Logisk logikk?

De store økonomiske tenkerene i Norge mener vi er tjent med at boligeiere ikke låner over pipa, slik at vi ikke får en nedsmelting av boligmarkedet, et krakk, en implosjon av bankvesen og det økonomiske system.

Og det kan man ikke argumentere imot.

Løsningen skal være at mange skal holdes utenfor boligmarkedet, slik at prisene ikke fortsetter å stige.

Det er ikke en menneskerett å eie egen bolig, sies det.

Men det er heller ikke en menneskerett å føre en politikk som gjør det umulig for mennesker å eie egen bolig.

Item: Det er over lang tid ført en ekspansiv pengepolitikk som fører til at verdien på pengene synker, mens logisk sett må da den relative verdien på real estate (virkelige eller håndfaste verdier) øke.

Item: Det er blitt bygget for lite boliger i Norge i lang tid, spesiellt i pressområdene.

Item: Det er over lang tid gradvis innført byggeforeskrifter som øker prisen på boliger.

Item: Kostnaden ved å eie bolig har gradvis økt på grunn av eiendomskatt som ledd i en villet politikk. Statlig boligskatt vurderes.

Item: Når flere skvises ut av boligmarkedet, må flere leie.

Item: Når arbeiderklassen ikke har råd til boliger, må de leie.

Item: De som har råd til å eie utleieboliger er de med penger.

Item: Det blir alikevel rift om alle boliger og press for å bygge mer, fordi alle tross alt trenger tak over hodet, selveid eller leid, og real estate til utleie blir en trygg havn å investere for kapitalen når aksjemarkedet, som den ustabile matematiske konstruksjon det er, vakler på en knivsegg mot kollaps og nye kriser - også et resultat av ført økonomisk politikk.

Illusjonens mestere, skyggenes brorskap, fører en ensidig og skjev dialektikk som bevisst kortslutter fornuftens verktøy og villeder. Eller for å kalle en spade for en spade: de lyver.

Spørsmål: Cui Bono?

Den logiske konsekvens - Et nytt spill i det negative rom er snart fullbragt. Den gamle verdensorden styrket. Og alle sosiopater og egoister gleder seg. 

Elysium!

Vassgraut

Norske arbeidere må snart ha vassgraut til middag. Ihvertfall kan man tro det når landets økonomiske "intelligentsia" tror medisinen landet behøver innebærer at boligeiere må ut med 60 000 kroner mer for å betjene en bolig på 3,5 mill. 

Mer lønnsdrivende politikk er ikke hensiktsmessig i et høykostland som allerede har utkonkurrert seg selv slik at næringslivet sloss om å flagge ut raskest mulig.

På den annen side ville jo en slik politikk være stø kurs mot undergangen.

Som - basert på tidligere erfaringer - jo kan mistenkes å være et ønsket mål i seg selv i molbolandet.

Sannheten er at økonomien i petrostaten er så kjørt i grøfta at alt en kommer på i panikk er å pøse på med dyrere infrastruktur, dvs skatt og avgift på infrastruktur (ja, landets boliger er en del av infrastrukturen), som å skyte seg selv i kne i håp om å løpe fortere. Jeg estimerer at økonomene ikke er verdt 60 000 i årslønn engang. Faktisk må deres bidrag anses å ha ha hatt en negativ verdi i flere tiår. Den norske syke innebærer tydeligvis også dumhet.

Så er spørsmålet bare om folk flest er så graut-tjukke i hodet at de aksepterer våset lenger. Og går med på å bo seg i hel og heller spise vassgraut mens eliten fortsetter med å spise kake frokost, lunsj, middag, kvelds og til nattmat.

Vårsågod, det er servert!

Solberg er redd for boligkrakk

Det er en fornuftig holdning. Største forsiktighet må fremvises når staten manipulerer boligmarkedet. Problemet er at det er nettopp det som har skjedd over mange tiår, og å "rette opp" feilslått økonomisk politikk kan ikke gjøres på kort tid uten store konsekvenser.

Dessverre har jo den førte politikken i lang tid nettopp jekket opp boligprisene, slik at folk må ta opp store lån for å følge med på galeien. Dette er et problem politikere og økonomer får krangle om hvem som har mest ansvar for - det er ikke folk flest som har hatt et ønske om å låne mest mulig. Ingen har bedt om at selgere skal legge på litt fordi boligen var for billig.

Alikevel er det selvsagt slik at med den inflasjonspolitikk som føres, så er det i løpet av et livsløp alltid billigere å ta opp relativt store lån enn å ikke gjøre det. Man kan ikke spare seg inn i boligmarkedet i et slikt regime. Dette er et problem det finnes null ønske å gjøre noe med fra politisk/økonomisk hold. Dette narrespillet er det brei enigheit om på Stortinget - som det heter.

Problemet, slik det er identifisert nå av økonomene - er ikke at boliger er for dyre per se - men at for store ressurser brukes på bolig istedet for på de områder som eliten helst ville sett at pengene ble brukt. Problemet er at folket heller vil ha et hjem, ikke gamble på aksjemarkedet. Spillet i det negative rom fortsetter. Illusjonen.

Det er nettopp det økonomiske regimet som er riv ruskende galt. Ikke folk. Jeg husker at ingen hadde et brennende ønske om å låne mest mulig penger dengang boligprisene lå på en fjerdedel av dagens nivå og jeg først kjøpte bolig.

Erna ser problemer. Dog ikke nødvendigvis de samme problemene som Jørgen Hattemaker ser. Om noe nå skjer, så er det at de som vant i lotto under oljealderens glansdager nå frekt og freidig trekker stigen opp etter seg, trygt og godt i visshet om at de har sikret seg. At ungdommen ikke gjør opprør betyr vel at de er altfor veloppdragne, subsidiert at de ikke ennå skjønner hva som skjer. 

Norge i forfall!

2 600 milliarder har Norge forfalt for gjennom flere tiår med mislighold. 

Det norske hus?

Ingen vil selvsagt bli stilt til ansvar for denne utøvde inkompetanse. Selvsagt ikke. 

Bortsett fra at "folk flest" må ta regningen. Skatter må opp, pensjoner og trygder ned. De med størst muskler vil selvsagt klare å kompensere lønnsmessig, de med mindre muskler tar regningen fullt ut. Slik er det alltid, de svakeste store massene bærer de få rikeste på ryggen. Same procedure as last year. En velbrukt oppskrift fra eliteakademiene som aldri slår feil.

Og nå blir det enda viktigere å subsidiere de rike for å få ting gjort! Retorikken er gammelt opptrykk fra forrige århundre. Ingen vits i å forandre det som virker. Rent propagandamessig. Spillet i det negative rom.

Til de som tror det er så enkelt som å ta penger fra oljefondet og ansette polakker - inflasjonen ved å gjøre dette over kort tid vil utradere norsk økonomi og koste mer enn vi sparer. Slike prosjekter gjør vettuge land over meget lang tid. Dog er det jo noe særegent og typisk norsk, nesten hjemmekoselig, over panikkarbeid og skippertak.

For på den annen side er det kanskje slik at flertallet faktisk er mer ansvarlige enn marionettene på tinget. Tross alt er galskapen akseptert så godt som uten motstand. Illusjonene har blendet alle, selv spinndoktorene midt oppe i illusjonen selv. Vi er jo verdens beste og verdens rikeste. Alt vi tar i blir til gull.

It's all done with smoke and mirrors?

Undergrunnsbane

Tunellboremaskiner graver nye tuneller i London. 

Fakta er at de fleste store byer i verden har satset stort på undergrunnsbaner. Fordi de ellers ville vært like korket til av biltrafikk som norske storbyer. Løsningen ligger selvsagt ikke i å avgiftsbelegge menneskers transportbehov slik den særnorske løsningen er, men å dimensjonere transport-instrastrukturen etter de faktiske behov.

 

Det skjønner de fleste når de får tenkt seg om et øyeblikk eller to.

At norske myndigheter  ser på nødvendige investeringer i infrastruktur som direkte utgifter, betyr ikke at de har rett. Snarere tvert imot viser track-recorden vår at vi ikke bare har feil, men at vi vingler omkring som døddrukne sjømenn fortapt i Sahara uten kart og kompass i stummende mørke midt i århundrets sandstorm. Vi trenger med andre ord å tenke annerledes.

Og det helt uten å måtte oppfinne hjulet på nytt. Det holder å spørre andre hvordan de får det til.

Nå kan ikke norske byer sammenliknes med London eller New York i størrelse. Men vår infrastruktur behøver da heller ikke være mer enn dimensjonert etter forholdene, selvsagt også med tanke på å videreutbygge systemet etter behov. Det betyr å tenke fremover. Noe jeg skjønner vi ikke har gjort i Norge på mange tiår, men det er ikke for sent å lære.

Et slikt system kan også med litt intelligent omtanke legge til rette for parkeringsplasser for biler utenfor bysentra, slik at tilreisende kan gå over på undergrunnsbanen uten å måtte kjøre inn i alle norske byer, slik situasjonen er nå. Vi har bygget veiene slik at dette er nødvendig, men river oss i håret fordi det er det folk gjør.

I Norge kunne svært mye av pendlertrafikk gå under jorden og bruke vår rene vannkraft som energikilde. En seier for fornuft, for økonomisk velstand, for mennesker, og for miljøet.

Selvsagt må et slikt system også bryte med vårt avgiftsregime som går ut på å sikre inntekter for det offentlige gjennom skattlegging av bruk av infrastruktur. Spesiellt biler som tvinges gjennom bomringer. Dessverre kan det se ut som om vi har malt oss inn i et økonomisk hjørne her. Et hjørne vi ikke kommer ut av. 

Med mindre fornuften vinner.

I'm not holding my breath. Slike løsninger kommer garantert ikke fra etablerte maktmiljøer som har definert sin tenkemåte for lenge siden. Slike løsninger må komme etter massivt press fra folket om at nå må det være slutt på å å leke i sandkassen. Vi må bli voksne nå.

Uendelig feighet

Norge var engang mitt land. Det er lenge siden jeg avsluttet det forholdet. Norge er ikke lenger mitt land. Men jeg bekymrer meg fremdeles for nordmenn og landet, slik det kunne ha vært.

Det er et 100% kynisk samfunn. Med glimt av storhet i enkeltmennesker, selvsagt. Jeg snakker ikke om mennesker. Men det korrupte system som vi i felleskap har skapt. Eller ihvertfall akseptert å vokse frem. Jeg snakker om den urett som Norge har stått for. Lenge.

Jeg har tatt opp endel slike saker tidligere. Sviket av krigsseilerne, sviket mot samene og taterne, sviket mot nordsjødykkerne og roustabouter med kjemiske skader, sviket mot tannlegeassistentene med kvikksølvforgiftning, sviket mot de med silikose, sviket mot syke mennesker, sviket mot eldre, historieforfalskning og politisk narrespill. Etc.

Ingenting av dette har rammet meg personlig, bortsett fra den kyniske holdningen dette landet kan ha i forbindelse med sykdom. Sviket og korrupsjonen når det offentlige velger å benekte faktiske forhold og sniker seg unna ansvar og skade skapt av egen absolutte inkompetanse. Systemet som underslår bevis. Systemet som umenneskeliggjør kynisk og sterilt med fokus på systemet selv og dets håndtlangere, ikke de mennesker systemet skulle tjene.

Jotakk. Det finnes også solskinnshistorier. Jeg benekter ikke det. Alikevel er det byråkratiserte systemet først og fremst eksisterende for seg selv. Og havner en litt utenfor stolene, kan det gå riktig galt. Jeg har også opplevd det stikk motsatte.

Som jeg sier, enkeltmennesker i systemet kan være uovertruffent gode. Jeg har hatt den glede å treffe flere av disse. Men det ødelagte er vanskelig å reparere. 

Og selv om standard offisiell prosedyre er å reparere slike svik når det ikke lenger er relevant for de berørte for å finpusse på den offisielle historien, er det noen svik som ikke bør tilgis. Eller glemmes.

En ny sak på listen over den uendelige feighet Norge som nasjon kan stå for er trenden med å la politikk og økonomi gå foran moral. Vi skal ta minste motstands vei og ikke bry oss om moralsk ansvar. Nytt er forholdet til folkemordet på Armenerne. Det er ikke politisk vilje til definere dette som annet enn en tragisk hendelse.

«Norske myndigheter har ikke tatt stilling til om hendelsene oppfyller dagens kriterier for å bli klassifisert som folkemord. Fortolkningen av disse tragiske hendelsene bør heller overlates til historikerne enn til politikerne. Begrepet folkemord er nedfelt i FNs folkemordskonvensjon av 1948. Det er prinsipielt problematisk å anvende begrepet om hendelser som fant sted før konvensjonen ble vedtatt.»

Ifølge denne definisjonen er heller ikke holocaust et folkemord. Forskjellen er at det offisielle Norge ikke (ennå) har noen politisk grunn til å nedtone holocaust.

Den polsk-jødiske juristen Raphael Lemkin introduserte under den annen verdenskrig begrepet folkemord, eller genocid (gresk genos betyr familie eller stamme, cide betyr mord). Folkemord var, ifølge Lemkin, å drepe andre mennesker på grunnlag av hva de var, for eksempel trosretning, etnisk tilhørighet, seksuell legning eller kjønn, og ikke på grunn av noe de hadde gjort, som for eksempel å gjøre opprør eller revolusjon.

Det var nettopp armenia-massakren og holocaust som var bakgrunn for Lemkin's arbeide med å skape en egen lov forankret i folkeretten som tok opp slike spesielle og groteske forbrytelser mot menneskeheten.

Og ennå har jeg ikke nevnt at vår egen Fridtjof Nansen engasjerte seg i 1920-årene med å skaffe hjelp til de armenske flyktningene.

Den norske offisielle holdningen er derfor spesiellt historieløs. Og uendelig feig.

Hva var det vi sa?

Realitycheck: handlingsregelen betyr at budsjettunderskuddet alltid tilsvarer avkastningen [4%]  på oljefondet, som alltid stiger år for år så lenge vi putter mer penger inn i det fra oljå. Konsekvensene er stadig økende overforbruk av ressurser basert på økende import, vekst i det offentlige, og stadig svekkelse av norsk varig og reell verdiproduksjon. Kompromissløse meninger, lørdag, august 14, 2010. 

Kjekt å høre at vi hadde rett, og at "ekspertene" og de "ansvarlige", som vanlig ikke skjønte bæret. Men det er selvsagt liten trøst for flertallet i kongeriket.

Fire prosent regelen betydde i klartekst(?) at så lenge den ble fulgt ville budsjettunderskuddet i fastlandsnorge alltid (og garantert) være fire prosent av rentene av oljefondet (pensjonsfond, my ass), som altså var et voksende beløp, år for år. (Dette underskuddet garanterer at pensjonen til flertallet blir redusert, ikke trygget.)

At man i senere tid ser ut til å ha skjønt det - men la oss si underkommunisert det til omverdenen (deriblant folket) - er så. Selv om vi ser at selv et fravik fra denne regelen gradvis men ubønnhørlig har ført til at underskuddet har blitt justert opp i takt med bruken av monopolpengene fra oljå. Grådighet er en sterk drift. Salt i såret er at pengene har blitt brukt til drift, ikke investeringer.

Handlingsregelen var aldri mer enn et selvbedrag - propaganda for å fremstå som seriøse og kloke.

Det økonomiske uføret Norge står overfor vil bli båret av de svakeste, slik historien viser at elitens fest alltid blir. Og ansvaret ligger på hele Stortinget, landets økonomer, og landets intellektuelle, som aldri sa fra. Kanskje de alle var opptatt med petropengeonani?

Uansett, nå skal landet reddes ved at de som fikk mest da festen varte skal få mer, mens de som fikk minst skal få mindre.

Husk det ved neste valg.

Men husk også at slike situasjoner ikke kan løses innenfor eksisterende politiske regimer. Folket må stå opp, og si fra. Høyt.

De folkevalgte og deres hoff av eksperter forblir ellers idag og i overskuelig fremtid kannestøpere og gale hattemakere.

My words trickle down from a wound they have no intention to heal...

Nytt skatteregime?

Neida, same shit, new wrapping.

I god Høire (og tydeligvis Frp) ånd blir beskatningen gradvis dreiet bort fra de rikeste, og over på allmuen. Eller "folk flest". 

Det presses på for økte bompenger, økt boligskatt, og økte bilavgifter på eksisterende bilpark. Samtidig som satsingen på kollektivtransport er latterlig liten.

Det skal bli dyrere å bo i Norge, og å jobbe (pendle) i Norge. Selve infrastrukturen fordyres, og da selvsagt også driftsomkostningene for bedriften Norge. Vi er som en bedrift som sliter med inntektene og prøver å løse det ved å skattlegge bruken av bedriftens driftsmidler.

Omstillingen av samfunnet skjer derfor ikke, fordi ingen har råd til det. Lønnspresset vil vedvare, forskjellene vil øke, og Norge vil prise seg gradvis mere ut år for år.

Alternativet til denne galskapen er en Ap dominert regjering. Som også vil øke kostnadene ved å eksistere i Norge. Bare litt mer for de rikeste. Som selvsagt enten lever på subsidier innenfor systemet og ler av resten av oss - eller flagger ut. Eller setter opp prisene slik at vi andre egentlig ikke har råd til å bruke dem. Se på forskjellen mellom håndtverker priser mellom Norge og nabolandet Danmark, som et eksempel? Slikt er også del av samfunnets driftsmidler. Som altså blir stadig dyrere.

Med denne galskapen bør nordmenn seriøst se på mulighetene til å flagge ut. Og da mener jeg ikke bare bedrifter. Men "folk flest". Bortsett fra den overklasse som besitter millionlønninger, selvsagt. De - og polakker (som er 100% allrighte mennesker!), kan drifte AS Norge videre.

Omstilling i Norge er 100% avhengig av et totalt regimeskifte på Stortinget. Og det sørger partiveldet for at aldri vil komme til å skje.

Same shit, new wrapping. Og slik går no dagan.

Sweet Jane

...there's always some evil mothers
They'll tell you life is full of dirt.
And the women never really faint,
And the villains always blink their eyes.
And the children are the only ones who blush.
'Cause life is just to die.
But, anyone who has a heart
Wouldn't want to turn around and break it
And anyone who ever played the part
He wouldn't want to turn around and fake it

Sweet Jane



Gnothis Seauton!

Un peu de musique classique !

Den gale ape

Mennesket fortjener så absolutt å få tilnavnet den gale ape. Slik vi steller oss, slik storkapitalen stjeler våre ressurser og vår helse, og slik illusjonen om "de late og innbilt syke" får befeste seg, godt koreografert av skyggenes brorskap godt gjemt i det negative rom.

Vanlige kjemikalier som påvirker menneskers hormoner, gir helseskader som årlig koster mer enn 1,35 billioner kroner i Europa, ifølge ny forskning.

I et faktisk kapitalistisk rettssamfunn hadde de store aktørene blitt saksøkt for billioner. Sannheten er at vi - verdenssamfunnet - ikke tjener noe på den såkalte "effektive" industrielle og globaliserte kapitalistiske produksjon. Eliten derimot håver inn penger og får kontroll over ressurser på evig bekostning av de store masser.

Apropos de store masser - den gale ape er også i ferd med å forplante seg til døde.

Fornuft er ikke relevant. For vi har forkastet den i vår tro på allmektighet. Vi er hva vi er, men kjenner ikke hva vi er. Som andre arter er vår balanse avhengig av naturens orden. Som vi har forkastet. Og vår egen orden er illusorisk. Utviklingen går nå med rekordfart mot stupet.

Vårt eget tidsbegrep er skjult av tåken, til tross for rasjonelle evner, lever vi i nuet som dyr. Bare illusjonen av kontroll, fornuft og rasjonalitet eksisterer. Og små blaff av storhet. Små, små blaff.

All fornuft og logikk tilsier at vi er på kollisjonskurs med naturlovene - og oss selv.

Men ingen menneskelig rasjonalitet er sterk nok til å bryte kappløpet mot singulariteten.

When He broke the third seal, I heard the third living creature saying, “Come.” I looked, and behold, a black horse; and he who sat on it had a pair of scales in his hand. And I heard something like a voice in the center of the four living creatures saying, “A quart of wheat for a denarius, and three quarts of barley for a denarius; and do not damage the oil and the wine.”

Be not a cancer on the earth — Leave room for nature — Leave room for nature.

Blessed are the meek for they shall inherit
Blessed is the lamb whose blood flows
Blessed are the sat upon spat upon ratted on
O Lord why have you forsaken me?
I got no place to go
I've walked around Soho for the last night or so
Ah but it doesn't matter no
Blessed is the land and the kingdom
Blessed is the man whose soul belongs to
Blessed are the meth drinkers pot sellers illusion dwellers
O Lord why have you forsaken me?
My words trickle down from a wound
That I have no intention to heal
Blessed are the stained glass window pane glass
Blessed is the church service makes me nervous
Blessed are the penny rookers cheap hookers groovy lookers
O Lord why have you forsaken me?
I have tended my own garden
Much too long

NHO også i tåkeheimen

NHO svever, i likhet med regjeringen, et sted i tåkeheimen. Ikke uventet ønsker de at vanlige folk skal betale mer skatt på bolig, slik at de med virkelig stor formue skal subsidieres av allmuen. Intet nytt under solen derigården.

Bolig skal beskattes "like hardt som investeringer i aksjer og bedrifter". Og med det glemmer NHO at bedrifter fotrinnsvis har overskudd, mens boliger ikke genererer overskudd. Logikken forutsetter at boligeiere beskattes som om de var bedrifter, med alle de fordeler det også innebærer. Altså avskrivning av utgifter og vedlikehold.

Problemet er selvsagt først og fremst at bolig er forbruk - så lenge man bor i den selv. Og "bedriftseierne" i boligen, blir faktisk beskattet prosentvis høyere enn bedrifter. Hvis NHO mener bedrifter skal beskattes like høyt som vanlige lønnsmottakere vil jo det være den aller siste spikeren i kista til norsk næringsliv. Sistemann ut får slukke lyset.

Men bedraget er jo såpass stort at denne dimensjonen ved saken vil en holde utenfor. Juks og bedrag er på dagsorden. For talltrylling er jo vanskelig å holde rede på. Både politikere og økonomer går David Copperfield i næringen som illusjonister.

Problemet er ikke at boligprisene truer norsk økonomi, men at norsk økonomi truer boligprisene (eller rettere sagt har blåst opp boligprisene til dagens absurde nivå). Den galemattias som har eksistert i norsk økonomi med petro-statens velsignelse har skapt situasjonen. Ikke det at vanlige arbeidere ikke har investert nok kapital i bedriftsnorge.

Kostnadsutviklingen generellt, og boligprisene spesiellt er et direkte resultat av høykostlandet Norge. En oljestat som trodde den hadde kontroll på økonomien, men som på tampen av oljealderen fant ut at den ikke hadde det alikevel. Hollandsk syke blir det kalt, Kompromissløse meninger mener det dreier seg om Norsk Syke. Fordi problemet stikker dypere, og er mer alvorlig enn den hollandske syke man sammenlikner med. I tillegg hadde vi fasiten på forhånd. Men illusjonen av kontroll og generell Storhet (vi er best, og vi er rikest) blindet oss totalt. Fastlandsnorge ligger i grus etter eksperimentet.

Og regningen skal folket ta. Selvsagt.

Problemet er selvsagt at denne regningen ikke løser problemet. Økt beskatning er gift. Går boligeiere konkurs, kneler økonomien, og NHO får ikke sine penger uansett. Klarer de fleste boligeiere seg, blir det alikevel innstramminger i forbruk, med store økonomiske konsekvenser for innenlandsk næringsliv. Eventuellt blir det istedet (eller på samme tid) nye runder med lønnspress, og ennå større driftsutgifter for AS Norge. NHO av alle burde skjønne at en bedrift med for store driftsomkostninger ikke er konkurransedyktig.

Uansett. Slik situasjonen er nå kan det neppe anbefales å sette sparepengene inn i norske bedrifter. Spesiellt når det er soleklart at hverken regjering, Storting, NHO, eller andre ser ut til å ha motgiften mot den Norske Syke. Sky illusjonsmakerne som pesten.

Når den økonomiske politikken nærmer seg å bli edruelig, kan situasjonen snu. Signalene som kommer tyder på at det blir meget lenge til.

Illusjonene er enkle å forstå når man først vet hvordan de skapes.

Norge i et nøtteskall II

Foreløpig er det ingenting som tyder på at Norge gjør annet enn å systematisk utkonkurrere seg selv. Det er jo kjekt for andre land, i dette tilfelle Danmark (les link), men neppe et utslag av det Solberg mener med "å være smartere".

Dyrtiden i Norge fortsetter, og avgiftsveldet har mye av skylden. Driftsutgiftene bare ved å eksistere i Norge og å bruke vår infrastruktur er skyhøye. Skal vi alle flagge ut og heller ansette polakker for å ihvertfall ha råd til å fortsette seigpiningen?

Norge - en av verdens største energinasjoner sett i forhold til folketall - klarer ikke å utkonkurrere Danmark, et land avhengig av kull-, gass- og vindmøllekraft. Vår usannsynlig billige vannkraft er ikke lenger et fortrinn. På grunn av egne avgifter. Look to Norway!

Norge i et nøtteskall

Norge i et nøtteskall.

For dyrt. For byråkratisk. For bakstreversk. Nuff said.

Tåketale fra Erna

Erna Solberg er på ingen måte blant kongerikets dummeste, en ihvertfall relativ skarp kniv i skuffen. Eller verktøykassen, som en politiker ville sagt. Dessverre finnes overhodet ingen plan for å unngå den Norske Syke, som vi nå står overfor. En syke Kompromissløse meninger advarte om for et par århundrer siden (føles det som).

Ingen plan - det er konklusjonen - når det serveres tåketale. 

 - Valget er om vi skal bli et billigere land, med lavere lønninger og mindre velferd eller om vi skal bli et smartere land som kan bære dette. Det er smartere vi må bli, sier hun.

Smartere på hva? Det er mye en kan si uten å si noe som helst. Hva er det som gjør at vi er eller skal bli smartere enn andre? Vi klarer ikke å utnytte våre smarte ideer per idag, nettopp fordi vi har utkonkurrert oss selv så effektivt at alle med vettet i behold investerer smarte ideer i utlandet.

Vi utkonkurrerer oss selv effektivt, men er langt fra så effektive som vi inntil nylig lurte oss selv til å tro.

Vi er langtfra så smarte som Erna og andre tror.

At vi er gode på ski og sånt hjelper ikke det minste når petrostaten Norge har kjørt økonomien i grøfta i seiersrus over at vi vant i lotto. Olje-lotto. Men den tiden er forbi da vi kunne leve på denne rusen alene. Kjørt økonomien i grus? Med alle de pengene vi har? Ja, det er godt gjort - noe som også indikerer "smartheten vår".

Nei, det nytter ikke å tro at vi skal bli smartere. Det hadde jo vært morsomt om det var sant. Men det er ikke særlig sannsynlig at vi plutselig utkonkurrerer resten av verden basert på en (over)tro om at vi er smartere enn dem. Faktisk så er vel det at vi tenker denne tanken en nærmest garanti for at vi de facto ikke er så smarte som vi tror.

Tiden for illusjoner er forbi.

Alternativet er at vi blir billigere. Det hadde ikke smertet så voldsomt om vi hadde skjønt dette før. En årlig reduksjon av inflasjon (reell inflasjon, ikke politisk korrigert ønsketenkningsinflasjon) påbegynt for ti år siden ville vært nok til å redusere vår absolutte ikke-konkurranseevne. Og landingen ville vært mykere. Løsningen er mindre inflasjon over tid, mindre vekst i lønninger, mindre skatter for alle, mer fordeler for egen industri, og å slutte å tro at det internasjonale kapitalmarkedet redder oss.

Den internasjonale kapitalen driter i Norge.

Best av alt ville vært å begynne med skikkelige penger (Gode penger), som ikke var en matematisk konstruksjon som favoriserer storkapital og eliten. 

Vi må gjøre noe for at ting skal skje i den virkelige verden. Gode ønsker teller ikke. Ernas uttalelse klinger for meg som et dårlig, og tilnærmet umulig nyttårsforsett. Ett man ikke tar helt seriøst selv. Skal vi bli smartere? Hvorfor ikke heller si at vi skal bli heldigere? Det er ihvertfall mer sannsynlig at kan hjelpe, fordi å være heldig innebærer ikke anstrengelse.

Hvordan vil Erna gjøre oss smartere? Svaret er sikkert at det egentlig handler om å gjøre ting smartere. I så fall hva? Hva skal vi gjøre smartere? Og hva om alle andre også gjør ting smartere (for eksempel ved å flytt

e produksjon ut fra Norge til land med lavere kostnader)?

Å slutte å prise oss selv ut er å gjøre ting smartere.

Men det skal vi altså ikke gjøre. Vi skal kjøre på som før. Bare "smartere".

Prisen for dette er arbeidsledighet, sosial nød (ja nød), og som vanlig må de svakeste ta hele regningen. 

Det er slik verdensordenen er.

Jeg foreslår å planlegge å bygge ut trailerparks for de mindre bemidlede allerede, basert på mangelen på plan og tåketale fra regjeringen. Det vil ikke bli en pen landing.

Illusjonistene

Lekestue i finans - bedraget

Noen av oss lever i en fantasiverden. Det gjelder spesiellt økonomer og finansfolk, som aldri har forstått at årsaken til at folk vil ha tak over hodet er at det er praktisk. Praktisk fordi det er kaldt ute store deler av året. Praktisk fordi vi ellers ikke kunne hatt eiendeler som ikke tåler å oppbevares ute i regn og sludd og morgendugg. Og praktisk fordi vi ellers ikke hadde hatt den ringeste sjanse til å fungere i en moderne verden med krav til jobb og andre moderne påfunn.

Noen tror vi drives av et sterkt ønske om å investere.

Det må være fordi det er eneste tanke i hodet på disse penge-trollene. Sannheten er at de fleste ikke har råd til å investere fordi forbruket i dette landet er så høyt. Og nå snakker jeg om basisforbruket. Det man må ha, om man ikke skal leve alternativt ute i skauen i telt eller noe slikt. Joda, det finnes flust av eksempler på at noen tjener så grovt mye at de har råd til både to og tre boliger. Og investerer i dette til utleie. Selvsagt. Men dette gjelder et mindretall, selv om det kan være vanskelig å huske når man diskuterer økonomi på mandagsmøter med snitter og evian-vann og ikke har et eneste økonomisk problem utover hvor man skal investere overskuddet. Fordi man rett og slett tjener så altfor mye mer enn man trenger.

Ikke alle gjør det.

Lenge har disse overpriviligerte føydaladelsmenn og -kvinner, påstått at boligprisene kan senkes ved å øke boligskatten. Det er sikkert korrekt. Men det er fordi mange da skvises ut av markedet. Mindre etterspørsel, mindre pris. Slik at de som har råd til et enda kunstigere og høyere utgiftsnivå, kan kjøpe i fred for småfolket. Og spise litt mer kake.

Når samfunnet tidligere har gått for langt i den retningen har småfolket hatt en tendens til å huske at selv om de er små, er de mange. Det har aldri gitt et godt resultat for adelen. Som sikkert er årsaken til at politikere flest ikke helt kjøper tanken om enda mer boligbeskatning. Det er nemlig de som sitter igjen med ansvaret. Og systemet kan ikke risikere at illusjonen avsløres.

Uansett. Å skvise folk ut av boligmarkedet er ingen god måte å redusere gjeldsnivået i samfunnet på. Hva om man heller gikk til roten av problemet? At det i høykostlandet Norge rett og slett er blitt for dyrt å gjøre noe som helst, inkludert å bygge boliger, og at dette fører til høye priser, men også for lite byggeprosjekter, som igjen pusher prisene oppover? Og at det er kommunene som har ansvaret for å legge tilrette for nye boliger, slik at det overhodet ikke finnes en markedsmekanisme inne i bildet? Og at stat og kommune gjør sitt beste for å fordyre boliger i kongeriket?

Hva om man så på dette? Som et godt utgangspunkt?

Nei. Har man betalt finansfolket (godt) for å fortelle eventyr, så må man for pokker høre på eventyr. Virkeligheten må ikke blandes inn. For da finner småfolket ut at eliten faktisk sprader omkring splitter pine naken.

Istedet ruller forslagene inn fra ekspertene, som om de alle var høye på å røyke sokker:

Økning av boligskatt. (Virkemiddel - skvise flere ut av markedet)

En økning av egenkapitalkravet for boligkjøpere (Virkemiddel - skvise flere ut av markedet)

Heving av den såkalte motsykliske kapitalbufferen (Virkemiddel - skvise flere ut av markedet)

Det kan strammes inn på reglene for hvordan bankenes kapitalkrav beregnes (Virkemiddel - øke bankenes inntekt)

Gjeninnføre regler for maksimal gjeld i forhold til inntekt og skjerpe reglene til hvor stor renteoppgang en låntager må tåle. (Virkemiddel - skvise flere ut av markedet)

Og til slutt: Tiltak som kan lette boligbyggingsprosessen, i tillegg til tiltak som vil gjøre det mindre kostbart å bygge boliger.

Som vi ser er det bare det siste som ikke baserer seg på at de svakeste kastes ut av boligmarkedet til fordel for de rikere. Å lette boligbygginsprosessen er dog ikke nok. Det må faktisk føres en aktiv politikk for å få bygget nok boliger. Demografitall og antatt innvandring har myndighetene god greie på, og så lenge vi ikke har et fritt marked, må boligbygging faktisk planlegges. Få rævva i gir!

Tiltak som vil gjøre det mindre kostbart å bygge boliger høres bra ut, men skal det monne, må det generelle kostnadsnivået ned. Når arbeidskraft og materialer skal hentes i den norske petro-økonomien, blir det aldri billig. Man kan forskyve problemene endel ved å benytte billigere utenlandsk arbeidskraft, men da blør vi i andre enden skattemessig. Sjakkmatt.

Det må sterkere lut til. Kanskje man skulle begynne å redusere inflasjonsmålet slik at vi gradvis nærmet oss konkurranseevne? Hadde det ikke vært for at inflasjon hindrer pengesystemet å kollapse og er et nødvendig onde vi ikke kan fri oss fra innenfor dagens pengeregime. Så snedig har vi laget dette. Mens vi har betalt våre slavemestere i dyre dommer for å eie oss.

Som bringer oss til det faktiske problemet. Som viser vei til den faktiske løsningen. Kanskje vi skulle slutte å trykke monopolpenger og spy inn i banksystemet slik at økonomene og bankierene kan få sine millionlønninger og sine bonuser og fortsette kakefesten? Og ikke minst - slik at de privateide banksystemene kan slutte å skumme fløten av verdens arbeidsfolk? Kanskje vi alle hadde godt av å stikke hull på illusjonsboblen?

Les og lær. kanskje vi rett og slett skulle slutte å høre på økonomenes eventyr og heller kreve å få tilbake gode penger?

Men ikke tro at denne forklaringsmodellen vil bli bragt til torgs av de som nettopp tjener på systemet. Bank og stat. En uhellig allianse. Nå vet du også hvorfor de tilsynelatende høres ut som om de daglig røyker sokkene sine. Dwimor!

La dem spise kake?

Barna er fremtiden

Men petrostaten Norge har ikke råd til å ta vare på dem.

Hvor er barnevernet når det offentlige driter seg ut? Nåh - det er sant - det offentlige skyter ikke på seg selv...

Triste greier. Litt komikveld blir det dog:

Man kan ikke tørke ut rom med golvbelegget på. Vi merker oss også at det i sommer ble målt fuktighet ved 36 målepunkter. I den siste runden har man redusert dette antallet til 7. Reduksjon i antall målehull skyldes at «øvrige målehull manglet tape eller tapen ikke tettet hull tilstrekkelig»

Nei, for pokker, vi har ikke råd til tape heller. Beleilig nok.

Bedrag premieres

Nok en gang premierer Norge, landet for de priviligerte, løgn, svik og bedrag. Folkets fiskekvoter er gitt i gavepakke, med silkepapir og fin sløyfe på til løgneren Røkke.

En løgn er en usann påstand eller erklæring fremstilt som en sannhet. Løgn foregår mellom mennesker når løgneren uttaler noe han eller hun vet er usant, med den hensikt å få noen til å tro det er sant. Løgn er ikke det motsatte av sannhet. Løgnens motstykke er oppriktighet, eller ærlighet.

Folkets fiskeressurser er ikke lenger folkets. Illusjonen har utspilt sin rolle. Og neste stoppested er de internasjonale børsmarkeder. 

Hva om vi heller solgte bort våre politikere? Det måtte i så fall selvsagt være på billigsalg.

Sannheten er at denne utviklingen skjer uavhengig av hvilken regjering vi har. Så lykke til for dem som ønsker å stanse dette. Vi er leilendinger i eget hus.

Skyldig

Norge er skyldig i internasjonalt lovbrudd. Ifølge International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR), på norsk FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, hvis konvensjon Norge politisk korrekt ratifiserte i 1972 -  heter det under artikkel 14:

No one shall be liable to be tried or punished again for an offence for which he has already been finally convicted or aquitted in accordance with the law and penal procedure of each country.

Norge har riktignok reservert seg angående plikten til å holde unge lovovertredere og domfelte adskilt fra voksne, at Riksrettens dommer ikke kan ankes, at det er begrensninger i adgangen til å anke fellende straffedommer, og at Norge ikke har et forbud mot krigspropaganda. Alikevel bryter Norge konsekvent også mot prinsippet om Double Jeopardy.

I tillegg kommer European Convention of Human Rights, som Norge også meget politisk korrekt har ratifisert, der det heter:

No one shall be liable to be tried or punished again in criminal proceedings under the jurisdiction of the same State for an offence for which he or she has already been finally aquitted or convicted in accordance with the law and penal procedure of that State.

Unntak er at ny rettsak kan føres hvis nye bevis fremskaffes i en sak, eller at brukte bevis blir tilbakevist, eller prosedyren blir påvist å hatt feil. Heller ikke det blir tatt så nøye av Norge, eksempelvis Torgersen-saken der det er påvist både svindel med bevis fra påtalemaktens side, at bevisene uansett ikke har vitenskapelig gyldighet, og at moderne vitenskapelige analyser finner  at de faktiske bevisene trekker i retning av at den dømte ikke kunne ha utført drapet. Dette er altså ikke nok. I Norge.

Tilbake til prinsippet om Double Jeopardy. I Norge kan man lett bli frikjent for en kriminell handling, men fremdeles dømmes til å betale erstatning for samme handling. Det er fordi det i erstatningssaker er nok å sannsynliggjøre skyld, mens i straffesaker må skyld være bevist over enhver tvil. 

Jusprofessor Jon Johnsen ved Universitetet i Oslo:

– Det er strengere beviskrav for erstatning der erstatningen er knyttet til straffbare handlinger. I vanlige erstatningssaker skal det være sannsynlighetsovervekt, men i saker med straffbare handlinger skal det være klar sannsynlighetsovervekt.

Johnsen utredet på slutten av 1990-tallet ordningen med delte rettssaker (allerede i strid med Double Jeopardy). Det var Birgitte-saken, og oppstyret rundt frifinelse for straff i kombinasjon med erstatningsdommen, som var grunnlaget for utredningen. Johnsen fant at eksisterende ordning var god. Fordi den også ivaretar ofrenes interesser.

Kompromissløse meninger mener ofrenes interesser bør være sammenfallende med menneskerettighetene og alminnelig rettssikkerhet, at ingen blir idømt straff uten en klar bevisførsel. Å dømme noen for å få hevn eller legge saken død kan ikke anses som å være i noens egentlige interesse i seg selv. Hva er sannsynlighetsovervekt? 51% sannsynlig? 60% sannsynlig? Alt i alt koker det ned til skjønn. Menneskelig skjønn er som kjent ikke avhengig av faktiske bevis for å foreta en vurdering. Men heller ikke egnet til å på egenhånd idømme straff.

Ihvertfall ikke hvis man er opptatt av prinsippet avspeilet i Blackstone's formulation:

"It is better that ten guilty persons escape than that one innocent suffer"

Sir William Blackstone 1775 

Prinsippet om at tvil skal komme tiltalte til gode, er universellt kjent. Ei incumbit probatio qui dicit, non qui negat, betyr at bevisbyrden ligger på anklageren, ikke den anklagede. Man har med andre ord ingen plikt til å bevise uskyld, men plikten ligger altså på anklager til å bevise skyld.

Men altså ikke i erstatningssaker. Her snakker man ikke om bevis, men sannsynlighet. Selv om en høy erstatningssum kan ødelegge livet for noen like så effektivt som en fengselstraff. I tillegg kommer det at den frikjente altså egentlig anses som skyldig, men "slapp billig fra det" ved å unngå fengsel. Dette illustreres godt med professor Johnsens kommentar:

– Man slipper fengselsstraff. Det er mer et spørsmål om hvorvidt man skal slippe unna en erstatning. 

Skal man slippe unna? Altså legger professoren til grunn at den frikjente egentlig er skyldig, men ikke skal slippe unna uten ihvertfall å bli idømt erstatning. Man slipper ikke byttet så lett. Johnsen mener videre:

– I de 12.000 frifinnelsene, ble tiltalte ilagt erstatning for minst 40 forhold – eller i tre promille av frifinnelsene.

At det gjelder få saker er ikke et godt argument for dem som blir rammet. Man sitter med anklagen over seg hele livet, uten engang forbryterens sedvanlige rett - til å sone ferdig for forbrytelsen. Og å allment anses som da å være ferdig med saken. Og ha et støtteapparat bak seg når man skal rehabiliteres. En antatt gjerningsmann "bare" idømt erstatning har altså på mange måter blitt idømt en straff for livet, uten engang kvalifisert bevisførsel!

Og skal man bli kvitt anklagen, må man nettopp føre bevis for uskyld. Ofte en umulighet, og uansett et totalt brudd med et av de viktigste prinsippene innen sivilisert rettsvesen.

Som vi ser er saker med delt utfall i strid med flere fundamentale rettslige prinsipper. Men det er selvsagt ikke så nøye, når man ser på hvordan jusen omtaler "hensynet til materiellt riktige dommer" - altså hensynet til å faktisk dømme riktig.

Et sentralt poeng er å løse tvilssituasjoner slik at vi får mest mulig riktige dommer. Det har etterhvert blitt en nokså almennt akseptert oppfatning at dette hensynet i sivile saker ivaretas best gjennom det såkalte "overvekstprinsippet", som innebærer at når dommeren er i tvil, må han legge til grunn det alternativ som fremstod som mest sannsynlig, For ut fra de store talls lov, vil vi da få flere riktige avgjørelser enn uriktige avgjørelser.

Statistikk gir ingen rettsikkerhet. Det mest sannsynlige er da også kun det som kan underbygges med bevisførsel. Alt annet er synsing. Rettigheten til ikke å bli synset skyldig burde være innlysende. Den Europeiske Menneskerettsdomstolen anså da også "Karmøydommen" (Birgitte-saken) som å være i strid med prinsippet om uskyldspresumpsjonen.

Men Norge går sine egne veier, det viktigste er tross alt at statsmakten står over individets rettigheter, ikke omvendt. Hvor skulle det ende? Det er uansett viktig at det fremdeles er mulig å falle mellom stolene i kongeriket. Så er man ikke i veien for dem som sitter trygt. På stolene

.

Nobelkomiteen er politisk

Nobelkomiteen er selvsagt politisk. Det norske Stortinget velger medlemmene av komiteen, og partiene har kvoter. Systemet er blitt like politisk som for eksempel utvalget av høyesterettsdommere. 

Selv om regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter ikke lenger kan sitte som medlemmer av komiteen, er det beklagelig at tidligere politikere stiller i førsterekken når kandidater utvelges. De to medlemmer som per idag ikke direkte er  eks stortingsrepresentanter er imidlertid også tilknyttet det politiske miljø. Berit Reiss-Andersen var statssekretær under Jagland regjeringen, Henrik Syse er sønn av Jan P. Syse, tidligere aktiv i Unge Høyre og per idag medlem av Høyre. Uavhengig av medlemmenes kompetanse (som er varierende, men forsåvidt god), er det klart at de alle er del av det politiske topp-miljø i Norge. Anklager om at komiteen derfor er politisk er ikke uten substans.

I tillegg er komiteen selvsagt farget av å være meget vestkant-Oslo-preget, samfunnets "besteborgere" uten erfaring fra hverdagens virkelige liv slik det fortoner seg for nordmenn flest, for ikke å snakke om flertallet av verdens befolkning. Komiteen er derfor i aller høyeste grad representativ for en særegen politisk tilknyttet lokal klikk enn å være representativ for "Norge". 

Hva nå det kunne være.

Komiteen er det ihvertfall ikke, med mindre man ser på den med briller fra løvebakkens klubbhus.

Dillettanter i parkeringsbransjen

Hvilket dillettanteri er det som hindrer samfunnet i å definere kvalifisert synlig i parkeringssammenheng?

Når fikk parkeringsbransjen lov til å definere nødvendig synlighetsgrad til billetter? Resten av verden vil lett godta at synlighet gjennom bilvindu er gjeldende stående nær bildør på førersiden. I de tilfeller som bilen er parkert mot vegg med front diskvalifiserer jo parkeringsbransjen sine egne kriterier. Betyr det at det i slike tilfeller ikke kan kreves gebyr overhodet?

Selvsagt ikke. 

Bransjen har basert seg på diffuse kriterier og at folk i farten ikke alltid kan tenke over nettopp slike diffuse kriterier. Bransjen er basert på svindel. Lovlig på grunn av diffust regelverk.

Alle områder med slik svindel bør boykottes inntil regelverket blir menneskeliggjort.

For det er dette som er basisproblemet. Både det offentlige og private skaper idag et samfunn som mer og mer er basert på et regelverk der menneskets natur ikke er tatt hensyn til. Og vi godtar det. Vi er dermed den eneste kjente art som bevisst skaper samfunn for seg selv basert på frustrasjon og stress.

Mitt råd til parkeringsbransjen: Det er dere som er ansvarlige for at deres billetter er synlige i alle eksisterende biler, fordypning i dashbordet eller ei. Lag biletter i minst A4 format med blinkende lysdioder eller tilsvarende hvis det blir for vanskelig å gjøre jobben med å faktisk sjekke hver bil "kvalifisert grundig".

Giftskandale!

Jeg sakser uten blygsel fra denne glimrende kronikken av Niels Chr. Geelmuyden:

Mattilsynet i fjor (2013) fastslo at 55,1 prosent av all konvensjonell frukt og grønt i norske butikker inneholder rester av et eller flere sprøytegiftstoffer. 80 prosent av all frukt og grønt i norske butikker blir forøvrig importert.

95 prosent av norskproduserte jordbær i 2011 viste seg å inneholde giftrester og dermed var på nivå med de importerte.

 

Selv om en tredjedel av norske gårdsbruk er nedlagt siden 1999, økte giftbruken i norsk landbruk med 36 tonn, tilsvarende 13 prosent, bare fra 2008 til 2011.

EU tillater bruk av 92 sprøytemidler som mistenkes for å være kreftfremkallende, 20 som skader forplantningsevnen, 48 som virker hormonforstyrrende og 47 som viser seg å bestå av nervegift. 

En gruppe franske toksikologer har påvist at sprøytemidler fra landbruket forårsaker 10.000 krefttilfeller hvert år bare i Frankrike.  

[den] svenske undersøkelsen som konstaterte at 25 prosent av elevene ved vanlige skoler hadde allergiske sykdommer.

I USA er det påvist at barn med ADHD har vesentlig større mengder av restgiftstoffer fra plantevernmidler i urinen enn andre barn.

Det store mantra blant alle jordens tilsynsorganer er at matvarene befinner seg “trygt innenfor grenseverdiene”. Det de ikke forteller, er at grenseverdiene til stadighet utvides.

***

Og grenseverdiene forandres i tillegg Ad Hoc for å tilfredstille økonomiske behov. Et eksempel (av mange) er hvordan radioaktivitet etter Tsjernobyl "plutselig" ble mindre farlig slik at matproduksjonen i Europa fremdeles skulle være lovlig vare. Mange flere eksempler kunne nevnes, såsom norges press på EU i 2011 for å tillate mer av det sterkt giftige og allerede forbudte Endosulfan i laksefor. Forslaget ble vedtatt. For å få billigere laksefor. Til tross for at man vet dette er en nervegift. Metylkvikksølv er overalt, og overføres fra mor til barn allerede før fødsel. Finmotorikk, kognisjon, språkutvikling og visuelle-romlige ferdigheter svekkes. Vi blir dummere. Som om vi ikke allerede er et grensekasus til det irrasjonelle og psykotiske som art!

Hvordan ble det slik? Spør deg selv, for du har ansvaret. EU er skyldfri. USA er skyldfri. Storkapitalen er skyldfri. Til og med rå og brutale kapitalistiske interesser som Monsanto er skyldfri.

Etter lovens bokstav. Fordi du har stemt inn, eller unnlatt å kritisere, unnlatt å kjempe mot de politikere som med fri vilje bevisst selger verden til storkapitalen. Du har ansvaret, fordi du tillater dette å skje. Innenfor demokratiets rammer. Rovdyret dreper av natur. Rovkapitalen går der den yngler mest. Men den som slipper reven inn i hønsehuset har skyld.

Fri kapitalisme er en fiasko. New public management er en fiasko. Men er bare et av flere verktøy for å trumfe igjennom kapitalinteresser opp mot menneskelige interesser. Regnestykket er rigget. Eksterne kostnader blir lesset på de mange - plebeierne. Og vi er lykkelige i all overfladisk tilbedelse av det illusoriske gode liv. Og politikkens seier over mennesket.

At demokratiet er et skinndemokrati, der man riktignok har valg, men liten medbestemmelsesrett er en formildende omstendighet - men også ditt ansvar. At det har blitt tillatt å skje. Hvem slapp Wampyri inn?

Du - vi - tillot dette å skje. Du ba umennesket inn i ditt hjem.

***

John Glenn, Friendship 7: "When you were sitting in that capsule listening to the count-down, how did you feel?" Well, the answer to that one is easy. I felt exactly how you would feel if you were getting ready to launch and knew you were sitting on top of two million parts -- all built by the lowest bidder on a government contract.

Romskipet Jorden og eksperimentet mennesket er snart No go for launch.

I miss the earth so much, I miss my wife
It's lonely out in space
On such a timeless flight 

And I think it's gonna be a long long time
Till touch down brings me round again to find
I'm not the man they think I am at home
Oh no, no, no, I'm a rocket man
Rocket man burning out his fuse up here alone

Psykose

Psykose (fra det greske ψυχή «psyke», for sinnet / sjelen, og-ωσις «-osis», for unormal tilstand) betyr en unormal tilstand av sinnet, og er en psykiatrisk betegnelse på en mental tilstand som ofte beskrives som «tap av kontakt med virkeligheten». Personer som lider av psykose, blir beskrevet som psykotiske.

Rapporten «Utfordringer for framtidens transportsystem» ble lagt frem onsdag. Rapporten er utarbeidet av Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor på oppdrag fra Samferdselsdepartementet.

Og her er det soleklart at de politiske memer avslører sitt psykotiske opphav. Kompromissløse meninger påstår ikke at de ansvarlige for rapporten faktisk er psykotiske. Snarere dreier det seg om en gruppetenk basert på inkompetanse, servilitet overfor det eksisterende regime og en total fraværende evne til å levere resultater som fraviker fra de politisk aksepterte memer som til nå har avslørt for alle at det offentlige er blitt ute av stand til å levere fungerende løsninger, og som heller ingen blir straffet for.

I dagens system handler det ikke om å om å finne løsninger, men å samarbeide. I kosegruppen. Resultatet er ikke viktig. Og blir heller ikke viktig når premissene er slik de er. Systemet premierer ikke-handling. Og slik har det vært lenge. Stakkars den som leverer spenstige premisser og noe som funker!

* – Vår hovedoppgave i etatene er å sørge for å ivareta samfunnets behov for mobilitet og tilrettelegge for et sikkert og bærekraftig transportsystem. Utviklingen skal skje i henhold til klimamålene, sa jernbanedirektør Elisabeth Enger.

For at dette skal være mulig, må veksten i persontransport i byene skje ved økt gåing, sykling og kollektivtransport, konkluderer rapporten.

* Jernbanedirektøren understreker at det må iverksettes tiltak for å få folk til å la bilen stå.

– Alternative virkemidler for å få til det er rushtidsavgift og begrensede parkeringsmuligheter, sier hun.

*– Det kan hende at man må bruke prising for å prøve å spre kollektivtrafikken bedre utover døgnet. Det vil koste vanvittig mye penger å bygge ut kollektivtrafikken om vi skal ta høyde for rushtrafikken, sier Enger.

I rapporten foreslår derfor transportetatene køprising også for kollektivtransport.

– For å dempe etterspørselen etter de korteste turene må det også vurderes en viss betaling for alle reiser i rush, for alle med månedskort. Dette vil i praksis stimulere til at flere reiser utenom rushtiden, og til at flere går og sykler. Rushtidsproblemene og tilhørende kostnader vil dempes, forklares det i rapporten.

Så det skal bli dyrere å bruke bil. Men det skal også bli dyrere å bruke kollektivtransport. For man har faktisk allerede lagt inn i premissene at kollektivtrafikken ikke kan utbygges i takt med det faktiske behov! Så alt for mange må for all del ikke bruke kollektivtransport i rushtiden. Når folk har behov for å reise. Så summa summarum går det opp i opp. Status quo. Med mindre folk skal jollykjøre kollektivt når de egentlig ikke har bruk for det.

Og man legger til grunn at folk kan velge når de skal på jobb. Psykosen sprer seg.

The humanity!

Virkeligheten tas det ikke hensyn til. Folk er ute på jollykjøring i rushtiden, later det som om noen tror. I virkeligheten har de ikke transportbehov på den tiden. Nei - de kan jo gå på NAV - dvs bli hjemme i senga og senere på sofaen. Og drikke kaffe. Eller man kan ansette dem i det offentlige. Lage noen flere utvalg. Og drikke kaffe.

Sannheten er at (manglende) byplanlegging og (manglende) utbygging av kollektivtransport  har skapt situasjonen. En avgrunn av inkompetanse. Som selvsagt skal "løses" med samfunnets allround meme, at avgifter løser alt. Hallelujah!

Vi graver oss dypere ned i dritten. Dag for dag. Det vil snart gå opp for flere og flere at driftsutgiftene i norske byer er preventive både for menneskelig trivsel og bedrifters effektivitet. Og istedet for å levere løsninger, lever vi i Matrix, der virkeligheten er skjult bak illusjonen. Norge møter en ny hverdag uten oljeinntekter med avgifter. Og fremdeles manglende satsing på infrastruktur. Til gjengjeld blir bruken av den dyrere. Vi øker våre driftsutgifter i den tro at vi løser tidens dilemma. Som i virkeligheten er ikke-handling.

Jeg anbefaler å kjøpe aksjer i lykkepilleindustrien.

Spørsmålet er om du velger den røde eller den blå.

 Resultatet blir i dette tilfelle det samme.

Ytterpunkter

Jagland og Sandberg er uenige i tolkningen av Islam.

I virkeligheten har begge rett. For så grå er virkeligheten når den beskrives semantisk, den er ikke svart/hvit. De fleste muslimer tolker ikke Islam slik de voldelige islamistene gjør. Men noen muslimer gjør det altså. Og det er problemet.

Religion på generellt grunnlag er slik at absolutt fanatisme uten unntak går over i uforstand, og må sammenstilles med psykose, mens jo mindre bokstavelig tolkning - jo mindre religion i religionen med andre ord - desto bedre.

Psykose: psykiatrisk betegnelse på en mental tilstand som ofte beskrives som «tap av kontakt med virkeligheten».

Bedre kan ikke tro på allmektige usynlige vesener som trosser alle kjente naturlover beskrives.  Kast inn tro på jomfruer som belønning for drap og tortur, og tanken om at alle som ikke tenker slik som en selv havner i evig pinsel, og psykosen avsløres også i de unaturlige vrangforestillingene den frembringer.

Pengesystemet snart din herre

Den som har øre, han høre!, Friheten er som luften. Først når en ikke har den, merker en hva den betyr.

Adgang og tilgang til livet - kjøp og salg, fri ferdsel - er snart kontrollert av Old World Order. Det er ingen konspirasjon - det har til alltid vært i herskernes makt å kontrollere plebeierne. Dette er ingen ny verdensorden, men en forlengelse av den gamle, forbedret av ny teknologi. Og jublende lar massene seg innskrive.

Pengesystemet kollapser

Det har vel gått opp for de fleste at verdens pengesystem er totalt ustabilt. Det må det være, når særinteresser eier det, og når målet ikke er å opprettholde et stabilt betalingsmiddel, men å legge til rette for den pengesterke elite. Rex mundi, de egentlige eiere av verden.

Kvantitative lettelser er løsningen på uføret. Et uføre skapt av selve kjernen i det fraksjonsbaserte banksystemet. Basert på gjeld. Som er problemet. Som skal løses med mer gjeld.

The humanity!

Man kan velge om man skal le eller gråte. Le, fordi mennesket er en narr som lar seg lure, eller gråte, fordi menneskeheten allerede er lurt - med alle de implikasjoner det innebærer.

Kvantitative lettelser øker pengevolumet, det vil si, skaper inflasjon. Og stjeler dermed kjøpekraft. Sparing blir da mindre lønnsomt. Spesielt siden systemet også reduserer rentenivået (Krishnamurthy, Vissing-Jørgensen 2011). Dobbel whammy, penger blir mindre verdt over tid, og rentene du får blir mindre.

I tillegg blåses børsverdien talt i "penger" opp, slik at det tilsynelatende "går bedre". I virkeligheten går stadig flere av småfolket konkurs, arbeidsløsheten stiger, desperasjonen øker, og verden står nok en gang på kanten av det økonomiske stupet. Joda, vi er bedre skjermet enn de fleste i petrostaten, men ustabiliteten vil til slutt også nå oss.

Og har det allerede. Systemet er usunnt. Det eneste sunne er det som eksisterer utenfor systemet. Så som "real estate" - fast eiendom. Eller reell verdi. Satt opp mot den illusoriske. Som blant annet forklarer den såkalte "boligboblen". Vi har ingen boligboble. Vi har bare utvannede penger.

Målet til systemet er å berike seg selv ved å kjøre systemet suksessivt  i dass, for så å redde systemet (seg selv) ved å beskatte vanlige mennesker. Interessant nok, fordi det er den vanlige arbeider som allerede systematisk tappes for ressurser for å betale for elitens pengebinger. Private pengebinger, vel og merke, slik som Fedreral Reserve og Bank of International Settlements eksempelvis. Følg pengene.

En ny desperat (men dog frivillig) beskatning er få deg med på aksjegaleien. Rentene er jo allerede superlave, så å ha penger i banken er det reneste tap. Som igjen fyrer opp om det gjeldsbaserte systemet. Du vil ikke spare - du vil helst låne. Og med all kreditt tilgjengelig må du låne. For å konkurrere med alle de andre som låner. Og for at systemet skal overleve.  Imidlertid er det knapt mulig for den vanlige arbeider å tjene penger på ponzi-svindelen i the end-game. Verdens pengesystem må snart erstattes med en ny svindel. Verdensøkonomien vakler av gjeldsbyrden, få land kan betjene sine fremtidige forpliktelser, og også Europa står på kanten av stupet. 

Interessant nok er du uansett allerede eid av systemet, fordi statsobligasjonsgjeld - selve bærebjelken i ponzi-svindelen - er knyttet opp til staters fremtidige skatteinntekter. Som er en grunn til at skatter totalt må vokse. Det er en matematisk sikkerhet i dette. En nesten pervers sannhet. Like pervers som at våre politikere faller for fristelsen til å basere sine illusoriske drømmeslott på samme lest som pengeadelen. Det er for god en illusjon til ikke å tro på. Men intet vokser inn i himmelen. Evig vekst er ikke mulig. Alle ponzi-svindler må kollapse. Men av og til stikker svindleren av med pengene. Og det gjør skyggenes brorskap alltid. Det ligger i sakens natur.

Utrolig nok er det relativt nylig at ellers intelligente mennesker fant ut at banker faktisk skaper penger ut av intet. Når blir resten av svindelen avslørt?

Det mest interessante er på mange måter med hvilken beregnende utspekulert finesse alt dette gjennomføres. Basert på intet annet enn menneskelig psykologi. Mennesker handler som de gjør ikke basert på umiddelbar tvang, men i troen på å ta egne selvstendige valg. Menneskets natur brukt mot oss. Man må beundre kløkten.

Dette er ingen konspirasjonsteori. Bare virkeligheten er virkelig.

Blåblå selger Norge

Uavhengig av hva de sier, så selger de Norge. Spørsmålet er bare tidshorisonten og hvor raskt de kan/tør selge unna rubbel og bit. Neste periode står kraftvassdragene på dagsorden.

I disse markedskreftenes forkjempere eksisterer kun en primitiv forståelse av virkeligheten. Enten skal staten ha lov til å eie noe, eller så skal private eie alt. Og svaret de kommer frem til er at staten driver ikke business godt, så på sikt må alt eies av private.

Det er en total kortslutning, men det skal vi komme tilbake til.

Private interesser, som alltid på sikt graviterer mot å eies av store kapitaloppsamlinger - i.e Big Money - har kun én interesse. Å tjene penger. Det er fordi systemet selvsagt favoriserer de som tjener mest penger. Det er slik kapitalistisk konkurranse fungerer, og selve forutsetningen for de blåblås logikk. Private kan drive bedre business er et kodeord for at de kan tjene mer penger.

Å tjene penger på noe er ikke nødvendigvis et gode. Igjen, jeg kommer tilbake til det. Men faktisk er staten svært god til det, jevnfør eksempelvis veiprising/bompenger. Her tar staten seg betalt flere ganger. På den annen side fungerer dette fordi staten har monopol på veier. Og annen skattlegging.  Det blir ikke annerledes om "AS multinasjonalt selskap" eier veien. De vil fremdeles kreve inn penger for bruk. 100% av bygge og driftskostnsder, pluss en profitt. Størrelsen på profitten vil ligge et sted mellom hvor folket gjør opprør og at selskapet ikke tjener penger. Gitt monopolsituasjonen vil profitten ligge nærmere førstnevnte alternativ enn sistnevnte.

Og - retten til å utøve eierskapet vil være beskyttet av statens voldsmonopol. Spis den, de som ivrer for absolutt frihet.

Alt er ikke business. Det er svært vanskelig for noen å fatte. Jeg tror det må skyldes en feilprogrammering i hjernen. Mye lik religiøs hjernevask. Man planter et altoverskyggende meme i hjernen. Et meme som mer fungerer som et virus enn intelligens. På den annen side kan det jo faktisk også være slik at enkelte er født med en svært begrenset forståelse av virkeligheten. Jeg vet ærlig talt ikke.

Men alt er ikke business. Hvem fører regnskap over utgifter betalt for sitt barn og overleverer en gigantregning ved oppnådd myndighetsalder? Som eksempel. Alt er ikke business.

Å tjene penger er ikke alltid et gode. Og å selge infrastruktur er ikke alltid lurt. Hva om jeg kjøpte ditt toalett og tok meg betalt for hver gang du måtte? Irriterende? Men penger blir tjent. Å tjene penger er ikke alltid et gode.

Men du ville jo ikke vært så idiotisk at du selger slikt? Nei, nettopp.

Og her kommer det store poenget. Det eksisterer to sfærer i den menneskelige sivilisasjon, den private og den kollektive. Det kan komme som et sjokk for enkelte, men begge er viktige.

Tar den kollektive overhånd, forsvinner muligheten for privat frihet. Tar den private overhånd, forsvinner også muligheten for den private frihet. Når alt er eid - og det er det tilslutt, har du svært liten handlefrihet. Med mindre du altså er blant dem som eier mye. Men om så var er det uansett ikke gitt at din "frihetsfilosofi" gir deg moralsk rett til å kontrollere andres frihet.

Hvorfor ikke rett og slett innse at dagens tenkere og politikere ikke engang er middelmådige innen politisk og sosial teori? Mye er allerede tenkt ut av intellektuelle giganter. Å studere for eksempel John Locke, og forstå dilemmaet med uhemmet monopolgraviterende kapitalisme.

Nor was this appropriation of any parcel of land, by improving it, any prejudice to any other man, since there was still enough and as good left, and more than the yet unprovided could use. So that, in effect, there was never the less left for others because of his enclosure for himself. For he that leaves as much as another can make use of does as good as take nothing at all. Nobody could think himself injured by the drinking of another man, though he took a good draught, who had a whole river of the same water left him to quench his thirst. And the case of land and water, where there is enough of both, is perfectly the same.

—Second Treatise of Government, Chapter V, paragraph 33

Et viktig poeng er at kapitalens selvjustis ikke kan fungere. Når et område er skvist, kan den gå videre til neste kapitalplassering. Kapitalen har ingen moral, ei heller samfunnsånd.

Jeg går ikke inn på teoriene her, slikt passer bedre for selvstudie og ettertanke. Uansett er den neanderthalske (som er en fornærmelse av neanderthalerne) politiske teori til de blåblå å anse som en absolutt ettergivenhet for den føydalistisk graviterende gamle verdensorden. En verdensorden der pengemakt tar kontroll over også det som best er overlatt til commons, felleseie.

Og forsåvidt en enveisbilett ut av regjeringskvartalet for begge. OWO er intet alternativ til beste for noen, spesiellt ikke reelle frihetselskere.