tirsdag, mars 30, 2010

Verden gikk ikke under!

Suksess ved CERN. Partikkelakseleratoren LHC fungerte idag og eksperimenter som skal avsløre om moderne partikkelfysikk er på rett spor eller ei er igang.

Alle som trodde på dommedag kan nå puste lettet ut.

Det er store energinivåer i sving når man prøver å gjenskape forholdene under Big Bang og lete etter partikler som vitenskapen idag forutsier at eksisterer, men aldri har observert. Alikevel skjer alt på et mikroskopisk nivå, og energien når protonene smeller sammen er stor og uvanlig på dette subatomære nivået, men satt opp mot dagligdagse hendelser inneholder en kollisjon i LHC tusen ganger mindre energi enn den man bruker for å knipse med fingrene.

Det som imidlertid er et interessant fenomen er den skisma som har oppstått mellom vitenskapen og overtro. Det kan synes som om mange idag legger større vekt på egne fortolkninger som ikke er basert på en fornuftig forståelse av de involverte prinsipper, enn vitenskapelige fortolkninger. Selvsagt er risikoen vurdert. Gale vitenskapsmenn finnes bare i filmens verden. Selvsagt ville ikke et flertall av verdens skarpeste hjerner akseptert en stor risiko. Selvsagt er tanken om at jorden kan gå under basert på overtro eller i beste fall en feilaktig forståelse av hva som skjer.

Svarte hull skapes naturlig i vår egen atmosfære langt oftere enn denne partikkelakseleratoren vil kunne gjøre det. Vi overlever. Fordi svarte hull med så liten masse har nesten uendelig kort levetid.

Selvsagt var det aldri snakk om å gjenskape Big Bang, men bare å gjenskape energinivåene i meget kort tid og på et meget begrenset område.

Men det kan synes som om mennesket har et behov for overtro. Overtro som i mange tilfeller gir seg utslag i religiøse verdensbilder. Ta for eksempel klimafornekterne som erstatter målinger og utprøvede teorier med synsing og nonsens. Bakgrunnen for alt dette er dog behovet for overtro.

Vi er et overtroisk dyr.

Og til tross for at mange mener vitenskapen skaper usikkerhet og risiko, er det universet som skaper den største usikkerhet. Vi kan bli rammet av en meteoritt som utsletter jorden imorgen. Eller vi kan bli utsatt for stråling fra en supernova. Eller jorden kan kollidere med et sort hull. Faren kan også komme fra vår egen planet - det finnes potensielle supervulkaner som ved utbrudd vil utslette mesteparten av livet på jorden. Alt dette har eller har trolig skjedd før.

Alle slike naturlige katastrofer er milliarder av ganger mer sannsynlige enn at CERN skal sprenge planeten. Og alle slike naturlige katastrofer kan bare unngås ved at vi utvikler teknologi til å møte slike farer.

Menneskets evne til selvbedrag er imidlertid vår største umiddelbare trussel.

4 kommentarer:

kurt sa...

Har lest kommentarene på den ene artikkelen du lenket til. ????? mennesker er rare.

Noen mener vi skal være HELT sikre på at ingenting går galt - ofte samme mennesker som mener det IKKE er sjans til at noe går galt med fossilbruken (global oppvarming)

Dette beviser bare en ting, du har rett. Mennesket er sin egen største fiende. Vi kan bli livredde noe vi ikke forstår bare det eksisterer fysisk selv om det er helt ufarlig, mens det som oppleves abstrakt bryr vi oss ingenting om. Ihvertfall ikke nok til at vi gjør noe som helst.

Mennesket er irrasjonellt. Men det vet du vel allerede, Helge :)

Du er en av de få som tør å fortelle oss alle at vi ER irrasjonele!

Helge Samuelsen sa...

Jeg synes psykologien oppe i alt dette er interessant. Det er på tide noen finner ut hvordan dette fungerer. Og så må vi slutte å leke at vi kollektivt fungerer rasjonellt.

Anonym sa...

Kloke ord. Og slik er det jo. Det kan se ut som om menneskets apetitt på fantasi og skremsler er konstant.

Før ble dette levert av kirken, nå leveres det av andre mørkemenn.

Og fornuften er konstant under beleiring!

Helge Samuelsen sa...

Fornuften og frihet fra fordommer må konstant forsvares.