søndag, februar 28, 2010

Energistrategien fungerer!

SV har nå oppfattet at kraftmarkedet fører til urimeligheter.

Alle andre med vettet noenlunde i vater, har jo forstått lenge at dette markedet fungerer akkurat som planlagt. Høye priser, høy avkastning. Vi selger ut naturressurser oligarisert til de store kraftselskapene, og importerer kraft tilbake, slik at inntjeningen kan maksimeres. Det fungerer altså helt ypperlig fra synspunktet til kraftprodusentene. Og det er da også de som med sin lobbyvirksomhet har overbevist politikere om at dette er et ypperlig system, som i tillegg til å øke prisene, også gir enorm avkastning til stat og kraftkommuner.

At systemet også ødelegger for annen verdiskapning, og høyner driftsomkostningene av landet som helhet er en annen sak, men en sak Stortinget tydeligvis ikke er opptatt av. Der skal det drives business med AS Norge. Det vil si, den offentlige delen av AS Norge.

Situasjonen er ønsket. Kraftstrateger har imidlertid lenge advart (minst ti år) mot at situasjonen i midt-norge vil bli ekstra problematisk. Intet er gjort strategisk for å komme den situasjonen i møte. Selv om (eller på grunn av) at Statskraft eier 43% av kraftproduksjonen i området. Snarere tvert imot har staten gjort vondt verre ved at i en periode med økende kraftunderskudd i regionen ble det gitt tillatelse til at Ormen Lange prosjektet skulle gjennomføres uten å stille krav til at oljebransjen skulle skaffe egen kraft.

Oljå prioriteres uten blygsel fremfor verdiskapning på land. (Hørte vi at noen var redd for Norsk Syke?)

Noen vil nok mene at vi heller bør satse på å spare på kraft. De glemmer at kraftforbruket i midt-norge allerede er på vei nedover. Faktisk er energibruken i hele norden gått ned med over 20 TWh i 2009. Hovedårsaken er at industrien legger ned.

Å spare kraft har med andre ord ingen effekt på kraftprisene, og å spare kraft ved å legge ned industri er uansett rett og slett som å pisse i buksa for å holde varmen all den tid overskuddskraft (og vel så det) uansett blir solgt ut av landet.

Nei, vi har fått akkurat det vi har ønsket. At det gir negative utslag som man ikke tenkte over er en annen sak. Slik er det når særinteresser går foran behovet for langsiktig strategisk planlegging. Samfunnet har behov for nettopp strategisk planlegging. Det burde være politikernes oppgave å sørge for at så skjedde.

Istedet er man ledet av lobbyister som kaster blår i øynene på alt og alle. Det kalles markedskrefter, men man har glemt idag at et marked består av både kjøper og selger. Kjøper av kraft er samfunnet. Og det er ikke urimelig at samfunnet krever sikkerhet i leveranser av basisbehov. Spesiellt ikke når kraftprodusentene har fått det privilegium å utnytte naturressurser.

Også når det gjelder miljøvern har dagens system feilet totalt. At vi eksporterer ren norsk vannraft har ikke ført til at et eneste kullkraftverk har blitt lagt ned. Istedet skriver NVE:

Finanskrisen gjør også (sic) brenselkostnadene for kraftverk som bruker kull, olje og gass har blitt kraftig redusert. Kraftprisene har imidlertid falt mindre enn brenselprisene, og økte igjen fra 3. til 4. kvartal.

Med andre ord, det har aldri vært større fortjeneste på kullkraft.

Energipolitikken er på ville veier. Og det vil ta tiår å forandre noe som helst. Problemet er selvsagt at kraftbransjen selv ikke har incentiv til å forandre på noe som helst.

De eneste som har incentiv til å prate om forandringer er politiske partier med ønske om å fremstå som "interesserte" i situasjonen. Tiår med feilinvesteringer og katastrofal mangel på nasjonal strategisk planlegging kan imidlertid ikke rettes opp med "granskninger av energiloven", slik SV nå ønsker.

At de har denne innfallsvinkelen viser at de nok ser problemet, men at de ikke forstår det.

Tillegg:

Les også om det virkelige spillet bak kulissene. Det iscenesatte bedrag.

Det er ikke bare når det gjelder energipolitikk at vi lever i en liksomverden. Illusjonene står i kø. Og utrolig nok er det nettopp illusjonistene vi lar oss trollbinde av. Kan det være fordi virkeligheten allerede er blitt for vanskelig å leve med? Og i så fall - hvor er veien tilbake til et levelig samfunn?

Mer virkelighetsflukt på toppnivå. Illusjonen om at valgløfter er til å stole på. Den politiske virkelighet er et sted i lala-land på syre. Og noen lurer på hvorfor ikke alt går på skinner?

For all del, illusjonen om ufeilbarlighet og verdens beste land™ er kanskje best å holde på - for nattesøvnens skyld.

Også internasjonalt er virkelighetssansen ikke helt i vadder.

Men det har kanskje sin naturlige årsak.

The answer is that civilization, as we know it, is largely the creation of psychopaths. All civilizations, our own included, have been built on slavery and mass murder. Psychopaths have played a disproportionate role in the development of civilization, because they are hard-wired to lie, kill, cheat, steal, torture, manipulate, and generally inflict great suffering on other humans without feeling any remorse, in order to establish their own sense of security through domination.

"The great enemy of the truth is very often not the lie — deliberate, contrived and dishonest — but the myth — persistent, persuasive, and unrealistic."

John Fitzgerald Kennedy


"The question is not how to get good people to rule; the question is how to stop the powerful from doing as much damage as they can to us."


Karl Popper



3 kommentarer:

kurt sa...

En kraftsalve som setter søkelys på akkurat det som har gått opp for alle andre enn politikere for lenge siden. At kraftmarkedet er styrt av en mafia som benytter seg av alle triks for å tjene penger.

Og noen lurer på hvorfor den vestlige verdens økonomi er i ferd med å kollapse? Vi er jo styrt etter mafiaprinsipper.

Ingen kommer til å ta ansvaret for denne miseren. Det er for mye penger på spill.

Canute sa...

Kanskje alt sammen er muslimenes feil?
(Eller kanskje ikke...)

Jeg tror at det politiske establishment vil få stadig økende forklaringsproblemer, og godt er jo det.

Folk i landet får takke sin egen dumsnillhet og naivitet for den elendigheten som vi tydelig ser er på vei.
Stole på de rike og mektig burde jo ingen oppegående voksne folk gjøre, men fram til 1990-tallet var Norge heldigvis velsignet med ikke altfor åpenlyst egoistiske ledere.

Det begynner å bli ei stund siden New Public Management ble opphøyet til å erstatte Jesus Kristus som statsreligion i landet.
Og slitasjen begynner å bli merkbar nå, på både folk og matriell.

Nemo sa...

kur,

Skal noen ta ansvaret er det befolkningen som må tvinge det igjennom. Men det er ingen store partier som vil føre en vesentlig annerledes kurs.

Dermed er vi som befolkning, som velgere, sjakk matt.

Canute,

New Public Management har feilet totalt, fordi det tar utgangspunkt i ren effektivitet og overdreven tro på at markedskrefter er magi. Det er de ikke. Markedskrefter er avhengige av at kjøper av varer og tjenester kan påvirke sitt eget valg. Det er ikke slik det blir lagt opp til, og da må det gå galt. Da spiller man alle kort inn i hendene på noen få.

Markedsteori tilsier også at monopol eller oligarkiske tilstander vil ende i utnyttelse. Det har man visstnok ikke forstått. Eller rettere sagt, det har man selvsagt forstått og brukt. Det er kraftbransjen som i praksis bestemmer egne rammevilkår og er rådgivere.

Politikere er med på spillet, og feiler sin oppgave som tilretteleggere og representanter for folket.

Markedskrefter er naturlover, ikke noe man kan velge bort. Markedskrefter fungerer selv under kommunisme, og skaper svartebørs osv. Problemet ligger i å forstå at markedskrefter eller effektivitet ikke er målet i seg selv i et menneskelig samfunn.

Markedskrefter er nødvendige for at en viss grad av personlig frihet skal kunne eksistere. Markedskrefter er jo i prinsippet muligheten for valg.

Men bortsett fra det er markedskrefter totalt uegnet til å vurdere samfunnets rammevilkår. NPM skaper målkonflikter og kontrollbyråkrati, ikke et velfungerende samfunn under demokratisk kontroll.

Privat velger man helst ikke alltid billigste alternativ heller. Det ville i så fall bety at alle bodde i telt og spiste vassgraut. Eller reinlav. Det gjør vi ikke. Av god grunn.

Men poenget er jo egentlig ikke at systemet i virkeligheten gir oss effektivitet og billigere løsninger. Poenget er at systemet favoriserer visse maktmiljøer, og det er også disse som setter dagsorden. Tilfeldighet? Neppe :)

Det er sosialøkonomenes triumf! Dessverre.