Mens vi venter...

på å bli enige om hva vi skal gjøre med klimapolitikken, og hvordan vi skal takle det uten å måtte gi en millimeter av vårt forrykende forbruk og vekst - mens vi snakker og iverksetter tiltak som i beste fall er like effektive som å pisse i buksa på en vinterdag mens frostrøyken står i landskapet - mens vi eksporterer problemene ved kvotehandel og dobbelbokføring i CO2 regnskapet - så er det andre som allerede har begynt å ta støyten for vårt ville bukkeritt. Men det vil vi ikke vite.

- Du lyver, Peer. Vi er dog ikke så ille!

- Jo mor Åse...

Med et, på rådløs bråbrat plet,
for ivejret rype-steggen,
flakset kakklende, forskremt,
fra den knat, hvor den satt hjemt,
klods for bukkens fot på eggen,
Bukken gjorde halt omkring,
satte med et himmelspring
utfor dypet med oss begge!

Bak oss bergets svarte vegger,
under oss en bunnløst sluk!
Først vi kløvet lag av tåger,
kløvt så en flokk av måker,
som igjennom luften vigende
fløy til alle kanter skrikende.
Nedad, uten stans, for toget.
Men i dypet glitret noget
hvidlet, som i en rensdyrsbuk. -
Mor, det var vårt eget bilde,
som gjennom fjellsjø-stillet
opp mot vannets skorpe pilte
i den samme ville fart,
som i den vi nedad kiled.

Som Peer Gynt lever vi i fantasien når problemene ikke lar seg forene med vår vilje. Som i det villeste bukkeritt farer vi over Gjendin-eggen og ser vårt eget speilbilde dypt der nede komme farende mot oss. Men denne virkeligheten gjør vi om til fantasi og legger vår lit til ypperstepresten Helge Lund og hans likemenns fantasier om stadig økende produksjon - mer sort gull - full gass videre.

Andre kjenner allerede konsekvensen av vår rovdrift på vår mor - jorden.

Afrika - menneskets vugge - har lenge vært ute på reneste karusellturen værmessig. Niger og Afrikas horn har vært utsatt for tørke, mens Mozambique og Burundi har hatt oversvømmelser. Som noen eksempler.

70 prosent av afrikas fattigste bønder lever på et nivå der ethvert avvik betyr katastrofe. Uten sikkerhetsnett og overskudd er stigende matvarepriser og ødelagte eller begrensede avlinger et spørsmål om å være eller ikke være. Omstilling er nødvendig - men hvordan omstiller man seg når ressursene til omstilling ikke finnes?

WFP (World Food Programme) må i stadig økende grad bruke ressurser på omstilling i forhold til skiftende klima. Dette er ikke lett. Matvareprisene steg globalt med 40 prosent i 2007. Verdens matvarelagre er de laveste i moderne tid. De fattigste er allerede priset ut. De er avhengige av hjelp eller egenproduksjon. I noen områder forsøker en å dyrke planter for biobrensel for å tjene penger - noe som både på lang og kort sikt reduserer den lokale matproduksjon.

Tro ikke at matvareproblemene begrenser seg til Afrika. Russland har allerede i perioder måttet fryse priser på enkelte matprodukter, blant annet melk og brød. India, Indonesia, Yemen, og Mexico har hatt større eller mindre "matopprør" på grunn av økte priser. Venezuela prøver desperat å holde inflasjonen i matprisene i sjakk. Argentinere boikottet i fjor tomater på grunn av økte priser. Italienere boikottet sin elskede pasta i en dags aksjon av samme grunn. I Tyskland ser en behovet for å øke trygder og pensjoner for å kompensere for økte matvarepriser.

I Norge diskuterer vi ennå full barnehagedekning og hvem politikerne kjenner eller ikke kjenner og hvem som vinner idol. Mens virkeligheten er blitt gårsdagens blendverk. Vi lever nå det som før var illusjonen. Og selv om vi ikke vil tro det er sant - HAR vi allerede hoppet over eggen. Vi er på vei mot vårt eget bilde som gjennom fjellsjø-stillet opp mot vannets skorpe pilte i den samme ville fart, som i den vi nedad kiled.

Full gass, roper vi i fryd med håret dansende i vinden! Det er som kjent ikke fallet som dreper, men møtet med den harde virkelighet.


"Human outpourings of greenhouse gases have flicked the switch that turns the world from its colder to its warm state – and it is probably too late to stop it. The warming impact of the carbon we have already released is such that the Earth has taken over and our greenhouse gas emissions are being amplified by nature itself."

"We are not merely a disease; we are, through our intelligence and communication, the nervous system of the planet. Through us, Gaia has seen herself from space, and begins to know her place in the universe."

"We should be the heart and mind of the Earth, not its malady. So let us be brave and cease thinking of human needs and rights alone, and see that we have harmed the living Earth and need to make our peace with Gaia. We must do it while we are still strong enough to negotiate, and not a broken rabble led by brutal war lords. Most of all, we should remember that we are a part of it, and it is indeed our home."

James Lovelock