torsdag, november 04, 2010

California viser vei

California nedstemte Proposition 23, et forslag som først og fremst var oljeindustriens forsøk på å stanse Schwarzeneggers The Global Warming Solutions Act.

Hvem andre har baller nok til å gå i bresjen? Ihvertfall ikke Obama, som er låst av Republikanerne og oljeindustriens lobbyisme. Heller ikke noen regjering i Norge, som ser på Oljefondet som Norges fremtid til tross for at oljeøkonomien neppe har gitt store fordeler i forhold til annen type utvikling. Snarere tvert imot svekker slik økonomi heller vår konkurranseevne og har medvirket til en avsindig ubalanse i økonomien som vi neppe kan opprettholde på sikt. Usunn vekst i stat og byråkrati, samt unødvendig innvandring har vært resultatet av denne økonomiske politikken, istedet for sunn balanse og fornuftig verdiskapning.

Et problem er at satsing på fornybare løsninger ses på som utgifter. Det er feil, det dreier seg selvsagt om investeringer. Og det er nå engang slik at den som lar sin infrastruktur stå fast i gårsdagens teknologi, er dårlig forberedt til å møte fremtiden.

Problemet er selvsagt at oljelobbyen nesten griner av lykke når de ser for seg oljealderens siste fase, der energiprisene stiger til astronomiske høyder, og der de kan rake inn penger som gress.

Problemet er selvsagt at en slik strategi garanterer fattigdom og nød som resultat av energikrise, for ikke å snakke om klimakrise - noe vi i den vestlige verden knapt tenker på fordi vi er for godt vandt og fordi vi lever i en boble av selvforherligende tro på at overforbruk både er mulig og ønskelig i det lange løp. Vi ser ikke konsekvensene fordi nåtidens behagelige velstand blinder oss.

Dog er tegnene her allerede. Når Stoltenberg eksempelvis lover at det skal skinne av eldreomsorgen - en eller annen gang - tror jeg han genuint tror på det. Men pengene vil aldri strekke til, fordi penger er null verdt. Det er verdiskapningen bak pengemassen som er den reelle verdien. Oljepenger representerer ingen verdiskapning i Norge, og kan derfor bare i fantasien løse noe som helst. Der de brukes, stjeler de verdier på andre områder. Og desto mer av dem vi tar inn i norsk økonomi, desto høyere gjeld (money as debt) må det norske samfunnet ha, og desto høyere blir de generelle driftsomkostninger.

Man kan øke skatter og bruke mer oljepenger som substitutt for å pisse i buksa, men som alle vet er slik strategi neppe fremtidsrettet.

Man kan også la seddelpressene gå, slik USA gjør nå. Problemet er at nye verdier ikke kan skapes ut av intet selv om vi tror aldri så mye på det.

mandag, november 01, 2010

Oregon Petition - Fornekternes beste våpen?

Følgende er en beskrivelse av makkverket kjent som "The Oregon Petition", som fremstilles som et vitenskapelig og ansvarlig opprop av fornektermiljøene. Dette var et av Karl I Hagens hovedargumenter i debatten om global oppvarming. Istedet for å være et argument for deres sak, er det selvsagt heller et bevis på at "skeptikerne" og "realistene" hverken er skeptiske eller realistiske, men snarere uvitende og manipulerende. At de fortsetter å fremheve en sak som er debunket for flere år siden viser bare at de kynisk opererer etter prinsippet at om en løgn gjentas ofte nok ...

The Example of the 1998 Petition Campaign

In 1998, tens of thousands of U.S. scientists received an envelope containing a bulk-mailed letter, an article, and a petition form. The letter was signed by Frederick Seitz, former president of the National Academy of Sciences and chairman of a think tank, the George C.Marshall Institute. Seitz’s letter asked recipients to join a campaign urging the U.S. government to reject international efforts to reduce greenhouse gas emissions through the Kyoto Protocol. The petition said that “substantial scientific evidence” shows increased greenhouse gas emissions to have beneficial ecological consequences, whereas there is “no convincing scientific evidence” supporting concern about human-induced climate change.

The petition could be accessed and signed via an Internet site and collected more than 15,000 signatures from both scientists and nonscientists. On the petition form, signatories had the option of indicating their scientific background, as some did. The actual list of signatories includes persons identified as scientists and nonscientists with advanced degrees. Many signatories did not lay claim to advanced degrees. Assuming that all the signatories reported their credentials accurately, credentialed climate experts on the list are very few. Nevertheless, many, including elected politicians, interpreted the signatories as credentialed experts on the climate issue, including Chuck Hagel (R-Nebraska). In a House hearing, Hagel told of the “extraordinary response” to the petition effort, asserting that “nearly all of these 15,000 scientists had technical training suitable for evaluating climate research data” (Washington Post 1998).

The list even included fictional persons. Careful study of the list revealed the names of fictional characters from the “StarWars” movies as well as the name of pop singer Geri Halliwell from the “SpiceGirls” band. Critics of the petition had added bogus names to illustrate the lack of accountability the petition involved, including the difficulty—the practical impossibility—of verifying even the actual existence of each of the signatories, not to mention their expertise. To make the latter point, someone had added the title of “Dr.” to Halliwell’s name (Washington Post 1998).

Additional examples of “conjured” scientific authority emerged around the petition campaign. The letter asking people to sign the petition was accompanied by a copy of the Wall Street Journal editorial article by Arthur and Zachary Robinson, the two “chemists” quoted above. “Science Has Spoken,” read the title (Robinson and Robinson, 1997). The prestigious sounding institution with which they were affiliated—the Oregon Institute of Science and Medicine—was elsewhere revealed to be a one-room operation located on a farm on a rural road in the forested foothills of the Siskiyou Mountains. It consisted only of Arthur B. Robinson, a chemist with a Ph.D. in chemistry from the California Institute of Technology, and his 21-year-old son, who has no advanced degree (Hill 1998).

Accompanying the petition package was an article referred to as a “scientific summary.” It was authored by Arthur and Zachary Robinson, as well as two Ph.D. astrophysicists, Sallie L. Baliunas and Willie Soon. The former two were once again affiliated with their “Oregon Institute,” while Baliunas and Soon were listed as affiliated with the George C. Marshall Institute. The summary reviewed scientific evidence concerning climate change, concluding that “predictions of harmful climatic effects due to future increases in minor greenhouse gases like CO2 are in error and do not conform to current experimental knowledge.”

The “scientific summary”was another instance of deceptive manipulation of recognized symbols of science: it was formatted such that it looked like an article that had appeared in the Proceedings of the National Academy of Sciences, a renowned and peer-reviewed scientific journal issued by the prestigious U.S. National Academy of Sciences. Yet the summary was not peer-reviewed and, according to recognized climate experts, contained numerous inaccuracies and one-sided presentation of the scientific evidence—what one climate expert referred to as the “cherry-picking of facts.”

According to the National Academy, many lay persons and scientists were indeed misled, as indicated by the many calls it received from persons wanting to know whether the Academy had indeed taken a stance against the global warming theory (Science 1998).

Arthur Robinson initially declined to reveal the funding sources of the petition campaign. In response to pressure, he eventually acknowledged industry groups as the main financial backers of the campaign (Hill 1998). Simulation of grassroot support and similar deception is not particular to climate politics. It represents a deliberate tactic on the part of some public relations firms, as evidenced in the headline of a 1996 article in the New York Times titled “Sometimes Lobbyists Strive to Keep the Public in the Dark” (Fritsch 1996). The article describes a speech given by Neal M.Cohen, a specialist in “grassroots” lobbying from the public relations firm Apco Associates. In his talk to lobbyists, which was taped without his knowledge, Mr. Cohen “underscored a serious theme: the importance of keeping the public in the dark about who the clients really are.” Grassroots lobbying is a technique that camouflages an “unpopular or unsympathetic” client, often a large business. Typically, the client hires a Washington public relations firm to organize a coalition of small businesses, nonprofit groups, and individuals across the nation. The coalition draws public sympathy for the legislation sought by the original client, who recedes into the background. Through advertisements, the public relations firm recruits members who serve as a grassroots cover for the client initiating and funding the effort—as Cohen is quoted as saying, they “used every campaign tactic [they] had in order to bring in as many people” as possible, making sure that “typical people [were] mixed in with large employers and political contributors.”

The George C. Marshall Institute, which was central in the 1998 Petition Campaign, presents itself as an objective source of policy advice on matters related to science, the environment, and national defense. On itsWeb site, as elsewhere, the institute claims to counter the politicization and misuse of science by providing policymakers with “accurate,” “rigorous,” and “objective” analyses on a range of public policy issues concerning science, national defense technology, the environment, and the economy. It offers itself as an alternative to a general trend toward politicized scientific appraisals.

The claims to objectivity of think tanks such as the George C. Marshall Institute emerge as another obstacle for lay recognition of bias in scientific information. The Marshall Institute was established in the 1980s to influence opinion and policy. It was established and continues to be run by means of money from wealthy conservative elites, including the Mellon Scaife’s family foundation (McCright 1998; Sarah Scaife Foundation 1996). Between 1992 and 1994 alone, the Marshall Institute,which is part of the conservative antienvironmental movement (McCright and Dunlap 2000), received more than a million dollars from just twelve influential private foundations supporting the conservative movement (McCright 1998). Despite the institute’s self-description, it is not unbiased. It shows a consistent bias toward free-market forces unfettered by regulation,which it also promotes. It was the Marshall Institute that was the target of the staffer’s complaint in the introduction about think tanks with deceptive pretenses to scientific objectivity.

Gjengitt med tillatelse fra artikkelen Technocracy, Democracy, and U.S. Climate Politics: The Need for Demarcations, Myanna Lahsen, University of Colorado 2005.

Fornekternes beste våpen? Nei. Menneskers evne til å la seg dupere er fornekternes beste våpen. Direkte løgn er bare en del av arsenalet. Jeg kan legge til at Oregon petisjonens far, Arthur Robinson anbefaler hjemmeskole for å unngå "hjernevasking av barn". Han driver kurs i hjemmeskolingens fordeler (Robinson Curriculum) og selger et opplegg på 22 cder som lover fullverdig tolvårig utdannelse på 15 minutter dagen(!). "One caution ­ do not use this curriculum unless you are willing for your children to be academically more learned than you." Til tross for Robinsons totale manglende evne til å akseptere vitenskapelig konsensus skriver han også: "Although most children will not become scientists or engineers, science and technology play such an important part in the modern world that adults who cannot think logically and effectively about these subjects are at a significant disadvantage". Nettopp ...

Robinson driver imidlertid primært med Orthomolekylær medisin, som påstår at megadoser med vitaminer kan kurere det meste, inkludert psykiske lidelser. Normalt er dette ansett som pseudovitenskap, men er en lukrativ pillebusiness. Robertson har i tillegg underskrevet en petisjon fra The Discovery Institute, A Scientific Dissent From Darwinism. Han er altså motstander av utviklingslæren, og religiøs fundamentalist. The Discovery Institute (ikke å forveksle med Discovery Channel) er som kjent kreasjonister. Kreasjonistene mener blant annet at det var syndfloden som skapte istiden (hvilken? det er som kjent flere), at vekten av syndfloden fikk jordplatene til å knekke og skape fjell (???), og at det var vulkaner som varmet opp jorden igjen (???). Global oppvarming er del av denne sykelen (???). De som mener mennesket skaper global oppvarming må ifølge disse galningene svare på følgende: Hvorfor var det før så mye is på jorden?

Ikke engang prøv å følge med i denne sinnsyke (manglende) logikken.

Den godeste "Art" Robinson er en skikkelig crackpot med andre ord. Og en kunne lagt til - only in america ...

Satt opp mot fornekternes amatørmessige løgner har samtlige av disse nasjonale vitenskapsakademier spesifikkt bekreftet at de støtter den vitenskapelige konsensus omkring menneskeskapt global oppvarming:

* of Australia,
* of Belgium,
* of Brazil,
* of Cameroon,
* Royal Society of Canada,
* of the Caribbean,
* of China,
* Institut de France,
* of Ghana,
* Leopoldina of Germany,
* of Indonesia,
* of Ireland,
* Accademia nazionale delle scienze of Italy,
* of India,
* of Japan,
* of Kenya,
* of Madagascar,
* of Malaysia,
* of Mexico,
* of Nigeria,
* Royal Society of New Zealand,
* Russian Academy of Sciences,
* of Senegal,
* of South Africa,
* of Sudan,
* Royal Swedish Academy of Sciences,
* of Tanzania,
* of Turkey,
* of Uganda,
* The Royal Society of the United Kingdom,
* of the United States,
* of Zambia,
* of Zimbabwe.

Langt flere aksepterer agw, ingen nasjonale vitenskapsakademier har erklært at de bestrider teorien.

I tillegg kommer følgende akademier og institutter som støtter teorien aktivt (ikke engang et forsøk på en fullstendig liste)

InterAcademy Council
European Academy of Sciences and Arts
International Council of Academies of Engineering and Technological Sciences
Network of African Science Academies
National Research Council (US)
American Association for the Advancement of Science
American Institute of Physics
American Physical Society
Australian Institute of Physics
European Physical Society
European Science Foundation
Federation of Australian Scientific and Technological Societies
American Geophysical Union
European Federation of Geologists
European Geosciences Union
Geological Society of America
Geological Society of Australia
International Union of Geodesy and Geophysics
National Association of Geoscience Teachers
American Meteorological Society
Australian Meteorological and Oceanographic Society
Canadian Foundation for Climate and Atmospheric Sciences
Canadian Meteorological and Oceanographic Society
Royal Meteorological Society (UK)
World Meteorological Organization
American Quaternary Association
American Association of Wildlife Veterinarians
American Institute of Biological Sciences
American Society for Microbiology
Australian Coral Reef Society
Institute of Biology (UK)
Society of American Foresters
American College of Preventive Medicine
American Medical Association
American Public Health Association
Australian Medical Association
World Federation of Public Health Associations
World Health Organization
American Astronomical Society
American Statistical Association
Engineers Australia (The Institution of Engineers Australia)
International Association for Great Lakes Research
Institute of Professional Engineers New Zealand
American Association of Petroleum Geologists
etc etc

I TILLEGG til dette støtter SAMTLIGE klimaforskningsinstitutter selvsagt teorien om menneskeskapt global oppvarming, et utvalg (og heller ikke et forsøk på en fullstendig liste) er:

NOAA
NASA/GISS
USGS
Hadley Centre
British Atmospheric Data Centre
Woods Institute for the Environment, Stanford
The Potsdam Institute for Climate Impact Research
Scripps Institution of Oceanography
The Environmental Change Institute - University of Oxford
Centre for Climate and Global Change Research, McGill University, Montreal
EPA, Global Change Research Program
Deutsches Klimarechenzentrum
Oak Ridge National Laboratory
Rosenstiel School of Marine and Atmospheric Science
Australasian Climate Research Institute
The Cooperative Institute for Climate and Ocean Research (CICOR)
Grantham Research Institute
Rutherford Appleton Laboratory
Alfred Wegener Institute for Polar and Marine Research
National Institute for Climatic Change Research (NICCR)
Max-Planck Institute for Meteorology
Voeikov Main Geophysical Observatory, Russia
Research Institute for Climate Change and Sustainability (Australia)
Nelson Institute for Environmental Studies
Joint Global Change Research Institute (JGCRI)
Northern Climate ExChange
The Walker Institute for Climate System Research
Instituto de Ecologia, UNAM
The Alaska Climate Research Center
Oregon Climate Change Research Institute
Strauss Centre
Nansen Environmental and Remote Sensing Center
Institut fuer Chemie und Dynamik der Geosphaere
Goddard Institute for Space Studies
Swedish Meteorological and Hydrological Institute
Institut Pierre Simon Laplace, Laboratoire des Sciences du Climat et de l'Environment
Lawrence Livermore National Laboratory
The Intermountain Institute for Climate Research
Institute for Atmospheric and Climate Science
Smithsonian Tropical Research Institute
The Institute for Meteorology and Climate Research Karlsruhe
etc, etc

Vei dette opp mot fornekternes strategi som går ut på å påstå at global oppvarming er oppfunnet av Al Gore subsidiært IPCC, og at det er IPCC og en håndfull forskere som lurer verden. Løgn og forbannet dikt, som alt annet fra fornekterne selvsagt, og det er på tide disse bløffmakerne blir avslørt som det de er. Det dreier seg om bevisst desinformasjon spredd med politiske motiver, og etterplapret av nyttige idioter uten naturvitenskapelig forståelse eller evner. Balansert debatt kan aldri eksistere, og er heller ikke ønskelig når den ene parten i debatten beviselig er sjarlataner, humbugmakere og svindlere.

Norge bankerott - en føljetong

Strandbuen rapporterer:

Et flertall i kommunestyret står fast på at det skal spares 2,3 millioner i forbindelse med Strand kommunes omorganisering. Det samme flertallet vedgår i samme åndedrag at det neppe er mulig.

Og sånn går no dagan ...

Folkets valgte styrer ikke, de avvikler. Norge er fattig til tross for oljerikdom. Eller på grunn av oljerikdom og påfølgende dyrtid. Vi er et høykostland med høye standarder, men klarer ikke lenger å betale for disse standardene til tross for årlig økende skatter og avgifter. Istedet lager vi enda høyere standarder, og lever i fantasien om at vi kan opprettholde dem.

I virkeligheten spares det slik at skoler legges ned, svømmeopplæring er rudimentær, helsevesenet må klippe sårklemmer i to for å spare, etc, etc.

Slik går det når lokalstyret skal kontrolleres og påtvinges underkastelse, og statens representanter skal være føydalherrene som kommer med penger til de som tilber makta. Demokratiet er dermed kastrert.

Og fantasiens verden er alt som er igjen. Illusjonene. Ansvarlighetsillusjonen som står på papir. Men som ikke er verdt trykksverten og langt mindre papiret den er skrevet på.

Hill Oligarkiet.

torsdag, oktober 28, 2010

CO2 nivået over 390 ppm

CO2 nivået er nå passert 390 ppm. Jeg minner om at 350 ppm var et mål for å unngå en alvorlig klimakrise på sikt. Jeg minner også om at ved inngangen til 2009 lå vi på 385 ppm. You do the math ... Irreversible CO2 nivåer er meget nær å bli en virkelighet. Heldigvis(?) forstår ikke folk flest alvoret - for da hadde panikken spredt seg og samfunnet kollapset.

Det finnes foreløpig overhodet ingen indikasjon på at utslippene kan stabiliseres. Jeg anbefaler uten det minste snev av ironi folk med interesse av langtidsplanlegging å skaffe seg et småbruk og kjøpe hagle.

Viser forøvrig til Debatten på NRK 1 torsdag kveld, der Karl I Hagen avslørte at de eneste argumentene han hadde var at:

a) Jens Stoltenberg gjør ikke nok for å kutte i utslipp, derfor må hele FN's klimapanel og samtlige av verdens forskningsinstitutter ta feil når de har fremlagt utallige forskningsrapporter og data som viser at vi har menneskeskapt global oppvarming (en infantil logisk kortslutning - det ene følger selvsagt ikke av det andre)

b) Menneskelige utslipp er bare 5% av de naturlige. (Hagen har, som alle fornektere, ikke fått med seg at det han kaller "naturlige utslipp" ikke er utslipp, men en del av en sykel, der samme karbon sirkulerer i det uendelige. Tilfører man mer CO2 til denne sykelen, blir det selvsagt mer CO2...)

c) At "the Oregon Petition" beviser at et mindretall av forskere (ingen av dem klimaforskere) ikke tror på menneskeskapt global oppvarming, og at dette beviser at agw ikke er reelt (enda mer infantilt og langt over grensen til det sykelig ulogiske).

Vitenskapelige spørsmål handler ikke om demokratisk avstemming av et fenomen - men om det hadde, ville altså fornekterne tapt uansett. Rent bortsett fra at de ikke hadde innrømmet det - det er jo kjernen i fornektelse og årsaken til at jeg synes det er fair å bruke begrepet.

The Oregon Petition er til alt overmål en konstruert bløff, satt i scene av de ekstreme høyrekreftene i USA, som må sies å leve av å produsere løgner. Samme personer som stod bak fornektelsen av tobakkrøykingens skadevirkninger var involvert. Dette er organisasjoner (blant annet The Heartland Institute) som er kommersielle og lever av å produsere ytringer for høyrekreftene og del av den propagandamaskin som styrer amerikansk politikk med milliardbudsjetter.

Fornekterne har rett i at debatten er politisert, men det er altså fornekterne som bedriver dette. Vitenskapen derimot peker entydig mot at menneskenes enorme forbruk av fossilenergi skaper både miljø- og klimaproblemer.

I tillegg til Hagens resirkulerte irrasjonelle fornekterargumenter bidro også Professor Ole Henrik Ellestad med noe synsing. Alle andre har feil, selvsagt. Det morsomme er at hvis Ellestad mener han sitter på informasjon som ingen andre har, så er ikke veien å gå å opptre i et debattprogram. Da bør han selvsagt publisere vitenskapelig materiale der hans påstander kan etterprøves. At han ikke gjør det sier litt.

At han i tillegg prøver å fremstille det som om man ikke vet forskjellen på naturlige klimasvingninger på geologiske tidsskalaer og dagens meget raske oppvarming, er langt over grensen til det fundamentalt uærlige. Vitenskap er denne synsingen uansett ikke.

Kanskje har Karl I Hagen et poeng med at en ikke bør avfeie kritikk med latterliggjøring. Problemet er selvsagt at lattelige argumenter
er ... latterlige. Beklager - denne opptredenen var rene slapstick humoren ... Det er umulig å ta det alvorlig når fornekter eliten avslører hvor lite de har å fare med. Hvis det var dette som var fornekternes beste ammunisjon behøver vi heldigvis ikke bekymre oss for at vi får amerikanske tilstander i Norge. I USA blokkerer godt finansierte lobbyister med tilknytning til storkapitalen, oljeindustrien og bilfabrikantene klimatiltak ved enhver anledning. (Og er i tillegg frekke nok til å påstå at det er forskere på fastlønn som har økonomiske motiver).

Det vi bør bekymre oss for er i virkeligheten regjeringens logikk som går på at norsk gass skal redde klimaet. For den bløffen er selvsagt på Karl I Hagen nivå.

Hvis Norge ønsker å selge energi til Europa, kunne vi bygge ut geotermisk energi både her i landet og på kontinentet. Tjene penger, og hjelpe andre til å kutte utslippene med noe som virkelig monner. Kompetansen har Statoil allerede. Men de vil heller tjene penger på fossilenergi. Det koster i virkeligheten oss alle meget dyrt.

onsdag, oktober 27, 2010

Diktaturet tapte?

Thomas Nodland (21) ble fratatt kjørekortet på grunn av at han festet mye.

Kompromissløse meninger kommenterte tidligere denne saken med ordene: "et alvorlig brudd på individets rettsikkerhet og nok et eksempel på at maktapparatet beveger seg mot både "Storebror ser deg" og "Storebror bestemmer over deg" samfunnet."

Fra tidligere domsavgjørelse: Lagmannsrettens flertall kom til at siktede med skjellig grunn kunne mistenkes for promillekjøring og for etterfølgende alkoholnytelse. Det kreves ingen kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at kravet om skjellig grunn til mistanke er tilfredsstillet, og det er ikke noe som tyder på at lagmannsrettens lovtolking er uriktig i denne forbindelse.

Det kreves ingen kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at kravet om skjellig grunn til mistanke er tilfredsstillet - med andre ord, prinsippet om å være uskyldig inntil det motsatte er bevist er snudd på hodet. Få er klar over at det faktisk er slik på flere saksområder der myndighetene bevisst overkjører vanlige rettsprinsipper.

Nå er dommen omgjort. Og Norge reddet en flik av æren. Alternativet ville vært at antatt(!) adferd kunne bli straffet med mer eller mindre vilkårlige tiltak uten hjemmel i normale rettsprinsipper eller relatert til "forbrytelsen".

Staten har gitt seg selv monopol på å utstede førerkort. Å bruke dette monopolet til å presse frem ønsket adferd ville ha vært det samme som å innrømme det absolutte flertallsdiktatur.

Heldigvis gikk det i riktig retning denne gang, men ikke uten at enkeltindividet måtte ta kampen opp mot statsmakten med store omkostninger både i tid og penger. At dette var nødvendig viser imidlertid veien samfunnet heller. "Compliance" og kontroll ved bruk av statsmakt skjer ikke bare i land vi ikke liker å sammenlikne oss med.

Flertallsdiktaturet har imidlertid ikke tapt. Det bare slikker sårene. Myndighetene ønsker nemlig opptil flere nye tiltak av forskjellsbehandling av bilførere. Blant annet dobbel prikkbelastning for unge.

Noen bør uansett fortelle Politidirektoratet at "edruelighet" i forbindelse med bilkjøring gjelder edruelighet NÅR man kjører bil. Akkurat som man heller ikke bør bli bøtelagt for å ikke bruke handsfree mobil når man IKKE kjører bil. Kompromissløse meninger ser også med forundring på at ingen har tatt opp problemstillingen med dobbelstraff, som er ulovlig i henhold til den europeiske menneskeretts- konvensjonen. Unge herr Nodland er allerede straffet for sin utagerende festing gjennom bøter og inndragelse av musikkanlegg per gjeldende lov.

Å miste førerkort er normalt ikke regnet som en straff, for eksempel når man ikke tilfredstiller helsekrav, eller har vist at man ikke har evne til å forholde seg til trafikkreglene. Førerkortet er nemlig ikke en rettighet. Men det er heller ingen nådegave fra myndighetene som skal gis kun til de "politisk korrekte".

Myndighetene bør ikke vise for sterkt at de i virkeligheten anser (og ønsker å bruke) inndragelse av førerkort som straff. Det vil de faktisk øyeblikkelig bli dømt for i EMK. Menneskerettighetene går enn så lenge foran statsmonopolets luner i den siviliserte verden.

Tillegg: Andre har imidlertid også blitt fratatt førerkortet som tilleggstraff. Tanken om å bruke dette som sosialt "korrektiv" er høyst levende.

Veien mot stupet

Det står verre til med verden enn vi tror

Men hva gjør det, når vi kan stikke hodet i sanden?

Hva er fakta?

Hva kommer til å bli gjort med det biologiske krisen mennesket har forårsaket? Nada. For vi er nå opptatt av en verden i bunnløs gjeld (penger som gjeld), de fleste rike land er fanget i denne fellen, og pay as you go pensjonsordninger har ført til at forrige generasjon har brukt opp alle pengene på forskudd, slik at neste generasjon ikke har annet valg enn å jobbe for å betale for pensjonistene.

Noen har lurt noen - men alle synes at å leve over evne er verdt det.

Alt dette betyr at neste generasjon må ta en regning nær 5 000 milliarder ekstra. Dette kommer til å bli krevd inn i ekstra skatt, som vil gjøre det enda vanskeligere for lavtlønnede å klare seg selv, i tillegg til at det blir dyrere å ha mennesker i arbeid - som vil føre til enda flere utenfor arbeidslivet og et næringsliv i krise. Vårt eneste håp er at alle andre har ødelagt like mye for seg selv, slik at vi ikke priser oss ut av alle markeder.

Som igjen selvsagt betyr at marginene må kuttes, og miljøvern, klimakamp og fattigdomskamp må vike for ren grådighet. Og nei, å slå sammen kommuner, kutte i kommunale tilbud og slikt vil ikke engang begynne å betale for alt dette. Å få mer folk ut i verdiskapende arbeid er en god begynnelse, dog. Men det får vi ikke råd til, paradoksalt nok.

Og massene vil nok gå på den løgnen at alt dette er en nødvendighet. Det er det ikke. Det er en nødvendighet i dagens økonomiske system, men er samtidig strake veien mot stupet.

Om våre barn velger en annen vei - er de både modigere og smartere enn oss. Vi kommer ikke til å gjøre det - vi er for opptatt med vår egenproduserte krise til å håndtere de virkelige krisene.

Oh, the humanity!

mandag, oktober 25, 2010

Falitt

Lik klimaforhandlingene, er også naturmangfolds-møtene inne i en blindgate. Og på miljøsiden må alltid miljøet vike for kapitalinteresser, det være seg fra statskapitalisme eller privat kapitalisme.

Menneskelig vekst er menneskets mål. Hverken mer eller mindre. Og slik har det vært siden vi gav opp respekten for naturen som eksisterte i oldtiden.

The Great Pan is Dead! I Tego arcana dei!

Hva er naturen verdt? Ubetalelig vil mange si. Lite, vil andre si. Luft er for eksempel gratis. Men det er fordi den eksisterer i store mengder - det er ingen knapphet. Samme prinsipp gjelder for alt annet naturen kan tilby. Men vi er i ferd med å skape knapphet på en rekke av naturens ressurser. Vi skaper idag en ny massedød. Og menneskelig sivilisasjon vil vanskelig kunne erstatte de ressurser som naturen idag tilbyr.

Det er umulig å regne ut naturens verdi nøyaktig, fordi verdien av eksempelvis fisk som en ressurs avhenger av en rekke andre faktorer, tilgang til næringstoffer, klima, etc. En uendelighet av faktorer påvirker den rent monetære verdien av naturlige ressurser.

Alikevel er det regnet ut at naturen direkte gir oss verdier årlig verdt 33 trillioner dollar. På norsk : 190 000 000 000 000 kroner. På verdensbasis er den årlige menneskelige verdiproduksjon bare ca 2/3 av dette.

Men dette er selvsagt et helt feil regnestykke. Hadde vi IKKE hatt naturen som grunnlag for alt vi gjør, ville den menneskelige verdiproduksjon vært 0 - null - zero - zip.

Det er også helt feil å gjøre naturen til en del i et slikt regnestykke. For den direkte utnyttelse av natur er ikke den eneste verdi naturen gir oss, selvsagt. Ville vi akseptert å bytte ut jorden mot en absolutt død og livløs planet, selv om vi fikk samme direkte ressurser som vi idag tar ut i bytte? Hva er levende natur verdt? Hva er tigeren verdt? Pandaen?

Mennesket er - som et lite barn - ikke i stand til å kontrollere seg selv per idag. Det er det første vi må akseptere. Vi må våkne av ansvarlighetsillusjonen. Vi er ikke, og har aldri vært ansvarlige. Vi må også innse at så lenge kapital og penger er eneste målestokk for suksess, vil vi aldri utvikle oss videre fra dette primitive og selvdestruktive vesenet som vi er idag.

Primitivt? Ja, uendelig primitivt - først og fremst fordi vi ikke engang skjønner sammenhengen i noe av det vi holder på med. Vår forståelse av oss selv og den verden vi lever i er grunnleggende primitiv. Så får vi også primitive ledere.

Gnothi Seauton!

tirsdag, oktober 19, 2010

Jens på bærtur

"I løpet av få år vil jordkloden ha 9 milliarder mennesker som alle vil strebe etter økt levestandard. Dette vil kreve en kraftig økt etterspørsel etter mer energi, noe som vil true klimaet enda mer enn i dag. I samme tidsrom må CO2-utslippene reduseres med 50 prosent."

Jens Stoltenberg er imidlertid ingen pessimist.

Løsningen hans er at fattige land skal kutte i utslipp, Norge skal lete etter mer olje, det skal ikke investeres i alternativ energi, og det skal heller ikke implementeres nevneverdige mengder alternativ energi før ETTER at all fossilenergi er brukt opp.

For da kan andre håndtere problemet mens Jens og hans generasjon nyter pensjonisttilværelsen. Makelig løsning, det.

Andre (Klima"realistene") har valgt en annen makelig løsning - fornektelse. Det blir egentlig kaldere, mener de. Men det blir ikke det. Men kanskje denne fornektelsen tross alt er bedre enn Jens'. For Jens anerkjenner problemet. Han mener bare at det løses best ved å satse videre på fossilenergi.

Det er strengt tatt ikke fornektelse, men snarere riv ruskende galskap.

And They're coming to take me away Ha Ha
They're coming to take me away ho ho he he ha ha
To the loony bin with all you can eat perscription drugs like torizine, and lithium, and electric shock and insulin
They're coming to take me away Ha Ha

Norge, mitt konkurstruede Norge

Jada, jeg vet at vi har penger på bok. Norge er, som jeg har sagt i flere år, alikevel å regne som et konkursbo. Penger er ikke ressurser i seg selv. Et eksempel er Sandnes, der det blir "kutt over hele fjøla".

Verst går det - som alltid - ut over de økonomisk svake. Så mye for fattigdomsbekjempelsen i praksis. Kanskje man prøver å skremme dem til utlandet? Slik at kildeskatten kan slå inn?

Også lokalt her i Strand går det i underskudd i millionklassen.
Etter at eiendomskatten ble innført som en vidunderkur mot ubalanserte budsjett. Og politikerne drøfter hvordan de skal balansere budsjettet, men aldri hva som gjør at økonomien er i totalt ubalanse.

Underskuddene er nå større enn før. Men en effekt har vært klar - næringsdrift skvises og mange permitteringer planlegges i perioder for å kompensere for økte skatter og økte energipriser.

Og vi suser avgårde alle mann!

Yeeeah - Yeeah
Yeeeah - Yeeah
Yeeeah - Yeeah

Bru over Gandsfjorden

Fylkesmannen mener bru over Gandsfjorden vil svekke kollektivtransporten i området.

Med dette kommer den typisk norske mentalitet frem - la oss for all del ikke gjøre noe effektivt - la oss heller stikke kjepper i hjulene på samfunnsmaskineriet. For det er viktigere å kontrollere folks adferd enn å slippe fornuften til.

"Fylkesmannen viser i sitt vedtak til at det i KVU-en blir konkludert med at ytterligere veikapasitet vil svekke muligheten til å nå målet om en utbygging i Sandnes øst med høy kollektivdekning"

Dette er jo det reneste vås. Riktignok kan ingen bybane gå over en slik planlagt bru, men vesentlig bedre bussforbindelse kan jo oppnås med god tidsbesparelse mot Forus og Stavanger.

Og her ligger kjernen i den norske mislykkede kollektivsatsingen. Vi prøver så godt vi kan å lage ineffektive måter å koble de ulike sentra sammen på. Folk bor et sted, men jobber et annet. Bedre byplanlegging og veiplanlegging kunne redusert den nødvendige reisetiden både i distanse og tid. Istedet for å operere med skikkelig kvalitet på kollektivtransporten, skjæres det ned til beinet både med kapasitet og avganger. Dessuten er prisene meget høye sammenliknet med de områder i verden som får kollektivtransport til.

Lokalt her i Strand betaler jeg mer for å kjøre buss inn til kommunesenteret enn for å kjøre bil. Siden bruk av bil også er tidsbesparende og det er enklere å få med seg varer, er valget i praksis ikke-eksisterende. Kun de som ikke HAR bil, kjører buss. Situasjonen er noe mer komplisert i Stavanger/Sandnes regionen, men min personlige erfaring med buss her er at de generellt er overfyllte, ukomfortable, med komplisert rutenett, og dyre.

Mitt inntrykk fra blant annet USA var at der var kollektivtransport faktisk dimensjonert etter forholdene, og relativt billig. Da behøves ikke tvang for å få folk til å bruke kollektivtransport. I USA reklamerer man med at reisende kan lese sin Kindle, bruke sin reisetid til å arbeide eller slappe av. Prøv det på en morgenbuss i Stavanger!

Toget i Norge - det gidder jeg knapt kommentere. En gang likte jeg å ta tog. Idag er det så frustrerende at jeg heller kjører bil i time etter time for å unngå nettopp dette monsteret av en statsbane - det er ihvertfall mer miljøvennlig enn å fly. Vi snakker om hurtigtog og bybaner, men klarer ikke engang å drive tog på et nivå som er i nærheten av fornuftig. Dyrt er det også.

Nei, Norge styres enten av lynende intelligente mennesker som lurer alle trill rundt fordi de egentlig VIL at folk skal kjøre bil i de fleste sammenhenger (slik at avgiftskronene kommer inn?), subsidiært styres Norge av absolutt inkompetente fjols.

Kanskje er sannheten noe midt imellom? Norge er uansett et paradis for den rikeste delen av befolkningen, som kan kjøre sine dyre biler i komfort og luksus, mens resten enten bruker et samferdselssystem som ikke fungerer, eller humper avgårde i sine eldgamle doninger langt utgått på dato i mer siviliserte land.

I mellomtiden planlegger planleggerne altså. Bru eller ikke bru? Bedre å beholde ineffektiviteten og helst sette opp noen flere bommer, slik at kontrollen med pengestrømmen bevares. Det er viktigere enn å planlegge et velfungerende samfunn.

mandag, oktober 18, 2010

Avgifts-galskap

Det diskuteres om det skal innføres høyere avgift på usunn mat, og spesiellt på sukker.

Nå er det jo slik at hadde alle problemer løst seg ved avgifter, ville vel ingen problemer eksistert lengre ... Istedet ser vi at avgiftsbelagte problemer fortsetter å være problemer uansett.

Men avgifter er både lettvinte og gir klingende mynt i statens allerede overfyllte skattkister - så da så. Sannheten er vel at pengesystemet nok en gang er i ferd med å gå i stå - og da må mer penger inndras. Pokker heller, tenker nok politikere - det går mest ut over de økonomisk svake - men det driter vi jo i.

Interessant nok er sukkerforbruket fakisk gått ned de siste ti årene (i likhet med el-forbruket) - men det kan ikke politikerne fortelle oss, for da slutter vi visst med å oppføre oss "bra" (definert av flertallsdiktaturets voktere).

Interessant nok er sukkerforbruket gått mest ned fordi kunstige søtningsmidler frivillig er tatt i bruk av bransjen. Selv om slikt sukker faktisk er like høyt avgiftsbelagt som vanlig sukker! Noe som ikke bare slår hull i selve hypotesen om avgifter som løsning, men som også avslører at myndighetene først og fremst er ute etter mere penger. Og stadig økende regressive skatter viser i tillegg at de driter i de fattigste.

Provenynøytralitet er grunnlaget for all norsk politikk - rent bortsett fra at det totale skattetrykket de facto øker år for år.

Et ikke rent lite poeng er at statens tydeligvis ennå har interesser i Tine og stadig skal ha oss til å spise mer meieriprodukter. For eksempel yoghurt. Disse er som regel tilsatt vanlig hvitt sukker i store mengder. Helt avgiftsfritt. For staten driver i forskjellsbehandlingsbransjen, og det skal lønne seg å ha gode kontakter med makta.

Avgift på politikere kan muligens forbedre situasjonen. Dog må den være meget høy, siden standarden per idag tydeligvis er meget lav. For den som ikke har tro på avgifter - og altså lever i virkelighetens verden - kan IQ-test muligens være et alternativ.

Det verste er imidlertid det totale knefall for formynderstaten - og selve tanken som gjennomsyrer Løvebakken - at vi skal styres som kveg (eller var det sauer?) etter flertallsdiktaturets luner. Denne holdning gjennomsyrer nå den norske folkesjel så totalt at det er rart vi ikke alle er underlagt overformynderiet direkte.

mandag, oktober 11, 2010

Penger og makt - del IV


Mye av kritikken mot IMF, globalisering og frihandel har blitt forsøkt avfeid som uforstandig marxistisk tøys. Tony Blair kalte demonstranter imot IMF "Riff-Raff".

Problemet er, som vi har belyst tidligere, at det er valuta-mafiaen som bedriver det virkelige skitne spillet. Et spill som kontinuerlig beriker de få på bekostning av de mange. Kan internasjonal handel handel være fair under slike vilkår?

Svaret er selvsagt nei. Og det er ikke bare "marxistiske tøysekopper" som mener det.

Joseph Eugene Stiglitz, avslørte for eksempel mye av det skitne spillet i boken Globalization and Its Discontents (2002).

Hovedsaklig hevder Stiglitz at det i en global handel alltid eksisterer stor asymmetri i tilgjengelig informasjon, og at utviklingsland alltid taper denne kampen.

Jeg vil legge til at asymmetrien går meget lenger. Det dreier seg i virkeligheten om forskjeller i kjøpekraft, valutaverdi, politisk og militær makt - og selvsagt også informasjon. Markeder er aldri symmetriske.

Nobelprisvinner, tidligere Chief Economist i verdensbanken og professor i økonomi, Stiglitz, gir denne analysen:

Whenever there are “externalities”—where the actions of an individual have impacts on others for which they do not pay or for which they are not compensated—markets will not work well. But recent research has shown that these externalities are pervasive, whenever there is imperfect information or imperfect risk markets—that is always.

The real debate today is about finding the right balance between the market and government. Both are needed. They can each complement each other. This balance will differ from time to time and place to place.

Normalt er dette fortolket som om Stiglitz anerkjenner sosialisme. Og det er mer eller mindre korrekt. Men det handler ikke om sosialisme, det handler om å kontrollere eget marked etter egne regler - etter egoistiske regler. For ethvert samfunn som ikke makter å sette opp egne kriterier for hvordan det skal oppnå ønsket utvikling, vil være i drift på tilfeldighetens sjø.

Det vil si "tilfeldigheter" finnes egentlig ikke, fordi det alltid finnes haier som utnytter enhver svakhet. I et system som gir disse haiene alle kortene, kan ikke virkelig utvikling skje og demokratisk kontroll er en illusjon.

Å kontrollere markedene lokalt er ikke sosialistisk. Det er i høyeste grad å anerkjenne den rett som ethvert samfunn har til å beskytte seg selv. For markedet er absolutt ikke rettferdig eller moralsk korrekt i utgangspunktet. Vestlige land subsidierer egne kapitalforetak vesentlig ved sin pengepolitikk. USA bedriver i disse dager eksempelvis en utstrakt "produksjon" av nye penger for å kompensere for kollapset i fraksjonsbanksystemet. "Kvantitative lettelser" er et kodeord for at når rentenivået er i null og systemet ennå ikke fungerer, så må nye penger trykkes for å holde sirkulasjonen igang. Det er et ran av alle amerikanere. Bortsett fra kapitalmiljøene som får lov til å bruke disse gratis pengene!

Dette gir amerikanske selskaper en ekstra god mulighet til å pøse disse papirpengene over i verdensmarkedet. Disse pengene - som alltid er tilfelle i fraksjonsbanksystemet - representerer ikke virkelige verdier overhodet. Hvorfor noen skulle bli tvunget til å akseptere dem av internasjonale institusjoner er usikkert. Rent bortsett fra at det selvsagt representerer nok et ledd i pengemafiaens kontroll over alt og alle.

Men slike penger eksisterer ikke bare i krisetider. Det er slike penger vi alltid har, og deres verdi forringes hvert eneste år i en evig nyskaping av papirpenger. Og land som eksempelvis USA har økonomisk tyngde nok til å kjøre opp gigantiske underskudd for å leve over evne.

Frie markeder? Fri konkurranse? Ikke engang i nærheten.

Et virkelig libertariansk og fri-kapitalistisk syn i et slikt system er selvsagt at hvert samfunn må kunne begrense innflytelsen av slike effekter. I praksis ved bruk av toll eller andre begrensninger. Slik vesten gjorde under sin økonomiske vekst.

Mange vil hevde at utviklingsland må få selge sine produkter for å bedre sin økonomi. Det er det ingenting i veien for. Rent bortsett fra at en intelligent analyse vil avsløre at å åpne opp alle markeder fritt i dagens situasjon er å åpne dem opp for utnyttelse. Utviklingsland selger arbeids- eller råvareintensive produkter i bytte mot dårlige penger. Virkelige verdier mot fantasiverdier. Handelsbalansen vil alltid gå i minus for de fattige og poenget er en evig overførsel av verdier til de allerede rike land.

IMF er pådriver for en økonomisk krig mot utviklingsland.

Energi, vann og andre statlige foretak selges billig til utenlandske foretak. Dette foregår slik at de ansvarlige politikere som regel får store inntekter fra lovlig eller ulovlig smøring. En fratas kontroll over infrastruktur. Korrupsjon skapes og forsterkes.

Spørsmål: Ville for eksempel USA akseptere om eksempelvis Kina kjøpte opp all amerikansk infrastruktur og skapte monopoltilstander?

"Billige" papir-penger kjøper opp eiendom og spekulerer i valutaen. En liten nasjons valutareserver kan tømmes i løpet av dager ved den såkalte "hot money" sykelen. Dette er lovlig og organisert ran.

Spørsmål: Hvorfor kritiserer USA Kina for meget svake effekter av denne taktikken basert på ren handel, ikke spekulasjon?

Markedspris (giret av de rike landenes kjøpekraft) på matvarer, vann og energi innføres, noe som garantert går mest ut over de fattigste, men som også "kompenserer" for eventuelle økonomiske gevinster utviklingsland får ved "frihandel". Fattige land har ingen fordel av å konkurrere på interne markeder med rike land.

"Frihandelen" er ikke fri. Svake land trues eller lures til å åpne sine markeder, mens de rike landene stort sett ennå beholder tollbarrierer etter eget forgodbefinnende. Alt støttet og godkjent av verdensbanken.

Markedene er rigget. Og slik vil det alltid være. Det logiske er derfor for ethvert samfunn å kynisk evaluere sin markedsstrategi slik at en handler bare der det er bedømt å være lønnsomt. Alt annet er å overføre kontrollen til organisert kriminalitet.

Senator James Traficant (D) leverte følgende anklage mot Federal Reserve (som eier 51% av verdensbanken/IMF) i Senatet i 1993:

"Federal Reserve Notes (FRNs) are unsigned checks written on a closed account. FRNs are an inflatable paper system designed to create debt through inflation (devaluation of currency). When ever there is an increase of the supply of a money substitute in the economy without a corresponding increase in the gold and silver backing, inflation occurs. . . . The Federal Reserve Bank who controls the supply and movement of FRNs has everybody fooled. They have access to an unlimited supply of FRNs, paying only for the printing costs of what they need. The receivers of the United States Bankruptcy are the International Bankers, via the United Nations, the World Bank and the International Monetary Fund. . . . This is an undeclared economic war, bankruptcy, and economic slavery of the most corrupt order!"

James Traficant fikk sin politiske karriere ødelagt da det ble avslørt at han hadde levert feilaktige selvangivelser, og mottatt bestikkelser. Han ble dømt for korrupsjon. Selv hevder han at det hele skyldes en vendetta mot ham som person.

De virkelige kriminelle går imidlertid alltid fri. Og den virkelige kriminaliteten er knyttet til den påtvungne handel med virkelige verdier, virkelig arbeid og produkter - byttet mot fantasipenger.

Frie markeder i et slikt system krever at alle kan trykke sine egne penger uten begrensning. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at det ikke vil være mulig. Eller at de få som faktisk får lov til det, sitter med en utilbørlig fordel.

Tillegg:

De som tror frihandel kan kompensere for lokal produksjon av mat tar meget grundig feil. Frihandelsreglene fungerer bare når de med makt ønsker de skal fungere. Med andre ord, når de har fordeler av det.

Hvordan IMF/Fed/Rotschild ønsker å utvikle verdenshandelen nå når dollaren er utpint nok, kan man lese om her. Nytt pyramidespill på gang!

onsdag, oktober 06, 2010

Mer ekstremvær

Og vannet steg ...

Basert på data fra flere uavhengige kilder melder blant annet NOAA om at flere indikatorer alle går i samme retning, global oppvarming er her, og effekten øker gradvis.

Lufttemperaturen over land øker

Lufttemperatur over havet øker

Havnivået stiger

Havets temperatur øker

Luftfuktigheten stiger og gir sterkere og mer regn

Arktisk sjøis minker

Landbaserte isbreer minker

Våren kommer tidligere og høsten senere

Jane Lubchenco, Ph.D., NOAA administrator sier:
“The records come from many institutions worldwide. They use data collected from diverse sources, including satellites, weather balloons, weather stations, ships, buoys and field surveys. These independently produced lines of evidence all point to the same conclusion: our planet is warming,”

Men de fleste av oss - tatt i betraktning kontemporært politisk fokus - synes dette sikkert er helt ufarlig.

tirsdag, oktober 05, 2010

Like konkurransevilkår eller skatteiver?

Regjeringen lever dypt inne i Soria Morias eventyrverden. Noe som forsåvidt var forhåndsannonsert?

Like konkurransevilkår skal til, derfor må nedlasting fra nett pålegges moms.

Greit nok at det blir umulig å pålegge utenlandske nettilbydere av alskens, fra kokebøker til nettporno, å følge særnorsk skatteregler, og at dette blir en kamp mot vindmøller. Men det som folk må bli oppmerksomme på er at denne politikken er direkte farlig. For å håndheves må sterk overvåkning eller begrensning av internett til. Og blir det antatte provenytap stort (og det blir det), så må tiltak iverksettes. Vi blir alle kriminelle.

En annen sak er at selve begrepet "like konkurransevilkår" er tatt rett ut i fra tåkeheimen. I internasjonal handel finnes det aldri like konkurransevilkår, fordi forskjeller i lønn og skatt/avgift og generelle samfunnskostnader alltid finnes. Det er derfor Norge KAN importere billige produkter som vi aldri kunne ha produsert til samme pris selv. Det er derfor vi kan opprettholde vår høye levestandard og overforbruk.

Her handler det rett og slett om en skatteiver som ikke kan forenes med dagens teknologi. Tror Sigbjørn Johnsen at eksempelvis Big Boobs inc. gidder å bry seg med om du egentlig skulle betalt norsk moms?

Vi kan forvente at seriøse aktører på bokmarkedet betaler prisen, mens alle useriøse gir blaffen. I den grad det kommer til bilaterale handelsavtaler kan vi forvente at alle aktører flagger ut til land uten avtale. Og så kan vi forvente Stasi-tilstander om regjeringen ønsker å sette makt bak sin irrasjonelle skatteiver i denne enden.

Poenget er heller at man baserer fremtidig velferd - ikke på produksjon av verdier, som ethvert rasjonellt individ ville - men på ren skattlegging. Johnsen vil finne at slike tomme kalorier ikke metter hverken hans eller andres behov på sikt.

Solheim om avgifter på elbiler

- Vi burde gjøre som Danmark kom med i sin klimautredning forrige uke. De gjør klart at det først skal være avgiftsfritak for elbiler, men at de skal betale full skatt når det blir 100.000 elbiler, sier Solheim og forklarer:

- Vi må ha introduksjonsordninger for å få mer miljøvennlige alternativer i gang. Men når disse bilene når masseomfang, må de betale full avgift. Dette gir forutsigbarhet, sier Solheim.

Kilde.

Dette gjelder nok alle miljøtiltak på grunn av prinsippet om provenynøytralitet. Forutsigbarheten er altså at når mange nok satser på miljøvennlige alternativ, så kommer det til å koste like mye som alternativene. Med andre ord, man må være idiot for å satse miljøvennlig med mindre det miljøvennlige alternativet ikke er vesentlig bedre enn eksisterende alternativ.

Noe som vil medføre at bare meget spesiellt interesserte vil være interessert i å bytte skikkelig bruksvennlige biler med god rekkevidde mot biler i plast, med kort rekkevidde og dårlig bruksvennlighet. Med andre ord, miljøpolitikken i Norge fremmer status quo.

Bare rene klovner, som Solheim, klarer å vri logikken annerledes.

Kompromissløse meninger har gjentatte ganger påpekt at bare ved at avgifter legges på et alternativ - i dette tilfelle fossilenergibasert teknologi - mens andre løsninger får mindre eller ingen avgifter, kan avgifter virke vridende. Politikere flest bør snarest inn til kontroll, fordi den usammenhengende logikken i de fleste andre tilfeller ville utløst en psykiatrisk diagnose.

mandag, oktober 04, 2010

Snur Jens i biodiesel saken?

Mye tyder på det.

Imidlertid er jo skaden skjedd, og usikkerheten omkring dette er vel så stor at det ikke blir investert noe med det første i slik risikosport. Slik vinglepolitikk lurer vel ingen?

Mission accomplished!

lørdag, oktober 02, 2010

Penger og makt del III



Krig er mulig kun hvis pengesystemet manipuleres. Pengesystemet er ikke under demokratisk kontroll.

I en stabil økonomi er krig noe samfunnet vil
ønske å unngå for enhver pris - pun intended. Tidligere kriger ble ofte utkjempet basert på tributt eller skatt pålagt andre, og krigene startet ironisk nok som regel enten for å skaffe slik overherredømme, eller for å opprettholde et slikt overherredøme. Motivet var kontroll av andres verdiskapning. Men uten slik kontroll hadde man heller ikke råd til å krige. Tap av tributterende områder var i antikken en garanti for at en nasjon eller bystat ble temmet militært.

Før første verdenskrig hadde de fleste europeiske nasjoner adoptert gullstandarden for å stabilisere valutaen. Teorien var og er at de forskjellige gullstandardsystemene skal begrense opptrykk av nye penger og dermed sikre pengeverdien ved at pengene knyttes til en spesifikk vekt i gull - en reell verdi. M
en enda viktigere var den opprinnelige tanke om at pengesedler i realiteten var en IOU på en bestemt vekt i gull. Pengene var altså bevis på at eieren kunne innløse seddelen for en reell verdi. Det gav penger en soliditet helt uavhengig av statens løse forsikringer som i fiat-systemer.

Gullstandarden hadde flere svakheter, først og fremst at det å trykke opp penger etter behov ble vanskelig. Øker ikke pengemengden i takt med eventuell vekst i økonomien, får man deflasjon, pengene blir mer verd over tid. Dette stimulerer til sparing fremfor investering. Dog er samfunnets verdiproduksjon
normalt den samme, selv om vekst begrenses (et argument er at virkelige verdier reduseres i verdi, dette er tull, dog reduseres de i pengeverdi, fordi penger blir mer verdt - det er sjelden et problem).

Nesten ingen land har imidlertid opprettholdt en 100% gullreserve, pengemultiplikatoren ble med andre ord brukt også under gullstandarden, ved at en utstedte flere pengesedler enn en hadde gullbeholdning til å dekke. I prinsippet kan derfor en gullstandard fungere som et giret fiat-pengesystem i praksis.

Selv denne løsningen ble imidlertid for vanskelig for landene under første verdenskrig. For å betale for krigen, måtte man enten beskatte innbyggerne (skattebetalerne) direkte, eller indirekte. Man valgte den indirekte
metoden, fordi folk flest ikke forstår at de blir skattlagt indirekte og heller da ikke reagerer. Ved å innføre fullstendige fiat-penger uten dekning kunne statene finansiere krigen ved å trykke opp nye penger etter behov. Staten får da kjøpt sine våpen og betalt sine soldater, mens alle andre - inkludert soldatene selvsagt - ser sine lønninger og kapital bli redusert i samme forhold som hvor mange ganger staten multipliserer opp pengemassen. Fattigdom og nød har en tendens til å bli tilskrevet selve krigen - som et "det er bare slik det er" ...

Nå vil mange si at for å finansiere en nødvendig krig (forsvar) så må man tåle dette. Til det er bare å svare at hvis det ikke hadde vært for denne indirekte skattleggingen, hadde heller ingen hatt råd til en angrepskrig. Ant
ikkens tributter er i moderne tid erstattet av et tvungen bidrag av egen befolkning. Jo, ting utvikler seg.

Den sveitsiske bankier, Ferdinand Lips, i "Gold Wars", mente at hvis de krigende nasjoner hadde vært tvunget til å betale for krigen i reell kapital, så hadde krigen vært over før julaften 1914. Altså i sitt første år. Årsak
en var at folket hadde tvunget makthaverne til å avslutte krigen hvis de hadde forstått den egentlige kostnad.

Etter krigen ble det igjen viktig å stabilisere valutaen, og flere land gikk tilbake til forskjellige former for gullstandard. Tyskland hadde imidlertid tapt hele sin gullbeholdning, og ble tvunget til å trykke rene fia
t-penger. Dette er faktisk et potensiellt velfungerende pengesystem, forutsatt at staten kontrollerer pengemengden innen rimelighetens grenser. Den store hyperinflasjonen i Tyskland i 1920-åra ble ikke skapt av fiat-systemet, som mange tror, men fordi Tyskland var pålagt å betale enorme summer i krigsreparasjoner, disse summene måtte betales i utenlandsk valuta. Resultatet var at etter Tyskland hadde brukt opp sine siste gullreserver, måtte de kjøpe utenlandsk valuta for penger de måtte trykke opp uten grunnlag i reelle verdier. Dette devaluerte Marken hurtig.

John Maynard Keynes, den moderne fiat-økonomiens far, kritiserte sterkt denne ordningen. Han mente at statene teknisk sett kunne justere pengemengden etter behov - og siden den gang har politikere tatt ham på ordet. Imidlertid er denne teorien ikke uten et meget stort caveat som de fleste politikere og sentralbanker ignorerer rutinemessig. Keynes selv uttalte: "By a continuous process of inflation, governments can confiscate, secretly and unobserved, an import
ant part of the wealth of their citizens. By this method, they not only confiscate, but they confiscate arbitrarily; and while the process impoverishes many, it actually enriches some".

Man kan legge til at i et Keynesiansk system der sentralbanken får i oppdrag å føre en politisk bestemt pengepolitikk, er det ingenting i veien for å skape hyperinflasjon hvis en ikke er tilbakeholden med å trykke opp penger base
rt på "luft".

Keynes var klar over at systemet kunne misbrukes. Alle fiat-pengesystemer kan misbrukes til å finansiere kriger, men de kan også brukes til å redistribuere verdier fra bønder og arbeidere til kapitalinvestorer og banksy
stemet selv. Alt som står i veien for det er politisk uvilje til ekspansiv pengepolitikk. Men den viljen er som regel imidlertid alltid til stede i godt monn.

Og fremdeles er det slik at pengepolitikken er den type politikk som er minst forstått og minst kontrollert av befolkningen. De aller viktigste rammevilkårene har med andre ord aldri vært under demokratisk kontroll, men er styrt ene og alene av makt-eliten. Og slik vil de nok helst ha det ...

torsdag, september 30, 2010

Den rødgrønne illusjon

Ansvarlighetsillusjonen er regjeringens eneste kort. Imidlertid bør den vel slå sprekker for selv den mest blåøyde når kostnadene for karbonrens på testsenteret på Mongstad nå er kommet opp i seks milliarder allerede.

Jens Stoltenberg er ikke bekymret.

At han ikke er det, burde imidlertid være grunn nok i seg selv til alvorlig bekymring hos intellektuellt redelige mennesker!

Tillegg: Kampen mot fornybar kraft fortsetter dog uforminsket. Det er et område de rødgrønne kan!

Frykten blir politisk korrekt

Teaterstykket Frykten, vil muligens bli omskrevet etter innspill fra Oljeindustriens Landsforening og Statoil. Fra å ønske utfasing av oljevirksomheten skal det istedet kreves avgifter.

Bransjen selv skal altså få sette premissene for stykket.

At oljebransjen er glad i avgifter er vel egentlig det beste bevis for at avgifter aldri vil kunne fungere. Forbrenning av fossilenergi gir akkurat samme utslipp uavhengig av om man betaler for utslippene. Og det samme kan sies om oljeselskapenes inntekter.

Taktikken er klar. Oljebransjen vet at de kan fortsette som før bare befolkningen blir ekstrabeskattet. Det er en vinn - tap situasjon.

At dette teaterstykket nå skal bli politisk korrekt får meg ikke til å revurdere min tidligere positive kritikk av stykket. Alt jeg vil si er at
etter omskrivingen blir verdien null. Det visjonære, selve nerven, blir borte.

Dog - omskrives ingenting annet får vi altså en situasjon der verden beskrives som å ha blitt utsatt for alvorlig global oppvarming allerede - mens den mest visjonære politikeren ENNÅ IKKE kommer på bedre løsninger enn avgifter. Stykket handler med andre ord om idioter. Idioter som ikke kan handle. Og idioter som ønsker liksom-handling. Med andre ord en meget god kontemporær beskrivelse av virkeligheten, men uten løsninger.

Jeg må nok en gang minne om at avgifter som skal redusere faktisk forbruk nødvendigvis må være så høye at oljebransjen IKKE får solgt produktene sine for å ha effekt. Eller så blir det bare de fattige som må kutte, og det monner lite. Virkelige kutt vil aldri aksepteres - spesiellt ikke i et land der oljebransjen setter dagsorden uten at kritisk tenkning ser ut til å eksistere hos noen, og der selv de samfunnskritiske røstene logrer servilt i et misforstått forsøk på å vise at dialog og forståelse er sivilisert.

Intet er lengre fra sannheten. Og den intellektuelle tomhet er vel det eneste som vil stå som monument over vår tid.

Men det er allerede for sent. Avgifter eller ei. Bare en massiv utbygging av fornybar energi ville kunne redusere global oppvarming. Og som Gro Brækken i Oljeindustriens Landsforening sier: "Både FNs klimapanel og energibyrået IEA slår fast at fossile brensler må stå for mesteparten av den globale energiproduksjonen også de nær meste 40–50 årene".

Med en slik fremtid kan vi like godt innse at vi tapte det store spillet. Innen den tid er naturlige feedback effekter med 99% sikkerhet blitt så store at global oppvarming ikke lenger styres av hverken menneskelige utslipp eller avgifter. Vi har med andre ord dømt vår sivilisasjon til undergang for at noen få generasjoner skal kunne fortsette kalaset. Men illusjonen av ansvarlighet er tryggest. Så da kan vel flertallet klamre seg til den.

PS: Stavangers virkelige interesse for utbygging av fornybar energi - avgifter eller ikke avgifter - oppsummeres meget godt av direktør i Nærinsgforeningen i Stavanger-regionen, Harald Minge: Vi er livredde for at oljå skal tape mot miljøinteressene i den kommende oljemeldingen.

Ja, de er livredde for at fremtiden kan bli fossilenergifri. That's all folks!

Ny kraftkrise

Ved å gi kraftselskapene frie hender til å kreve inn nettleie uten å kreve leveringssikkerhet, har Norge nok en gang skutt seg selv i foten.

Kraftselskapene har nemlig potla på med å sikre leveringssikkerhet mot utlandet slik at de kan tjene mer penger. Og nettleien har gått til sjøkabelprosjekter som vi ikke tar oss råd til innenlands.

Nå er også Stavanger i faresonen. Kunstige krisesituasjoner som dette skapes altså rutinemessig, og i dette tilfelle blir det en god unnskyldning for å bygge gasskraftverk.

Alt dette kunne selvsagt vært unngått ved å satse på geotermisk el-produksjon der kraften kan skapes nær forbrukspunktet.

Dog - hatten må selvsagt tas av for energilandet Norge som klarer det kunststykket å skape kraftkrise. Det er i seg selv en bragd nesten uten like i verdenshistorien.

tirsdag, september 28, 2010

Penger og makt - del II

Many's the time I've been mistaken
And many times confused
Yes, and I've often felt forsaken
And certainly misused
Oh, but I'm all right, I'm all right
I'm just weary to my bones
Still, you don't expect to be
Bright and bon vivant
So far away from home, so far away from home

And I don't know a soul who's not been battered
I don't have a friend who feels at ease
I don't know a dream that's not been shattered
or driven to its knees
but it's all right, it's all right
for we lived so well so long
Still, when I think of the
road we're traveling on
I wonder what's gone wrong
I can't help it, I wonder what's gone wrong

And I dreamed I was dying
I dreamed that my soul rose unexpectedly
And looking back down at me
Smiled reassuringly
And I dreamed I was flying
And high up above my eyes could clearly see
The Statue of Liberty
Sailing away to sea
And I dreamed I was crying

(Paul Simon)

Banken vinner alltid. På kasino og i det virkelige liv.

Eksempel (virkeligheten varierer med renter, inflasjon, markedspress etc og dette er forenklet, men prinsippet er alltid det samme): Staten har brukt opp mer penger enn den har, og tar opp, la oss si 1 000 000 000 Nkr. i lån. Dette kan gis ut via sentralbanken - forutsatt at det betales rente. 1 000 000 000 Nkr skapes da for dette formålet.

Staten betaler 1 000 000 000 Nkr som de har utestående.

Befolkningen har så 1 000 000 000 Nkr mer i gjeld. Og betaler rente av dette gjennom beskatning.

Rentene skal altså betales, men disse pengene ble ikke skapt samtidig og må tas av allerede eksisterende penger. Tenk over det. Enda verre blir det av at alle banker kan låne ut disse pengene omatt og omatt bare de hver gang beholder en liten del som sikkerhet. 1 000 000 000 Nkr mer i gjeld bli fort 15 000 000 000 Nkr. mer i gjeld fordelt på bedrifter eller private gjennom diverse banker. All denne gjelden er også skapt uten at pengene til å betale rentene ble skapt. Rentene må betales av eksisterende penger.

Whoah - God only knows, God makes his plan
The information's unavailable to the mortal man
We're workin' our jobs, collect our pay
Believe we're gliding down the highway, when in fact we're slip sliding away

(Paul Simon)

Enkel logikk tilsier at stadig mer kreditt må skapes for at det skal finnes nok penger til å kontinuerlig betale renter. Sagt på en annen måte - hver generasjon må ha større gjeld enn den forrige.

- we're slip sliding away ...

Siden staten krever skatter betalt i en gitt valuta, får denne valutaen selvsagt monopol. I et fritt system ville denne inflaterte valutaen bli skydd som pesten.

Nytt eksempel: En arbeider låner 2 400 000 for å kjøpe en bolig. Han skriver under på å betale 3 800 000 fordelt over x antall år. Differansen må betales av penger som ikke ble skapt sammen med lånet. Arbeideren må tjene inn til banken 1 400 000 av andres eksisterende penger i tillegg til de 2 400 000 som banken lånte ut.

Med mindre systemet passer på at stadig mer penger skapes, går det snart tomt og vi får resesjon og krakk. Men penger skapes bare der enda mer gjeld skapes.

I den situasjon at dette ikke skjer, kan ikke bankene tjene penger på utlån. Men de kan noe som nesten er bedre. Siden de fleste lån er garantert i fast eiendom og "alle andre" går konkurs hvis systemet kollapser, kan de bytte sine gratis penger mot virkelige verdier. Så lenge systemet ikke kollapser, kan de låne ut penger de får gratis for å sope inn andres penger. Win - win. For bankene.

For vanlige folk er bare en mulighet åpen, den totale gjelden i samfunnet er alltid større enn de faktiske pengene som er tilgjengelig. Går det galt MÅ mange gå konkurs. Det er en naturlov. Og nesten verre - så lenge systemet fungerer, vil de skapte pengene presse boligprisene oppover for hvert år slik at det kontinuerlig må tas opp MER lån for å kjøpe samme bolig. Mer penger år for år jakter eksisterende goder.

Tell her to make me a cambric shirt (On the side of a hill in the deep forest green).
Parsley, sage, rosemary, and thyme (Tracing a sparrow on snow-crested ground).
Without no seams nor needlework (Blankets and bedclothes the child of the mountain).
Then she'll be a true love of mine (Sleeps unaware of the clarion call).

Tell her to find me an acre of land (On the side of a hill, a sprinkling of leaves).
Parsley, sage, rosemary, and thyme (Washes the grave with silvery tears).
Between salt water and the sea strands (A soldier cleans and polishes a gun).
Then she'll be a true love of mine.

Tell her to reap it in a sickle of leather (War bellows, blazing in scarlet battalions).
Parsley, sage, rosemary, and thyme (Generals order their soldiers to kill).
And gather it all in a bunch of heather (And to fight for a cause they've long ago forgotten).
Then she'll be a true love of mine.

(Paul Simon)

Bankene låner ut penger uten å risikere sine egne verdier - det er låntager som garanterer for hele lånet.

Det er bare en mulig endestasjon. Tilslutt skylder samfunnet - bedrifter, private - mer penger enn hele samfunnet er verdt.

Å gamble på Casino er normalt noe en ikke bør gjøre hvis man ikke kan tape innsatsen. Fordi "banken" - huset - alltid har oddsen på sin side. Dette er selvsagt, fordi slik er spillene lagt opp. Fraksjonsbanksystemet er verre. Ikke bare blir du tvunget til å spille, men banken trekker med jevne mellomrom inn en prosentandel av chipsene. Resultatet er gitt på forhånd. Tilslutt sitter den med alle chipsene, og alle spillerne sitter igjen med sine gjeldsbrev.

Denne mannen har lest seg til løsningen. Men har selvsagt ingen sjanse.

I've built walls,
A fortress deep and mighty,
That none may penetrate.
I have no need of friendship; friendship causes pain.
It's laughter and it's loving I disdain.
I am a rock,
I am an island

I have my books
And my poetry to protect me;
I am shielded in my armor,
Hiding in my room, safe within my womb.
I touch no one and no one touches me.
I am a rock,
I am an island.

And a rock feels no pain;
And an island never cries.

(Paul Simon)

Les også

mandag, september 20, 2010

Penger og makt - del I


"Congress shall have the Power to Coin Money and Regulate the Value Thereof."

Dette var et viktig poeng for statsmennene som skrev Artikkel 1 i den amerikanske grunnloven. Når pengemengden reguleres etter behov, kan pengene gjøre den jobb de skal gjøre, nemlig å fungere som byttemiddel i økonomien. Pengene (i et fiat-pengesystem) har ikke i seg selv en verdi, men representerer de underliggende verdier som finnes/skapes i samfunnet. Tanken var at en stabil valuta var i alles interesse. Særinteresser tok imidlertid snart kontroll og gav retten til å skape penger til sentralbanken og tillot flertallsdiktaturet å manipulere pengemassen etter politiske behov.

Idet penger blir noe annet enn et rent og stabilt betalingsmiddel, blir de et middel til å overføre verdier til særinteresser. Og i verste fall blir de en del av et korrupt system som verdsetter spekulasjon og pengeplasseringer høyere enn reell verdiskapning. Det første er selvsagt ren utbytting satt i scene av en økonomisk elite, som skummer fløten av andres verdiskapning. Det andre er en økonomisk katastrofe fordi det reduserer den virkelige verdiskapning og får alle, inkludert politikere, til å søke stadig større pengevolum, uten at verdiskapningen øker. Istedet minker den i en endeløs selvødeleggende spiral av verdiflytting uten verdiskaping. Ofte uten at folk flest - eller den politiske elite - skjønner problemene. Den menneskelige intelligens og observasjonsevne er begrenset, og det er lett å tro at mer penger gir større velstand. Ofte er det motsatte tilfelle.

De få som skjønner problemet er som regel smarte nok til å tjene på det. Og derfor per definisjon uinteresserte i forandring. I fraksjonsbanksystemet skaper bankene penger ut av intet, og lar alle - inkludert staten - betale renter på disse fiktive verdiene. Av og til går bankene enda lenger.

Eksempelvis: I 1930 årene stanset bankene å låne ut penger. Dette som resultat av en uhemmet inflasjon og låneboom som resulterte i at bankene ikke lenger kunne dekke kravet til dekning gjennom gullreservene (noe som beviser at heller ikke en giret gullvaluta er stabil) I og med at det i fraksjonsbanksystemet alltid finnes mer lån enn penger i omløp, sugde bankene inn pengevolumet gjennom å ta inn rentene uten å gi tilsvarende lån. Resultatet var at det ble mindre penger i omløp, hele økonomien stanset opp, mange gikk konkurs, og bankene overtok enorme verdier i bedrifter, farmland og privat eiendom - reelle verdier i bytte mot fiktive penger som aldri hadde kostet bankene noe å lage.

Da andre verdenskrig brøt ut, begynte bankene å låne ut igjen, og depresjonen var over. Bankene som ikke ville låne penger til reell verdiskapning i fred var mer enn villige til å låne penger til å bygge våpen i krig. Pengevolumet økte, og økonomien bedret seg. Politikere var snare til å ta æren, noe som skjulte den egentlige årsaken. Resultatet av dette pyramidespillet er en gradvis - og av og til mindre gradvis - overføring av verdier til de som "låner" ut penger. Pengebaronene.

Systemet fungerer/tillates fordi politikere liker å bruke penger. Når de bruker mer enn de har, ber de sentralbanken om pengene i bytte mot løfter om å betale tilbake (Obligasjoner). Per definisjon skylder altså innbyggerne i landet da penger til banksystemet, og må betale renter. Dette trekkes inn gjennom skatten. Bruker staten for mye penger, må skattene økes. Ikke for å betale for godene direkte, men for å betale penger inn i banksystemet som renter. Med disse "gratispengene" er det ikke rart at finansnæringen kan tillate seg høye lønninger og bonuser.

Slik er den uhellige allianse stat/finans.

"Congress shall have the Power to Coin Money and Regulate the Value Thereof."

Dette kan - og bør - tolkes som at pengene bør trykkes under kontroll av folket - for folket - og for å balansere pengeverdien og fordele verdier rettferdig. Menneskelig natur nødvendiggjør imidlertid streng kontroll og forståelse blant folk flest for å unngå at kapital- og maktmiljøer manipulerer systemet til egen fordel.

Systemet idag er giret for å stimulere til spekulasjon og vekst, og for å overføre verdier fra de som skaper virkelige verdier til de som flytter penger. Dette er en viktigere faktor i samfunnet enn partipolitikk. Og bevisst eller ubevisst noe som ikke er del av allmennopplysningen.

lørdag, september 18, 2010

Samarbeid

Liten anekdote: Kurs i å samarbeide - alle deles opp i lag og får en innebandyball, en slik med masse hull. Omgivelser - sørpete plen, liten bekk, surt høstvær. Hvert lag har en bøtte ti meter fra bekken. Beskjed - ingen får bruke noe de ikke har på seg. Mål - fylle bøtta med vann fra bekken uten å flytte den eller bekken (forsøk på humor).

Normalt en øvelse i det absolutt absurde og nytteløse. Men tenkt å vise at når mange nok sitter på rekke og sender en ball som lekker frem og tilbake, så kan vi alikevel klare "noe". Hurra. Og du som vi koser oss.

Jeg hadde på jakke med vanntett hette. Brukte denne i tråd med Beskjed. Ferdig på under ett minutt. Lærer sur - lærte ingenting om samarbeid.

Men det var akkurat det vi gjorde.

Skattesystemets dilemma

Strand kommunes skatteinntekter svikter, står det med krigstyper i Strandbuen. Hva er galt? Hvorfor synker skatteinngangen?

Svaret er at den gjør ikke det. Kommunen har aldri tatt inn mer skatteinntekter, blant annet på grunn av økt eiendomsskatt. Så skatteinntektene svikter ikke. Verdien av skatteinntektene svikter imidlertid.

Og kommunens økonomiske planleggere opererer dessuten i fantasiland.

Ti millioner kroner mindre i skatt enn budsjettert. Men altså større skatteinngang enn noensinne.

Alikevel har kommunen nå et driftsunderskudd. Vi kan forvente skatteøkninger, utflagging eller skatteplanlegging for de som kan det og generelt dårligere økonomi for kommunens næringsliv.

Skyhøye utgifter til transport når Ryfast og bompengeringen blir tredd ned over hodene på folk om noen år kommer på toppen av dette, og jeg tror ikke det er for sterkt å si at vi jobber hardt med å anskaffe oss det harde samfunn - samfunnet som krever sterk inntjening og sterk økonomi for å i det hele tatt å kunne holde hodet over vannet.