Mens politikerne i verden stort sett har vett nok til ikke å gå imot de meget sterke vitenskapelige bevis på menneskeskapt global oppvarming - mange har sett disse signalene som en mulighet til å få nye politiske "saker" - er dessverre illusjonen av ansvarlighet et blendverk uten rot i virkeligheten.
Sannheten er at ingen ønsker å ta de nødvendige kutt. Og selv om land som England og Tyskland faktisk har gjort store fremskritt, er dessverre flertallet av land som Norge. Store i kjeften, men udugelige i praksis.
Regnskapets time er i 2012. Er ikke de preliminære målene nådd da, kan man si endelig farvel til togradersmålet, og politikerne må svare for hvorfor de ikke klarte oppgaven med å begrense skadeomfanget.
Eller kanskje ikke? Det viser seg at målene ikke kan måles innenfor usikkerhetsmarginen. Det blir med andre ord stort rom for at "Ansvarlighetsbløffen" kan fortsette en stund til.
I mellomtiden kan politikerne lure på hvordan folk flest skal betale for statskapitalismens utslipp. For det er staten som øker sine utslipp mest. Og det er staten som ønsker å fortsette oljeeventyret. Da nytter ingenting.
Sannheten er at ingen ønsker å ta de nødvendige kutt. Og selv om land som England og Tyskland faktisk har gjort store fremskritt, er dessverre flertallet av land som Norge. Store i kjeften, men udugelige i praksis.
Regnskapets time er i 2012. Er ikke de preliminære målene nådd da, kan man si endelig farvel til togradersmålet, og politikerne må svare for hvorfor de ikke klarte oppgaven med å begrense skadeomfanget.
Eller kanskje ikke? Det viser seg at målene ikke kan måles innenfor usikkerhetsmarginen. Det blir med andre ord stort rom for at "Ansvarlighetsbløffen" kan fortsette en stund til.
I mellomtiden kan politikerne lure på hvordan folk flest skal betale for statskapitalismens utslipp. For det er staten som øker sine utslipp mest. Og det er staten som ønsker å fortsette oljeeventyret. Da nytter ingenting.
8 kommentarer:
Jeg ser minst to problemer: Politikerne tør ikke gå lengre enn velgerne vil la dem gjøre. Og de forstår heller ikke hva de egentlig står overfor.
Det andre er at det er så mange kompliserte sammenhenger, i klimasaken isolert, men enda mer når konsekvensene av en omlegging skal utredes og vurderes. Og det er for de fleste lettest å lukke øynene for det som er for vanskelig.
Så det blir en låst situasjon helt til noe annet tvinger seg fram, - og da er det fare for at det alt er for sent med det meste.
Dessuten er det en trettbarhet i dette: Ingen katastrofetenkning holder stand over tid. Og vi har hørt så mye om klimaendringene en gang i fremtiden, uten at det for den enkelte har blitt synlige forandringer, slik at fokus endres. "Det er nok ikke så farlig likevel".
Du har nok rett i dette.
Men jeg vil legge til noen fundamentale problemstilinger:
Mennesket er ikke godt utrustet til å reagere på langsiktige farer, dette er et genetisk betinget problem. Vi er av natur opportunister.
Mennesket har en evne til å ignorere eller undertrykke alt som er negativt.
Vi lærer i tillegg først og fremst gjennom erfaring (Thorndyke 1970)
Slik står vi dårlig rustet til både å forstå og reagere på trusler av typen klimaforandring.
Derfor anser jeg det som nesten absolutt sannsynlig at vi vil prøve å tilpasse oss klimaendringer, men er ute av stand til å avverge dem.
I tillegg til dette vil jeg påpeke at grådighet spiller en viktig rolle. Vi ønsker egentlig ikke å forandre vårt levesett. Fossilindustriens kapitalinteresser har også tidenes mest effektive lobbyvirksomhet, som opererer på flere plan. Blant annet gjennom Climaterealists etc, der en riktig nok har trukket konklusjonen at å så tvil trigger menneskets iboende evne til å tro på at "det nok går bra".
Enda en faktor er at de politiske tiltakene virker mot sin hensikt. jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt at "ingen gjør noe - derfor har de egentlig forstått at dette er en bløff".
Avgifter er i seg selv negativt ladet. Manglende visjoner for positiv forandring undergraver hele den politiske troverdighet. Når økonomiske behov viser seg å telle mest sendes feil signaler ut.
Mennesket er også et flokkdyr.
Dessverre er faktorene som taler imot at vi skal kunne håndtere agw så mange og kraftige, at vi egentlig statistisk sett bare kan gi opp. Men mirakler har skjedd :P
Mirakler har skjedd, - men relativt sjeldent. :-(
Vi kunne trenge optimismen til "The Doctor" (Doctor Who).
"Nah, its not impossible, only very very unlikely"
Skottenes vindprosjekt er lovende. De har et enormt potensiale for vindkraft,de riktige rammevilkårene fra samfunnets side, og de ønsker å bruke norsk kompetanse på havvindmøller og legge kabel til Norge.Da kan vi får vindkraft fra dem når de har overskudd,og de kan få vannkraft tilbake når det motsatte er tilfelle.
Da kan Vestlandet få kraft nok,og de 3-4 milliardene til monstermaster og kabel blir overflødige. De kan i stedet investeres i felles grønn energi. Samlet kan Norge og Skottland få et stort overskudd på grønn energi som kan sendes sørover i Europa til erstatning av CO2 energi.
Jeg tror det hadde vært smartere å produsere ren energi fra geotermiske anlegg, som krever kun meget små naturinngrep, og distribuere energien mer lokalt.
Dette betyr at lange overføringslinjer er unødvendige, og det blir mindre tap. Overføring over Nordsjøen vil på grunn av avstanden gi relativt store tap. (Dessuten må det legges kabel - og det har jo regjeringen jamret over at blir for dyrt i Norge - noe som gir en pekepinn på hvor dyrt et slikt opplegg med "strømbytte" over nordsjøen egentlig er/blir for norske forbrukere. Husk det er vi som betaler nettet)
Jeg har mer tro på lokal energiproduksjon og lokal distribusjon. Nettet som bygges opp i Norge nå, gir muligheter for overføringer mellom landsdelene og også inn eller ut av landet. Legg merke til at et slikt opplegg nok er en del av en større strategi, det har lenge vært snakk om å "bytte strøm" med europa, og dette er AVHENGIG av stor kapasitet på det norske nettverket. Det blir nok mer master i fremtiden - Geirangerfjorden snakker jo ingen om, men den er allerede planlagt, tilrettelagt og taima. Dette er en gammeldags tenkning etter mitt syn, og er mer egnet til å gi energimonopol og god fortjeneste for kraftselskapene enn noe annet.
Skottene (og andre) burde kjøre overskuddskraft i perioder inn i hydrogenproduksjon. På denne måten kunne vi på en meget effektiv måte generere opp drivstoff for transport.
Det er reelle planer om å bruke kraft fra skotske vindmøller til å pumpe tilbake vann i norske reservoar for å lagre energi. Dette er galskap og gir meget store tap. Skottene burde heller pumpe vann inn i egne vann lokalt. Det gjør de forsåvidt allerede.
Jeg har også forsøkt å slå en slag for geotermisk energi i forskjellige sammenhenger,men føler meg litt maktesløs siden jeg ikke kan slå i bordet med tall på hva kraftprisen da vil bli. Vil den f.eks. bli på mer enn 1 kr. pr.kWh?
Jorunn,
Det utrolige er at "ingen" ønsker geotermisk i Norge. Så vi får prøve å få det budskapet frem i lyset.
Geotermisk har en annen kostnadsprofil enn for eksempel kull og gasskraft, fordi det i likhet med vannkraft og vindkraft har store byggekostnader, men ingen drivstoffkostnader. Det er vanskelig å regne ut kostnader per kWh, fordi dette avhenger av hvordan den økonomiske utviklingen blir, dvs inflasjon og renteforhold. Men slikt blir jo likt for alle typer kraft.
I USA selges geotermisk kraft for mellom 22 og 30 øre per kWh.
En dyktig ingeniør har gjort følgende utregninger (han ønsker å være anonym):
http://tripletau.blogspot.com/2009/06/geotermisk-energi-et-prospekt.html
Her viser han at et gitt prosjekt vil være økonomisk forsvarlig selv med en pris på 19 øre. I virkeligheten vil nok prisen bli høyere. Poenget er at det er konkurransedyktig og tjener penger med dagens prisnivå.
Så hvorfor bygges det ikke ut geotermisk kraft? Jeg er rimelig sikker på at det er fordi det ikke passer inn i dagens kraftregime som er basert på oligarkier og fungerer i praksis som en ekstrabeskatning.
Legg inn en kommentar