søndag, februar 21, 2010

Stolleken - om veier og norsk syke og sånt

Vi må spare energi, kjøre minst mulig, pakke husene inn i mer isolasjon, betale avgifter, høre på hva Storebror sier. Man kan være enig i målene, men ikke nødvendigvis metodene. Men man vil jo faktisk gjerne spare energi og sånt - og myndighetene vil jo også det. Vil de ikke?

Ihvertfall så høres det slik ut i festtalene. Da er det jo litt synd at det gjøres så lite for å oppnå resultater. Mange ganger virker det som om vi driver på med stolleken. Men alle har som regel hver sin stol. Kjedelig i lengden.

Det finnes en måte å spare energi på som ville gitt langt større effekt enn om alle sammen skulle begynne å kjøre nyeste hybridmodell (det skal ikke så mye til - men dog). Samtidig ville vi spart samfunnet for milliarder. Dog vil denne løsningen aldri komme. Ihvertfall ikke i Norge. For vi er for fattige.

Det handler om å bygge veier. Norge ligger som kjent flere tiår på etterskudd med veibygging for å oppnå samme veistandard som våre naboland. Og med oljeøkonomi og dyrtid på innenlands produksjon er det lite sannsynlig at vi noensinne vil komme ajour.

Et tankeeksperiment kan vi alikevel unne oss.

Kostnad: 100 milliarder til veibygging.

Effekt: bedre stamveinett, kortere reisetid, mindre energibruk, samfunnsøkonomiske besparelser per år på over 60 milliarder. Kilde.

Med et slikt regnestykke må vi jo være idioter for å ikke satse mer på infrastruktur?

Nei. Egentlig ikke. Vi er riktignok kollektivt idioter, men vi har rett og slett ikke ressursene. I virkeligheten ligger vi mellom 30 og 60 år etter andre europeiske land i utvikling av infrastruktur, og en innhenting vil koste nærmere 600 milliarder. Og vi har lagt oss til en olje/dyrtid økonomi der vi har flyttet mennesker fra arbeid som produserer ressurser til forvaltning av ressurser (stat og kommune) i flere tiår.

Vi har penger, men ikke ressurser. Og verre blir det, for pengene på oljefondet er per idag ikke del av den norske pengebeholdningen, og blir de det reduseres alle de eksisterende pengenes verdi ytterligere. Egentlig kunne vi nesten trykket opp tilsvarende oljepengene helt uten videre. Men selv om vi har stor tro på penger idag, og selv om våre feilutdannede økonomer tror at det er penger som er verdier, så er ikke virkeligheten slik. Verdiskapning skaper verdier - det ligger i ordet - penger representerer vår eksisterende verdiskapning og ressurser uansett pengevolum.

Tankeeksperiment: Du har 100 kroner til å kjøpe bananer. Det har også mange andre. Bananbåten har et endelig antall bananer. Alle trykker opp 100 kroner ekstra i nye penger. Får du da dobbelt så mange bananer? Nei, du får like mange bananer som før, men de koster nå dobbelt så mye.

Statsminister Jens Stoltenberg advarer mot at oljefondet kan forsvinne raskt. Og det er klart. Med den politikken han og hans likemenn og -kvinner har ført i flere tiår, er det jo slik at pengene snart ikke er verdt noe som helst. Klart de forsvinner raskt da. Ihvertfall hvis vi bruker dem innenlands. Da blir det monopolpenger.

Men tilbake til saken. Hva om vi hadde bygget ut infrastruktur med bedre veier? Resultatet hadde ikke blitt mer biljøring - det er en grense for hvor mye jollykjøring vi gidder. Resultatet hadde blitt enorme tidsbesparelser for nødvendig transport - først og fremst distansebesparelser - dette gir store kostnadskutt i samfunnets driftsomkostninger, og hjelper både private og bedrifter og ville gitt større verdiskapning og dermed også større skatteinngang.

Vel og merke skatteinngang gjennom positiv avkastning - ikke gjennom tvungne avgifter som begrenser avkastning og virksomhet.

Rettere veier, og mer effektive veier. Dette ville også gitt mindre energibruk og hatt en innsparingseffekt mange ganger det som er mulig ved å skifte til ny bilteknologi. Sist, men ikke minst, mindre tidsforbruk ville også selvsagt gitt fordeler og bedre samfunnsøkonomi.

Helt uten bruk av avgifter og negative tiltak. Ressursbruken ville til og med spart seg inn på kort tid.

Men slik skal vi ikke ha det. Istedet skal vi bedrive selvpining og bære vår hårskjorte, vår Cilise, som del av spleiselaget. Vi er syke. Den norske syke.

Hvorfor har våre naboland så mye bedre infrastruktur? Det er ikke bare fordi det koster mer å bygge veier i fjellandet Norge. Det er også fordi de fleste intelligente mennesker ser sammenhengen mellom næring og infrastruktur. Mellom driftsomkostninger og avkastning. Norge har den særordningen at all makt er samlet på Stortinget, og samferdsel detaljstyres også derfra - som alt annet. Veibygging er dermed, som man kunne forutsagt ut fra bukken og havresekk-prinsippet, blitt en inntektskilde for staten. Samtidig har også veibygging tradisjonellt blitt "gitt" som valgløfter, under illusjonen av veldedighet - som smøring - til folket. Valgflesk er politisk kapital.

Det er det slutt på i bompengenes tidsalder. For politikere har ikke lenger råd til å kjøpe så dyre stemmer. (Nå må vi nøye oss med reformer som skal spare inn penger.)

Så langt er syken nådd. Helt inn til margen.

Men penger har vi da s'gu nok av. Så vi holder oss flytende litt til. For innstrammingene rammer ikke hvermansens dagligliv. Ikke ennå.

En dansk skoleelev beskrev Norge slik i en undersøkelse på åttitallet: "Litt bondsk og veldig nasjonalistisk, men ellers ok." Beskrivelsen var god, men alt er ikke lenger ok. Spørsmålet er bare hvem som får skylden for det. Siden det er blitt politisk ukorrekt å skylde alt på jøder og samer og tatere, slik det engang var alminnelig og populært, har man allerede funnet andre syndebukker i syke og eldre og trygdede. Stolleken er igang.

Hadde det enda bare vært så enkelt som i bibelsk tid. Da gav man symbolsk de kollektive syndene til en bukk, og sendte den ut i ødemarka. Slik tok den synden bort fra folket. I mer moderne tid må man imidlertid finne andre Prügelknabe. Kanskje blir det meg, kanskje blir det deg, kanskje blir det trallalei.

5 kommentarer:

kurt sa...

Akk, politikere styres av helt andre motiver enn å skape gode forhold for oss alle. Desverre.

Canute sa...

"Med et slikt regnestykke må vi jo være idioter for å ikke satse mer på infrastruktur?"

(sitat slutt)

Det triste er at Jonas Gahr Støre og Jensemann har gått på de aller beste privatskoler som penger kan kjøpe; så direkte teite er de to jo ikke.

Og "folk flest" lar seg jo blende av denslags, ja, ble ikke sjølveste Anne Kath varm i bringo av Jonas?

Men likevel: Vi bygger jo ikke infrastruktur, og Norge minner mer og mer om Afrika for hver dag som går.

(På så mange måter)

Ikke rart da, at afrikanerne liker seg så veldig godt her i Norge, vår snø til tross.
Mangelen på infrastruktur her til lands blir vel nesten hjemmekjært og gjenkjennende for dem?

Vi får vel gå over til hest...islandshest...

Nemo sa...

Kurt,

Ja, det finnes forskning som viser at gjenvalg er viktigere enn smarte/intelligente løsninger.

Canute,

Idioti kan være så mangt. Problemet med høyere utdannelse, spesiellt i Norge, går mer ut på å bygge opp fastlåste tankesett enn å inspirere til nytenkning eller for den saks skyld egentenkning.

Jeg spår uansett at svært mange land i det vi liker å se på som "underutviklede deler av verden" vil gå i fra oss etterhvert.

I disse OL-tider kan man jo bruke uttrykket at vi har smørt oss vekk?

Yoshimi sa...

Godt innlegg.

Det er frustrerende (mildt sagt) at det finnes så mye som kan gjøres, og så lite som faktisk skjer. ”Her er din del” og ”her er din del” og så kutter vi alt opp i biter og gjør hver vår ting med vårt og skriver en rapport etterpå. Man drar ikke sammen. Man kan være enige om at miljø er viktig, men man satser ikke stort, sammen. Hvilken forskjeller forventer de egentlig da?

Nemo sa...

Problemet er at det politiske/kapitalistiske maktapparat ikke ønsker å gjøre noe som rokker ved deres del av kaka, Yoshimi.