onsdag, august 25, 2010

Evolusjonen under press?


I en artikkel publisert i det britiske bladet Biology Letters hevder en gruppe forskere fra universitetet i Bristol at jordens dyr har utviklet seg av helt andre årsaker enn hva evolusjonsteorien hevder.

Artikkelen hevder at utviklingen skjer på grunn av at nye muligheter åpner seg - såkalt "leverom" - ikke at artene lever i konkurranse.

Kritikk har allerede kommet mot denne påstanden. Blant annet hevder artikkelen at fugler utviklet seg når de erobret luften, ikke ved konkurranse. Stephen Stearns, professor ved Yale-universitetet sier eksempelvis at han synes rapporten er interessant men at konklusjonene er problematiske.

- Dersom reptilene ikke hadde vært konkurransemessig overlegne pattedyrene, hvorfor spredte da pattedyrene seg først etter at de store krypdyrene ble utryddet?

Og,

- Hvorfor skal en art spre seg til nye økologiske områder dersom det ikke er for å unngå konkurranse fra de artene som befinner seg i det området de allerede er i?

Og det er nettopp dette som er poenget. Evolusjon som fører til muligheten til å ta i bruk nye områder, eller nye ressurser (for eksempel nye typer mat) er jo nettopp en faktor i konkurransen mellom artene. Dette har ligget underforstått i evolusjonsteorien siden Darwin's tid. Darwin's studier viste jo nettopp at arter videreutvilet seg ved å tilpasse seg nye forhold, for eksempel på isolerte øyer. Underforstått er slike forhold definert også av eventuell mangel på konkurranse.

Evolusjon dreier seg selvsagt ikke bare om konkurranse direkte mellom arter, men nettopp en slik konkurranse satt inn i samspill med naturen og de muligheter som finnes. For - når fuglene erobret luften - ble også andre arter påvirket. Plutselig måtte enkelte planter sameksistere med fuglene. Det førte til at noen fugler spiste av plantenes frukter - men også at de dermed spredde frø. På denne måten griper alt inn i hverandre, og trær med frukter som lettere ble spredd med fugler fikk et fortrinn de ellers ikke ville hatt. Slik forskyves balansen.

Om dette skal kalles konkurranse eller mer nøytralt "biologisk interaksjon" (eksempelvis) blir mer et semantisk spørsmål. Det er uansett helt klart at artene konkurrerer hvis konkurranse kan defineres slik at de arter som klarer å karre til seg mest ressurser vinner, mens de som ikke klarer det taper. Og naturen er en kynisk herre. Den tapende forsvinner eller blir marginalisert. At "leverom" også kan anses som en ressurs, trodde jeg var underforstått for lenge siden.

Noe overrasket må jeg innse at mye av moderne forskning ofte dreier seg om definisjonsrett snarere enn virkelig fundamental forståelse.

Det eneste som er 100% sikkert er at kreasjonistene vil bruke denne nye artikkelen som bevis på at "utviklingslæren er feil". Når sannheten selvsagt er at vi nå har ennå en teori som ikke behøver en intelligent plan som utgangspunkt. Og det betyr selvsagt at kreasjonisme er ennå mindre sannsynlig enn tidligere. (Ikke at det har den ringeste betydning for tilhengerene, men det er en annen sak).

Det syntes på sin plass å legge til et par vanlige misforståelser angående evolusjon:

Evolusjon går fra en lavere til en høyere organisme. Ofte ser vi på mennesket som høyerestående og et ledd i en evolusjon som går mot det bedre. Dette er feil. Evolusjonen favoriserer bare den art som har større sjanse til å overleve. Ofte er "laverestående" arter bedre egnet til nettopp dette, fordi de allerede er tilnærmet perfekt tilpasset sine omgivelser. Eksempler er arter som krokodiller og haier, som har eksistert nærmest uendret i millioner av år. Fra naturens "synspunkt" er disse mer "effektive" og "veltilpassede" enn mennesket. Det kan finnes mange eksempler på at mennesket er "høyere utviklet" enn tidligere hominider, men naturen opererer ikke med bias mot "høyere utvikling".

Arter er alltid veltilpassede. Ofte er de det, fordi en dårlig tilpasset art vil utkonkurreres av arter som er mer tilpassede. Men mange arter har overlevd selv om de ikke lenger er godt tilpasset sitt miljø. Årsaker kan være at miljøet har forandret seg hurtigere enn artene har rukket å tilpasse seg. En slik situasjon kan og vil eksistere lenge. De arter som tilpasser seg de nye forholdene best og hurtigst vil imidlertid på et eller annet tidspunkt få fortrinn og kanskje utkonkurrere andre. Muligheten er også tilstede for at arter fra andre økosystemer innvandrer og utkonkurrerer eksisterende arter. Den naturlige balansen er imidlertid alltid i bevegelse, og forandringer tar tid. Balansen av energi (mat) og andre ressurser er imidlertid alltid slik at den utnyttes mest mulig effektivt av de tilgjengelige artene i et gitt område.

2 kommentarer:

Geir sa...

Interessant, men blir ikke dette litt sånn ja takk, begge deler? Utviklingen skjer fordi muligheter åpner seg av ulike grunner, konkurranse mellom artene, endring av miljøfaktorer, artens egen "vekst" innenfor et miljø (tilpasning). Av og til lurer jeg på om det trengs så mye forskning for å skjønne det forskerne skjønner.

Helge Samuelsen sa...

Jo, det er litt ja takk begge deler. Men slik har det alltid vært selv om evolusjonsteorien ofte fremstilles annerledes.

Det er vel et problem at for å få frem en komplisert sak til "folk flest", så må den forenkles. Eller ihvertfall blir en slik teori som regel det.

Alle disse momentene du nevner er med, og noen til. Jeg kunne nevnt at det ligger føringer i selve genematerialet og kjemien for eksempel, slik at utviklingen vi får ikke egentlig er 100% tilfeldig.

Jeg tror vi aldri får nok forskning. Djevelen ligger imidlertid i hvordan vi tolker forskningsdataene og ofte til og med hvordan vi rent semantisk definerer en sak.

Vi må også være klar over at en teori skal være flytende og forandre seg etter som nye data kommer frem. Det betyr ikke at noen tok "feil", bare at de ikke hadde alle data. Det fundamentale i evolusjonsteorien er imidlertid fremdeles forståelsen av at konkurranse og miljø er hovedfaktorer.

Derfor, selv om media - og kanskje forskerene selv - anser dette som en "ny" teori, tolker jeg det snarere som et tillegg til den allerede store datamengden og forståelsen som ligger til grunn for evolusjonsteorien. Mesteparten av dette er uansett kommet til etter Darwin, uten at de fleste vil ta fra ham æren for å ha lagt grunnen for denne tankemodellen. Husk på at før Darwin var det vi idag kaller intelligent design nesten enerådende som forklaringsmodell.