onsdag, november 25, 2009

Stoltenberg uten tillit

Jens Stoltenberg er for første gang forbigått av Erna Solberg i tillitsmåling. Det eneste som er overraskende er at han ennå har 31% tillit i befolkningen etter å ha levert en politikk som mest av alt minner om et forretningsministerium - business as usual - i en årrekke.

Det som imidlertid er 100% forutsigbart er den arroganse Stoltenberg viser i sin kommentar på at bare 29% nå ønsker ham som statsminister.
– En måling går opp og en måling går ned. Så dette viser vel at målinger går opp og ned.

Dette er som forventet, men viser med all klarhet hvordan synet på velgerne er: de er stemmekveg og tas ikke alvorlig.

Disse tallene er selvsagt ikke basert på misèren med biodiesel alene, eller noen enkelthendelse, men er forhåpentligvis en effekt av at de rødgrønne rett og slett ikke har levert en grønn politikk i en tid der de selv går i forkant med å fortelle nettopp hvor viktig dette er. Til og med klimaforliket er satt på spill, og det begynner å gå opp for folk flest at det er hvermansen som ene og alene skal stå for klimatiltak i form av økte avgifter, mens de virkelige utslippskuttene som er nødvendige for å nå det påståtte togradersmålet, ikke kommer. Ikke bare øker Norges klimautslipp hovedsaklig ved at oljeindustrien får gå alt det remmer og tøy kan holde, men man planlegger også ny oljeaktivitet som om ingenting har hendt, og klimatrusselen bare er tomt prat. Slik blir det lite troverdighet av.

De utslippskutt som kommer er kommet ved at industri har lagt ned, redusert eller flagget ut. Vi har istedet satset på å øke offentlig sektor og øke skattene. Dette er en situasjon som fører oss rakt inn i Hollandsk syke (i fremtiden; Norsk syke), og forsterkes av at regjeringens eneste tiltak mot økt inflasjon og dyrtid er mer avgifter.

Mens tiden er overmoden for å satse på det fornybare og bærekraftige samfunnet går vi i Norge baklengst inn i fremtiden. En oljedinosaur som ikke tilpasser seg den nye virkeligheten, og nødvendigvis vil bli akterutseilt av mer tilpasningsdyktige økonomier.

Det Jens ikke forteller noen er at det er hvermansen som tar regningen. Å lokke med at stadig økte avgifter og skatter skal kunne opprettholde velferden i en skakkjørt økonomi og at oljefondet skal finansiere fremtiden er i virkeligheten en økonomisk umulighet. Et land som forbruker mer ressurser enn vi produserer vil i fremtiden nødvendigvis måtte stramme inn livreimen. Og alle vet hvem som står først i køen når det skal strammes inn.

Det blir ihvertfall ikke Jens og andre på toppen av føydalhierarkiet.

Tillegg: Ap er i fritt fall. En indikasjon på at folk endelig har avslørt bløffen?

4 kommentarer:

Fred Rune Rahm sa...

Men det rusler og går videre, og det er ikke mangel på kunnskap. Men det er mangel på mot og vilje. Jens Stoltenberg vil trolig bli den statsministeren som med åpne øyne førte oss ut i uføre på mange måter, en slags norsk Chamberlain?

Nemo sa...

Meget god sammenlikning i forhold til den alment aksepterte historie - dog historien har jo senere vist at Chamberlain med vitende og vilje måtte kjøpe Storbritannia tid fordi man rett og slett hadde sovet i timen og rustet ned i krisetider. Naiviteten var med andre ord egentlig skuespill.

Jeg er en flisespikker :)

Men det er ingen tvil om at Stoltenberg er verre enn Chamberlain. Fordi han har alle ressursene til rådighet, ingen krigstrussel, og en flertallsregjering ikke minst. Og alikevel kjører man med full steam mot isfjellet. Jeg vil heller sammenlikne det med Titanic, skjønner du :) Vi går jo ned med flagget til topps og for full musikk.

Anonym sa...

Arbeiderpartiets troverdighet slites ned av egen udugelighet. Det burde stå klart for alle etterhvert at avgiftspartiets eneste interesse er nettopp å øke skatteinngang til staten for å kontrollere norsk økonomi mest mulig.

Forholdene for nyskapning og utvikling legges ikke tilrette, og du har helt rett i at vi styrer direkte mot hollandsk syke. På første klasse!

T.M.

Nemo sa...

T.M,

Jeg registrerer at Ap faller grovt på meningsmålingene. Det er et meget godt tegn på at folk endelig har fått øynene opp for situasjonen.

Så får vi se om det er glemt til neste valg, eller om man eventuellt legger omm kursen.