mandag, mars 15, 2010

Vi tror hva vi vil

Selv etter at klimaskeptikeres argumenter har falt en etter en - og ingen kan komme opp med annet enn at vitenskapen er korrupt og basert på juks - selvsagt uten å kunne dokumentere juks hverken i teorier eller målinger - viser det seg at nær halvparten av oss ikke tror det eksisterer noen klimatrussel.

Det er et testamente over menneskelig dumskap. Forandringene skjer akkurat nå, de er målbare - men de skjer over en tidshorisont som vi tydeligvis ikke er i stand til å oppfatte eller forstå intellektuellt.

Så mye for menneskelig intelligens.

Politikerne har sabotert sine egne ønsker om tiltak ved å oppføre seg som om alt er en lek. Mennesker har behov for å følge ledere. Og når lederne feiler i å lede, så synker vi kollektivt hen i tafatthet.

Og demokratiet har på mange måter seg selv å takke. Vi lever i en verden der vi har lurt oss selv til å tro at virkeligheten kan vedtas eller er underlagt demokratisk kontroll. Det er en total misoppfatning som gir seg mange utslag av tafatthet i samfunnet.

I noen få amerikanske delstater er det nå vedtatt at "alternativer" til teorien om global oppvarming skal undervises på skolene. Her settes vitenskapelig bevisførsel - selve den vitenskapelige metode - tilsides og erstattes av et syn som går ut på at alt handler om tro. At det er kreasjonister og religiøse fundamentalister som står bak dette presset sier litt - om ikke alt.

Og det til tross for at det i flere tiår har vært kjent at kampen mot fakta først og fremst er styrt av oljeindustriens lobbyister. Det til tross for at de gjenstående argumentene mot vitenskapen er latterlige når det kommer til stykket, og heller ikke står imot seriøs granskning.

Men vi tror hva vi vil. Det er menneskets svøpe. Og det er årsaken til at det er de uten moralske skrupler, de "som lover og lyger", de korrupte, de grådige og de manipulerende som alltid har styrt verden.

Og det forandres ikke av at vi innen et par - tre hundre år mest sannsynlig ufrivillig vil måtte redusere antallet mennesker med kanskje over nitti prosent. Snarere tvert imot - ettersom krisene tårner seg opp vil folket flokke om de populistiske løsningene og stikke hodet i sanden som aldri før. Vi tror hva vi vil.

For det er minste motstands vei, selv når vi blir lurt trill rundt av illusjonistene. Slik er vi. Og vi fortjener sikkert ikke bedre.

6 kommentarer:

Laila sa...

Du mener at vi tror hva vi vil - som om tro skulle bero på et valg, at man "velger" hva man "vil" tro? Det er vel ikke akkurat sånn det fungerer.

Jeg ville sagt at man tror det man tror, helt enkelt. Lite man kan gjøre med det. Overbevisninger og tro er som de er (inntil de evt. ikke er sånn lengre).
...slik jeg ser det.

Helge Samuelsen sa...

Nei, jeg mener at man (eller mange, for å være mer nøyaktig) tror det som til enhver tid synes mest "riktig" eller behagelig ut i fra det verdensbilde man har. Det går jo klart frem at klimaskeptikere overser, bevisst eller ubevisst, de faktiske tilgjengelige data. Det er jo også en anerkjent psykologisk faktor at fornektelse er en sterk reaksjon på ubehagelige sannheter.

Det betyr altså at granskning av virkeligheten ikke betyr mye i vurderingen mange gjør. Det er forsåvidt i seg selv et valg.

"Man tror hva man tror" - vel ikke helt enig - ganske enkelt fordi tro ofte er tillært. Det er ikke gitt genetisk - fødes man i et muslimsk land for eksempel er sjansen stor for at man blir muslim - som et eksempel.

Det er nok mer kausalitet mellom samfunnsnormer og tro generelt enn mange innser. Med andre ord, tro er ikke tatt ut av løse luften.

I spørsmålet om det er varmt eller kaldt, og om det blir varmere, kan dette avgjøres ved hjelp av målinger. Alikevel velger altså mange å overse målingene. Dette er et valg. Dermed bestemmer dette valget troen.

Nå overforenklet jeg, men det forstod du selvsagt.

Men jeg er heller ikke enig i at det er lite man kan gjøre i forhold til valg. Det er fullt mulig å innta det en kaller logisk positivisme, nemlig at virkeligheten kan forstås gjennom observasjon. Motstykket er fideisme, som går på at alt bare kan forstås gjennom tro. De fleste mennesker har/bruker litt av begge deler.

Jeg mistenker du og jeg er på hver vår ytterkant på den skalaen :)

Fred Rune Rahm sa...

Men en trosposisjon kan forandres dersom fakta blir så overbevisende at vi føler at troen ikke stemmer. Og det er her vitenskapen ikke når fram, fordi motoren som driver oss er emosjoner mer enn rasjonalitet. Jeg tror at strategien må forandres, slik at mennesker ser at det rammer dem og det de er mest glad i, direkte. Tanken om gammelt miljøvern kan ikke stanse den globale oppvarmingen, men ved å peke på hva vi mister, kan det kanskje såes en liten tvil, en liten ambivalens. Og det er i ambivalensen kimen til endring ligger.

Helge Samuelsen sa...

Fred Rune,

Ja, du har kanskje rett i det. Jeg er litt ambivalent, skeptisk.

Så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro :)

På den ene siden vet jeg at svært mange skeptikere "er lei maset". En litt irrasjonell holdning, men dog. Problemet er at trusselen ikke kan oppfattes med våre sanser, slik jeg ser det.

Og da jeg for eksempel for noen år siden la ut et kart publisert av et britisk universitet som viste langsiktige effekter av havstigning gikk flere kommentarer ut på at dette ikke ville skje. men det er jo det som er resultatet ved å fremskrive utviklingen, selv om det vil ta flere hundre år.

Kanskje det må fokuseres på mer kortsiktige effekter? Problemet er at ting skjer "sakte" - ihvertfall i menneskelig perspektiv.

Jeg holder faktisk en knapp på at det er mangelen på fokus på muligheter og positiv handling som er bøygen. Alt snakket om avgifter, rensing som ikke kommer, og et kvotesystem som rett og slett ikke fungerer tror jeg gir inntrykk av at a) politikere ikke bryr seg - og da kan problemet ikke være stort. Og b) Avgifter har aldri løst noe som helst før - og folk flest er mot mer skattlegging nesten av prinsipp.

Så - jeg holder en knapp på at du har rett i at følelser må involveres, men at de kanskje bør fokuseres inn på det positive med en verden uten avhengighet av forurensende fossil-teknologi.

Alt snakk om katastrofe gir kanskje en "gutten som ropte ulv" effekt. Fordi vi faktisk ikke kan observere forandringer direkte med våre sanser, og jeg tror vi må innse at rent evolusjonsmessig så er vi faktisk ikke "hardwired" til å bli redd for det som ligger utenfor vår direkte sansing.

kurt sa...

Du ligger ikke på latsiden. Flere gode innlegg i det siste. En fryd å lese litt utenfor "allfarvei" tankemessig, som vanlig :)

Helge Samuelsen sa...

Takk for det, Kurt.