Kompromissløse meninger har tidligere påpekt galskapen i at oljeindustrien får utslippstillatelser over en lav sko - samtidig som den står for de største utslippene - og bidrar til videre fossil energibruk - mens klimaforliket krever en nedgang i totale utslipp.
Denne reduksjonen må komme i privathusholdninger og annen industri - blant annet i landbruket.
Så er spørsmålet om alternativer eksisterer. Eller om det eneste mulige er kutt i aktivitet.
Kan landbruket gå over til hestekrefter igjen? Eller vil dette umuliggjøre den effektivitet som vi pålegger bransjen? (Selvsagt). Kan landbruket gå over til å bruke et større antall mennesker i arbeid i en tid med mangel på arbeidskraft og høye lønningskrav? Kort og greit - er vi villige til å betale over halve månedslønna vår for mat ved å nedlegge det industrialiserte landbruket? (Selvsagt ikke).
Vi kan jo bare importere - vil noen mene. Og legge oss flate for enhver krisesituasjon - det være seg krig, naturkatastrofer, eller generell mangel på mat i verden. For det blir det hvis mange følger vårt eksempel. Og så kan vi håpe på at det går bra. Fordi vi er jo blåøyde og rødkinnede nordmenn som fortjener at alt går i vår favør slik at vi kan fortsette å feite opp både oss selv og lommeboka. Right? Intet ondt vil oss vederfare - guds utvalgte folk.
Situasjonen gjør det kanskje klart for alle at økonomien er styrt. Den er styrt til å gi noen alle kortene og mulighet til å tjene store penger, mens andre blir skviset ut av økonomien. Markedet er rigget. Spørmålet er om det på lang tid er smart å ha et slikt marked som favoriserer den ødeleggende industrien. Bønder kontra oljearbeidere - hva er viktigst? Hva er riktigst?
Glem hva staten tjener mest penger på - fordi penger i statens lommer skaper ikke automatisk god økonomi hos folk flest - eller redder verden. Spørsmålet er om vi vil ha en verden der vi har trygghet og muligheter eller om vi vil ha en verden der vi er prisgitt andre og med alle våre økonomiske egg i en kurv.
Vi kan leve uten oljeøkonomien. Mange gjør det. Og mange lever minst like godt som oss. Kan vi leve som et ensporet og statskontrollert økonomisk "biotop"? Kan vi leve uten for eksempel bønder? Poenget er at vi per idag legger opp til en økonomisk utvikling som viderefører nedprioriteringen av primærnæringer og enten krever nedleggelse eller økte overføringer.
Men når bøndene får overføringer skrikes det - når oljeindustrien i praksis får det samme gjennom sine gunstige vilkår - ser vi bare dollartegn i øynene på de fleste. Oljeinntektene er reneste blowjob for økonomien. Tror vi.
Industri med så stor profittmargin at den kan kjøpe kvoter, betale energi og ikke minst posisjonere seg politisk - utrydder alt annet. DET er resultatet av regjeringens klimapolitikk. Var det dette som var visjonen bak utopien Norge?
Min mening er som før, at enten så velger vi en overgang til utslippsfrie teknologier og bruker våre ressurser på det - eller så kan vi like godt la vær å gjøre noe som helst. Dagens strategi er så ødeleggende for alle andre enn den etablerte oljemafia at valget reelt sett står mellom å legge ned oljeøkonomien totalt eller ta den forurensing og klimaforandring som kommer. For makta gir ikke opp oljedopet uten kamp. De ansvarlige for denne politikken er jo uansett under torva og slipper å ta ansvar når oppgjørets time kommer.
Det er kanskje derfor vi ikke bryr oss og heller lar den politiske sosialiseringen og nytalen få fritt spillerom? Eller bryr vi oss alikevel? Får vi et nytt paradigmeskifte?
Jeg tror at så lenge vi kan fortsette den økonomiske veksten og danse rundt oljekalven - så er flertallet igrunnen fornøyde. Like fornøyde som junkies - før abstinensene setter inn.
Denne reduksjonen må komme i privathusholdninger og annen industri - blant annet i landbruket.
Så er spørsmålet om alternativer eksisterer. Eller om det eneste mulige er kutt i aktivitet.
Kan landbruket gå over til hestekrefter igjen? Eller vil dette umuliggjøre den effektivitet som vi pålegger bransjen? (Selvsagt). Kan landbruket gå over til å bruke et større antall mennesker i arbeid i en tid med mangel på arbeidskraft og høye lønningskrav? Kort og greit - er vi villige til å betale over halve månedslønna vår for mat ved å nedlegge det industrialiserte landbruket? (Selvsagt ikke).
Vi kan jo bare importere - vil noen mene. Og legge oss flate for enhver krisesituasjon - det være seg krig, naturkatastrofer, eller generell mangel på mat i verden. For det blir det hvis mange følger vårt eksempel. Og så kan vi håpe på at det går bra. Fordi vi er jo blåøyde og rødkinnede nordmenn som fortjener at alt går i vår favør slik at vi kan fortsette å feite opp både oss selv og lommeboka. Right? Intet ondt vil oss vederfare - guds utvalgte folk.
Situasjonen gjør det kanskje klart for alle at økonomien er styrt. Den er styrt til å gi noen alle kortene og mulighet til å tjene store penger, mens andre blir skviset ut av økonomien. Markedet er rigget. Spørmålet er om det på lang tid er smart å ha et slikt marked som favoriserer den ødeleggende industrien. Bønder kontra oljearbeidere - hva er viktigst? Hva er riktigst?
Glem hva staten tjener mest penger på - fordi penger i statens lommer skaper ikke automatisk god økonomi hos folk flest - eller redder verden. Spørsmålet er om vi vil ha en verden der vi har trygghet og muligheter eller om vi vil ha en verden der vi er prisgitt andre og med alle våre økonomiske egg i en kurv.
Vi kan leve uten oljeøkonomien. Mange gjør det. Og mange lever minst like godt som oss. Kan vi leve som et ensporet og statskontrollert økonomisk "biotop"? Kan vi leve uten for eksempel bønder? Poenget er at vi per idag legger opp til en økonomisk utvikling som viderefører nedprioriteringen av primærnæringer og enten krever nedleggelse eller økte overføringer.
Men når bøndene får overføringer skrikes det - når oljeindustrien i praksis får det samme gjennom sine gunstige vilkår - ser vi bare dollartegn i øynene på de fleste. Oljeinntektene er reneste blowjob for økonomien. Tror vi.
Industri med så stor profittmargin at den kan kjøpe kvoter, betale energi og ikke minst posisjonere seg politisk - utrydder alt annet. DET er resultatet av regjeringens klimapolitikk. Var det dette som var visjonen bak utopien Norge?
Min mening er som før, at enten så velger vi en overgang til utslippsfrie teknologier og bruker våre ressurser på det - eller så kan vi like godt la vær å gjøre noe som helst. Dagens strategi er så ødeleggende for alle andre enn den etablerte oljemafia at valget reelt sett står mellom å legge ned oljeøkonomien totalt eller ta den forurensing og klimaforandring som kommer. For makta gir ikke opp oljedopet uten kamp. De ansvarlige for denne politikken er jo uansett under torva og slipper å ta ansvar når oppgjørets time kommer.
Det er kanskje derfor vi ikke bryr oss og heller lar den politiske sosialiseringen og nytalen få fritt spillerom? Eller bryr vi oss alikevel? Får vi et nytt paradigmeskifte?
Jeg tror at så lenge vi kan fortsette den økonomiske veksten og danse rundt oljekalven - så er flertallet igrunnen fornøyde. Like fornøyde som junkies - før abstinensene setter inn.
4 kommentarer:
Det er vel snarere slik at det er oljegildet som betaler bøndene, er det ikke?
Landbruket slåss med nebb og klør mot enhver nyansering av bildet. Enten er du med oss, eller så er du mot oss.
Diskusjoner av om deler av landbruket kunne skjerpe seg, skal vi ikke ha noe av. Et angrep på én bonde, er et angrep på hele bondestanden.
Jeg beklager sterkt at frontene stilles så skarpt opp, men når det nå engang er ståa, er min reaksjon klar. Jeg er ikke villig til å la landbruket ta kvelertak på nasjonen.
Man argumenterer for subsidiering av sauebønder ut fra bosetningsmessige hensyn, men holder kjeft om at mange av dem uansett bare er hobbybønder, og har andre jobber som fint holder dem i live, gjerne i det offentlige.
La oss da endelig tenke miljø og landbruk: Fjern subsidier i alle tilfeller hvor kortreist mat gir større utslipp enn importerte produkter.
Fjern i tillegg subisdier på ethvert område som har overproduksjon.
Jeg undres litt over konfrontasjon mellom landbruk og olje, ikke minst med henvisning til inntekter.
Ifølge OECD subsidierer vi landbruket med totalt nesten 20 mrd. i året gjennom direkte støtte og gjennom forbrukernes prisstøtte i butikkene.
Oljeindustrien betaler bare i skatter til staten 270 milliarder i året. I tillegg kommer statens øvrige inntekter relatert til olje.
Når vi sammenligner med primærnæringener, så synes jeg fiskeri er mer nærliggende.
I 2006 var førstehåndsverdien av fisket 11,6 milliarder + førstehåndsverdien av oppdrettsfisk som var på 17 milliarder. Det er en primærnæring som i motsetning til landbruket ikke lever av subsidier, men konkurrerer på verdensmarkedet.
Joda - etter tradisjonell tenkning har dere rett. Og fisket er i en særstilling. Slik jeg ser det pga stor effektivisering og sterk industrialisering. Noe som også truer fiskeressursene våre på sikt. Ihvertfall hvis vi fortsetter trenden til havs slik mange andre gjør.
Men her er hovedpoenget mitt misforstått. Er det ikke et problem at en industri som oljenæringen har så stor innflytelse på vår økonomi at den samtidig ødelegger rammevilkårene for alt annet? Nå skal altså "alle andre" tilpasse seg utslippskutt og dyrtid mens oljå får slippe ut mer eller mindre så mye de vil og har stor nok inntjening til å betale enhver avgift eller kvote som pålegges.
Det er mitt poeng.
Subsidiering av bøndene kan vi selvsagt også diskutere, men fortrinnsvis ikke som en hovedsak.
Mitt synspunkt er imidlertid dette: Rammevilkårene for landbruket burde snarere forandres istedet for at en bruker subsidier. Subsidier vrir produksjon og man får en masse problemstillinger som overproduksjon osv. Mitt hovedsyn er at en næring faktisk ikke bør skatte mer enn den kan tåle. Det er skattene som per definisjon gjør enkelte virksomheter "umulige". Det ødelegger den frie menneskelige eksistens. Hvis en sauebonde ønsker å leve av det uten overskudd, slik mennesker forsåvidt har gjort i tusener av år - så ser jeg ikke noe problem med det. Null overskudd (eller minimalt) = null skatt.
Jeg ser ikke hvorfor staten per definisjon skal ha rett til å kreve overskudd. Komplisert? Kommer sikkert tilbake til dette senere.
Imidlertid er det uansett slik at vi trenger mat mer enn olje. Hvorfor er olje mer verd? La oss sammenlikne dette med dilemmaet om hvorfor lærere er mindre verdt på arbeidsmarkedet enn idrettstjerner. Vi vet alle at lærere er viktigere i samfunnet enn idrettstjerner. Idrettstjerner er imidlertid mer unike og har derfor større markedsverdi.
Hvorfor har gull større verdi enn vann når gull egentlig er uvesentlig for menneskelig eksistens, mens vann er en absolutt nødvendighet?
Tilbud og etterspørsel igjen.
Dette vet vi.
Hva har størst verdi for menneskeheten - landbruk eller olje? Selvsagt landbruk. Olje har vi klart oss uten før, og må snart klare oss uten igjen (enten vi vil eller ei er produksjonen synkende).
Eksempel: Hvis vi satser alt på idrettstjerner, gull og olje - hvor bringer det oss i fremtiden? Ikke langt.
Behøver vi landbruk i fremtiden? Absolutt. Med en forestående energikrise, med fortsatt befolkningstilvekst i verden, med en forestående klimakrise - er det bare et tidsspørsmål før vi må belage oss på å betale langt mer for maten.
Strategisk sett er det altså smart å holde landbruket oppegående. Og vi bruker mer penger på annen strategisk satsing enn på landbrukssubsidier!
Mattilgangen til et land er uansett så viktig rent sikkerhetspolitisk at jeg personlig snarere ser at vi legger ned forsvaret før vi legger ned landbruket.
Eller for å si det på en annen måte: Jeg snakker ikke om at landbruket BØR ha subsidier - men at samfunnsutviklingen gjør det stadig vanskeligere å leve UTEN subsidier.
Faktisk så har vi vel aldri betalt mindre for mat - til tross for økonomisk vekst. Vi burde faktisk heller hatt et samfunn i bedre økonomisk balanse slik jeg ser det.
Samfunnet idag er tuftet på oljealderen (i verden - ikke bare vår egen) og er ikke bærekraftig uansett.
Legg inn en kommentar