Per Engene, Klimarealist og "en som ikke tror på" global oppvarming, har lest fornekternes nyeste "fad" fra USA, fornektelsens hjemland. Argumentene imot global oppvarming er mer eller mindre tapt, men istedet for å justere virkelighetsoppfattelsen, tyr man nå til et nytt argument. Global oppvarming er irrelevant, fordi vi egentlig snart får en ny istid.
Dette er interessant fra et rent psykologisk synspunkt, fordi ifølge Freud er fornektelse en forsvarsmekanisme mot ubehagelige sannheter. Det finnes tre typer fornektelse,
Simpel fornektelse: Å benekte en sannhet fullstendig.
Minimalisering: Å innrømme en sannhet, men minimere dens betydning.
Projeksjon: Å innrømme en sannhet og dens konsekvens, men å benekte ansvar.
Alle tre typer benektelse er registrert hos fornekterne av menneskeskapt global oppvarming. Og deres retorikk er nå basert på at: Global oppvarming skjer ikke - men om det skjer, er det en naturlig oppvarming - men egentlig går vi mot en istid.
Forvirret? Javisst. Og det er selvsagt en konsekvens av at fornekterne har fornektet fakta i lang tid, og ikke er psykologisk i stand til å faktisk forandre standpunkt. De er bundet til kognitiv dissonans, fordi de rett og slett ikke klarer å balansere fakta med overbevisning.
Ok - alt dette er greit. Men går vi virkelig mot en ny istid? Ja, med 100% sikkerhet, fordi jorden undergår periodevise istider. Ironisk nok er dette fordi jordens klima faktisk er meget sårbart for pådriv ("forcing"), relativt små avvik i bane og helningsvinkel har stor effekt. Slike effekter påvirkes og forsterkes av naturlige utslipp av CO2 som vekselvis tas opp eller gasses ut fra havet avhengig av temperatur. Nettopp på grunn av denne sårbarheten for pådriv er utslipp av CO2 fra menneskelig forbruk av fossile kilder også i stand til å påvirke klimaet kraftig.
Men bør vi overse global oppvarming og heller konsentrere oss om å bekymre oss for en ny istid? Engene nevner kaldere sol - det er korrekt, men er en kortvarig effekt og del av en godt kjent sykel. Det interessante er at til tross for dette er gjennomsnittstemperaturen på vei opp - noe som beviser CO2 indusert global oppvarming!
Engene mener også at istider kommer brått, og at : "Vår mellomistid er statistisk sett på overtid med om lag 700 år." Morsomt nok tror fornekterne ikke ellers på hverken vitenskap eller statistikk, men det er forsåvidt irrelevant. Det relevante er at moderne forståelse av istider og Milankovitch-syklene tilsier at vår nåværende epoke vil vare i mellom 10 000 og 50 000 år. At vi er 700 år på etterskudd er uansett feil - det er basert på at vi tidligere trodde at forrige istid varte i 10 000 år, det har imidlertid lenge vært kjent at den i virkeligheten varte i nærmere 20 000 år. Det er til alt overmål en misforståelse at alle de naturlige klimasyklene er like lange.
En naturlig trussel som ligger flere tusen år inn i fremtiden er nødvendigvis ikke noe vi bør bekymre oss for ennå - og ikke noe som vil påvirke den globale katastrofe som en fullstendig løpsk drivhuseffekt vil påføre oss i en tidsramme på noen få hundre år (alvorlige effekter vil imidlertid bli opplevd allerede innen 2100). Teoretisk sett kan menneskeheten være utryddet - eller sterkt svekket - lenge før vi får en ny istid.
Så til fornekternes aller siste strå - det høres logisk ut at global oppvarming kan oppveie effekten av en istid. Som vi har sett sammenfaller dette ikke i tid, enda verre - om 10 til 50 000 år vil mesteparten av den CO2 som vi nå slipper ut være avsatt som karbonater i havet og istiden vil komme uhindret. Teoretisk sett kunne vi ha motvirket en istid ved å slippe ut CO2 fra fossilenergi når den tid kommer , men mye tyder på at vi vil ha brukt opp fossile kilder lenge før den tid.
Dessuten viser vi få tegn til å ønske å overleve som art etter fossilæraen - foreløpig.
Dette er interessant fra et rent psykologisk synspunkt, fordi ifølge Freud er fornektelse en forsvarsmekanisme mot ubehagelige sannheter. Det finnes tre typer fornektelse,
Simpel fornektelse: Å benekte en sannhet fullstendig.
Minimalisering: Å innrømme en sannhet, men minimere dens betydning.
Projeksjon: Å innrømme en sannhet og dens konsekvens, men å benekte ansvar.
Alle tre typer benektelse er registrert hos fornekterne av menneskeskapt global oppvarming. Og deres retorikk er nå basert på at: Global oppvarming skjer ikke - men om det skjer, er det en naturlig oppvarming - men egentlig går vi mot en istid.
Forvirret? Javisst. Og det er selvsagt en konsekvens av at fornekterne har fornektet fakta i lang tid, og ikke er psykologisk i stand til å faktisk forandre standpunkt. De er bundet til kognitiv dissonans, fordi de rett og slett ikke klarer å balansere fakta med overbevisning.
Ok - alt dette er greit. Men går vi virkelig mot en ny istid? Ja, med 100% sikkerhet, fordi jorden undergår periodevise istider. Ironisk nok er dette fordi jordens klima faktisk er meget sårbart for pådriv ("forcing"), relativt små avvik i bane og helningsvinkel har stor effekt. Slike effekter påvirkes og forsterkes av naturlige utslipp av CO2 som vekselvis tas opp eller gasses ut fra havet avhengig av temperatur. Nettopp på grunn av denne sårbarheten for pådriv er utslipp av CO2 fra menneskelig forbruk av fossile kilder også i stand til å påvirke klimaet kraftig.
Men bør vi overse global oppvarming og heller konsentrere oss om å bekymre oss for en ny istid? Engene nevner kaldere sol - det er korrekt, men er en kortvarig effekt og del av en godt kjent sykel. Det interessante er at til tross for dette er gjennomsnittstemperaturen på vei opp - noe som beviser CO2 indusert global oppvarming!
Engene mener også at istider kommer brått, og at : "Vår mellomistid er statistisk sett på overtid med om lag 700 år." Morsomt nok tror fornekterne ikke ellers på hverken vitenskap eller statistikk, men det er forsåvidt irrelevant. Det relevante er at moderne forståelse av istider og Milankovitch-syklene tilsier at vår nåværende epoke vil vare i mellom 10 000 og 50 000 år. At vi er 700 år på etterskudd er uansett feil - det er basert på at vi tidligere trodde at forrige istid varte i 10 000 år, det har imidlertid lenge vært kjent at den i virkeligheten varte i nærmere 20 000 år. Det er til alt overmål en misforståelse at alle de naturlige klimasyklene er like lange.
En naturlig trussel som ligger flere tusen år inn i fremtiden er nødvendigvis ikke noe vi bør bekymre oss for ennå - og ikke noe som vil påvirke den globale katastrofe som en fullstendig løpsk drivhuseffekt vil påføre oss i en tidsramme på noen få hundre år (alvorlige effekter vil imidlertid bli opplevd allerede innen 2100). Teoretisk sett kan menneskeheten være utryddet - eller sterkt svekket - lenge før vi får en ny istid.
Så til fornekternes aller siste strå - det høres logisk ut at global oppvarming kan oppveie effekten av en istid. Som vi har sett sammenfaller dette ikke i tid, enda verre - om 10 til 50 000 år vil mesteparten av den CO2 som vi nå slipper ut være avsatt som karbonater i havet og istiden vil komme uhindret. Teoretisk sett kunne vi ha motvirket en istid ved å slippe ut CO2 fra fossilenergi når den tid kommer , men mye tyder på at vi vil ha brukt opp fossile kilder lenge før den tid.
Dessuten viser vi få tegn til å ønske å overleve som art etter fossilæraen - foreløpig.
2 kommentarer:
Innleggene dine er lærerike, og denne gangen var det mye kunnskap i dette jeg ikke hadde fra før. Helt uavhengig av klimaskeptikerne.
Klimaskeptikerne er en katalysator til å ta frem kunnskap :P
Legg inn en kommentar