandling? På et marked der reelle miljøkostnader tas med i rammevilkårene? Smaker dette i det hele tatt av fornuftsbasert politikk?
Det er verre enn en tror så langt: Snøhvit var ansett som et marginalt prosjekt, og fikk derfor i utgangspunktet svært gode skattebetingelser. Skatten avskrives vanligvis over seks år, men dette ble stipulert til tre år. Melkøya ble i tillegg benådet for ordinær selskapskatt og fikk istedet status som offshore virksomhet.
Hele saksbehandlingen bærer preg av at det viktigste er å kontinuere nordsjøutbyggingen for å oppnå StatoilHydros umulige målsetning - å fortsette veksten i produksjon. Virkeligheten er en annen. Oljereservene tar snart slutt. Videre utbygging av norsk sokkel er ikke lønnsom. Milliardbeløpene som brukes både til ny utbygging og til forskning og utvikling på CO2 håndtering kunne vært brukt langt mer samfunnsøkonomisk og ikke minst mer fremtidsrettet på forskning, utvikling og implementering av utslippsfrie teknologier. Mange slike teknologier står allerede klar til å bli tatt i bruk.
I en tid da verden står overfor både en energi- og klimakrise piskes døde hester av gammel vane. Norges Stolthet - oljenæringen - skal bevares inntil det siste. Selv om dramatisk synkende produksjon gir varsel om at omstillingen bør foregå før snarere enn senere. Nytenkning er uansett ikke aktuellt før realitetene blir klare for alle og enhver. For maktmiljøene vil tviholde på sine taburetter til lenge etter at musikken er stoppet. Stol-leken uten konkurranse er kanskje ikke så morsom. Men selvsagt lukrativ - for de som allerede har sin stol.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar