Det diskuteres om det skal innføres høyere avgift på usunn mat, og spesiellt på sukker.
Nå er det jo slik at hadde alle problemer løst seg ved avgifter, ville vel ingen problemer eksistert lengre ... Istedet ser vi at avgiftsbelagte problemer fortsetter å være problemer uansett.
Men avgifter er både lettvinte og gir klingende mynt i statens allerede overfyllte skattkister - så da så. Sannheten er vel at pengesystemet nok en gang er i ferd med å gå i stå - og da må mer penger inndras. Pokker heller, tenker nok politikere - det går mest ut over de økonomisk svake - men det driter vi jo i.
Interessant nok er sukkerforbruket fakisk gått ned de siste ti årene (i likhet med el-forbruket) - men det kan ikke politikerne fortelle oss, for da slutter vi visst med å oppføre oss "bra" (definert av flertallsdiktaturets voktere).
Interessant nok er sukkerforbruket gått mest ned fordi kunstige søtningsmidler frivillig er tatt i bruk av bransjen. Selv om slikt sukker faktisk er like høyt avgiftsbelagt som vanlig sukker! Noe som ikke bare slår hull i selve hypotesen om avgifter som løsning, men som også avslører at myndighetene først og fremst er ute etter mere penger. Og stadig økende regressive skatter viser i tillegg at de driter i de fattigste.
Provenynøytralitet er grunnlaget for all norsk politikk - rent bortsett fra at det totale skattetrykket de facto øker år for år.
Et ikke rent lite poeng er at statens tydeligvis ennå har interesser i Tine og stadig skal ha oss til å spise mer meieriprodukter. For eksempel yoghurt. Disse er som regel tilsatt vanlig hvitt sukker i store mengder. Helt avgiftsfritt. For staten driver i forskjellsbehandlingsbransjen, og det skal lønne seg å ha gode kontakter med makta.
Avgift på politikere kan muligens forbedre situasjonen. Dog må den være meget høy, siden standarden per idag tydeligvis er meget lav. For den som ikke har tro på avgifter - og altså lever i virkelighetens verden - kan IQ-test muligens være et alternativ.
Det verste er imidlertid det totale knefall for formynderstaten - og selve tanken som gjennomsyrer Løvebakken - at vi skal styres som kveg (eller var det sauer?) etter flertallsdiktaturets luner. Denne holdning gjennomsyrer nå den norske folkesjel så totalt at det er rart vi ikke alle er underlagt overformynderiet direkte.
Nå er det jo slik at hadde alle problemer løst seg ved avgifter, ville vel ingen problemer eksistert lengre ... Istedet ser vi at avgiftsbelagte problemer fortsetter å være problemer uansett.
Men avgifter er både lettvinte og gir klingende mynt i statens allerede overfyllte skattkister - så da så. Sannheten er vel at pengesystemet nok en gang er i ferd med å gå i stå - og da må mer penger inndras. Pokker heller, tenker nok politikere - det går mest ut over de økonomisk svake - men det driter vi jo i.
Interessant nok er sukkerforbruket fakisk gått ned de siste ti årene (i likhet med el-forbruket) - men det kan ikke politikerne fortelle oss, for da slutter vi visst med å oppføre oss "bra" (definert av flertallsdiktaturets voktere).
Interessant nok er sukkerforbruket gått mest ned fordi kunstige søtningsmidler frivillig er tatt i bruk av bransjen. Selv om slikt sukker faktisk er like høyt avgiftsbelagt som vanlig sukker! Noe som ikke bare slår hull i selve hypotesen om avgifter som løsning, men som også avslører at myndighetene først og fremst er ute etter mere penger. Og stadig økende regressive skatter viser i tillegg at de driter i de fattigste.
Provenynøytralitet er grunnlaget for all norsk politikk - rent bortsett fra at det totale skattetrykket de facto øker år for år.
Et ikke rent lite poeng er at statens tydeligvis ennå har interesser i Tine og stadig skal ha oss til å spise mer meieriprodukter. For eksempel yoghurt. Disse er som regel tilsatt vanlig hvitt sukker i store mengder. Helt avgiftsfritt. For staten driver i forskjellsbehandlingsbransjen, og det skal lønne seg å ha gode kontakter med makta.
Avgift på politikere kan muligens forbedre situasjonen. Dog må den være meget høy, siden standarden per idag tydeligvis er meget lav. For den som ikke har tro på avgifter - og altså lever i virkelighetens verden - kan IQ-test muligens være et alternativ.
Det verste er imidlertid det totale knefall for formynderstaten - og selve tanken som gjennomsyrer Løvebakken - at vi skal styres som kveg (eller var det sauer?) etter flertallsdiktaturets luner. Denne holdning gjennomsyrer nå den norske folkesjel så totalt at det er rart vi ikke alle er underlagt overformynderiet direkte.
2 kommentarer:
En ting er formyndertankegangen. En annen ting er denne skatteleggingen gjennom avgifter, en form for uredelig skattlegging under dekke av at "snille far tar seg av deg på alle måter, - men da må du gjøre som far sier".
Så er motivet mer rent økonomisk enn edelt i de fleste tilfellene. Det hadde vært så mye bedre om de kalte en spade en spade, og sa hva dette egentlig er: en ekstraskatt.
Helt enig. Og poenget er jo nettopp at det IKKE er nok skatteinngang til å dekke alle statens oppgaver per idag.
Det er man heller ikke ærlig på. Kanskje fordi det ville avslørt at selv om staten flommer over av penger, så har altså pengepolitikken ødelagt verdien av disse pengene.
Et interessant poeng er at svært mye av vår kollektive formue i Norge ligger i boliginvesteringer. I andre land er andelen av andre investeringer langt høyere. Men boliger er jo ikke mer verdt enn de var før - de er fysiske objekter med en reell bruksverdi. Bare i min "karriere" i boligmarkedet har prisene over tredoblet seg. Det sier litt om at vi egentlig IKKE er så rike som vi tror. For den reelle verdien er den samme, selv om kroneverdien har steget.
Norske borgere er med andre ord rike på inflaterte penger, men under gjennomsnittet i objektivt vurderte verdier. Dog lever vi jo over evne pga importerte varer, som enn så lenge redder oss fra kollaps.
Legg inn en kommentar