USA er nær konkurs. Tilhengere av den østerrikske økonomiske teori kan si - hva var det vi sa. Men det hjelper jo lite.
Det som alle er fokusert på er at USA ikke kan betjene rentene av gjelden sin i fremtiden. Det er korrekt, men kan kanskje løses. Poenget er ikke det. Poenget er at USA har levd over evne i meget lang tid. Helt siden politikerne fikk kontrollen over økonomien, vil noen kanskje si.
Det interessante er at på et eller annet tidspunkt må USA slutte å leve over evne. Det må vi alle.
For all del, overinvester i fast eiendom. Aksjer er livsfarlige! Forvent at det blir et politisk press for at menigmann skal ta del i krakket.
Venn deg også til tanken på en verden dominert av Kina.
Det som alle er fokusert på er at USA ikke kan betjene rentene av gjelden sin i fremtiden. Det er korrekt, men kan kanskje løses. Poenget er ikke det. Poenget er at USA har levd over evne i meget lang tid. Helt siden politikerne fikk kontrollen over økonomien, vil noen kanskje si.
Det interessante er at på et eller annet tidspunkt må USA slutte å leve over evne. Det må vi alle.
For all del, overinvester i fast eiendom. Aksjer er livsfarlige! Forvent at det blir et politisk press for at menigmann skal ta del i krakket.
Venn deg også til tanken på en verden dominert av Kina.
4 kommentarer:
Slik vil det gå. Og det er fordi vesten har stivnet i noe som er fortid, fordi vi har det så såre godt.
Romerrikets fall - om igjen. Morsomt nok har vi IKKE lært av historien, men ikke slik de fleste tror. Det var korrumpering av pengene som var den største faktor i romerrikets fall tror mange forskere. Og fakta er at mengden gull i valutaen stadig minket fordi keiserene ønsket stadig mer fiktiv velstand.
Det samme prinsippet går igjen ved at dollaren har blitt "utvannet" over lang tid ved å trykke opp fiktive verdier skapt av lån.
Maktapparatet kan sjelden motstå fristelsen det er å ønske en stadig økende spiral av lånebasert velstand. Og som du sier, Fred Rune, så lenge spillet (pyramidespillet) gir oss velstand, så lenge vi har det såre godt, så vil ingen forandre spillereglene.
Men en dag må prisen selvsagt betales. Som regel av en annen generasjon. Vi er kanskje den generasjon - eller snarere våre barn.
Jeg frykter det blir våre barn, og fordømmelsen av oss vil være massiv og berettiget
Ja, og viktigere enn noengang blir det at barna snur seg mot foreldregenerasjonen. Helst før det er for sent. Det kan være siste mulighet for redning.
Legg inn en kommentar