Suksess! Eller ikke...

Flere ganger har Kompromissløse meninger påpekt at avgifter ikke kan løse klima- eller miljøproblem alene. Kun når et alternativ eksisterer kan bruk vris fra et bruk til et annet. Kroneksempelet er den enestående suksessen myndighetene i Norge hadde med omlegging fra bensinbiler til dieselbiler.

Langt på vei beviser dette premisset. Hvis et alternativ finnes og det bevisst blir kommunisert at dette ønskes tatt i bruk kombinert med økonomiske incentiver - så får en effekt.

Dessverre er denne suksessen med dieselbiler også miljøsakens største fiasko. Dieselbiler var et feilspor fant man ut etter å ha lurt flertallet til å kjøpe nettopp dieselbil.

Denne situasjonen viser to problemstillinger:

Myndighetene handler uten å ha en gjennomtenkt strategi. Klare valg basert på fakta og realisme finnes ikke. Føleri og politisk ryggmargstenkning dominerer.

Befolkningen føler derfor i økende grad at miljøpolitikk ikke gir mening, og det er derfor nytteløst å støtte myndighetenes politikk. Konsekvensen er business as usual.


Jeg skal påpeke en annet moment - som muligens kan anses å være basert på konspirasjonsteori - men som i virkeligheten er basert på hva som er realistisk innenfor dagens energiregime.

Det vil uansett bli nødvendig å begrense forbruket av diesel fordi det på verdensbasis begynner å bli press på nettopp denne ressursen. Diesel brukes innen transport, agregater og som fyringsolje. To millioner hjem og offentlige bygninger - inkludert skoler og sykehus - måtte rasjonere bruken av fyringsolje i Storbritannia i 2010 - som et eksempel. Økningen i dieselbruk verden over har bragt en ubalanse i forbruket av fossilenergi. Og skal man først bruke diesel, må man også bruke bensin. Dette er begge produkter fra samme raffineringsprosess, og det er ingen fordeler i å redusere forbruket av et produkt fremfor et annet.

Tvert imot er den eneste fornuftige bruk av disse produktene en balanse basert på det naturlige forhold i produksjonen. Økonomisk sett vil derfor forbruket måtte balanseres ut - uavhengig av politisk ønsketenkning.

Og kanskje dette har gått opp for de politiske "planleggere"?

Uavhengig av dette er de signaler som nå kommer om å forby dieselbiler om vinteren nok basert på korrekt kunnskap, men har alikevel den effekt at menigmann himler med øynene og tenker at miljøvern er det reneste galemattias.

Og det er korrekt. Dagens miljøpolitikk er nettopp det. Virkeligheten er at å skifte ut en bilpark tar i overkant av 10 år, det er verken økonomisk- eller miljømessig lønnsomhet i å kassere en generasjon kjøretøyer uavhengig av type.

Politikere med beina plantet i virkelighetens verden innser at en må betale for feil en gjør, men at dette ikke fungerer ved å frasi seg ansvar. Så enkelt er det ikke. Samferdselspolitikken er en vits. Kollektivtrafikken i Norge er langt dårligere enn vanlig europeisk standard, utskiftningstakten av bilparken er kunstig lav på grunn av et feilslått avgiftsregime, og å flikke på dette ved å justere avgifter gir et nullsumspill.

Vi kan leke oss med slike tiltak lenge, men vi har strengt tatt ikke tid til det.

Så får vi bare leve med at miljøpolitikken i Norge hadde vært bedre uten at det faktisk hadde blitt FØRT noen miljøpolitikk.

Det sier igrunnen alt.

Stø kurs!

Verden har gassen i bånn og stø kurs mot fire graders temperaturendring innen slutten av vårt århundre. Buttons med "2 graders mål" på politikeres jakkeslag hjalp ikke.

Forunderlig nok for en rase mennesker som tror virkeligheten kan definiseres ved politisk avstemning. Mindre forunderlig for mennesker som ikke lever i en psykose.

Jeg skal ikke kommentere de pågående klimaforhandlingene, det er irrelevant, akkurat som selve forhandlingene er irrelevante. Jeg skal istedet påpeke HVORFOR forhandlingene er irrelevante og hvorfor de vil forbli det inntil klimaforandringene blir så alvorlige at folket i de rike land vil lynsje enhver politiker som ikke tar affære.

Item: Den viktigste økonomiske industri i verden er energibransjen. Uten denne stanser den industrialiserte verden opp, forbrukersamfunnet blir umulig, og kun naturlig økologisk landbrukssamfunn kan eksistere. Denne bransjen er per idag en multibilliard industri som i all hovedsak (80%) baserer seg på fossilenergi.

Item: Mesteparten av verdens kapital er investert i dette energiregimet.

Item: Allerede investert kapital må gi avkastning over lengre tid, ellers kollapser det økonomiske system av tyngen av feilinvesteringer.

I tillegg kan nevnes at politikere selvsagt helst ikke vil redusere vekst i samfunnet fordi folk flest ønsker velstanden fossiløkonomien har gitt verden. Presset for å kontinuere denne er derfor stort, og går nå over i annen fase av fossiløkonomien som består i å gå over til tjæresand, gasshydrater og selvsagt mer kull. Presset mot denne utviklingen er per idag langt større enn presset mot utvikling av fornybar energi.

Overgang til fornybar energi betyr IKKE fornybar energi i TILLEGG til fossilenergi. Dermed er til alt overmål dagens satsing på dette område irrelevant i forhold til et energiregimeskifte. Vi får tilleggsenergi istedet for et energibytte. Bare ved å pålegge en del fossilenergi (for eksempel et oljefelt) å bli "fredet" og istedet bygge ut samme mengde energiekvivalenter ved fornybar energi oppnås resultater. Dette skjer ikke uten å begrense fossilbransjens vekst med tvang.

Innen 2100 vil det være så store konsekvenser av klimaforandringer at land som Norge for eksempel må påberegne seg å bli selvforsynte med mat, og prisene på livsnødvendigheter vil stige drastisk. Store deler av verden vil oppleve sultkatastrofer. Det vil bli kamp om ressurser og flere samfunn vil kollapse.

Politikere som ikke håndterer situasjonen vil ha kort levetid - ihvertfall på tinget. Men det vil være for sent fordi vi styrer mot en konsentrasjon av CO2 ekvivalenter i atmosfæren nær 1000 ppm, og det tar naturen en million år eller deromkring å stabilisere slike verdier. I mellomtiden vil en ny biologisk æra utvikles - en som ikke nødvendigvis er dominert av patterdyr.

Til tross for dette har vi altså ikke stort annet valg innenfor vårt nåværende økonomiske regime enn stø kurs.

Velkommen etter!

Norges Forskningsråd har endelig fått øynene opp for at geotermisk varme er fremtidens energi.

- "Geotermisk varme er noe som kan utvinnes og nyttiggjøres overalt. Vi tror at det kommer til å spille en viktig rolle i verdens fremtidige grønne energimiks ..."

Velkommen etter.

24 millioner er dog latterlig. En symbolsk investering i fornybar energi som i virkeligheten antyder at vi aldeles ikke ønsker å komme i mål med dette på en stund. Var dette alvorlig ment kunne man da i det minste investere like mye som man gjør på skitten fossilenergi. Med andre ord i størrelsesorden 100 - 130 milliarder - per år. Samtlige politiske partier, muligens med unntak av Frp (som liker å definere sin egen fantasivirkelighet), aksepterer jo at klimatrusselen truer vår sivilisasjon, så alvoret mangler jo ikke.

Men det er klart, å faktisk GJØRE noe ville true petrostaten Norge. Og tidligere olje- og energiminister Terje Riis-Johansen avslørte uansett allerede i 2010 at milliardene Norge sprøyter inn i Amazonasfondet åpner markedet der for norsk oljevirksomhet. Så da så. Vi har jo egentlig valgt side. Petro-siden.

En tilsvarende satsing på geotermi som på symbolpolitikken i Amazonas ville dessuten avsløre det latterlige i for eksempel det å bedrive karbonfangst eller å bruke gass som "miljøvennlig" alternativ. Det er i virkeligheten å kaste gode penger etter dårlige når nullutslippsscenarier er innen rekkevidde.

Så - mens løsningen ligger snublende nær, reiser de folkevalgte heller på pratekonferanser med innlagt safari. Sånn går no ihvertfall dagan ...

Filtrert virkelighet?

Symbolpolitikken rakner

Norge faller som en sten på listen over land som oppfyller sine klimamål.

Dette er ikke overraskende. For Norge er et land der regjeringen bruker en milliard på PR, og politiske kommentatorer har forstått at symbolpolitikk generellt er blitt viktigere.

"Kommunikasjonsrådgivere er blitt et redskap for den politiske ledelsen. Dette henger sammen med hvordan politikken har endret seg. Symbolpolitikk spiller en stadig større rolle. Det å synes i mediene og svare på ting i mediene er blitt like viktig som å få ting gjort," sier professor Sigurd Allern eksempelvis.

Dette gjelder altså ikke bare klimapolitikk. Å ha gode "saker" og gode "vendinger" er altså blitt viktigere enn å oppnå noe rent generellt. Som forklarer behovet for stadige symbolske reformer, og manglende visjoner for reell forandring.

Ikke på noe område kommer dette klarere frem enn i klimapolitikken. Fordi den kan måles direkte. Man kan diskutere i det vide og brede om norsk skole "egentlig" er god, selv om den resultatsmessig leverer dårlig sammenliknet med de fleste sammenliknbare land. Vi kan jo forkludre debatten med at norsk skole leverer "trygghet" og "likhet", eller at "sosial kompetanse" er like viktig som kunnskap.

Og så kan vi i neste øyeblikk finne på å si at Norge i fremtiden skal leve av kunnskap. Uten at noen har klart dette før uten å faktisk HA kunnskap - og å kunne GJØRE noe med kunnskapen.

Men i klimapolitikken er vi uansett sinker. Hvordan vi enn snur det så er vi - og vil vi for all overskuelig fremtid - være klimasinker. Rett og slett fordi vi har tatt valget å satse på fossilbransjen, olje og gass, delvis kull (Svalbard) - og i fremtiden er det garantert at vi vil utnytte forekomster av metanhydrater. Dette er et veivalg vi allerede har tatt ved å bevisst kjøre en fullskala oljeøkonomi på bekostning av alt annet. Det er det eneste vi kan. Og omstilling blir ikke lett.

Derfor vil omstilling aldri komme. Intet norsk parti vil noensinne vinne et valg ved å si at vi skal kutte i vår velstand og heller begynne å slite for pengene.

Selv om begrepet penger i seg selv er misforstått. Inntektene fra fossilbransjen skaper i seg selv ingen verdier utenom de vi kan importere. Og slik import går på bekostning av egen verdiskapning. Men det vil vi leve med så lenge kjøpekraften øker nettopp på grunn av billig import.

At billig import om en generasjon er ikke-eksisterende på grunn av den økonomiske utviklingen i blant annet Kina tar vi ved neste korsvei. Og at stadig økende klimaproblemer vil redusere overskuddet tilgjengelig på verdensmarkedet velger vi også å se bort ifra. Og kynisk sett er det jo smart. Fordi den generasjon som IDAG sitter i smørfatet kan le hele veien til banken og overlate regningen til neste generasjon.

Selv planene for neste generasjon er ren symbolpolitikk. Innenlands produksjon - inkludert innen pleie og omsorg - blir stadig dyrere nettopp på grunn av oljeøkonomiens prisdrivende effekt. Billig import balanseres ved høyere kostnader på alle områder i Norge. Alt man ikke kan importere forfaller derfor i mangel på ressurser.

Slik er pengenes illusoriske makt.

Og i et slikt system kan man neppe klandre politikere for å bedrive symbolpolitikk. Det er den eneste mulige politikk. Veivalgene er allerede tatt. Og barna har ikke stemmerett, så ingen kan fortelle våre konger at de sprader omkring i nettoen onanerende som bavianer i troen på egen fortreffelighet.

Utviklingen er allerede i gang. Mens pensjoner kuttes for den gemene hop, så skjermes politikernes gullpensjoner. Symbolpolitikk gjelder ikke for makta selv.

Internasjonalt lever makta også godt. Klimakatastrofer kan de få skjermes for enn så lenge. Resten av røkla kan uansett få symbolpolitikk. Det har jo fønka bra i alle år. Og selv om det rakner i alle ender, er populus - folket - lette å lure. Igjen. Og igjen.

Breivik og psykiatrien

Den vitenskapelige gyldigheten av schizofreni og symptomene som definerer sykdommen, som vrangforestillinger og hallusinasjoner, har blitt kritisert.[25][26] I 2006 organiserte en gruppe forbrukere og fagfolk innen mental helse en kampanje i Storbritannia (Campaign for Abolition of the Schizophrenic Label) for avviklingen av diagnosen schizofreni. Kampanjen hevdet at diagnosen er for uensartet og er stigmatiserende, og oppfordret til innføring av en biopsykososial modell. Andre britiske psykiatere hevdet derimot at begrepet schizofreni er et nyttig, om enn provisorisk konsept.[27][28]

Et tilsvarende argument er at de underliggende problemene ville bli bedre ivaretatt dersom schizofreni anses som et spekter av tilstander,[29] enn som en diagnostisk kategori basert på en vilkårlig grenselinje mellom hva som er normalt og og hva som er sykt.[30] Denne tilnærmingen viser seg å være i tråd med forskning på schizotypi, og med en relativt høy forekomst av psykotiske opplevelser blant den generelle befolkningen.[31][32][33] I samsvar med denne observasjonen påpekte psykologen Edgar Jones og psykiaterne Tony David og Nassir Ghaemi, etter å ha kartlagt eksisterende litteratur om vrangforestillinger, at definisjonen av vrangforestillinger av mange blir ansett som ufullstendig.[34][35][36]

Nancy Andreasen, en ledende skikkelse innen schizofreniforskningen, har kritisert de gjeldende DSM-IV og ICD-10-kriteriene, og sier at den diagnostiske gyldigheten ofres til fordel for en kunstig pålitelighet. Hun hevder at et overdrevet fokus på psykose i de diagnostiske kriteriene gjør at mer grunnleggende, kognitive svekkelser blir ignorert fordi de arter seg på mange ulike vis og derfor er vanskeligere å diagnostisere.[37][38] Dette synet støttes av andre psykiatere.[39] På samme vis hevder Ming Tsuang og kolleger at psykotiske symptomer kan være en felles tilstand ved en rekke lidelser, herunder schizofreni, og advarer om at det finnes lite grunnlag for å anse definisjonen i DSM-IV som den «sanne» definisjonen av schizofreni.[29] Neuropsykolog Michael Foster Green gikk enda lenger, ved å foreslå at forekomsten av spesifikke nevrokognitive mangler kan brukes til å konstruere fenotyper som kan være alternativer til de som er rent symptombasert. De nevrokognitive manglene kan arte seg som svekkede, grunnleggende kognitive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og problemløsning.[40][41]

Det har også vært omstridt at affektive komponenter ikke er med i kriteriene for en schizofrenidiagnose, til tross for at de er hyppig tilstede i klinikken. Utelukkelsen av affektive faktorer i DSM har resultert i en egen og «nokså innviklet», separat lidelse - schizoaffektiv lidelse.[39] Enkelte psykiatere har helt og holdent avvist begrepet schizoaffektiv lidelse som egen lidelse.[42][43] Det kategoriske skillet mellom stemningslidelser og schizofreni, kjent som Kraepelins dikotomi, har også blitt utfordret av data fra genetisk epidemiologi.[44]

Anti-psykiatribevegelsen, mest aktiv på 1960-tallet, går imot det skolemedisinske synet på schizofreni som en sykdom.[45] Psykiater Thomas Szasz hevder at psykiatriske pasienter er personer med ukonvensjonelle tanker og atferd, diagnostisert av samfunnet som en form for sosial kontroll, og derfor er diagnosen «schizofreni» bare en sosial konstruksjon.[46] The Hearing Voices Movement hevder at mange av de som er blitt diagnostisert som psykotiske, har behov for at opplevelsene deres blir akseptert og verdsatt heller enn å bli medikalisert.


Fra wikipedia

Som vanlig reagerer vårt samfunn med å sykeliggjøre. Det er tryggest.

Lemenår

Mens det norske sosialdemokratiet og dets kapitalistiske håndtlangere bejubler funn av mer olje i nordsjøen, mens Statoil griser til verden med tjæresandprosjekter, og mens vi gnir oss i hendene fordi vi tjener nok penger til (kanskje) å kunne betale ut pensjoner som pengesystemet ellers ville ha ødelagt i inflasjonsgalskap - kort sagt, mens vi lever i en gal verden der miljøødeleggelser premieres og der verdiskaping spiller annenfiolin til selve pengesystemets opprettholdelse - og der puss og gørr fra systemets zombiesår bortforklares for en tanketom befolkning som ikke kan se annet enn at de i grunnen har det bra bortsett fra de få som ikke helt henger med, men det er jo deres egen skyld - og folk jobbet for seg selv før i tiden, men jobber nå for samfunnet, og det må jo være bra og slikt, og runddansen fortsetter i det uendelige uansett, og så snakker vi litt om dette og hint og hvor var du da Brå brakk staven og Sigrid søker kjæreste og månelandingen slo feil, men det gjør ikke noe, for det blir uansett for dyrt å redde jorden ikke det at vi har en annen, men for pokker det blir for dyrt, selv om klimafornekterne tar feil og alt det der men vi kan likegodt kjøre på som lemen helt til det blir punktum

Og CO2 nivået er nå 392 ppm, og IEA advarer om ulevelige forhold om hundre år.

Jeg tror de tar feil. Det blir neppe ulevelig før om et par - tre hundre år.

Men lenge før den tid kollapser økonomien og pengene blir null verd uansett. Alle oljepengene. Men kapitalistene har kjøpt opp eiendom de, og sitter i sine bunkerser når verden kollapser under sin egen dumhet.

For det er slik naturen fungerer i lemenår.

Eliten har skjønt dette. Vi må følge våre instinkter, ikke vår fornuft. Noe blinker - det må vi ha. Og selv om Quislingene før eller siden blir avslørt - av verden, ikke av teoretisk fysikk, for det skjønner vi kollektivt ingenting av selv etter en tur innom en middelmådig skole - selv om "alle" stemmer Miljøpartiet De Grønne om femti år i rent selvforsvar - så er det nå engang slik at da er vi døde og under torva - uten våre Mercer og flatskjermer - men med en sikkerhet om at vi overlot verden til våre barn slik bare vi kunne.

Lemenår.

Money as Debt II

Og så kom Kina ...

Kina dominerer snart romfartsteknologi.

Og det sier litt om makt(om)fordelingen idag. USA er i bunnløs gjeld. Europas økonomiske system står på avgrunnens rand.

Kina har siden 80-tallet gått over til stadig større andel av privateid industri. Men statskapitalismen dominerer ennå. Ordet å legge merke til er kapitalisme - ikke stat. For Kina konkurrerer i virkeligheten i et marked med syke og skrøpelige økonomiske systemer og vinner fordi de har forstått at verdiskapning er sterkere enn verdiflytting. Det er det vesten gjør idag. Vi lever i stadig større grad på et økonomisk system der kjøp og salg av aksjer og derivater blir viktigere enn verdiskapning. Vi tror pengene og grådighet i seg selv er viktige, mens de selvsagt ikke er det.

Så kan Kina produsere verdier, mens vi kjøper dem mens vi kan. Og mens den Kinesiske dragen vokser.

"As its GDP has increased, China has become more assertive regarding international issues. Those countries on its periphery--Korea, Japan, Taiwan and the ten Asean countries (Brunei Darussalam, Cambodia, Indonesia, Laos, Malaysia, Myanmar, the Philippines, Singapore, Thailand and Vietnam)--have felt China's growing influence. When these states make policy decisions they now have to take China into account. There is no direct intimidation, but, by denying access to its huge consumer market, China can punish those who are against its interests. Therefore, none of these countries wants to be viewed as antagonistic. Increasingly, this same pressure is being felt worldwide: The balance of power has changed.", Forbes Magazine – December 20, 2010.

Og så dominerer kineserne. Hvis de ikke går i samme fella som andre ...

Ryfast og møkkamenn

Ok, så har jeg brukt opp alle fornuftige titler om emnet...

Poenget er uansett at Ap gjorde et brakvalg i Strand kommune ved å gå ut MOT Ryfast-prosjektet. Dog er det få som tror prosjektet blir stanset, til tross for at det er flertall mot prosjektet i befolkningen i Strand og Forsand. Slik fungerer det representative demokrati. Eller det vil si, slik fungerer det ikke, fordi vi har partistyrt parlamentarisme istedet.

Men nok om det. Politikerforakten florerer og det er en grunn til det, for å si det slik.

Alternativ til dritten "ingen" vil ha: 7 milliarder+ kunne sikkert betalt for en skikkelig og sivilisert undergrunnsbane mellom Stavanger og Sandnes, med underjordiske stasjoner eksempelvis ved Stavanger sentrum - Sentralsykehuset - Hillevåg - Universitetet - Sola Flyplass - Forus - Sandnes sentrum. Systemet kan selvsagt utvides etter behov. Og kanskje til og med legges innom Hundvåg.

For Ryfastprosjektet blir for dyrt for oss i Ryfylke. Det vil ikke være mulig å pendle til lavtlønnede yrker (NAV neste?). Det legger opp til en økning i biltrafikk. Det vil være helseskadelig for alle som må dagpendle i eksos og støv. Man kan ikke lenger medbringe sykkel til Stavanger via ferger. Turistene får ikke se den fantastiske fjorden vår. Etc.

At Stavanger ønsker gratis tunell til Hundvåg fordi de ellers er sperret inne og ikke kan ekspandere videre er ikke et argument vi i Ryfylke kan akseptere uten at Stavanger i det minste tar sin del av kostnaden. Og - som sagt - siviliserte byer bygger undergrunnsbaner, ikke bilveier.

Råd til Stavanger - la være å ønske at små kommuner må slå seg sammen. Slå dere heller sammen med Sandnes - det er her det reelle problemet ligger. Sandnes har store områder som kan utbygges. Idag blir dette et nettotap for Stavanger. Derav desperasjon...

Råd til politikere, tør å stemme mot det dere er mot (ikke sant, Sandnes?), og forstå generellt at dere skulle representere ikke konspirere.

Smoke & Mirrors

Samfunnsutviklingen er den store miljøsynderen. I den grad man skal utpeke syndere.

Normalt utpeker man mål som lyspærer, bilister, emballasje og manglende miljøinteresse. Vi fyrer for eksempel godt om vinteren i Norge. Fy!

Slikt snakk er Smoke & Mirrors. Dog er jeg ikke sikker på at formålet er å forvirre eller lyve. Det er kanskje heller et utslag av den menneskelige egenskap å rett & slett ikke være klok nok til å se sammenhengene. Vi lever jo stort sett i en egendefinert virkelighet.

Ok. Alle forstår at med økende velstand har også antallet biler eksempelvis økt. Da er det altså slik at økt bilbruk skyldes at vi er blitt rikere, og det er jo bra? Så da må det være slik, fordi vi ikke ønsker å bli fattige igjen. Eller hur?

Feil. Økt bilbruk skyldes i det aller vesentligste at samfunnet har utviklet seg fra å integrere arbeid og bosted til å skille dette. Hadde behovet for transport vært det samme som før, ville alle forsøk på å begrense bilkjøring blitt overoppfyllt over natten.

I 1946 reiste en gjennomsnittsnordmann 4 kilometer daglig. 1,8 km var (fremdeles gjennomsnittlig) med tog. I dag reiser vi gjennomsnittlig 38,5 kilometer. Bruken av tog har ikke gått opp (prosentvis), mens bruken av bil og fly har økt dramatisk.

Hvorfor? Forutsatt at folk i det daglige ikke flyr eller kjører bil hovedsaklig fordi de synes det er så forbasket morsomt å kjøre jolly, så er det fordi samfunnet har forandret seg. Og forutsatt at samfunnet har forandret seg, så må folk flest tilpasse seg dette.

Fordi fysisk transport av et legeme ikke kan foregå i en egendefinert virkelighet, men i den virkelige virkelighet. Capische?

Istedet for å se med lupe på mikrokosmos, må politikere og andre lobbyister se på helheten, makrokosmos. Men det er altfor vanskelig...


Kilde for tallmateriale

Pensjonsbomber?

Pensjonssystemene kollapser. I likhet med alt annet som er knyttet til vårt moderne fiat-baserte og gjennommanipulerte monetære system.

Det er åpenbart en problemstilling at bedriftene/det offentlige som regel forvalter pensjonspengene, og bestemmer risiko, mens eventuelle tap/lav avkastning må tas på den enkeltes kappe.

Løsningen (for å på sikt unngå opptøyer og troverdighetstap for virksomhetene) må derfor bli at disse pengene IKKE inngår i fastsatte ordninger, men kan disponeres fritt av den enkelte. Da er det også klart at med dagens pengesystem (inflasjonsdrevne fiat-penger) så er den eneste sikre investeringen fast eiendom. Dette vil selvsagt skape nytt press på eiendomsmarkedet, men dette vil være et symptom på - ikke årsaken til - et pengesystem som ikke lenger fungerer.

Denne utviklingen er allerede igang. For de med økonomisk handlingsrom.

Idag er pengesystemet avhengig av evig vekst og tilhørende inflasjon. Dette har de facto ødelagt verdien av tidligere pensjonsinnbetalinger, slik at verdier i virkeligheten konstant er blitt overført fra folks pensjonspenger/verdier til kapitalsystemet selv (banker/stater).

Galemattiasen er akseptert kun fordi folk ennå "tror" på systemet. I virkeligheten er det å regne som et ponzi-scheme (pyramidespill) som MÅ kollapse. Spørsmålet er bare når. Tegnene i tiden tyder på at det er snart.

Verdisamling (for eksempel til pensjoner) er derfor ikke lenger sikkert innenfor det monetære system. Ansvaret er sikkert pulverisert nok til at ingen blir stilt til veggs for dette. Men tilliten til det etablerte system vil garantert avta.

Kapitalismen har spilt falitt, ikke på grunn av at grunnpillarene ikke fungerer, men fordi pengesystemet er blitt manipulert av grådigheten selv. Det er som å spille poker med merkede kort. Og falskspillerne er de til enhver tid som kontrollerer systemet - med andre ord den uhellige allianse mellom banker og statsmakt. Sammen har disse definisjonsmakt over lovligheten til å nettopp spille falskt.

Salige er de med fast eiendom. Uheldige er de uten og som i fremtiden vil tappes for penger ved å gro fast i leiemarkedet, og til alt overmål også blir tappet for penger de tror skal sikre alderdommen...

Sa jeg at løsningen for å unngå opptøyer eksisterte? Selvsagt. Men systemet vil forsøkes opprettholdt. Det er i seg selv "too big to fail". Spørsmålet er om det kan produseres nok lykkepiller til å kontrollere befolkningen.

Og det siste var alvorlig ment. Utrolig nok.

Denne utviklingen er også allerede igang.

Propagandamaskinen ruller videre

Sterke økonomiske interesser ønsker å så tvil om de menneskeskapte klimaendringene.

Politiske tenketanker og lobbyvirksomheter har i en årrekke brukt PR-eksperter og millioner av dollars (stort sett oljedollars) til å bringe til torgs propaganda som ene og alene er tiltenkt å motarbeide tiltak for å fase ut ikke-fornybar fossilenergi. Man kan spørre seg hvem som tjener på dette, slik man også kunne spørre hvem som tjente på at samme høyreorienterte miljø arbeidet intenst for å så tvil om røykingens skadevirkninger for endel år tilbake. For sannheten er at det er akkurat de samme kreftene som idag tjener seg rike på å bedrive lobbyvirksomhet - og spre direkte desinformasjon - denne gang for oljepenger.

At en slik sammenheng finnes er avslørt gang på gang, selv om dette enda benektes eller omgås med stillhet. Flere av de tyngste aktørene i fornekter-leiren er hverken forskere eller har den ringeste tilknytning til forskningsmiljø. De er PR-folk. Dyktige PR-folk. Så dyktige at selv tapte rettssaker blir trikset om til seiere i media. Med andre ord, man baserer seg på Goebbels´ tese om at bare en løgn blir gjenntatt ofte nok, så blir den tilslutt ansett som sannhet. Og det verste er jo at dette langt på vei fungerer.

Rettssaken om Al Gores film "En Ubehagelig Sannhet" fikk for eksempel stor oppmerksomhet i fornektermiljøene, der det at det ble funnet ni feil (egentlig unøyaktigheter) ble blåst opp til å bety at teorien om antropogen global oppvarming var feil. At dommeren mente: "It is substantially founded upon scientific research and fact.." - ble ikke nevnt med et ord. At kravet om at "The great global warming swindle" skulle måtte vises som "balanse" ble møtt med ordene; "There is nothing to prevent there being a strong preference for a theory - if it were a political one - that the moon is made of green cheese, [ ] and hence a minimal - but dispassionate, reference to the alternative theory. The balanced approach does not involve equality".

Fornekternes synspunkter ble avslørt som barnslige og latterlige. Og alikevel gjorde propagandamaskinen dette om til en seier. Det vil si - helt til man sjekker fakta. Men fornektere lar aldri fakta forkludre sine argumenter. De har lært av Goebbels.

Likeledes har Michael Manns såkalte hockeykølle blitt påstått å være juks. Selv om flere senere analyser med mer oppdatert tallmateriale av uavhengige forskningsteam har fått akkurat samme resultat. Og selv om National Academy of Sciences allerede i 2006 uttalte; "The basic conclusion of Mann et al. (1998, 1999) was that the late 20th century warmth in the Northern Hemisphere was unprecedented during at least the last 1,000 years. This conclusion has subsequently been supported by an array of evidence..."

Men gamle propagandamyter blir om og om igjen som nye - fordi folk flest sjelden sjekker fakta, og fordi Goebbels hadde rett. Uansett hvor mange ganger slikt blir tilbakevist sitter påstandene igjen i bevisstheten hos mange. Om ikke annet, så skapes illusjonen av usikkerhet.

Et annet eksempel på direkte bløff er påstanden om "nature trick" - påstått juks avslørt av det såkalte Climategate. Sannheten var at i mange tusen eposter kunne man ikke finne en flis av evidens for noen verdensomspennende konspirasjon, men måtte ty til å ta noen sitater ut av sammenheng. "Nature trick" er forlengst forklart som en (man må anta bevisst) misforståelse av en sak, der det eneste "skumle" er ordet "trick". I virkeligheten dreier det seg om en helt ordinær metode for statistikkbehandling, noe som brukes i de fleste målebaserte vitenskapelige felt. Men "ingen" leser hele sammenhengen, og Goebbels var inne på noe, ikke sant?

Climategate burde egentlig hete Deniergate, fordi det avslører fornekternes tendens til uhemmet å bruke direkte løgn. Dette er deres egentlige strategi.

Virkeligheten er at det ikke finnes et eneste vitenskapelig institutt som er enig med de politiske tenketankene som står bak fornekter-mytene. Bevisene for antropogen global oppvarming er overveldende, og illusjonen som mange prøver å skape i media om at det finnes usikkerhet, eller at det hele er en verdensomspennende konspirasjon, har intet grunnlag i den virkelige verden. Det er også årsaken til at allverdens olje-dollar eller bidrag fra storkapitalen og politiske miljø ikke kan kjøpe forskningsrapporter som benekter antropogen global oppvarming. Det hadde jo vært en fornuftig strategi hvis påstandene om juks var reelle. Slike rapporter finnes imidlertid ikke. Istedenfor er man avhengige av PR-kampanjer i media. Fornekterne er nemlig først og fremst PR-strateger med bakgrunn i politiske tenketanker, og deres feilaktige påstander har gang på gang blitt avslørt å ha sitt utspring fra slike steder.

Hva skal menigmann tro? Først og fremst oppfordres til en smule rasjonalitet. Når samtlige fagmiljøer i verden er enige, bør man i hvert fall forsøke å ta deres versjon alvorlig istedet for å innhente propaganda fra lobbymiljøer. I tillegg kan sies at hva Al Gore, Gro Harlem Brundtland, Erik Solheim, eller for den saks skyld Carl Ivar Hagen mener om saken i seg selv ikke er interessant. Ei heller at nåværende regjering er inkompetent til å iverksette fornuftige klimatiltak. Det som er interessant er hva som er bakgrunnen for meninger og påstander.

Skeptikere bes om å ikke tro på lobbyister fra noen side, men lete opp hva de anerkjente forskningsinstitusjonene sier, og hvorfor de sier det. Så enkelt er det å skille propaganda fra fakta. Kunnskap kommer imidlertid ikke gratis, noe egeninnsats må påregnes.

(Publisert på ABC meninger 08.10.11 som motvekt til Klimarealistenes vrøvl)

Propagandamaskinen ruller videre II

Gjennom massive PR kampanjer har den profesjonelle fornekter-bevegelsen skapt inntrykket at teorien om antropogen global oppvarming (AGW) er under press.

Og det er sant. Teorien, støttet av samtlige vitenskapelige institutter i verden, har vært utsatt for et massivt press fra en velsmurt kampanje styrt av høyresidens tenketanker, først og fremst i USA. Betalt av fossil-dollar og bidrag fra republikanere og libertarianere, har en strøm av løgner gått ut på nettet og i aviser og tv. Kampanjen er først og fremst bygget på direkte propaganda - løgnaktig sådan - dessverre vanlig praksis i amerikansk politikk.

Fornekterne er selvsagt - og ikke overraskende - finansiert og støttet av både den mektige oljeindustrien, kullindustrien, og bilindustrien. Kilde

Eksempler på politiske tenketanker som - uten vitenskapelig bakgrunn overhodet - spyr ut propaganda mot "uønskede" vitenskapelige teorier er: Cooler Heads Coalition, Friends of Science Society, Frontiers of Freedom, Global Climate Coalition, Greening Earth Society, Institute of Public Affairs, Natural Resources Stewardship Project, Science and Environmental Policy Project, George C. Marshall Institute, Scientific Alliance, etc.

Propaganda og strategi mangler det ikke på. Vitenskapelig sett har fornekter-industrien imidlertid lite å fare med. Og hver gang de forsøker å rette på det går de på en smell. Slik som for eksempel da Global Climate Coalition's egne vitenskapelige rådgivere uttalte i et internt memo allerede i 1995: "The scientific basis for the Greenhouse Effect and the potential impact of human emissions of greenhouse gases such as CO2 on climate is well established and cannot be denied". Kilde Dette ble ikke offentliggjort. Selvsagt. Det handler ikke om sannhet eller vitenskapelig integritet - men om politisk manipulering.

Med til historien hører at BP trakk seg fra samarbeidet med GCC etter å ha innrømmet "the time to consider the policy dimensions of climate change is not when the link between greenhouse gases and climate change is conclusively proven, but when the possibility cannot be discounted and is taken seriously by the society of which we are part. We in BP have reached that point." Også American Electric Power, Dow, Dupont, Royal Dutch Shell, Ford, Daimler Chrysler, Southern Company, Texaco og General Motors trakk seg ut da propagandaen begynte å bli litt for uspiselig og i utakt med virkeligheten. Kilde

En annen katastrofe for fornekter-miljøet var da de satset på University of Californias Richard Muller. En tid var han skeptisk til om enkelte av målestasjonene som ble brukt gav feil resultat på grunn av "Urban-island-effekten", (til tross for at klimaforskere har korrigert for dette og man idag også bruker satelittmålinger) og fornekterne satte så mye lit til ham at for eksempel "sjefs-fornekter" Anthony Watts mente han ville akseptere AGW hvis Muller fikk samme resultat som de etablerte vitenskapelige instituttene. Det fornekterne ikke hadde regnet med var at Muller hadde integritet, og at han fikk med seg ekte forskere til prosjektet. Kort fortalt stemte vitenskapen nok en gang med AGW, og fornekterne gav opp...

Nei, selvsagt ikke. Watts og de andre tullingene mener selvsagt nå at Muller "lurte dem". Og at han selvsagt også er en del av konspirasjonen.

Denne videoen (som også tar for seg "Mikes Nature Trick") bør være nok for de fleste skeptikere til å innse hvordan fornekterne spiller et råttent spill. Dessverre for oss alle er AGW svært reell, og tiden bør være overmoden for debatt om hvordan situasjonen bør håndteres - ikke hvem som lyver. For løgnerne har avslørt seg selv altfor ofte.

(Publisert på ABC meninger 12.10.11 som motvekt til Klimarealistenes vrøvl.

Jørgen og Salomo

Lånekassen gjør om på egne regler for lån og stipend for å hjelpe terrorofrene etter 22. juli-tragedien.

Dette er flott. Lover og regler er ikke alltid tilpasset enhver tenkelig situasjon, og når spesielle forhold krever det, bør regelverket vurderes, og om nødvendig forandres. Dessverre ser dette ut til å bare gjelde i enkelte tilfeller. Det finnes verdige og uverdige borgere.

Jeg tok det opprinnelig for gitt at dette nye opplegget - der man lemper for krav for individuell dokumentering - i fremtiden skal gjelde alle. Imidlertid tyder lite på nettopp det - man snakker om "denne gruppen" (terrorofre) - og begår med andre ord den kardinalfeil å lage et apartheidregelverk. En gruppe får særfordeler. Det er utilgivelig i et land som påstår at alle har lik verdi.

På den annen side, vet vi jo godt at det ikke fungerer slik. Politikk idag handler om å fordele særrettigheter, ikke lage universelle regelverk.

Tygg på den ... Det er nemlig slik det er. Samfunnet er en eneste stor kamparena der prinsippet ikke er - og aldri har vært - rettferdighet og likhet for loven - men et spørsmål om hvordan rettigheter (og plikter) skal fordeles.

Med andre ord - man er altså ennå på nivå med føydalsamfunnet. Riktignok kan man si at man idag er mer avhengig av å ha flertall og aksept i befolkningen for det man gjør. Men i virkeligheten fungerte også føydalsamfunnet slik - noe diverse bondeopprør og revolusjoner viser. Makta er alltid avhengig av underkastelse. Den største forskjell er at idag er "opprøret" institusjonalisert ved valg. Noe som selvsagt avdemper maktovergrep - men som også avdemper kritikk. For "makta" har et maktgrunnlag å vise til uavhengig av religion og sedvane. Dette maktgrunnlaget er ofte mer illusorisk enn man skulle tro.

Eksempel: Ved kommunevalget i Strand i år fikk Ap et brakvalg på grunn av at de gikk imot tunellprosjektet Ryfast. Til tross for meningsmålinger som viser flertall MOT prosjektet i befolkningen, stablet tilhengerpartiene opp et ad hoc samarbeid som gav dem ordfører og deklamerte at det egentlig derfor var et flertall FOR Ryfast. Virkeligheten er tydeligvis relativ. Og dermed er folkeavstemning om Ryfast sannsynligvis blokkert nok en gang, og folkeviljen er i beste fall en kuriositet opp i all politikken.

Det er flott at Lånekassen tar psykiske problemer på alvor. Det er mindre bra at regelverket blir satt til side for en bestemt gruppe. Jeg ser ingen grunn til at sykdom skal straffes hardere for andre grupper i samfunnet. Vi skal støtte ofrene fra Utøya. Men vi bør også støtte andre i vanskelige situasjoner.

Eksempel: Flere hundre oljearbeidere har fått yrkesskader. Selv om det etter mange års kamp er funnet sammenheng mellom sykdom og eksponering for en rekke kjemiske substanser, insisterer myndighetene på at hver sak må dokumenteres individuellt. Altså skal ingen presedens eksistere, og helsevesenet oppfører seg i praksis som om disse syke menneskene er paria.

Også kabinansatte og piloter sliter nå med å få gjennomslag for skader påført av turbin- og hydraulikkoljer. I likhet med det som må ha fortont seg som en Quijotisk kamp mot vindmøller for blant annet tannlegeassistenter (kvikksølv), steinhuggere (steinstøv) og frisører (diverse kjemikalier). Man kunne også meget godt ta med krigsseilerne, som ikke akkurat fikk forståelse for psykiske lidelser etter krigen - det samme gjelder krigsveteraner idag. Og ansatte i helsevesenet burde også nevnes - for myndighetene har uttalt at slitasjeskader for disse ikke er å anse som yrkesskader i det hele tatt - fordi man må anta at dette er å anse som forventet i et slikt yrke! For en ansvarsfraskrivelse. For en skammelig begrepssjonglering!

Det finnes verdige og uverdige borgere. Og bare noen få grupper er tydeligvis verdige også etter at de er blitt syke.

Nå skulle man tro at det per idag - med stor satsing på HMS - foregikk et stort arbeid for å begrense yrkesskader. Og at dette arbeidet gav frukter. Intet er lengre fra sannheten. Ifølge International Labour Organization (publisert i BMJ 2011, 43:d5863): "Although the number of fatal work related accidents worldwide continues to fall, more people are dying from work related diseases". Dette er en internasjonal trend. Man fokuserer på ulykker - som er lette å dokumentere - men makter ikke å dempe skader fra langtidspåvirkning, blant annet av kjemikalier.

Dette overrasker meg ikke. Jeg har selv blitt syk på grunn av kjemisk overeksponering av hydraulikkdamp (meget beslektet med det ansatte i flyselskape nå kjemper for å få akseptert) - men Haukeland sykehus leste kun produsentens eget datablad (!), der det heter at oljen vanskelig fordamper.

Dog fordamper den nok til å gi dokumentert irritasjon av slimhinner og opphovning! Det ulogiske i en slik vurdering ser dog ikke ut til å affisere mennesker som tydeligvis er for høyt utdannede til å bruke eget vett.

Selv om en meget stor andel av menneskelig vitenskap (og kunnskap) faktisk er empirisk - blir dette oversett der myndighetene ønsker å forholde seg til den kunnskap som de velger å tro på/har fordel av. Og empiriske data blir avvist inntil de ikke lenger kan feies under teppet. Ofte tar dette tiår.

Det finnes verdige og uverdige borgere.

I virkeligheten dreier det seg om en systemsvikt, og den utålelige situasjonen at man i praksis faktisk systematisk deler borgere inn i de verdige og de uverdige.

Så var det dette med et regelverk som per definisjon gjør forskjell på mennesker. Her har jeg lyst til å sitere F.A. Hayek:

"Nothing distinguishes more clearly conditions in a free country from those in a country under arbitrary government than the observance in the former of the great principles known as the Rule of Law."

"..under the Rule of Law the government is prevented from stultifying individual efforts by ad hoc action."

Imens opplever vi en stadig økende grad av utstøting fra arbeidslivet. Og istedet for å gå til røttene av problemstillingen, florerer de enkle og de fordomsfulle løsningene. Det er kanskje det mest skammelige av alt.

Det mest oppsiktsvekkende er dog at vi mennesker i stadig større grad ser ut til å akseptere at livet skal være et rotterace der reglene defineres i samarbeid mellom særinteressene - både politisk, forvaltningsmessig og på arbeidsgiversiden. Så hjernevasket er vi blitt at vi tror det "skal være slik".

Kosmisk stråling og drivhuseffekt

CERN har i en tid hatt et eksperiment gående (CLOUD) for å se om kosmisk stråling kan ha bidratt til den observerte globale oppvarmingen. Denne forskningen er delvis basert på astrofysikeren Henrik Svensmarks påstander om at global oppvarming skyldes variasjoner i kosmisk stråling. Eksperimentet har vært fremstillet av visse miljø som spikeren i kista for teorien om menneskeskapt global oppvarming. Interessant nok har ingen vitenskapelige miljø hatt den oppfatningen, heller ikke CERN.

Tanken om at kosmisk stråling danner økte mengder aerosoler som fører til økt kondensasjon og dermed økt skydannelse er ikke ny. Det nye er at det brukes kunstig stråling for å studere fenomenet under laboratorieforhold. Resultatene er interessante.

Det synes klart at kosmisk stråling - som forventet - bidrar noe til skydannelse på jorden.

Det er imidlertid lite - eller intet - som tyder på at denne effekten påvirker klimaet i varmere retning. For å stå bak en trend, må nemlig den kosmiske strålingen også ha en trend. Kort fortalt - mer kosmisk stråling gir mer skyer, og dermed kaldere klima - mindre kosmisk stråling gir mindre skyer, og dermed varmere klima.

Trenden i kosmisk stråling er slik:Trenden er svakt mot økt stråling, men først og fremst preget av den elleveårige solsykelen. Den moderate økningen i innstrålt kosmisk stråling i perioden 2008 - 2010 skyldes spesiellt svakere solvind på grunn av solminimumet vi nå er inne i, og er en forbigående anomali. Dog skulle uansett jordens temperatur være sterkt syklisk ifølge Svensmarks teori, og temperaturen skulle - hvis han har rett - akkurat nå ha gått nedover. Dette skjer med all tydelighet ikke. Vi ser med andre ord ingen korrelasjon mellom kosmisk stråling og temperatur. Snarere tvert imot - temperaturen fortsetter å øke som om en jevnt økende kumulativ faktor var ansvarlig.


CO2 er målt under laboratorieforhold til nettopp å ha de egenskaper som drivhusgass som teorien om menneskeskapt global oppvarming forutsetter. Med andre ord - en gradvis økning av denne gassen i atmosfæren skulle logisk sett nettopp gi en gradvis økende gjennomsnittstemperatur slik som observert.

Konklusjoner:

¤ Kosmisk stråling påvirker skydannelse.
¤ Denne påvirkning gir i beste fall bare små avvik fra temperaturnormalen
¤ Denne effekten kan ikke forklare den observerte trend mot høyere temperaturer
¤ Kosmisk stråling kan derfor ikke være årsaken til den observerte temperaturendring

Drivhusgass-teorien derimot er absolutt i samsvar med både teori og observasjoner. Kosmisk stråling-teorien er det overhodet ikke.

Og det var synd, selv om det ikke var uventet. Fordi det betyr at vi ikke har noen som helst sjanse til å unngå en svært alvorlig klimaforskyvning på Jorden. For istedet for å adressere problemet har vi kortsiktig kollektivt besluttet å tjene penger på siste rest av fossilenergi. Sivilisasjonens fremtid er byttehandlet bort mot kortvarig tant og fjas.

Og for å helle kaldt vann i blodet til optimistene - ingen miljøtiltak har effekt. Fordi de kommer i tillegg til - og ikke i stedet for - karbondopet...

Fysikkens lover er virkelige. Fantasipolitikk forandrer ikke det.

Stemmeplikt

Sporadisk dukker tanken om stemmeplikt opp hver gang det stunder mot valg. Tanken er selvmotsigende - tvungent demokrati.

Poenget er at flere stemmer gir mer legitimitet til makthaverne. Men hva med de som ikke ønsker å gi legitimitet til makthaverne?

Politiske partier tjener på stemmeplikt, fordi de ikke lenger må overbevise folk om at de er verdt å stemme på. Men hvem har sagt at loven med makt skal gjøre livet enklere for de politiske partiene?

Sist - hvis demokrati er folkestyre - så må folket styre. Men hva om folket ikke er enige med politikerne om at akkurat de er egnet til å være deres representanter?

Siste punkt bringer oss over i første punkt. Hvorfor skal selve systemet på død og liv ved maktbruk gi mer legitimitet til de selvbestaltede "representanter"? Vil ikke deres legitimitet være større hvis stemmene kom frivillig?

Enkelt sagt kan det kokes ned til at når representantene må tvinge allmenheten til å akseptere dem, så er deres legitimitet i virkeligheten null.

En enklere løsning ville vært å begynne å telle blanke stemmer, oppfordre folk til å stemme blankt ved misnøye med kandidatene, og innføre nyvalg hvis antallet blanke stemmer fikk simpelt flertall. Et alternativ kan også være å kunne "stemme bort" kandidater eller partier. Slike løsninger gagner ikke makteliten fordi den ikke bygger opp om deres makt, men snarere fungerer som en trussel, og vil således garantert ikke bli foreslått av noen allerede inne i det etablerte politiske system. Alle systemer er selvforsterkende, selv de som per definisjon ikke egentlig skulle være det.

Føleri om terror

Karl I Hagen angrer på at han mente etterlatte ikke hadde behov for å vite detaljer om Utøya massakren og at politiet burde spare penger på å redusere etterforskningen.

Fair nok. Det er lov å ta feil.

Men er hele Norge redusert til inkompetent føleri?

Kommentarene i media går på at Hagen var ufølsom. Kanskje det. Men irrelevant.

Norge er en rettstat - så lenge føleriet ikke tar overhånd.

"En rettsstat er en stat som både er bundet og begrenset av rettsregler; en rettsstat kan ikke handle slik den selv finner for godt eller på alle områder de synes den kunne handle."

"Maktfordelingsprinsippet: Statsmakten er delt i Lovgivende, Utøvende og Dømmende myndigheter. Disse er uavhengige."

Karl I Hagen tilhørte en gang den lovgivende myndighet (Stortinget). Som sådan var han kvalifisert gjennom folkets makt til å legge rammene for den Utøvende makt (i dette tilfelle Politiet) - Men hadde ikke hjemmel til å styre Politiet i enkeltsaker. Hvorfor mener han noen burde hatt det idag?

Ytringsfrihet er også en viktig del av Rettstaten - dog er altså Hagens ytringer langt på siden av hva en politiker skal befatte seg med. Og en må anta at Hagen fremdeles ønsker å fremstille seg som en politiker - ikke en alminnelig synser som løser verdensproblemer fra sofakroken.

Så - at rettstatens prinsipper er fraværende i debatten er et svakhetstegn. Når fikk vi som nasjon den misforståelsen at vårt demokrati er et rent flertallsdiktatur basert på føleri og synsing?

Anonyme avvikere

Nei, gruppen "Anonymous" er ikke avvikere som sådan. Det er meget hensiktsmessig å være kritisk til samfunnet, og til og med sivil ulydighet (fortrinnsvis etter ikkevoldsprinsippet) er på sin plass i enkelte tilfeller. Ytringsfrihet og kritikk av det eksisterende er en fundamental del - og sikkerhetsventil - i demokratiet.

Anonymous var da også opprinnelig ute etter å promotere internett-frihet og ytringsfrihet.

Perverteringen ligger i den retningen denne meget løst organiserte anarkistiske bevegelsen synes å ta.

For anarkistisk er den ikke. Istedet promoteres angrep mot det en selv ikke liker. Retningen blir da et meningsdiktatur der en gruppe som så ofte før antar definisjonsmakt.

Dette er problemet en burde kjempe imot.

Anarkisme er ikke farlig - men anarkister selv skaper nettopp denne illusjonen ved å alltid gå i samme fella - ønsket om selv å ha all definisjonsmakt - hver eneste gang de har sjansen.

Posering

"Breivik ønsker selv å holde fengslingsmøtet for åpne dører og vil også komme utkledd i uniformen til den europeiske, antimuslimske ridderordenen han hevder å representere.", rapporterer VG.

Er det ikke lovhjemmel til å stanse dette, bør hele rettsaken holdes lukket. Helst bør slik posering med tydelig politisk budskap utelukkes ved at det forbys. Dette er nøye gjennomtenkt av en person med tydelig over gjennomsnittet intelligens. Alt er tenkt igjennom på forhånd. I den grad det er mulig bør ihvertfall både presse og rettssystem være voksent og kompetent nok til å ikke gå terroristens gjerning.

Det er ingen menneskerett å bruke slike "regalier" eller uniformer og det har overhodet ingen konsekvens for Breiviks rett til å forklare/forsvare seg.

Tillegg: "Retten beslutter med dette at siktede ikke skal fremstilles til fengslingsmøte ikledd uniformen. En slik fremstilling vil – hensett til sakens svært alvorlige karakter – stride mot alles verdighet, og virke unødvendig forstyrrende, provoserende og krenkende, jfr. domstoll.§ 132.".

Bra. Så gjenstår det å se om Breiviks uttalelser om tortur i norske fengsler og at han er "i krig" blir gjennomskuet som taktikk for å fremstå som irrasjonell. Det er han ikke.

Forøvrig - og det kan synes som for tidlig med slik kritikk - sannheten er at dette nettopp er tiden, fordi terroristen skal ikke ha definisjonsmakt over agendaen og være eneste fokalpunkt i media - forøvrig bør noen fortelle Stortinget at politiets beredskap i form av 1 - ett - sporadisk operativt politihelikopter - er for lite. Sverige har 8 slike helikoptre. At vi ikke engang har to crew - en nødvendighet for operativ kontinuitet, er et åpenbart bevis på Norges enestående evne til å spare seg til fant.

Tankesykdom - nytale

I lengre tid har uttrykket "tankesykdom" blitt brukt av psykologer, barnevern og andre for blant annet å beskrive depresjoner. Barnepsykolog Magne Raundalen er en av de som har brukt begrepet flittig tidligere, nå også om terrorhandlingene til Anders Behring Breivik.

Jeg mener dette er en alvorlig tankefeil.

Tankefeil er et reelt begrep. Man tenker feil.Og det gjør Magne Raundalen og andre i dette tilfellet. Men slike samlebegrep utvanner ansvarsforholdet og bør brukes sparsomt. Breivik hadde en tankefeil, og dette var årsaken til hans terrorhandlinger? Nei - begrepet ondskap er undervurdert.

Det var ingenting i veien med Breiviks tanker som sådan - de var rasjonelle ut i fra hans forkvaklede verdensbilde. Dette er ikke et eksempel på tankefeil, men på fordommer, rasisme og en forkastelse av demokratiske spilleregler til fordel for rent maktbruk. Å bruke ordet tankefeil sidestiller disse handlinger med "det å tenke feil" - i praksis det å være annerledes enn den på forhånd definerte "normalitet". Det er for lettvint.

Ikke bare åpner dette for diagnoser der en tar i bruk den reneste nytale basert på det som til enhver tid er definert som "korrekt" av definisjonsmakten - det bidrar til å utviske forskjeller i "tankefeil". Breivik er syk på samme måte som en med depresjoner - av det følger at mennesker med depresjoner enten er sterkt likestillet med massemordere - eller at massemordere er sterkt likestillet med mennesker med ordinær depresjon. Absurditeten i denne logikk avslører absurditeten i bruken av begrepet i seg selv.

Begrepet ondskap er ikke lenger "stuerent" - men beskriver terroraksjoner langt bedre enn begrepet "tankefeil".

I det hele tatt er begrepet til alt overmål meget farlig også å bruke slik det har vært brukt før - om depresjoner. Begrepet skjuler at depressive som regel har en identifiserbar ÅRSAK til sin depresjon. Mange er direkte mobbet av helsevesen, NAV eller medmennesker. Mange har opplevd utålelige situasjoner uten å få tilstrekkelig støtte og hjelp til å takle dette. Mange opplever diagnoser som maktovergrep fra systemet. Bruken av slike begrep forsterker slike opplevelser.

Begrepet "tankefeil" blir brukt feil. Det legger all skyld på interne prosesser hos "den syke". Begrepet tar fra enkeltmennesket alt ansvar - et overgrep i seg selv - men begrepet skjermer også systemet i den reneste nytale slik at diagnoser blir forenklede og ufarlige for definisjonsmakten.

Å bruke begrepet "tankefeil" slik det blir brukt er derfor en reell tankefeil.

Terror

Så er Norge utsatt for terror - et anslag mot regjeringskvartalet.

Kompromissløse meninger fordømmer slike feige anslag.

Bruk av vold for å løse en problemstilling fører til aksept for bruk av motvold og har liten reell problemløsende effekt.

Oppdatering:

Og så viste det seg at alle spådommer om internasjonal terror var feil. Høyreekstremisme er som forventet like farlig som annen ekstremisme. Egentlig er slike merkelapper irrelevante.

Som Anders Behring Breivik selv har sagt det: "ALLE hat-ideologier bør behandles likt." Og hans ekstremisme ble altså ikke uventet del av hatets kreftsvulst.

Lenge før islamistisk terror kom på dagsorden har denne type holdninger skapt terror og vold. Rasismen har ulmet i deler av befolkningen lenge. Jeg håper mange skjems idag. Dog har jeg ingen forhåpninger. Selvbedrag er en sterk faktor.

Den største trussel ligger i virkeligheten hos oss selv - i mennesket. I fremmedfrykt, kristen- eller islamfundamentalisme, nasjonalisme og troen på at vold er et middel.

Tillegg:

Anders Behring Breivik har tidligere på document.no uttalt seg positivt om den østerrikske økonomiske tanke.

Fra wikipedia: "Libertarians typically claim that the non-aggression principle includes property and freedom of contract as a part of self-ownership, and that any interference is equivalent with aggression"

Videre: "The non-aggression principle (also called the non-aggression axiom, the anti-coercion principle, the zero aggression principle, the non-initiation of force, or NAP, for short) is an ethical stance which asserts that "aggression" is inherently illegitimate. "Aggression" is defined as the "initiation" of physical force against persons or property, the threat of such, or fraud upon persons or their property. In contrast to pacifism, the non-aggression principle does not preclude violent self-defense. The principle is a moral stance."


Anders Behring Breivik er selvsagt ingen libertarianer - men en av dem som misbruker cherrypickede liknende prinsipper for å bygge opp om egen egoisme, illusjoner og stormannsgalskap.

Definisjonsmakt og kontroll ...

Virkeligheten defineres ikke av politiske vedtak. Men moral og samfunnsmakt kan derimot kontrolleres.

Fpu lederen vil legalisere prostitusjon.

Og det er en meget god ide.

Legg merke til at dette ikke betyr at tvangsprostitusjon legaliseres. Legg merke til at dette ikke betyr at hallikvirksomhet, menneskesmugling, og andre ulovligheter legaliseres.

Snarere tvert imot vil legalisert prostitusjon underminere slike kriminelle handlinger, og prostitusjon vil ikke lenger skape marked for kriminalitet og vold.

Jeg er ikke FOR prostitusjon. Men dette er min egen moral, og kan ikke tvinges over på andre. Prostitusjon ER. Vi må slutte med å skape forbudssamfunnet der antallet kriminelle blir definert høyt på grunnlag av offerløse forhold. Dette er en utvikling som skaper det usunne maktbaserte samfunn der eliten har full definisjonsmakt og utrettelig skaper grobunn for elitens kontroll.

Forbud mot prostitusjon fungerer tvert imot som forbud mot alkohol - det skaper kriminalitet og mafiavirksomhet. Antallet ofre mangedobles ved forbud, og bare ved å dyrke dobbelmoral og ønsker om å være moralpoliti kan en lukke øynene for fakta.

Definisjonsmakt kan en tilrane seg, men definisjonsmakt forandrer ikke virkeligheten.

Statsministeren bruker også sin definisjonsmakt.

Gjeldskrisen i verden skyldes det faktum at alle ønsker å leve over evne, og at det økonomiske system - som er tuftet på monopol på pengetrykking og er avhengig av en evig vekst - gir rom for å nettopp å leve over evne. Systemet kan ikke - som Stoltenberg prøver å fremstille det - reddes av evig vekst i skatter og avgifter.

Man kan være for eller imot høye skatter - men det er ikke der problemet - eller løsningen - ligger. Tvert imot er det slik at mange sivilisasjoner har bukket under for nettopp økende skattespiraler og evig vekst i utgifter. Dette er ikke noe nytt, men noe man også gjorde for eksempel i romerriket.

Forståelsen blant politikere og økonomer idag er imidlertid tydeligvis ikke bedre enn den var dengang. Man er seg selv nærmest, og den som lever godt innenfor systemet ønsker per definisjon ingen forandring.

Og liksom kriminalisering av menneskelige behov skaper kriminalitet, skaper kontroll og monopol av pengesystemet overforbruk og offer.

Statlige monopol har dog ikke vært gjenstand for det kulturelle og religiøse moralpoliti. Og deri ligger hele forskjellen i definisjonsmakt.

Forøvrig - og en passant - burde en Statsminister som tillates å motta gaver i flere hundretusenkronersklassen fra en interesseorganisasjon - selvsagt som et minimum anses som inhabil i alle spørsmål angående denne interesseorganisasjon. Jeg snakker selvsagt om en 50-årsdag og en båt og LO.

Men definisjonsmakten er selvsagt brukt slik at dette blir lovlig morro ...

Ulovligheter som sådan er derimot nødvendig for å opprettholde nettopp denne definisjonsmakten. Så må da også slike ulovligheter defineres. Uansett resultat. Bare det rammer "andre". Definisjonsmakt og kontroll kan bare opprettholdes ved å gi næring til menneskets primitive flokkmentalitet.

Evig pine

Norge er et land som er alt for avhengig av dårlige skatter og avgifter. Istedet for å skattlegge og leve av faktisk verdiproduksjon, er vi avhengige av å konstant sjonglere med vilkårlig skatteinnkreving som rammer den faktiske verdiproduksjonen og som i sin regressive ånd også skaper større klasseskiller.

En passant kan nevnes at Norge har et "godt" sosialt sikkerhetsnett. Men når alle krav og skatter som avkreves samfunnets borgere legges sammen er dette ikke mer enn rett og rimelig, da samfunnet ellers hadde vært kynisk rått i sin undertrykkelse av de minst priviligerte. Vi hadde ellers hatt innslag av shantytowns og bunnløs fattigdom.

Sverige stiger fra sjette til fjerdeplass på IMDs «World Competitiveness Yearbook 2011», mens Norge er i fritt fall fra niende til tolvte plass. Og dette midt i oljeorgien.

Dette må være bakgrunnen til at Arbeiderpartiet ønsker å fjerne formuesbeskatningen. En skatt få andre land har, og som rammer særlig små og mellomstore bedrifter.

Men alternativet blir verre for alle andre enn de langt over gjennomsnittet rike. For provenynøytralitet er blitt et moteord, og skattetapet skal tas inn igjen ved boligskatt. Som ikke må forveksles med eiendomskatt - som mange allerede har. Eiendomsskatten kan nemlig ikke økes i det uendelige - det slår ut næringslivet - så skatt på privatpersoners bolig er nå ansett som løsningen.

Denne økonomiske strategi ser vi allerede i det at befolkningen skal betale de grønne sertifikatene for industrien. Poenget er at selve systemet ikke er bærekraftig - og da må det flikkes. De eneste som antas å kunne bære staur etter staur uten begrensning er landets borgere.

Men økonomien lider av en alvorlig ubalanse. Og denne ønskede utviklingen vil kanskje hindre at bedrifter flagger ut - men den vil sørge for at privatpersoner BURDE flagge ut - selv om de ofte ikke kan. Med høyere boligbeskatning og et skakkjørt boligmarked med for stor befolkningsvekst i forhold til boligproduksjon - oppblåst oljeøkonomi og tilhørende dyrtid - blir stadig flere skviset. Fattigdomsbegrepet er vanskelig å definere - men når inntekt - uavhengig av størrelse - ikke betaler faste utgifter - er man i virkeligheten fattig også fanget i et land med stor velstand.

Dette vil føre til at stadig flere blir avhengige av å bli subsidiert med bostøtte eller andre ordninger. Dette vil føre til at stadig flere blir skviset ut av arbeidsmarkedet - fordi høyere utgifter gir press på lønninger - som gir press på effektivitet - som altså legger listen til fremtidens arbeidstakere skyhøyt.

Så vi ofrer de svakeste for å redde de sterkeste. I historisk sammenheng ingen ny ide.

Større sosialbudsjetter vil være uungåelige. Og de mange vil skrike at dette har vi faen ikke råd til. Å brødfø jævlene som ikke gidder. De få vil se at slikt er et resultat av at trelldommen i samfunnet er konstant. Lengre har vi ikke kommet enn at vi kaster finere brødsmuler til trellene enn før...

Og så er samvittigheten ren.

Kamp mot fattigdom ...

Krig er Fred ...

Biofremtid

Skal verden ha en noenlunde sjanse til å stanse klimautslipp og samtidig unngå en energikrise som både vil forverre klimakrisen (forbrenning av stadig mer utilgjengelig og dyr fossilenergi på grunn av desperasjon) og utrydde vår sivilisasjon (sivilisasjon = energiforbruk), må vi ta kraftige grep - men først og fremst fornuftige grep.

Vi har verken råd eller tid til månekrasjlandinger.

Fakta: Strømnettet på verdensbasis er bygget først og fremst på fossilenergi og kjernekraft. Ingen av delene er fornybart. Vannkraft dekker kun 2,2% av verdens energibehov, og bare 40% av Norges energibehov. For at el-kraft skal bli fornybar og dekke alt energibehov må altså hoveddelen av verdens energiproduksjon fases ut og erstattes.

Fornuft tilsier at dette ikke kan foregå ved ny fornybar el-produksjon alene.

Elbiler eller andre "miljøvennlige" elektrisk-baserte teknologier vil ikke være reellt miljøvennlige på flere generasjoner og vil istedet opprettholde behovet for fossilenergibasert elproduksjon.

Ethvert forsøk på å spare elkraft vil torpederes tusenfold av behovet til elbiler samt den dobbeltmoralistiske holdningen til grønne sertifikater, der ønsket om avgifter delegeres på dem som antas å kunne betale (folket = avgiftskveget - mens kraftkrevende industri går fri). Dette uavhengig av hvor miljøvennlige folk i elbiler føler seg. Og like uavhengig av om forbruket av el tilgodeser kapitalismen, mens folks forbruk vris over til andre energikilder. Virkeligheten bryr seg ikke om synsing og symbolpolitikk.

Fremtiden er ikke vindkraft. Vindkraft gir ikke baseload. Vindkraft kan ikke sikre at strømnettet kan levere under toppforbruk. Vindkraft kan levere noe kraft i slike perioder. Men ikke alltid. For solkraft - ditto.

Elektrisk kraftproduksjon må utbygges med baseload kapasitet for å sikre mot blackouts i perioder. Bare geotermisk kraft kan dekke dette behovet i fremtiden, med mindre vi får til fusjonskraft. Slik utbygging må være massiv og vil være kostbar hvis fossilenergi skal fases ut hurtig nok.

Energi til mobile enheter (Biler, båter, etc) bør derfor om mulig komme fra andre kilder, og ikke konkurrere med strømnettet. Alternativet er da hydrogen, biodiesel og planteoljer.

Hydrogen, metanol og lignin kan utvinnes av rest-biomasse fra landbruket, avkapp fra skog og mer eller mindre alle karbonbaserte avfallsprodukter ved hjelp av bakterier. Planteolje kan produseres ved hjelp av alger. Disse prosessene gir drivstoff som kan brukes i eksisterende motorer med kun få modifikasjoner. Prosessene er karbon nøytrale.

Fremtiden er derfor dieselmotorer (opprinnelig olje-motorer), og hydrogenmotorer - ikke elektromotorer.

Og dette uavhengig av hva noen vil eller tror. Økonomien vil tilsi at det blir slik - det eneste som er usikkert er hvor raskt en går fra fossildiesel til biodiesel. Det avhenger igjen av hvor mye tid en vaser bort på tull, eventuellt hvor mye fossilenergi statskapitalismen og annen kapitalisme presser verden til å forbruke.

Arktis smelter

I regi av Arktisk Råd har over 250 forskere fra Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA gjennomført en fireårig studie av arktiske strøk. Utredningen Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) er en rapport beregnet på det generelle publikum som viser at utviklingen går i retning av worst case, og at de mest optimistiske IPCC-scenarioene og politiske "togradersmål" fremstår som rene ønskedrømmer.

Dette burde ikke komme som en overraskelse, fordi politikere og kommentatorer flest har fokusert på en utvikling som forutsetter drastiske kutt i utslipp av fossilt karbon. Kutt et sted har imidlertid gitt økt utslipp et annet sted, og ennå utvinner verden fossilenergi i et maksimalt tempo. Og alt som utvinnes forbrennes. Regnestykket er enkelt - lokale kutt er i beste fall med på å skape en illusjon av handling.

Heftet Konsekvenser av klimaendringer i Arktis tar for seg situasjonen i Arktis idag, samt fremtidsutsikter, og bør være på alles leseliste.

Av rapportens hovedpunkter nevnes i utdrag:

"Iskjerner og annet bevismateriale på hvordan klimaet var i fjern fortid, viser oss at økningen i karbondioksidnivået i atmosfæren henger sammen med økningen i den globale temperaturen. Menneskelig aktivitet, og da primært bruk av fossilt brensel (kull, olje og naturgass), men også rydding av nytt land, har ført til at konsentrasjonen av karbondioksid, metan og andre varmeoppfangende («drivhus») gasser har økt i atmosfæren. Siden begynnelsen av den industrielle revolusjon har konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren økt med 35 %, og den globale gjennomsnittstemperaturen har gått opp med 0,6 °C."

"Økte globale konsentrasjoner av karbondioksid og andre klimagasser som skyldes menneskelig aktivitet, primært forbrenning av fossile brensler, er beregnet til å bidra til en ytterligere arktisk oppvarming på 4 til 7 °C i løpet av de neste 100 årene."

"Smeltingen av arktiske snø og is med høy evne til å reflektere sol, vil avdekke mørkere land- og havoverflate, noe som øker absorpsjonen av solvarme og bidrar til ytterligere oppvarming av jordkloden."

"Redusert mengde havis vil sannsynligvis gi mulighet for økt utvinning av offshore olje og gass, selv om økt bevegelse i havisen kan komme til å forhindre enkelte operasjoner."

Og her er dilemmaet. De menneskeskapte klimaforandringene er godt dokumentert, og konsekvensene i stor grad kjent. Imidlertid oppfører menneskeheten seg generellt som om ingen problem finnes. I beste fall flikkes det litt her og der. Imidlertid vil bare en faktisk reduksjon av utvinning av fossilenergi ha betydning. Men hovedfokus idag er ikke på å erstatte fossilenergi, men å lete opp ny fossilenergi. I Norge ønsker sterke krefter å bore etter olje og gass i arktiske strøk. I USA har oljelobbyen fortrengt satsing på fornybar energi ved å åpne for mer leting i Mexicogulfen og en storstilt satsing på skifergass. I Kina bygges kullkraftverk etter samlebåndsprinsippet. Sparing - basert på vridning av energiforbruk ved hjelp av avgifter eller kvoter - har i virkeligheten null effekt, fordi fossilenergimarkedet er globalt, og fordi mindre forbruk et sted automatisk fører til mer forbruk et annet sted. Fossilenergi trekkes ikke fra markedet på grunn av noen av de liksomløsninger vi til nå har implementert.

Istedet for å handle, skryter vi av at politikernes flyreiser er betalt for med kvotekjøp. Og vi bygger gasskraftverk som vi kanskje en dag skal rense. Tiltakene er uten logikk, mål eller mening. Men gir muligens bedre nattesøvn for den intellektuellt late. Status quo er imidlertid at fossilenergi forbrukes maksimalt idag, og med stor sannsynlighet vil fossilenergi forbrukes maksimalt imorgen.

ACIA rapporten konkluderer blant annet:

"Dersom samfunnet på den annen side beslutter seg for å minske utslippene betraktelig, vil de påførte klimaendringene bli mindre og det vil ta lenger tid før de inntreffer. Det betyr ikke at man vil bli i stand til å eliminere alle konsekvensene, spesielt ikke de ugjenkallelige konsekvensene for enkelte arter. Men det vil tillate økosystemer og menneskelige samfunn å tilpasse seg på en bedre måte, noe som vil minske de samlede konsekvensene og kostnadene."

Konsekvensene kommer uungåelig. Men kan mildnes. Men dette er neppe på den politiske agendaen idag. Kun reell velgermakt kan eventuellt påvirke situasjonen. Men det forutsetter guts og mot til å stå imot det behagelige ved inaktivitet. Og evne til å se forbi egne navlebeskuende behov akkurat idag.

Oddsene er med andre ord imot oss.



PS: Dette innlegget finnes ogsaa paa ABC Borger. Innlegget inneholder en "feil" som ikke egentlig er feil - bare for aa sjekke om den faste fornektergjengen der faktisk leser innleggene, eller om de bare er uenige paa ren ryggmargsrefleks :)

Løgn, forbannet løgn og statistikk

Jeg vil her gi eksempler på misbruk av statistikk, ikke uventet pushet av profesjonelle klimafornektere, og gjentatt i det uendelige av deres disipler - uten kildekritisk sans eller evne til selvkritikk. Årsaken til at jeg tar dette opp er ikke fordi jeg tror den gjengse leser av Kompromissløse meninger behøver å minnes på fakta, men for å spre ammunisjon som forhåpentligvis både kan og vil bli brukt der fornekterne er ute med sin desinformasjon.

Utrolig nok blir befolkningen i flere land stadig mindre opptatt av klimaforandringene, hovedsaklig tror jeg det skyldes to faktorer. 1) Myndighetene har satset på irrasjonelle og uvirksomme mottiltak, og har vært mer opptatt av å bruke forskernes resultater til å føre egen symbol)politikk, og 2) Svært lite har vært gjort for å demme opp for motforestillinger. Taktikken har vært å tie fornekterne ihel, dette er en strategi som spiller rett opp i hendene deres, fordi målet er ikke å bevise noe som helst, men å så tvil og skape et bilde av at det finnes stor uenighet.

Å overse strategien til politisk lobbyisme, som har vært finslepet gjennom mange tiår til et punkt der regelrette løgner kan spres og være virkningsfulle er en tabbe. Et eksempel er saken om president Obamas fødested, der staten Hawaii gjentatte ganger har påpekt at Obama ble født der, og at dette er dokumentert. Alikevel kjører saken videre, med et overraskende flertall av republikanere som mener Obama sikkert ble født et annet sted. Og at han sikkert er muslim.

Sikkert brukt i betydningen "tror".

Donald Trump er en mester i denne strategien, der han har sagt at han har etterforskere på saken, uten å vise til resultater. Poenget er at alt han søker å oppnå er tvil.

Denne type lobbyisme bør etterhvert avsløres og de som bruker slike midler avkles og latterliggjøres en gang for alle. Det er de facto slik at menneskedyret konstant leter etter noe som kan underbygge egne teorier og standpunkter. Direkte løgner blir da til "ingen røyk uten ild" - noe som favoriserer de som skaper falske røyksignaler.

Jeg lovte eksempler på misbruk av statistikk innen klimaspørsmålet. Her er det første.




Historien finnes i DailyTech, og dataene er fra HadCrut. Ja, selvsamme institutt som var delaktig i "Climategate", og altså har jukset med dataene, ifølge fornekterne. Det forhindrer ikke at data fra HadCrut kan brukes hvis de går i retning av det fornekterne ønsker. En indikasjon i seg selv på foul play.

Dataene er korrekte. Konklusjonen er feil. "All four major global temperature tracking outlets (Hadley, NASA's GISS, UAH, RSS) have released updated data. All show that over the past year, global temperatures have dropped precipitously."

Men dette har ingen av de nevnte institutter sagt. Alikevel viser temperaturgrafene at temperaturen har gått markant ned. Hva skjer?

Det som skjer er cherrypicking av data. Man tager et stort område med data, finner et sted der dataene tilsynelatende støtter eget syn, og fremstiller denne biten som bevis for eget syn. Tar man et skritt tilbake og ser på en større trend, blir resultatet imidlertid slik:


Denne grafen inneholder akkurat samme data, men tar også med seg et større tidsperspektiv. Det er ingen tvil om at påstanden "global temperatures have dropped precipitously" er latterlig.

På denne grafen finnes det flere deler der temperaturen går opp og ned (hint: årstider og naturlige variasjoner), og tar man et lite utsnitt opptil flere steder, vil det tilsynelatende se ut som om temperaturen er på vei ned. Ser man på den langvarige trenden (som er klima - i motsetning til den kortsiktige trenden som er vær), er det alikevel klart som dagen at trenden går mot varmere temperaturer. Akkurat som hevdet av Hadley, NASA's GISS, UAH, og RSS.

Eksempelet viser hvordan statistikk kan misbrukes. Men det er ikke de "korrupte" forskerene som misbruker statistikk, det er fornekterne.

Eksempelet viser også at fornekterne aksepterer statistikk fra klimaforskerne i samme øyeblikk de kan fremstille dataene som å underbygge eget syn. Ellers er de samme dataene ikke til å stole på fordi forskerne krisemaksimerer og lyver.

Som bonus avslører fornekterne at dataene fra HadCrut er kvalitetssikret ved å være akkurat de samme som dataene fra en rekke andre forskningsinstitusjoner. Så mye for "Climategate".

Men er ikke DailyTech en skikkelig kilde? Opprinnelig drev de med forbrukerundersøkelser på datautstyr, er kjent som meget høyrevridde, og mener Wikileaks er terrorister. Men la dem drite seg selv ut, her er et par sitater om global oppvarming:

...but one would hope that the data is carefully scrutinized by independent interests given Dr. Hansen's vested financial interest in showing the Earth is warming and mankind is causing it.

While this data might worry some, it could actually be happy news for mankind. The slow, gradual warming shown in the report would likely over time open new shipping routes and improve agricultural viability in many regions. While some areas might be gradually rendered uninhabitable (e.g. small low-lying islands), humans would naturally migrate to new homes, and the climate change would likely make some previously minimally habitable regions more hospitable.

Kilde

Disse påstandene skjuler dårlig at DailyTech har slagside i debatten. At det skulle være en fordel at mennesker må forlate sine kystbyer (ikke bare "low-lying islands") og all infrastruktur der i løpet av et par - tre hundre år kan neppe kalles en naturlig eller ønskelig utvikling. Og forskningen viser at matproduksjon vil gå ned, ikke opp. Store deler av jorden vil bli uegnet for landbruk. Og havet forsures med risiko for kollaps i økosystemet. Med sin nonchalante holdning viser Dailytech enten null kompetanse i å forstå vitenskapelige data - eller en bevisst interesse av å forvrenge dem.

Nytt eksempel: Denne gang en påstand gjengitt i en blogg, et eksempel på hvordan opprinnelige feil spres uten noen form for kildekritikk på fornektersidene - påstandene er opprinnelig hentet fra - DailyTech.




Så, hva viser grafen? Påstanden: NASA Study Acknowledges Solar Cycle, Not Man, Responsible for Past Warming antyder at NASA har funnet at det er solsykelen som er ansvarlig for global oppvarming.

For det første - grafene er korrekte. De viser proxy-data (stedfortreder data - data som indirekte måler det en forsøker å måle) fra iskjerner basert på forekomsten av beryllium (Beer et al. 1994 - siden fornekterne ikke gidder ha skikkelige kildehenvisninger får jeg hjelpe dem), og en studie av historiske data (Hoyt and Schatten 1998). Igjen ser vi at fornekterne aksepterer de "korrupte" forskernes data når det passer dem. Men også at de aksepterer proxy-data når det hjelper deres sak, til tross for påstander om at slikt er håpløst usikkert.

Men konkluderer virkelig NASA med at det er solsykelen som er ansvarlig for global oppvarming? Ikke i det hele tatt.

Hvorfor finner vi raskt ut ved å sjekke utviklingen.

Careful measurements by several NASA spacecraft show that the sun's brightness has dropped by 0.02% at visible wavelengths and 6% at extreme UV wavelengths since the solar minimum of 1996.

It adds up to one inescapable conclusion: "We're experiencing a very deep solar minimum," says solar physicist Dean Pesnell of the Goddard Space Flight Center.

Okei? Whass up?

Saken er at mens solminimum/maksimum uten tvil har en effekt på jordens klima, så er effekten relativt liten sammenliknet med effekten av menneskeskapt global oppvarming. Temperaturen har blitt påvirket noe oppover frem til ca 1950, men etter det har solsykelen vært stabil, og nylig negativ. Var disse solsyklene ansvarlige for global oppvarming, skulle vi sett en sterkt økende temperatur frem til ca 1950, og så en rask nedkjøling.

Dette er stikk motsatt av realitetene. Temperaturen var svakt stigende frem til 1950 mens den har steget langt raskere etter dette, og ikke vist noe tegn til å avta, som forventet hvis solsykelen var ansvarlig.

Forklaringen er at effekten av solsykelen per idag er mindre enn en tidel av effekten av menneskeskapt global oppvarming. Og mens solsykelen går i nettopp - sykler - er den menneskeskapte globale oppvarmingen kumulativ, og blir sterkere for hvert tiår.

Det er dette IPCC refererte til da de i sin første raport sa at "the anthropogenic signal is still emerging from the background of natural climate variability". AGW har vært lav i forhold til naturlige sykler frem til ca 1950, men etter dette har effekten dominert totalt, og til tross for lav solaktivitet, stiger altså temperaturen. Og den vil fortsette å stige i akselererende tempo så lenge mengden klimagasser øker i atmosfæren.

Så - hva er lærdommen?

Først og fremst at data må ses i sammenheng, og at nesten hva det skal være kan bevises ved å plukke ut deler av datasett. Dernest at fornekterne bevisst bruker nettopp denne teknikken - mange kanskje først og fremst for å overbevise seg selv, men vandrehistoriene og klimamytene har som regel opphav i bevisst mistolkede data.

Selvsagt må også vitenskapen være obs på at statistikk kan lyve. Et eksempel er astrofysikeren Henrik Svensmark, som fant en korrelasjon med solsykelen og global oppvarming. Han tilskrev denne effekten kosmisk stråling, som i perioder med svak solvind ville nå atmosfæren vår i større grad, og skape flere skyer ved at vanndråper samler seg om positivt ladde ioner. Det har lenge vært antatt at en slik effekt gjør seg gjeldende.

Som vi ser av dataene så gir første halvdel av grafene en viss indikasjon på korrelasjon, en empirisk observert samvariasjon - men siste halvdel motbeviser dette. Det finnes dermed ingen kausalitet. Da Svensmark lanserte sin hypotese, kjente han ikke til de nyeste dataene. Svensmark arbeider nå i samarbeid med CERN for å finne bevis for den kosmiske påvirkningen.

Problemet er at denne ikke kan forklare den globale temperaturstigningen, bare introdusere nok en svakere naturlig variasjon.

At den kumulative og voksende effekten av menneskelige utslipp av klimagasser nå er sterkere enn de naturlige svingningene, burde gjøre oss meget bekymret.

Men det er vi jo egentlig ikke. For etter oss kommer syndfloden? Og statistisk jevner alt seg ut - la oss si om en million år eller så ...