Russland stanser eksport av hvete og prisene på verdensmarkedet går opp.
Dette dreier seg om et mindre avvik på grunn av tørke og høyere temperaturer.
Hvis slike forhold skulle oppstå i større deler av verden, eller det skulle oppstå omfattende krig som begrenser verdenshandel eller ødelegger avlinger, så er alle land som er avhengige av import av matvarer ille ute. I beste fall må matvarer kjøpes til ågerpriser, i verste fall oppstår det sult og nød.
Norge er et av de land som har opplevd dette tidligere. Allerede under Napoleonskrigene oppstod det matmangel og sult fordi vi ble utsatt for blokade. Under annen verdenskrig var det landbruket og økt "matauk" som reddet oss fra underernæring og direkte sult.
Men dette har mange idag glemt. Det er som om vi er barn som tror maten kommer fra butikken.
Landbruk er en viktig del av vårt eksistensgrunnlag. Å tenke kortsiktig for å spare penger er ikke altid lurt. Jeg står fremdeles fast på at landbruket er viktigere enn forsvaret fordi vi uten landbruk vil bli tvunget til å overgi oss umiddelbart i enhver større krigssituasjon i våre nærområder. Landbruksstøtten er derfor å regne som en sikring, ikke en utgift.
I tillegg kan nevnes at årsaken til at landbruket ikke er konkurransedyktig på pris ikke skyldes noen form for inkompetanse hos bøndene, men den generelle økonomiske utvikling - som er politisk styrt. Eller vanstyrt.
Eventuell krig er altså ikke eneste årsak til å ønske å ha en robust matproduksjon. Ettersom klimaforandringer nødvendigvis vil påvirke matproduksjon i verden (hele USAs kornproduksjon vil være truet innen hundre år), blir det i fremtiden viktigere enn noensinne å sikre matproduksjon.
Istedet for å ta inn over seg slike ubehagelige sannheter er imidlertid våre folkevalgte mest opptatt av å bygge kraftlinjer gjennom våre vakreste naturområder for å sikre strømforsyning til oljeindustrien.
Vi er som barn som tror mat kommer fra butikken.
Dette dreier seg om et mindre avvik på grunn av tørke og høyere temperaturer.
Hvis slike forhold skulle oppstå i større deler av verden, eller det skulle oppstå omfattende krig som begrenser verdenshandel eller ødelegger avlinger, så er alle land som er avhengige av import av matvarer ille ute. I beste fall må matvarer kjøpes til ågerpriser, i verste fall oppstår det sult og nød.
Norge er et av de land som har opplevd dette tidligere. Allerede under Napoleonskrigene oppstod det matmangel og sult fordi vi ble utsatt for blokade. Under annen verdenskrig var det landbruket og økt "matauk" som reddet oss fra underernæring og direkte sult.
Men dette har mange idag glemt. Det er som om vi er barn som tror maten kommer fra butikken.
Landbruk er en viktig del av vårt eksistensgrunnlag. Å tenke kortsiktig for å spare penger er ikke altid lurt. Jeg står fremdeles fast på at landbruket er viktigere enn forsvaret fordi vi uten landbruk vil bli tvunget til å overgi oss umiddelbart i enhver større krigssituasjon i våre nærområder. Landbruksstøtten er derfor å regne som en sikring, ikke en utgift.
I tillegg kan nevnes at årsaken til at landbruket ikke er konkurransedyktig på pris ikke skyldes noen form for inkompetanse hos bøndene, men den generelle økonomiske utvikling - som er politisk styrt. Eller vanstyrt.
Eventuell krig er altså ikke eneste årsak til å ønske å ha en robust matproduksjon. Ettersom klimaforandringer nødvendigvis vil påvirke matproduksjon i verden (hele USAs kornproduksjon vil være truet innen hundre år), blir det i fremtiden viktigere enn noensinne å sikre matproduksjon.
Istedet for å ta inn over seg slike ubehagelige sannheter er imidlertid våre folkevalgte mest opptatt av å bygge kraftlinjer gjennom våre vakreste naturområder for å sikre strømforsyning til oljeindustrien.
Vi er som barn som tror mat kommer fra butikken.
11 kommentarer:
Meget bra innlegg, og alt du sier her er sant. Imidlertid var det vel slik at politikerne ikke engang så faren 8 april?
Jo, dessverre er det nok slik at vi aldri ser ut til å kunne unnslippe politisk udugelighet. Kanskje dette har sammenheng med hvilke prioriteringer politikere har?
Problemet med subsidiestrukturen er dog at den skaper ekstrem urettferdighet og ubalanse.
Jeg hørte et interessant innslag på P2 tidligere i år, der et parlamentsmedlem i den Afrikanske Union svært oppgitt og desillusjonert kommenterte jorbrukspolitikken i vestlige land. Subsidier koblet mot produksjonsmål kombinert med tollmurer, gjør at det foregår en vesentlig dumping av vestlige jorbruksvarer i Afrika. Afrikanske bønder blir rett og slett utkonkurrert av subsidierte vestlige produkter i eget land. Dette fører til at det på et kontinent med tidvis stor matmangel ligger enorme jorbruksarealer i brakk.
Jeg er allikevel helt enig i at både matvaresikkerhet og landbruk i en kulturell kontekst er viktig.
La oss heller fjerne produksjonstøtte til fordel for ren arealstøtte. Da kan man da velge å gi en direkte pengestøtte (eller lønn om du vil) til personer som opprettholder kulturlandskap, biologisk mangfold og matvaresikkerhet. Kombinert med nedriving av tollmurer gjør dette at man da kan la afrikanske bønder få tilgang til markeder for lavkostprodukter, ikke bare i vesten, men faktisk også på sitt lokale marked!
Dersom arealstøtten gir en bonde en basisinntekt, og alt som produseres og selges kommer på toppen av dette, vil det også gi en større fleksibilitet i forhold til "markedstilpasning" (hva det faktisk er behov for) og etisk drift.
Dersom man i tillegg lar slike støtteordninger styres lokalt / regionalt vil man ha demokratisk styring over arealdisponering.
Når det gjelder priser på hvete, mais og ris (og andre basisprodukter), finnes det et enda større problem enn endring i tilbud og etterspørsel, nemlig spekulasjon i matvarederivater. Det meste av matvarekrisen i 2006-2008 skyldtes spekulering i disse finansielle instrumentene. Litt forenklet kan man si at finansielle institusjoner kjøper og selger den underliggende kontrakten en bonde har om fast pris på levering av hvete etter innhøsting. Slike avtaler reduserer risikoen for bonden, og er i utgangspunktet fint. Men når Goldman Sachs kjøper dette til inflerte priser, selger det videre til Deutsche Bank med gevinst osv, osv, har det overhodet ikke noe med hva som blir produsert og etterspurt lenger. Prisene på hveten infleres, og fattige land (som ikke lenger dyrker jorden p.g.a vestlige subsidier) sulter.
Det er merkelig hvordan prisene plutselig falt ned til det normale da investeringsbankene måtte ut av derivatmarkedet for å dekke opp tapene hjemme i 2008...
(beklager en veldig lang kommentar, men jeg kjenner jeg er litt engasjert... )
Placebo,
Jeg liker godt lange kommentarer, spesiellt så gjennomtenkte som din :)
Du er inne på flere vesentlige momenter. I hovedsak vil jeg personlig si at problemene skyldes økonomiske forhold koblet med frihandel. Noe jeg faktisk er imot. Det vil si, jeg mener begrepet er misforstått, fordi det kun snakkes om selgers rettigheter, ikke kjøper. Vesten bygget seg opp - ikke på frihandel, men på å kontrollere handelen. Dette er et historisk faktum.
Dette prøver vi nå å fortelle andre at ikke var en god ide. Nettopp fordi absolutt frihandel nå er til vår fordel.
Problemet er ikke at subsidier skaper skjevheter, problemet er at vi har en økonomisk struktur der subsidier blir nødvendige. Jeg ser problemet med dumping av mat og skjevheter i konkurransen. Men dette løses best ved å rett og slett ved å forby fordelene ved subsidier å "forlate landet". Det vil si at subsidier for en vare må betales tilbake, før den kan eksporteres.
At dumping forekommer er fordi vi selv (vesten) lager reglene til egen fordel.
Jeg er helt enig i at derivater er et problem. I det hele tatt er jeg av den oppfatning at svært mange problemstillinger nettopp skyldes at regelverk og kapitalforvaltning er tilpasset spekulantene snarere enn samfunnets beste.
Helt til slutt vil jeg si at jeg ikke er overbevist om at noe land kan bygge opp velstand på å selge matvarer til vesten. Snarere tvert imot tror jeg at en slik utvikling vil føre til at vi presser opp prisene samtidig som vi legger ned egen produksjon. Dette kan gi interessante konflikter.
Ta for eksempel Zimbabwe der matproduksjonen har falt - men der en presser igjennom eksport med det resultat at matsituasjonen i landet forverres.
James Morris, executive director for World Food Programme (WFP) har uttalt:
Africa, which reversed from being a key exporter of agricultural commodities into being a net importer, has the highest percentage of undernourished people and has shown the least progress on reducing the prevalence of undernourishment in the last 30 years. Chronic food insecurity now affects some 28% of the population—that is, nearly 200 million people who are suffering from malnutrition. Acute food insecurity in 2003 is affecting 38 million people in Africa who are facing the outright risk of famine, with 24,000 dying from hunger daily.
Et problem er at vi i vesten ALLTID vil kunne by mer for maten enn mennesker i fattigere land. Jeg er sterkt skeptisk til at utviklingsland har noe å vinne på fri konkurranse. Men jeg er sikker på at frihandel vil bli presset ned over ørene på dem - fordi det passer oss.
Jeg definerer frihandel på en helt annen måte enn resten av verden :) Jeg definerer den som å være avhengig av frivillighet både hos selger og kjøper. Og jeg definerer det slik at hver stat må definere egne ønsker og behov. Det må finnes ansvarlighet i sosial planlegging både hos enkeltindividet, i en husholdning og selvsagt også hos en stat.
En slik strategi har vist seg effektiv tidligere.
Og nå skriver jeg selvsagt lenger enn jeg burde, men håper på forståelse for det :) Et annet moment er at rent energimessig så lønner faktisk langtransport av varer seg ikke. Dette kan vi gjøre bare så lenge energiprisene er lave på grunn av billig fossilenergi - om 50 års tid eller så er denne æraen definitivt over uansett. Og da har jeg ikke engang nevnt klimaproblemer som resultat av denne energibruken :P
Vi har helt klart samme definisjon av frihandel :D!
Når det gjelder diskusjonen rundt kort- og langreist mat, er faktisk situasjonen slik at det CO2-messig lønner seg å erstatte det ekstremt energikrevende landbruket i nord-Europa med varer dyrket og alet opp sør for Sahara. Jeg sier ikke med det at man burde legge ned landbruket i nord, men bare som en faktaopplysning for diskusjonen som sådan.
Det strukturelle problemet her, er at man legger hindringer i veien for at de fattige og / eller marginaliserte skal kunne tjene på samhandel. De naturlige konkurransefortrinnene til de fattige områdene utliknes eller legges bånd på, mens konkurransefortrinnene til de allerede rike og kapitaltunge forsterkes og påtvinges.
Man kan si at man har en parallell til dette internt i de vestlige land, hvor konkurransefortrinnene til "big business" stadig styrkes, mens konkurransefortrinnene til de små hankes inn og reduseres i en statskapitalistisk extravaganza. Det er merkelig hvordan avkastning på arbeid stadig reduseres i forhold til avkastning på kapital og ressurser.
Takk ellers for en meget god og engasjerende blogg!
Takk selv Placebo, for gode kommentarer!
Ja, det lønner seg kanskje CO2 messig å frakte matvarer. Men bare fordi det i mange land er en økonomi som ikke tillater høyt energiforbruk i produksjonen. Etterhvert som kravene til profitt gjør seg gjeldende, er jeg redd dette vil snu. Enkelte tendenser til dette ser vi allerede. Jeg har lest rapporter der en skriker høyt om behovet for mer vanning, mer bruk av kunstgjødsel, mer mekanisering, osv.
Dog er det jo absolutt mulig i teorien for vestlig landbruk å være mindre energiintensivt. Men det vil ikke være økonomisk mulig slik vi har innrettet oss. Økonomien styrer.
Tilbake til Afrika. Et alvorlig problem har blitt at når statens inntekter kommer (eller er tiltenkt å komme) fra landbruket, så har dette i praksis ført til en skattlegging nettopp av matproduksjon. I og med at 2/3 av befolkningen flere steder er avhengig av egenproduksjon av mat rammer dette hardt. Og til tross for en del satsing på landbruk er forsyningssituasjonen i Afrika nå verre enn den var for noen tiår siden.
Akk, ja den statskapitalismen!
Jo,landbruket ikke er konkurransedyktig på pris ikke skyldes noen form for inkompetanse hos bøndene, men den generelle økonomiske utvikling
er politisk styrt...
Africa, which reversed from being a key exporter of agricultural commodities into being a net importer, with 300 millionen it's possible to be a exporter
with 950 millionen nope...and climatic trends don't help
has in some areas) the highest percentage of undernourished people . Chronic food insecurity now affects some 36% of the population
Acute food insecurity in 2010 is affecting 20 to 30 million people in Africa who are facing famine, with ten's of ,000 dying from hunger and related diseases daily.
India alene har større befolkning enn alle land i Afrika til sammen. Dessuten har Afrika mye ledig jord.Her må det være mulig å gjøre noe.Jeg tror vi må legge om u-hjelpen. I stedet for å oppføre oss som foreldre overfor barn og gi dem mat, må "barna" få mulighet til å vokse opp og ta ansvar selv.
Tidligere la afrikanere til side avlinger i gode år for å ha noe å klare seg med i dårlige. Nå gjør de ikke det lenger,for de regner med å få hjelp fra utlandet.
Jeg tror u-hjelpen må konsentrere seg om tre områder: Sykdomsbekjempelse,organisering og kunnskaper.
1. Vi bør gå sammen med andre land og finne effektive hjelpemiddel mot malaria og tse-tse- flua. Da kan nye,gode jordbruksområder taes i bruk.
2.Utvikling er avhengig av god organisering og selvdisiplin.Bruk gjerne støtte til fotballag som middel for å oppnå dette målet. Erfaringer herfra kan f.eks. brukes til å organisere boområder og gi dem bedre kvalitet.
3.Om ikke altfor lenge vil de fleste afrikanere ha mobiltelefoner med tilgang til internett.Bygg opp kunnskapsbaser -gjerne lagret på servere i Norge for å unngå korrupsjon. I tillegg til kunnskaper på forskjellige klassetrinn tilpasset kulturen i de enkelte land,må kunnskapsbasene inneholde ideer til hvordan jorda kan benyttes bedre f.eks. når det gjelder valg av plantemateriale.
Banda in Barbar,
Jeg må være ærlig å si at jeg ikke helt forstod hva du mente. Jeg beskrev først forhold i Norge, som er vesentlig forskjellig fra i Afrika. den debatten kom senere inn i bildet :)
Jorunn,
Mange gode ideer der.
Lokal kompetanse må både opparbeides og komme i bruk - de vet best hvor skoen trykker. Ikke vi. Styringen må ligge i Afrika, ikke hos oss, for det har jo vist seg at vi er mest opptatt av å sikre våre egne interesser. Ikke nødvendigvis gjennom hjelpeorganisasjoner, men gjennom big business. Så jeg anser hjelp til å overta kontrollen selv som viktig.
Flotte innlegg, det er bra at mange skjønner hva som foregår.
I dagens verdenspolitikk er det slik at subsider er en mulighet for å kontrollere landbruket. Det ble bevisst innført på lik linie politikere vil ha kontroll over matproduksjonen. Dette systemet er lagt opp slik, hvis man kontrollerer landbruket er det lettere å kontrollere verden og nasjonene. La meg si det slik, hvis ressuresene går tomt og den siste oljedråpen er tatt ut fra havet. Er det eneste som gjenstår igjen er landbruket. Ingen krig vinnes uten mat. Det er grunnen hvorfor man kontrollerer landbruket, hvis man vil ha makt skrur man bare prisene opp på mat. Da er det lettere å kjøpe seg velgere.( den som sylter lar seg bedre kontrollere og kjøpe) Byene er avhengige av mat, dermed er det ganske enkelt hvem som vil og har kontroll over menneskene. Politikere og byene, i byene produseres det ikke mye bortsett fra aksjer dog ikke noe annet. Mat er det grunnelementet som skaper liv, en maskin trenger energi, et menneske trenger mat. Uten dette kommer vi ikke langt, hvis noe ser litt nærmere på hele opplegget er det klart og tydelig hvordan det hele ble byggt opp. Landbruket vil ha mere inntekt, men de skjønner ofte ikke selv at alt dette er en ond sirkel. Byene må ha tilgang til ressurser i dette tilfelle er det mat. Vi lever i en verden hvor profit råder og dette er noe som vi kan takke oss selv for. Bøndene har også mye å lære, de skriker etter mere penger og staten gir begrenset. Alt kan man snu opp og ned men det kokker bare ned til en ting. Hvem kontrollerer og hvem vil tjener på det.
Uten mat ingen produskjon, vi er alle avhengig av hverandre.
Den som kontrollerer landbruket kontrollerer verden.
Hva syns dere selv. ?
Anonym,
Ja, her er du inne på flere vesentlige punkter. Og det er helt riktig at matproduksjonen er fundamental for at verden i det hele tatt skal "gå rundt". I sangen heter det "Money makes the world go around", men det er jo grunnleggende feil.
At pengene styrer verden er en annen sak. Men mat, vann og endel andre ressurser er selvsagt de fundamentale. Og dermed blir slikt lett en del av et politisk spill.
Legg inn en kommentar