torsdag, mars 25, 2010

What a Darling

Britiske myndigheter vil opprette en bank for investeringer i miljøvennlig transport og energiprosjekter.

Prosjektet skal kontrollere tilsvarende 18 milliarder kroner.

Vi roper HUZZAH!

Og registrerer at miljøsinker som Norge stadig sakker akterut i utviklingen - et meget godt tegn for alle andre enn oss selv. Med et miljøregnskap som viser at statskapitalismen har økt utslippene av klimagasser og med et havarert månelandingsprosjekt og ingen visjoner i oljestatens business as usual-regjeringer overhodet, får vi bare håpe at på veien mot fremtiden vil vår strategi stå avslørt som strategien for tapere og bli et monument over inkompetanse og avmakt.

Kanskje vi får øynene opp når vi etterhvert står tilbake ribbet til skinnet økonomisk og uten troverdighet. Eller vil vi leve på livsløgnen, slik vi ennå gjør det i troen på at vi er en fredsnasjon og megler med goodwill i verdenssamfunnet? Eller kanskje er det rett og slett ønsket at det i fremtiden bare skal finnes statskontrollerte, favoriserte og monopoliserte tiltak i landet? Kraftbransjen tjener ihvertfall store penger på sitt monopoliserte og manipulerte system. Problemet er bare at slikt ikke skaper utvikling eller verdier.

Vi har blitt offer for pengenes forbannelse. Vi tror faktisk penger har verdi i seg selv. Newsflash: Det er ikke tilfelle.

6 kommentarer:

Fred Rune Rahm sa...

Men det rare, Helge, er at Norge internasjonalt har klart å skape et bilde av seg selv som miljønasjonen fremfor noen. Og det ser ut til at det tar tid før noen tar seg umaken med å se bak den glansede innpakningen av det som er , - svært lite.

Helge Samuelsen sa...

Det fenomenet forstår jeg rett og slett ikke helt, Fred Rune. Som du sier, så er det tomt bak den glansede innpakningen.

Det nærmeste jeg har kommet er at det internasjonale samfunn igrunnen ønsker å ha forbilder, selv om det viser seg at disse forbildene er basert på illusjoner. Prosessen er sannsynligvis lik den som får flere miljø i Norge til å fremdeles snakke om karbonfangst som løsning. Det er jo allerede rimelig klart at teknologien ikke er økonomisk bærekraftig. Men så var det denne livsløgnen, da.

Men i og med at flere europeiske land faktisk begynner å få fart på miljøtiltakene sine, så må vi anta at bildet av Norge som miljønasjon vil blekne etterhvert.

Og da står vi tilbake med et forklaringsproblem.

Fred Rune Rahm sa...

Faren er vel at oljenasjonen går mot en blåmandag uansett. De første tankene om at oljen skulle legge grunnlaget for en økonomi uavhengig av oljen er jo forlatt for mange veldig år siden.
Jeg tror mange egentlig vet at vi er inne på en farlig vei, men hverken politikere eller velgere er modne til å ta dette på alvor.

Helge Samuelsen sa...

Helt enig. Vi går mot verdens største blåmandag. Ihvertfall sett med norske øyne :)

Tanken om at oljepengene skulle gå til å redusere skatter og støtte industri ble jo fort gitt opp. Og da kommer norsk syke - hollandsk syke - inn i bildet umiddelbart.

Så dette burde mange forstått for lenge siden.

Men nasjonen har valgt å leve i nuet, og det har da også gitt mange stor rikdom. Mange vil nok bli overrasket når det viser seg at egentlig så levde vi på en slags kreditt.

Jorunn sa...

Det er så frustrerende at myndighetene stikker hodet i sanden,og ikke klarer å moblisere et minimum av sunn fornuft.Vi har jo verktøyene lagt i hendene våre: En avansert teknologi når det gjelder boring og den kapitalen som trenges.

Hva om de 10 milliardene - nå har det visst blitt enda mer,som skulle gå til månelandingsprosjektet, i stedet ble brukt til å bore etter geotermisk energi utenfor Trondhetim. Da kunne Midt-Norge få den energien som trenges,og vi kunne utvikle en teknologi som kunne gi oss en mengde arbeidsplasser.
Vi sover tornerosesøvnen fordi vi føler oss så rike,men verdiene varer ikke lenge når tilgangen på olje og gass går nedover. I stedet for at samfunnet får store skatteinntekter fra disse arbeidsplassene - i tillegg til skatt fra oljeselskapene, må kanskje "pengene på bok" dekke arbeidsledighetstrygd.

Helge Samuelsen sa...

Jeg deler din frustrasjon Jorunn!

Dessuten ser vi jo allerede - mens vi ennå har svimlende inntekter fra olje og gass - at vi egentlig ikke har råd til trygdene. I fremtiden vil det være svært vanskelig å bli arbeidsledig eller syk tør jeg å spå.

Nettopp fordi vi lever i troen på at vi er så rike, mens virkelig verdiproduksjon går ned.