torsdag, februar 04, 2010

Norge, usosialt og kaldt

Pris per kWh i Frankrike (dyr atomkraft) = 0,92 Nkr
Årsavgift 9 kW anlegg = 790 Nkr

kilde.

Pris per kilowatt i Norge (billig vannkraft) = 0,47 Nkr
Nettleie (Energiledd) = 0,37 Nkr
Nettleie (Fastledd) = 1965 Nkr

(alle tall landsgjennomsnitt per januar 2010)

kilde.

Totalpris per kWh Norge = 0,84 (landsgjennomsnitt)

Maksimalpris per kWh = 0,99 Nkr (Nord Trøndelag)

Norge, Kiempers fedreland klarer altså det kunstykket å ha en elpris fra våre vannkraftverk (regnet som billigste elkraft noensinne) som konkurrerer med fransk atomkraft (regnet som dyreste elkraft noensinne). I tillegg har vi regionale forskjeller som forverrer situasjonen for mange.

Dessuten har vi et klima som er noe - forskjellig - fra Frankrike.

Det norske systemet er basert på ågerpriser = ekstraskatt til kommuner og stat, og er dessuten totalt usosialt i måten det rammer.

Ulemper har vi nok av. Fordeler skal utjevnes til å bli ulemper. Hvorfor gidder vi bo her?

Tillegg: De norske prisene er hentet fra en periode som vi definerer som "billig". Tallene fra Frankrike er etter en nylig prisjustering og er regnet som "dyrt". Det blir enda verre. Frankrike har flere abonnementsystemer, som gjør det mulig å skreddersy abonnementet etter forbruksmønster. Tallene her er hentet fra "Base" systemet. "Creuse" gir fordeler ved billigere strøm om natten (store fordeler ved elektrisk oppvarming) og "Tempo" (som er så komplisert at jeg gav opp å forstå det) gir variable fordeler til ulike tider på døgnet, men gjennomsnittlig blir det i normaltilfeller billigere. I tillegg kan man redusere prisene betraktelig ved å ha et mindre potensiellt maksbruk. 9 kW anlegg er vanlig, men mange kan klare seg med betraktelig mindre. Dette gir stort rom for tilpasning for lavtlønnede, etc. Billigste pris jeg har funnet i Frankrike er nede i 0,53 Nkr per kWh.

Frankrike har også Tarif de Première Nécessité, som gir 2 millioner lavtlønnede reduserte priser.

11 kommentarer:

kurt sa...

Merde! Godt vi ikke har atomkraft i Norge, for da ville vi nok ha måttet betale strømmen i blod!

Anonym sa...

Frankrike HAR sosial moral - Norge dyrker bare mammon!

Norges sosiale sikkerhetsnet er valgflesket som kjøper velgere, men som lurer alle de trengende. Sosial administrasjon er Norges svar!

Anonym sa...

Dessuten... Hva med nettleien? Burde ikke vi ta leie av elselskapene for å få lov å bruke norsk natur til sine master?

jarle veland sa...

pungt1 det kan ikke være noe dårligere å bli styrt av eu fra Brussel en å ha så uduglige politikere som norge har!

punkt 2 flytt altid etter våre folkevalgte ! eksepelvis biligt for gro harlem bruntland. alså dei viser altid vei til smutthullå!

punkt 3 pass altid på å være rik så du har mulighet for å kjøpe derre rettighetter i systemet!

Jassmonsteret sa...

Ånei, så fryktelig! For vi har ikke høyere lønn enn i Frankrike.

Nemo sa...

kurt,

Ja, det er ikke godt å vite hvor vi skulle gjøre av oss hadde vi ikke hatt vannkraft. Vi ville nok vært et avindustrialisert land, slik vi var før den ble bygd ut.

Anonym,

Sosial administrasjon er Norges strategi. Lavtlønnede skal ikke klare seg selv, men gå på sosiale ordninger der man må stå med lua i hånden.

Når det gjelder nettleien så har elprodusentene enerett både på nasjonale vannressurser og tydeligvis rett til å bygge linjer hvor de vil.

Jarle,

Gode punkter der. mange ville nok levd bedre i Frankrike.

Jassmonsteret,

Du tar ikke poenget i det hele tatt, gjør du vel? Elektrisk kraft er ikke en luksusvare - ihvertfall ikke i Norge. det er en nødvendighet. Og sosialistenes storsatsing på regressive avgifter gjør Norge til et meget vanskelig land å leve i for lavtlønnede.

Flertallet klarer nok denne skattepolitikken, og da gir man faen i mindretallet, ikke sant? Flertallsdiktaturet i praksis. Har man behov for mer fiskale avgifter bør man fortrinnsvis legge det på slikt som kan velges bort.

I tillegg så er dette altså basert på fiskale avgifter som er lagt på dritbillig vannkraft. Og største eiere er kommuner og staten. Med andre ord en meget god butikk.

Nå må folk slutte å sluke sosialist-propagandaen rått. Det er ikke kjøpekraft eller lønn som er viktigst i en sosial sammenheng, men muligheten til å skaffe seg livsnødvendigheter for lave lønninger eller trygder.

Gjennomsnittet betyr ingenting i en slik sammenheng.

Frankrike ligger på 88 hvis Norge settes som 100 i kjøpeparitet. Men poenget er at middelklassen i Norge er spesiellt rik, og vasser i forbruk. Lavtlønnede i Norge har imidlertid liten evne til å konkurrere i samme økonomi.

Så - poenget ditt er at det er greit å skattlegge nødvendige forbruksvarer fordi de fleste i Norge kan bære dette? Jeg antar du ikke sutrer hvis antallet på statlige hjelpeordninger i Norge fortsetter å stige? Og jeg antar at du synes det er flott at vi har et land der man kan glemme å leve på marginalen av egne midler, men må fornedre seg til å be om almisser?

Dette er nemlig resultatet av den regressive skattleggingen i Norge. Og el-prisene er bare en av disse områdene der regressive skatter trår i kraft.

Norge produserer sosialklienter og mennesker på støtteordninger. Og så sutrer vi over at dette koster. Jeg mener en slik politikk er hårreisende usosial og er direkte maktmisbruk.

Nettdelen av elprisen er et direkte monopolsystem - men det er vel også greit fordi de fleste tjener godt i Norge.

Dessverre for alle kollapser dette systemet idet oljeøkonomien kollapser og vi hverken har industri eller arbeidsplasser til å kompensere lenger.

Et raskt dykk i Norges historie viser at Norges industri ble bygd på vannkraft. Idag sliter Norsk industri på grunn av statlig monopolisering og grådighet.

Nemo sa...

ja, det blir mye på en gang, jassmonsteret :)

Et annet poeng er at selv om Norge har høye lønninger, så er vi aldeles ikke det landet i Europa der lønningene strekker lengst.

SSB skriver blant annet om denne situasjonen:

det høye norske
prisnivået fører til at Norges relative posisjon
svekkes. Kjøpekraften av den norske gjennomsnittslønnen
er altså mindre enn det nominelle nivået
skulle tilsi, sett i forhold til andre europeiske land. Et
annet forhold som er verdt å merke seg er at landene
med de laveste lønningene, for eksempel Ungarn og
Slovakia, kommer vesentlig bedre ut når vi ser på
hvor mye lønningene er verdt i varer og tjenester,
sammenliknet med nominelt nivå. Dette skyldes at
land med lavt inntektsnivå, her målt ved brutto lønnsinntekt,
ofte også har et lavt relativt prisnivå.

Og det er et poeng. Men like viktig er det altså om nødvendige varer er dyre. I Norge er prisen på mat, på å bo, på samferdsel og på strøm meget høye.

Nemo sa...

Dog er ikke prisen på el det viktigste i denne sammenheng. Mange land i Europa skattlegger arbeidsinntekt høyere enn det Norge gjør. Det kan høres fælt ut, men da betaler man av inntjente penger, brutto. Og da har alle råd til å betale, fordi denne skatten er progressiv.

I Norge betaler man langt mer i regressive avgifter, som trykker mer på lavtlønnede.

Det skaper store sosiale problemer. Og jeg mener vi har skapt et land der mange ikke kan leve av eget arbeid, men har behov for forskjellige støtteordninger.

I tillegg har staten aldeles ikke godt av å ha så mye penger, fordi dette "bytter vi inn" i en stor administrasjon som blir mer inneffektiv desto mer ressurser den forbruker.

Jeg mener helt ærlig at Norge er et usosialt land.

At vi også ødelegger det vi har av næringsliv på sikt er også et problem.

Ok, nå skal jeg holde kjeft en stund :)

Jassmonsteret sa...

Poenget mitt er at mange sutrer over at ditten og datten er for dyrt når man sammenligner med utlandet. Dessuten er folk VELDIG glade i å klage og vil ha mer mer mer. F.eks. studenter som klager over at stipend og lån har bare minket den siste tiden siden inflasjonen har spist opp kjøpekraften. Studielånet burde økes, MEN man klarer seg likevel, om man ikke kjøper to flasker vin i uka og går på byen hver helg. råd.

" I Norge er prisen på mat, på å bo, på samferdsel og på strøm meget høye."
Det sies jo at mat er billig i Norge, selv med moms, om man ser på hvor mye av inntekten som går til mat (ca. 11%). Jeg vet ikke hvordan det er i andre land. Det kan godt at å bo er dyrt her, men - http://www.ssb.no/ssp/utg/200201/12/ - sier at det er relativt lave boutgifter i Norge. Og hvorfor ikke måle etter kjøpekraft? Så kan man sammenligne, slik som du skrev, om det er vanskeligere å klare seg på en lav lønn i Norge enn en lav lønn i andre land. Har du gjort det? Hvis man lever på lav lønn, vil jo alt ta en større del av lønna uansett. Regressive avgifter? Åja, det er at man betaler lav skatt når man har lav inntekt, men fortsatt betaler du i form av regressive avgifter på ting du kjøper. Men hva mener du med lav lønn?

Nemo sa...

Jo, Jassmonsteret, det meste av det du sier er jo sant.

MEN - vi snakker om to forskjellige ting. Du snakker om at vi gjennomsnittlig har det ganske bra, jeg snakker om at vårt samfunn er skreddersydd middelklassen, men feiler når det gjelder å skape gode levevilkår for lavtlønnede. Jeg synes ikke det er så viktig å definere et kronebeløp her.

Det er nemlig slik at generellt høye levekostnader på basisbehov gjør - etter min mening - at vi får et samfunn der listen for å måtte be om offentlige støtte blir lav. Ta for eksempel bostøtte. Denne er i vekst.

Det er også slik at det ikke lønner seg med mindre bedrifter uten at de har et vesentlig overskudd. Dette fjerner mange jobbmuligheter. Det er også vanskelig å leve på lave lønninger/trygder. Hvis du ikke tror på det, har du ikke opplevd det.

Jeg kjenner mennesker som ikke har råd til å betale bompenger i Stavanger-regionen, og dermed nesten er fanget i et område. Det kan være vanskelig å forstå - men slik er det når man lever på marginalen. Og slikt snakker man jo ikke om i Norge, fordi vi gjennomsnittlig har det så bra.

Har man behov for større inntekter til staten, kan disse tas ut på områder som er mulige å velge bort. Desverre er det enklere å skattlegge basisbehov, fordi disse er vanskeligere å velge bort. Dette gir en usosial avgiftspolitikk.

Du snakker om at man betaler lav skatt når man har lav inntekt. Og det er jo en del av et progressivt skattesystem. Men når man har et avgiftssystem på siden av dette som er sterkt regressivt, så utjevnes jo nettopp denne progressiviteten. Da er man på det jevne nærmere et flatt skattesystem når man ser skatter og avgifter i sammenheng.

Jeg håper du ser den.

Det kan diskuteres hvor mye skatt staten skal ha inn. Men det kan også diskuteres på hvilken måte denne skatten skal tas inn. I de siste årene har man snakket om at skatt på inntekt ikke bør være høyere, men har ingen hemninger med å pålegge befolkningen stadig høyere avgifter.

Dette er å snikinnføre flat beskatning i prinsippet, uten at det kompenseres med større bunnfradrag.

På en måte så kompenserer vi jo alikevel, gjennom høye utgifter på sosialbudsjettet.

Dette er feil måte å gjøre det på, etter min mening.

Og det fører til at den økonomiske politikken skaper tapere - det er ikke noe nytt i historisk sammenheng, men dette problemet skulle jo løses? Og det fører til at sosialbudsjettene øker sterkt.

Og så sutrer man over dette. Joda, det sutres mye, forskjellen er hvem som har grunn til å sutre. Middelklassen i Norge har det IKKE. Der er vi sikkert enige.

Det er viktig å forstå at dette handler om noe regjeringen aldri vil løse, selv om de påstår at de vil. Dette handler om å løse fattigdomspørsmålet.

Og det løses ikke ved å ha et samfunn der basisbehov er dyrest mulig, og så satse på å omfordele. Dette funker ikke. Det innrømmer man jo. Problemet er at man tydeligvis ikke er villige til å innrømme hvorfor dette ikke funker.

Nemo sa...

Vi hadde hatt rom for en rekke nye arbeidsplasser hvis systemet hadde vært annerledes, mer progressivt. Vi hadde ikke hatt behov for så høye sosialutgifter. Vi hadde hatt et samfunn der det både lønner seg å ha de lavest betalte jobbene, og der disse også eksisterte.

Man snakker om å få flere arbeidshemmede i arbeid. Det kommer ikke til å skje, fordi kravet til effektivitet er "pålagt" av det økonomiske system. Man kan ikke få i pose og sekk.

Man kan jo alltids ansette flere i stat og kommune, men det løser på sikt ingenting i et samfunn som allerede har en altfor stor administrasjon.

Se på land med flat skatt. Hva skjer? Jo, lavtlønnede flykter, fordi de ikke kan leve med systemet. I Norge gir vi støtte, men begynner å skjønne at dette ikke går i lengden.

Litauen opplevde at 360 000 lavtlønnede arbeidere flyttet. Da ble det mangel på arbeidskraft, og lønningene gikk opp. Dette kompenserte delvis for den flate skatten. Ennå er det imidlertid meget vanskelig å få arbeidskraft til mange lavtlønnede jobber. Noen steder er det jo rett og slett ikke mulig å bare øke lønninger.

Poenget mitt er altså at systemet i Norge er i ubalanse. At flertallet er (eller burde være) såre fornøyd forandrer ikke på det. Det viser bare at demokratiet fungerer som et flertallsdiktatur i praksis.