søndag, mars 08, 2015

Lekestue i finans - bedraget

Noen av oss lever i en fantasiverden. Det gjelder spesiellt økonomer og finansfolk, som aldri har forstått at årsaken til at folk vil ha tak over hodet er at det er praktisk. Praktisk fordi det er kaldt ute store deler av året. Praktisk fordi vi ellers ikke kunne hatt eiendeler som ikke tåler å oppbevares ute i regn og sludd og morgendugg. Og praktisk fordi vi ellers ikke hadde hatt den ringeste sjanse til å fungere i en moderne verden med krav til jobb og andre moderne påfunn.

Noen tror vi drives av et sterkt ønske om å investere.
Det må være fordi det er eneste tanke i hodet på disse penge-trollene. Sannheten er at de fleste ikke har råd til å investere fordi forbruket i dette landet er så høyt. Og nå snakker jeg om basisforbruket. Det man må ha, om man ikke skal leve alternativt ute i skauen i telt eller noe slikt. Joda, det finnes flust av eksempler på at noen tjener så grovt mye at de har råd til både to og tre boliger. Og investerer i dette til utleie. Selvsagt. Men dette gjelder et mindretall, selv om det kan være vanskelig å huske når man diskuterer økonomi på mandagsmøter med snitter og evian-vann og ikke har et eneste økonomisk problem utover hvor man skal investere overskuddet. Fordi man rett og slett tjener så altfor mye mer enn man trenger.

Ikke alle gjør det.

Lenge har disse overpriviligerte føydaladelsmenn og -kvinner, påstått at boligprisene kan senkes ved å øke boligskatten. Det er sikkert korrekt. Men det er fordi mange da skvises ut av markedet. Mindre etterspørsel, mindre pris. Slik at de som har råd til et enda kunstigere og høyere utgiftsnivå, kan kjøpe i fred for småfolket. Og spise litt mer kake.

Når samfunnet tidligere har gått for langt i den retningen har småfolket hatt en tendens til å huske at selv om de er små, er de mange. Det har aldri gitt et godt resultat for adelen. Som sikkert er årsaken til at politikere flest ikke helt kjøper tanken om enda mer boligbeskatning. Det er nemlig de som sitter igjen med ansvaret. Og systemet kan ikke risikere at illusjonen avsløres.

Uansett. Å skvise folk ut av boligmarkedet er ingen god måte å redusere gjeldsnivået i samfunnet på. Hva om man heller gikk til roten av problemet? At det i høykostlandet Norge rett og slett er blitt for dyrt å gjøre noe som helst, inkludert å bygge boliger, og at dette fører til høye priser, men også for lite byggeprosjekter, som igjen pusher prisene oppover? Og at det er kommunene som har ansvaret for å legge tilrette for nye boliger, slik at det overhodet ikke finnes en markedsmekanisme inne i bildet? Og at stat og kommune gjør sitt beste for å fordyre boliger i kongeriket?

Hva om man så på dette? Som et godt utgangspunkt?

Nei. Har man betalt finansfolket (godt) for å fortelle eventyr, så må man for pokker høre på eventyr. Virkeligheten må ikke blandes inn. For da finner småfolket ut at eliten faktisk sprader omkring splitter pine naken.

Istedet ruller forslagene inn fra ekspertene, som om de alle var høye på å røyke sokker:

Økning av boligskatt. (Virkemiddel - skvise flere ut av markedet)

En økning av egenkapitalkravet for boligkjøpere (Virkemiddel - skvise flere ut av markedet)

Heving av den såkalte motsykliske kapitalbufferen (Virkemiddel - skvise flere ut av markedet)

Det kan strammes inn på reglene for hvordan bankenes kapitalkrav beregnes (Virkemiddel - skvise flere ut av markedet)

Gjeninnføre regler for maksimal gjeld i forhold til inntekt og skjerpe reglene til hvor stor renteoppgang en låntager må tåle. (Virkemiddel - skvise flere ut av markedet)

Og til slutt: Tiltak som kan lette boligbyggingsprosessen, i tillegg til tiltak som vil gjøre det mindre kostbart å bygge boliger.

Som vi ser er det bare det siste som ikke baserer seg på at de svakeste kastes ut av boligmarkedet til fordel for de rikere. Å lette boligbygginsprosessen er dog ikke nok. Det må faktisk føres en aktiv politikk for å få bygget nok boliger. Demografitall og antatt innvandring har myndighetene god greie på, og så lenge vi ikke har et fritt marked, må boligbygging faktisk planlegges. Få rævva i gir!

Tiltak som vil gjøre det mindre kostbart å bygge boliger høres bra ut, men skal det monne, må det generelle kostnadsnivået ned. Når arbeidskraft og materialer skal hentes i den norske petro-økonomien, blir det aldri billig. Man kan forskyve problemene endel ved å benytte billigere utenlandsk arbeidskraft, men da blør vi i andre enden skattemessig. Sjakkmatt.

Det må sterkere lut til. Kanskje man skulle begynne å redusere inflasjonsmålet slik at vi gradvis nærmet oss konkurranseevne? Hadde det ikke vært for at inflasjon hindrer pengesystemet å kollapse og er et nødvendig onde vi ikke kan fri oss fra innenfor dagens pengeregime. Så snedig har vi laget dette. Mens vi har betalt våre slavemestere i dyre dommer for å eie oss.

Som bringer oss til det faktiske problemet. Som viser vei til den faktiske løsningen. Kanskje vi skulle slutte å trykke monopolpenger og spy inn i banksystemet slik at økonomene og bankierene kan få sine millionlønninger og sine bonuser og fortsette kakefesten? Og ikke minst - slik at de privateide banksystemene kan slutte å skumme fløten av verdens arbeidsfolk? Kanskje vi alle hadde godt av å stikke hull på illusjonsboblen?

Les og lær. kanskje vi rett og slett skulle slutte å høre på økonomenes eventyr og heller kreve å få tilbake gode penger?



Men ikke tro at denne forklaringsmodellen vil bli bragt til torgs av de som nettopp tjener på systemet. Bank og stat. En uhellig allianse. Nå vet du også hvorfor de tilsynelatende høres ut som om de daglig røyker sokkene sine. Dwimor!

La dem spise kake?

Ingen kommentarer: