Nåja, tyranni er vel kanskje overdrevet? Saken er alikevel den at vårt såkalte demokrati er styrt ovenfra. Ofte med usikkert og uønsket resultat for demos - folket.
Men et bonanza for alle som kommer inn i varmen på toppen. Og toppene - eliten - spiller alltid på at de ønsker det beste for folket. Ikke sant? Og toppene er også smartere, bedre utdannede og har mer peiling enn hvermansen, ikke sant? Slik at et virkelig selvstyre ville betydd et inkompetent kaos.
Eller kanskje ikke. Snarere tvert imot er det vel oftest slik at toppene ikke representerer hvermansen hverken på et kulturellt eller økonomisk nivå. Slik har det alltid vært. Og derfor kan det være vanskelig for eliten å forstå hva de egentlig holder på med. Det vil si, de opererer i sin egen verden, og tror nok at de er kompetente - noe annet ville vært et avvik fra vanlig menneskelig psykologi. Men representerer de egentlig demos? Og ønsker de det beste for demos?
Virkeligheten er vel heller at de ønsker det beste for det systemet som gir dem selv makt og salt til maten. Nok en gang må det sies at slik har det vært til alle tider.
Det er min overbevisning at den beste form for demokrati er det liberalistiske som ikke favoriserer enkeltgrupper, som tar høyde for vår lokaltilhørighet, og som springer ut fra bunn, ikke toppen.
En Deme var et landområde i Attica, området omkring Athen i tiden før og omkring år 500 f.Kr. På mange måter kan det sammenliknes med en kommune, og erstattet den byråkratiske tilhørighet som før ble basert på familie. Dette nye systemet svekket maktbasen til Gene, den arvelige overklassen, og la grunnlaget for tanken om folkestyre.
Folkestyre kan dog lett bli brukt som maktbase nettopp for den arvelige overklassen, da basert på det representative demokrati. Politikk styres av en elite, som fremlegger et ferdig "oppsett" (eller et partiprogram) for demos. Lyder familiært?
Dette systemet er avhengig av en sterk sentral stat, og et sterkt byråkrati som har definisjonsmakt over hva som er "riktig" og ikke minst hva som er "demokratisk".
Et alternativ kan være å la hver enhet, hver Deme styre seg selv. Da blir veien fra demos - folket - til lederne kort, og lokalkunnskaper og lokal innsikt har sjanse til å spille inn og bryte den sentrale byråkratiske maktstruktur. Hver Deme, eller kommune bestod opprinnelig av et Polis (by eller landsby) og omkringliggende landområder. I prinsippet har vi allerede en slik oppdeling i kommunene. Men det forutsetter at de ikke blir for store.
Det topp-styrte demokratiet idag er veldig interessert i å nettopp øke størrelsen på forvaltningsenhetene. Det øker nemlig sentralmakten og kastrerer folkets mulighet til lokal selvbestemmelse. Argumentene for større kommuner er selvsagt økonomiske. Og det er i og for deg et gyldig argument. Spørmålet er imidlertid om mennesker skal være til for økonomien, eller om økonomien skal tilpasses mennesker. Det økonomiske system har allerede gitt oss for sterk vekst, og det monetære økonomiske system lever idag sitt eget liv helt uavhengig av om det skal tjene eller trellbinde demos.
Det er almennt akseptert av historikere idag at også det Athenske demokrati var basert på å tøyle demos: "Likevel må en konkludere med at demokratiet i Athen, også for de frie mennene, var en styreform som først og fremst skulle sikre eiendommen og makta til de gamle aristokratfamiliene. Folket skulle bare få såpass mye makt at de fant seg i klasseskillene."
Slik er det også idag. Men maktens sentrum er enda mer fjernet fra folket.
Digresjon: I går kveld så jeg Tau-ferja drive omkring på fjorden uten maskinkraft. Ansvaret for Tau-sambandet ligger hos fylkeskommunen, ikke hos befolkningen i Strand. Fylkeskommunen er mest påvirket av den sterke kommunen Stavanger som ønsker å knytte oss til sin bompengering og få gratis tunell til bydelen Hundvåg. Staten hører mest på det etablerte maktmiljø i store kommuner. Og å bruke penger på "de andre" er aldri populært.
Tau-sambandet har vesentlig eldre ferger enn selv mindre, men mer favoriserte samband. Vi hadde en moderne hurtigferge - den var for dyr i drift, så nå får vi ferger som ikke kan brukes andre steder. At lokalbefolkningen kanskje ville vurdert nye ferger som verdt prisen, er i dagens system irrelevant. At fergene vi har av og til driver for vær og vind er for alle andre enn de berørte irrelevant.
For "de ansvarlige" har talt.
OMPS A MIDI POMMES BLEU
I TEGO ARCANA DEI
Men et bonanza for alle som kommer inn i varmen på toppen. Og toppene - eliten - spiller alltid på at de ønsker det beste for folket. Ikke sant? Og toppene er også smartere, bedre utdannede og har mer peiling enn hvermansen, ikke sant? Slik at et virkelig selvstyre ville betydd et inkompetent kaos.
Eller kanskje ikke. Snarere tvert imot er det vel oftest slik at toppene ikke representerer hvermansen hverken på et kulturellt eller økonomisk nivå. Slik har det alltid vært. Og derfor kan det være vanskelig for eliten å forstå hva de egentlig holder på med. Det vil si, de opererer i sin egen verden, og tror nok at de er kompetente - noe annet ville vært et avvik fra vanlig menneskelig psykologi. Men representerer de egentlig demos? Og ønsker de det beste for demos?
Virkeligheten er vel heller at de ønsker det beste for det systemet som gir dem selv makt og salt til maten. Nok en gang må det sies at slik har det vært til alle tider.
Det er min overbevisning at den beste form for demokrati er det liberalistiske som ikke favoriserer enkeltgrupper, som tar høyde for vår lokaltilhørighet, og som springer ut fra bunn, ikke toppen.
En Deme var et landområde i Attica, området omkring Athen i tiden før og omkring år 500 f.Kr. På mange måter kan det sammenliknes med en kommune, og erstattet den byråkratiske tilhørighet som før ble basert på familie. Dette nye systemet svekket maktbasen til Gene, den arvelige overklassen, og la grunnlaget for tanken om folkestyre.
Folkestyre kan dog lett bli brukt som maktbase nettopp for den arvelige overklassen, da basert på det representative demokrati. Politikk styres av en elite, som fremlegger et ferdig "oppsett" (eller et partiprogram) for demos. Lyder familiært?
Dette systemet er avhengig av en sterk sentral stat, og et sterkt byråkrati som har definisjonsmakt over hva som er "riktig" og ikke minst hva som er "demokratisk".
Et alternativ kan være å la hver enhet, hver Deme styre seg selv. Da blir veien fra demos - folket - til lederne kort, og lokalkunnskaper og lokal innsikt har sjanse til å spille inn og bryte den sentrale byråkratiske maktstruktur. Hver Deme, eller kommune bestod opprinnelig av et Polis (by eller landsby) og omkringliggende landområder. I prinsippet har vi allerede en slik oppdeling i kommunene. Men det forutsetter at de ikke blir for store.
Det topp-styrte demokratiet idag er veldig interessert i å nettopp øke størrelsen på forvaltningsenhetene. Det øker nemlig sentralmakten og kastrerer folkets mulighet til lokal selvbestemmelse. Argumentene for større kommuner er selvsagt økonomiske. Og det er i og for deg et gyldig argument. Spørmålet er imidlertid om mennesker skal være til for økonomien, eller om økonomien skal tilpasses mennesker. Det økonomiske system har allerede gitt oss for sterk vekst, og det monetære økonomiske system lever idag sitt eget liv helt uavhengig av om det skal tjene eller trellbinde demos.
Det er almennt akseptert av historikere idag at også det Athenske demokrati var basert på å tøyle demos: "Likevel må en konkludere med at demokratiet i Athen, også for de frie mennene, var en styreform som først og fremst skulle sikre eiendommen og makta til de gamle aristokratfamiliene. Folket skulle bare få såpass mye makt at de fant seg i klasseskillene."
Slik er det også idag. Men maktens sentrum er enda mer fjernet fra folket.
Digresjon: I går kveld så jeg Tau-ferja drive omkring på fjorden uten maskinkraft. Ansvaret for Tau-sambandet ligger hos fylkeskommunen, ikke hos befolkningen i Strand. Fylkeskommunen er mest påvirket av den sterke kommunen Stavanger som ønsker å knytte oss til sin bompengering og få gratis tunell til bydelen Hundvåg. Staten hører mest på det etablerte maktmiljø i store kommuner. Og å bruke penger på "de andre" er aldri populært.
Tau-sambandet har vesentlig eldre ferger enn selv mindre, men mer favoriserte samband. Vi hadde en moderne hurtigferge - den var for dyr i drift, så nå får vi ferger som ikke kan brukes andre steder. At lokalbefolkningen kanskje ville vurdert nye ferger som verdt prisen, er i dagens system irrelevant. At fergene vi har av og til driver for vær og vind er for alle andre enn de berørte irrelevant.
For "de ansvarlige" har talt.
Will you spell the words for me
Will you spell the words for me to hear
Nibelungen Nibelungen
Nibelungen land
Will you spell the words for me to hear
Nibelungen Nibelungen
Nibelungen land
The earth is blue like an orange
Never a mistake words do not lie
They no longer give you cause to sing
It’s kisses turn to get along (hear each other)
Madmen and lovers
She her wedding-ring mouth
All the secrets all the smiles
And what garments of indulgence
To believe her quite naked.
Never a mistake words do not lie
They no longer give you cause to sing
It’s kisses turn to get along (hear each other)
Madmen and lovers
She her wedding-ring mouth
All the secrets all the smiles
And what garments of indulgence
To believe her quite naked.
OMPS A MIDI POMMES BLEU
I TEGO ARCANA DEI
3 kommentarer:
Tenkningen finner vi på de fleste områder: Top-down er det foretrukne. I en tidligere jobb forsøkte vi å skape et arbeidsmiljøarbeid der premissene ble lagt fram for ledelsen med bakgrunn i kvalitetssirkler på "gulvnivå". Dette var for å unngå at bedtak ble presset nedover fra toppen uten medbestemmelse for dem det angikk.
En toppsjef (dette var et meget stort norsk selskap) avviste det hele med begrunnelsen om at "i et system der folk kunne si hva de mente var det ikke godt å vite hva som ville komme fram". Han hadde selvfølgelig helt rett, min skuffelse ble at han var så feig. Kanskje kunne en slik modell bli en slags trussel mot hans egen posisjon og innflytelse?
Redselen for å slippe "folket på gulvet" til er stor overalt, kan det synes som.
Et ordspråk sier: Being in charge doesn't make you a leader, just a manager.
Ellers finnes det endel forskning på lederskap, blant annet en doktoravhandling "The Dark Side of Leadership: Exploring the Psychology of Leader Self-serving Behavior" som viser at ledere oftest er interessert i å tilfredstille egne målsetninger. Ofte relatert til karriere og nødvendigheten av å ha kontroll.
I det lyset blir top-down tenkningen naturlig. Men ikke nødvensigvis god.
Veldig bra innlegg!
Det er nok slik at makten fordeles ut i fra maktmenneskenes behov, ikke folket.
Legg inn en kommentar