Batteridrevne biler har den store fordel at infrastrukturen for strøm allerede i stor grad er tilstede. Bare selve ladepunktene for bilene må bygges ut i større omfang. Ulempen er kostbare og tunge batterier med begrenset levetid. Batteripakker er heller ikke standardiserte, og vil knapt bli det i forutsigbar fremtid.
Hydrogenbiler har den fordel at de ikke er avhengige av batterier, at tanking skjer raskt, og at rekkevidden er lengre enn for elbiler. Ulempen er at dagens bensin- og dieselpumper må erstattes med hydrogenpumper. Hydrogenet må også komprimeres i dyre trykktanker for å oppnå god nok kapasitet.
Brencelceller basert på metanol kan imidlertid være en løsning som utkonkurrerer alle andre alternativ på sikt. Disse brenselcellene vil bruke flytende drivstoff med høy energitetthet, akkurat som dagens biler. Fordelen med slike systemer fremfor batterier er at brenselcellene gir "lengre driftstid og øyeblikkelig opplading." Fordelen fremfor hydrogengass er at man ikke behøver å komprimere metanol og vanlige drivstofftanker kan derfor benyttes.
Metanol lages idag hovedsaklig av naturgass, men kan også lages på andre måter. Mest fornuftig er det sannsynligvis å overlate prosessen til visse anaerobe bakterier, som villig produserer metanol bare de får nok næring. Hele prosessen fra produksjon til forbruk kan da i praksis være karbonnøytral.
Dagens distribusjonsnettverk for drivstoff kan i det alt vesentligste beholdes som før. Metanol er giftig, men til gjengjeld biologisk nedbrytbart. Avgassene fra forbrenning er CO2 og vann.
Les mer
Hydrogenbiler har den fordel at de ikke er avhengige av batterier, at tanking skjer raskt, og at rekkevidden er lengre enn for elbiler. Ulempen er at dagens bensin- og dieselpumper må erstattes med hydrogenpumper. Hydrogenet må også komprimeres i dyre trykktanker for å oppnå god nok kapasitet.
Brencelceller basert på metanol kan imidlertid være en løsning som utkonkurrerer alle andre alternativ på sikt. Disse brenselcellene vil bruke flytende drivstoff med høy energitetthet, akkurat som dagens biler. Fordelen med slike systemer fremfor batterier er at brenselcellene gir "lengre driftstid og øyeblikkelig opplading." Fordelen fremfor hydrogengass er at man ikke behøver å komprimere metanol og vanlige drivstofftanker kan derfor benyttes.
Metanol lages idag hovedsaklig av naturgass, men kan også lages på andre måter. Mest fornuftig er det sannsynligvis å overlate prosessen til visse anaerobe bakterier, som villig produserer metanol bare de får nok næring. Hele prosessen fra produksjon til forbruk kan da i praksis være karbonnøytral.
Dagens distribusjonsnettverk for drivstoff kan i det alt vesentligste beholdes som før. Metanol er giftig, men til gjengjeld biologisk nedbrytbart. Avgassene fra forbrenning er CO2 og vann.
Les mer
2 kommentarer:
Da du skrev om fordelene med metanol,kom jeg til å tenke på noe jeg har lest om industrihamp. Den kan dyrkes alle steder i Norge bortsett fra lengst nord i Finnmark,og den gir raskt biomasse.Kanskje dyrking av hamp til metanolproduksjon kan bli ei ny vekstnæring på bygdene? Siden metanol også kalles tresprit,så kan kanskje også avfall fra skogen brukes?
Ja, nesten alle typer biomasse kan brukes, og det er en glimrende ide, Jorunn.
Hele poenget er å få tak i en væske som inneholder hydrogen (det gjør metanol) for å unngå å måtte bruke komprimert gass. Fossilenergi er også basert på hydrogen som energibærer. Hele poenget er at alle slike stoffer er forskjellige hydrogenforbindelser.
Så teknisk sett kan alt som er den type forbindelser erstatte fossilenergi, og så lenge det produseres ved å "gjenbruke" karbon som allerede er i kretsløp, er det karbonnøytralt.
Legg inn en kommentar