Vårt politiske system er preget av avmakt. Viktige avgjørelser blir ikke tatt på grunn av byråkrati og beslutningsvegring.
Det blir ikke bevilget penger til rassikring ved Tysdalsvatnet, til tross for at vi nylig hadde en dødsulykke på grunn av ras. Ras som er vanlige hver vinter.
Samferdelsminister Magnhild Meltveit Kleppa bevilget ikke nye penger til sikring - fordi den aktuelle veien er riksvei.
(!)
Dette viser med all tydelighet at systemet ikke fungerer. Man vaser rundt i en ansvarlighetsillusjon der handling ikke er gyldig valuta, men der komiteer og langtidsplaner (som har bragt oss inn i en situasjon med full krise i infrastrukturen på alle områder) råder grunnen.
Lokalbefolkningen vet hvor skoen trykker - myndighetene vet det også, men er handlingslammet av egne systemer.
Da Kleppa (opprinnelig fra Fister) ble samferdselminister, mente mange lokalt at nå skulle det bli vei i vellinga. Men - for det første er det galt at en rikspolitiker skal favorisere eget fylke. For det andre er det ikke slik ting fungerer. Politikere representerer idag ingen andre enn seg selv. Og lokalpolitikere er bundet på hender og føtter - i den grad de i det hele tatt oppfatter at de skal representere.
Vi har et representativt demokrati bare i ordet.
OK - status for riksveier er at de er "en bilvei som av Statens vegvesen er klassifisert som riksvei. Riksveiene administreres av Statens vegvesen."
Statens vegvesen er - naturlig nok - statens ansvar. Etaten er underlagt samferdselsdepartementet. Meltveit Kleppa leder dette departementet. Alikevel finnes intet ansvar.
I vanlig politisk posering påpeker Kleppa at man satser mye på fylkesveier. Mye gjøres på andre områder. Og da skal alt være greit? Hvordan kan det ha seg at vegvesenet har ubrukte midler, men viktige prosjekter blir tilsidesatt?
Enkelt. Ledelsen sitter idag som generalene gjorde i andre verdenskrig, milevis bak frontlinjene og folkets behov er ikke forstått. Det eneste man forstår er egne systemer, egne klikker, egne funksjonalistiske institusjoner med innebygde undertrykkelses- mekanismer (ref sosiologi). Det at Kleppa kjenner både stedet og faren meget godt betyr ingenting. Systemet og de politiske miljøenes gruppe-tenk går foran det personlige - det menneskelige.
- Vi kjenner uroen til folk, og prioriterer rassikring. Rassikring gir også arbeid til en bransje som trenger noe å gjøre for tiden, sier Kleppa. Men rassikring kommer ikke til en av Norges farligste veier. Fordi det ikke er vedtatt planer. Sier de som er ansvarlige for å vedta planer. En ny høydare i ansvarsfraskrivelse.
Det blir ikke bevilget penger til rassikring ved Tysdalsvatnet, til tross for at vi nylig hadde en dødsulykke på grunn av ras. Ras som er vanlige hver vinter.
Samferdelsminister Magnhild Meltveit Kleppa bevilget ikke nye penger til sikring - fordi den aktuelle veien er riksvei.
(!)
Dette viser med all tydelighet at systemet ikke fungerer. Man vaser rundt i en ansvarlighetsillusjon der handling ikke er gyldig valuta, men der komiteer og langtidsplaner (som har bragt oss inn i en situasjon med full krise i infrastrukturen på alle områder) råder grunnen.
Lokalbefolkningen vet hvor skoen trykker - myndighetene vet det også, men er handlingslammet av egne systemer.
Da Kleppa (opprinnelig fra Fister) ble samferdselminister, mente mange lokalt at nå skulle det bli vei i vellinga. Men - for det første er det galt at en rikspolitiker skal favorisere eget fylke. For det andre er det ikke slik ting fungerer. Politikere representerer idag ingen andre enn seg selv. Og lokalpolitikere er bundet på hender og føtter - i den grad de i det hele tatt oppfatter at de skal representere.
Vi har et representativt demokrati bare i ordet.
OK - status for riksveier er at de er "en bilvei som av Statens vegvesen er klassifisert som riksvei. Riksveiene administreres av Statens vegvesen."
Statens vegvesen er - naturlig nok - statens ansvar. Etaten er underlagt samferdselsdepartementet. Meltveit Kleppa leder dette departementet. Alikevel finnes intet ansvar.
I vanlig politisk posering påpeker Kleppa at man satser mye på fylkesveier. Mye gjøres på andre områder. Og da skal alt være greit? Hvordan kan det ha seg at vegvesenet har ubrukte midler, men viktige prosjekter blir tilsidesatt?
Enkelt. Ledelsen sitter idag som generalene gjorde i andre verdenskrig, milevis bak frontlinjene og folkets behov er ikke forstått. Det eneste man forstår er egne systemer, egne klikker, egne funksjonalistiske institusjoner med innebygde undertrykkelses- mekanismer (ref sosiologi). Det at Kleppa kjenner både stedet og faren meget godt betyr ingenting. Systemet og de politiske miljøenes gruppe-tenk går foran det personlige - det menneskelige.
- Vi kjenner uroen til folk, og prioriterer rassikring. Rassikring gir også arbeid til en bransje som trenger noe å gjøre for tiden, sier Kleppa. Men rassikring kommer ikke til en av Norges farligste veier. Fordi det ikke er vedtatt planer. Sier de som er ansvarlige for å vedta planer. En ny høydare i ansvarsfraskrivelse.
War is peace
Freedom is slavery
Ignorance is strength
Freedom is slavery
Ignorance is strength
Totalt bevilges det fire milliarder kroner over fire år til sikring i Rogaland, heter det. Men dette er til veier som staten allerede har gitt seg selv monopol på å drifte. Det er med andre ord ingen gave til folket, men en nødvendig investering i statens egen infrastruktur. Makten har man, men ansvaret forstår man ikke.
Gi makten tilbake til folket!
Tillegg: Det skal også nevnes at noe av beslutningsvegringen på strekningen skyldes at man rett og slett ikke blir enige om man skal satse på alternative traseer eller hvor disse skal gå. Dette har pågått i tiår, og er ikke Kleppas eller denne regjeringens ansvar som sådan. Dette fritar imidlertid ikke staten for sitt ansvar for at veier skal sikres på en forsvarlig måte slik de står. Å spare penger fordi ny trase kanskje kommer en gang er uansvarlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar