fredag, mars 05, 2010

Pensjonsbløffen

Pensjonistene spiser opp pengene. Sies det.

Det er selvsagt ikke sant. Pensjonistene har i mange år drevet samfunnsmaskineriet i landet, og har skapt verdier og inntekter til AS Norge.

Når det gjelder pensjoner, så er dette ifølge wikipedia: en betegnelse for en rekke offentlige og private ytelser som har det til felles at de skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt eller mangel på slik inntekt enten ved varig yrkeshemmende sykdom (uførepensjon) eller ved oppnådd avtalt alder (alderspensjon).

På Arbeidsdepartementets sider heter det: Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i det norske pensjonssystemet, og skal gi et rimelig inntektsnivå i forhold til tidligere inntekt og tilvendt standard. Samtidig skal personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet få en god grunnsikring i alderdommen.

Og det høres jo fint ut. Men er pensjoner utgifter? Tvert imot - det er en stor bløff at dette er en byrde for samfunnet. Pensjoner er folkets verdier, ikke statens. At staten har vedtatt å ha monopol på enkelte ytelser, forandrer ikke på dette.

Blir pensjoner en byrde, er det ikke på grunn av pensjonistene, men på grunn av at de som administrerer pensjonene er inkompetente. I hovedsak gjelder dette altså folketrygden, som igjen opererer etter politiske rammevilkår.

Og det er hele problemet i et nøtteskall. Pensjonister eier ikke sine egne penger - de administreres av et system som tydeligvis ikke følger med på den demografiske utviklingen (eller rettere sagt ikke bryr seg), og som har hatt et overforbruk og altså brukt opp pengene etterhvert. Derfor kan en nå si at det blir færre som skal bære "byrdene" av flere pensjonister.

"Byrdene" eksisterer selvsagt ikke i virkelighetens verden, nettopp fordi hvis store barnekull ikke hadde eksistert i utgangspunktet, ville de heller ikke vært tilgjengelige til verdiproduksjon i sin arbeidsføre alder.

De virkelige byrdene er skapt av et politisk system som suger ressurser ut av befolkningen som de reneste vampyrer, og har levd over evne med en sterk vekst i offentlig sektor i mange tiår. I den grad en vil definere at det finnes en byrde, er dette byrden, ikke pensjonister.

Men dette er resultatet av vårt politiske system. "All makt i denne sal" og så videre. Bukken og havresekken, etc. Fristelsen for å forbruke ressurser i nuet og glemme fremtiden er alltid for stor. Og fristelsen for å fraskrive seg ansvar er minst like viktig for den som har definisjonsmakt.

Men - egentlig er det jo folket som gir fra seg denne definisjonsmakten. For hva som skjer i virkeligheten er jo egentlig overtydelig.

Tanken bak statlig styrte pensjoner er sikkert at staten er "nøytral" og "snill" og "omfordelende". Bare det siste er tilfelle. Omfordelingen foregår alltid slik at de sterke gruppene forbruker mest av felleskapets totale midler. Sosialdemokratiet feiler med andre ord - i likhet med det tradisjonelle konservative kapitalistiske systemet.

Personlige forsikringsordninger gir langt bedre kontroll. Også for syke eller trygdede. Et sosialt sikkerhetsnett basert på en omfordeling av risiko utenfor direkte politisk kontroll vil være av det beste. Da hadde kanskje hetsingen av trygdede, syke og pensjonister også opphørt? For ingen ser vel på naboen som snylter hvis huset brenner, og erstatning utbetales? Og forsikringspremier som defineres ut i fra reell risiko ville aldri gitt oss situasjonen at noen kan si at "pensjonistene spiser opp pengene".

Dagens system legger opp til en kamp om ressursene, og politisk motiverte hetsekampanjer.

Det legger også veien åpen for et økonomisk kaos, der vi nå har kjørt i grøfta uten penger til å betale ut samfunnets forpliktelser, med det resultat at de svakeste gruppene garantert vil få sine ytelser redusert i tiden som kommer.

Usosiale kutt står i kø. Og man later selvsagt som om den økonomiske planlegging ikke har hatt noen betydning. Det er folket som er problemet.

Med et slikt utgangspunkt er det ikke rart at samfunnet blir mer og mer menneskefiendtlig.

4 kommentarer:

kurt sa...

Så sant som det er sagt!

Men det er lenge til valget. Da er nok andre saker på dagsorden...

Helge Samuelsen sa...

Gjennomsnittshukommelsen til velgere er ca tre måneder sies det. Så tre måneder før valg kommer bare gladmeldinger og valgflesk :)

spindelvev sa...

Tolker jeg deg feil, eller mener du her at private pensjonsordninger er frie for negative sider?

Det er jo ikke til å stikke under en stol at alle private forsikringsselskaper driver for å få mest mulig profitt. Jeg kan ikke forstå hvordan et mål for å tjene mest mulig penger er forenelig med å gi mest mulig utbetaling i pensjonsforsikringer.

Helge Samuelsen sa...

Et betimelig spørsmål, spindelvev.

Nei, det er soleklart at også private ordninger har store problemer, først og fremst som du sier fordi det ligger i kortene at de ønsker å maksimere profitt.

Men jeg skrev "personlige forsikringsordninger" og det var av en helt spesiell årsak. Poenget er at hver person må "eie" sin forsikring slik at den ikke kan avkortes eller endres av en regjering.

Jeg anser det ikke som en ønsket del av demokratiet at absolutt alt skal kunne bestemmes over.

Men så er det jo klart at motstykket til statlige ordninger som regel er private.

Jeg har ikke noen fiks ferdig ordning/løsning, men her er mine tanker: Jeg ønsker et kollektivistisk system, ikke et rent kapitalistisk. Med kollektivisert mener jeg at mye både bør og allerede er drevet kollektivt - ta for eksempel brannvesenet, eller (for det meste) veiene.

Dette er ikke sosialistiske ideer, men rett og slett en tilpasning til effektiv drift som har utviklet seg i de fleste samfunn, også kapitalistiske.

"Forsikringsordningen", eller mer korrekt pensjonsordningen, kan meget godt driftes av private, men bør underlegges en hel rekke forskrifter.

Alle må ha rett til pensjon, men ikke nødvendigvis like mye pensjon. Poenget er at alle bør få vite sikkert hva man har rett på uten at noen kan "korrigere" det politisk.

Pensjonspremien må være progressiv.

Pensjonen må gi direkte rettigheter til individet (idag gis "garantier og rettigheter", men de er politisk styrt.

Det må eksistere en minstepensjon.

Inntjening for forvaltningsselskapene bør være begrenset, dette er et kollektivisert system og det er urimelig å gi stor fortjeneste til de som forvalter kapital (slik finansverdenen gjør idag - de har stor fortjeneste først og fremst fordi de "handler med" kapital - det er ingen selvfølge at det bør være slik - kapital er ingen handelsvare, men et kollektivistisk byttemiddel)

Poenget mitt er at alternative løsninger finnes uten at det blir ytre høyre "greed is good" kapitalisme.

Samfunnet, i praksis enkeltindividet er oppdragsgiver - ikke kapitalen (det burde gjelde på flere områder). Det er faktisk en del av free market capitalism, men det liker kapitalister flest ikke å snakke om.

Dette er mine tanker. Blir det perfekt? Umulig å vite. Det vi vet er at idag er det en kamp gruppe mot gruppe for å få statens gunst fordi staten har all makt. Og pensjonister blir sett på som en byrde, fordi deres penger allerede er brukt opp av systemet. Man kommer i den situasjon at det blir ønskelig å kutte i utgiftene. Dermed har faktisk ingen sikkerhet for sine egne investerte midler.

Det blir ikke mindre penger i mitt tenkte system (husk at staten også har utgifter med å forvalte penger!) Og teoretisk kan det fungere bedre enn dagens system. Men det avhenger av om de som utvikler systemet klarer å gi innebygd nøytralitet eller om de er ute etter å gi staten ELLER de private rettigheter som de ikke burde ha!