søndag, november 15, 2009

Dommedag


Hva ville du sagt hvis en meteoritt var på vei mot jorden, en skikkelig sivilisasjonskiller? At vi hadde mindre enn femti år på oss til å stanse denne med et krafttak av et romprogram som ville koste hundrevis av milliarder? Hva ville du sagt hvis resultatet av en kollisjon ville skapt global klimakrise, utslettelse av sivilisasjonen som vi kjenner den, hundrevis av millioner døde, ødeleggelse av naturressurser som fisk i havet, landbruksarealer, ferskvannskilder? Hva ville du sagt?

Du ville selvsagt sagt at vi måtte gjøre det vi kunne for å stanse denne katastrofen.

Hva ville du sagt hvis politikere hadde tatt på seg grønne pins der det stod "Stopp meteoren!", men sprang rundt som hodeløse høns uten å enes og uten å komme frem til en løsning?

Du ville gitt disse politikere sparken ved neste valg. Du ville presset frem handling og stått på barrikadene.

Ikke sant?

Vi står overfor nettopp en slik krise. Men det er ikke noe som vi kan fysisk se eller forstå på en håndgripelig måte som skaper faren. Det er en gass fra dagligdagse utslipp. Vi vet idag at akkurat de scenarier som i den tenkte meteorkollisjonen kommer til å skje - over tid - ved inaktivitet. Men alikevel har mennesket ikke intellektuell kapasitet til å kollektivt mobilisere mot en slik fare. Vår primathjerne krever tydligvis mer fysiske og direkte faremomenter for å reagere.

Klimakrisen kommer til å skape scenarier som er kompatible med et slikt meteorittnedslag. Men det vil skje gradvis. Og vi kan ikke peke på faren og si - der er den! Som krabber vil vi sitte i gryta til den bokstavelig talt varmes opp - til det er for sent.

Vi liker ikke å avsløre vår egen utilstrekkelighet som art. Vi liker ikke at vår sivilisasjon er selvdestruerende. Vi liker det ikke - så vi har psykologiske sperrer imot å innse slike ubehagelige sannheter. Det heter fornektelse.

Våre politikere løper idag omkring som hodeløse høns med grønne pins som sier 2 grader. 2 grader er det vi ønsker å redusere temperaturstigningen til. Fordi ellers vil vi oppleve katastrofe. Vi vet hva vil vil, men ikke hvordan vi skal få det til.

Alt snakket om klimatiltak er ønsketenkning. Ingen tiltak til nå har hatt den ringeste effekt. Og ingen handling kan få tograders målet til å oppnås. Bortsett fra å stoppe å bruke fossilenergi. Men det vil vi ikke. Det blir for mye mas.

Ingen ønsketenkning kan redde oss. Vi har nemlig med virkeligheten å gjøre. En virkelighet som for steinaldermennesket var mer forståelig i all sin brutalitet - inaktivitet kunne bety død. Handling var nødvendig for overlevelse. Vi har idag blitt vant til politisk svada som dagligdagse nyheter. Vi har hatt det så godt at vi har hanglet gjennom nesten som på autopilot, og trodd at vi kunne bestemme over både natur og virkelighet og at virkeligheten kan vedtas.

Den illusjonen kommer til å koste oss dyrt.

Våre barnebarn vil oppleve tider som vil få alle tidligere kriger, holocaust og naturkatastrofer til å se ut som søndagsskole.

IEA er et rådgivende organ for verdens rikeste land. De eksisterer for å kunne fortelle oss hva vi skal gjøre for å få det enda bedre. For å opprettholde velstand og vekst. De baserer sine konklusjoner på virkelighet og ikke ønsketenkning. Kanskje det var derfor politikere forstod at de hadde behov for et slikt organ i utgangspunktet?

IEA forteller oss at Dommedag er på vei, at vi ikke gjør noe særlig for å forhindre det, at klimatiltakene er latterlige og uten effekt, at klimakrise og energikrise er garantert med dagens kurs, og at det sannsynligvis ikke finnes politisk ryggrad til å gjøre noe med situasjonen.

Vel, de bruker selvsagt andre ord, men det er på tide å kalle en spade for en spade.

World Energy Outlook 2009, finnes her.

Dette er IKKE fiksjon. Dette er IKKE synopsis på en katastrofefilm. Dette er virkeligheten.

Og du kan velge å gå med pins eller handle! Virkeligheten er nemlig interaktiv.

23 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg tror du treffer innertier her når det gjelder hvorfor vi ikke klarer å handle.

Anonym sa...

Dette må da være beste blogginnlegg overhodet -09! Forvent imidlertid ingen priser. Sannheten er for ubehagelig.

Sigrun sa...

Helge, har du tenkt på å sende dette til en avis?

Yoshimi sa...

Veldig bra og hardtslående tekst. Jeg må dessverre innrømme at jeg ikke har store forventinger til København, nettopp fordi vi ikke klarer å handle

Helge Samuelsen sa...

Anonym,

Jeg har satt meg inn i litt hobbypsykologi, og tror at vi må innrømme at vi har visse kollektive sperrer, ja.

Heldigvis er det noe som heter paradigmeskifter. Hvis vi er heldige kommer et snart. Dog holder jeg ikke pusten.

Anonym2

Tusen takk. Jeg blir glad for slike tilbakemeldinger :)

Sigrun,

Ja - men jeg er med på et lite prosjekt som skal ta opp nettopp denne problemstillingen i forbindelse med klimakonferansen. Da skal vi prøve å få til noe i media. Denne teksten vil kanskje være med å bidra.

Yoshimi,

Nei, forventninger er det ingen grunn til å ha. For å være litt positiv (selv om jeg egentlig er pessimist) så kan en absolutt kollaps i klimaforhandlingene (ihvertfall når det gjelder resultater) være med å bidra til et folkekrav om handling?

Det ville være fint!

Admiral_Gullars sa...

For what its worth: Admiralen stiller seg 100% bak hvert ett ord som her ble sagt.

Helge Samuelsen sa...

Takker for det herr Admiral. Vi får ta opp kampen der vi kan - full steam ahead and damn the torpedoes!

Anonym sa...

Flott innlegg. Nå må snart verden reagere.

Helge Samuelsen sa...

Vi får krysse fingrene, men ikke holde pusten!

Sinuous sa...

Det er ikke en selvfølge at jeg ville sagt at vi måtte gjøre alt for å stoppe katastrofen.

Akkurat som at hullet i ozonlaget ikke bekymrer meg. Det er ikke fordi jeg er tiltaksløs. Det er ikke fordi jeg ikke engasjerer seg. Det er ikke fordi jeg er positiviteten selv, og tror at alt ordner seg til slutt.

Det er fordi, og kanskje er det kynisk, jeg er (mest sannsynlig) død om 50 år. Og jeg har ikke sympati for menneskeheten som har latt dette skje i utgangspunktet. Nå kan vi kanskje tenke på barn, barnebarn, etc, men for meg er dette for utilnærmelig. Jeg har verken barn eller barnebarn. Og sivilisasjonen som vi kjenner den kommer til å endres dramatisk på grunn av det ene eller det andre. Jeg tror ikke vi kan stoppe det. Og det vil alltid komme en tid, hvor det er 50 år til for noen. Dette uungåelig. Og hvem er vi til å si at dette ikke kan skje oss? Hva gjør oss så spesielle at vi ikke kan unnværes?

Jeg sier ikke at jeg er den største livsnyteren, men vi kan i hvert fall sette pris på det vi har og se hva som skjer. Det er unaturlig å tro at vi kommer til å slutte forurensningen. Det skjer ikke. Ja, vi kan forebygge, ta forbehold, men det er bare å utsette en katastrofe som kommer til å komme.

Flott innlegg, though. (Som du ser er det ikke mangel på engasjement.)

Helge Samuelsen sa...

Sinuous,

Vel, hullet i ozonlaget (egentlig en økning av det naturlige hullet) ble stoppet fordi vi faset ut KFK-gasser. Så det nytter.

Å fase ut fossilenergi vil være en langt større jobb - MEN det må vi gjøre uansett, fordi vi allerede er passert peak oil. Spørsmålet er om vi skal gjøre det bevisst nå eller når krisen kommer.

Klimakrisen kommer (for fullt) mye senere.

Jeg deler din pessimisme. Men det er jo ingen naturlov som sier at de kyniske og defaitistiske menneskene skal få styre denne verden :)

Det er nå von i hengjande snøre :)

Admiral_Gringo sa...

Sinuous-mannen har et poeng, sikkert ufrivillig, som vi andre kan ta ad notam.

Det nytter ikke å bare henvise til de framtidige slekter, til et folk som i økende grad går barnløse gjennom livet; slik mobiliseres ikke disse menneskene.

Jeg har dessuten lenge sett meg lei på at sekstiåtternes prosjekt (med det å skape sjølforakt i den kvite lovlydige arbeiderklassen) oppnår bare negative resultater; ikke overraskende, spør noen meg.

Sjølforakten skulle kanskje gjøre oss nordmenn om til lydige sosialister og solidariske U-hjelpstilhengere?

(Aner ikke, bryr meg ikke)

Den skapte og ønskede nasjonale sjølforakten har istedet gjordt oss nordmenn destruktive og egoistiske og infantile, uansett eventuelle edle hensikter som ligger bak; dette er arven etter 68-revolusjonen.

Hater man seg sjøl, hater man alle.

(I should know)

Ikke rart mange da ikke bryr seg.
Man kan ikke ødelegge menneskers stolthet og tro på sin egenverdi først, og bli forundret over at de er passive etterpå.

Faktisk mangler jeg ord for å beskrive min bitterhet mot 68-pakket/makthippienes ødeleggelsesverk; og Norge som en gang var så flott et land.

Helge Samuelsen sa...

Admiral Gringo,

Nye tankebaner for meg, selv om jeg på en måte underbevisst sikkert har tenkt tanken før.

Ja, du setter fingeren på noe fundamentalt her. jeg har hatt det konseptet at bare folk er intelligente nok, så skjønner de dette her, og har tenkt at noe (skoleverket?) har understimulert evnen til rasjonell tanke.

Intelligens har ikke noe med saken å gjøre forstår jeg etterhvert, snarere livsfilosofi - eller manglende sådan? At sjølforakten som også må være et politisk mål spiller en stor rolle tror jeg du har helt rett i.

I gamle dager hadde man et æresbegrep. Det har man ikke lenger. Visse ting var det bare ikke mulig for hvermansen å gjøre. Egoister og snyltere har alltid eksistert - men nå er de i flertall?

Og verst av alt, det er blitt en grunnleggende filosofi?

Bruker flere ? her, fordi jeg ønsker din kommentar på om jeg er på rett spor.

Forøvrig mener jeg roten til Norges forfall finnes allerede i 1814, ikke fordi Grunnloven var så dårlig - men fordi det på Stortinget etterhvert begynte å danne seg et milieu (som de skrev dengang) som i stadig større grad var basert - ikke på å gjøre godt - men at vi var de facto best i verden.

Hva har dette med selvforakt? Jo, eliten er overbevist om egen fortreffelighet, samtidig som vi "andre" blir innprentet nettopp en underdanighet, passivitet og en underliggende selvforakt.

Nå er jeg enig i at dette nok kulminerte med sekstiåtterne. Men svulsten vokste lenge før det, og tæret etterhvert bort den sunne fornuft og ære som opprinnelig fantes hos alle arbeidsfolk.

Sjølforakten som prinsipp ligger også i bunn for all tenkning idag. Vi skal skjems. Det ropes om høyere boligbeskatning fordi vi "investerer" for mye (de fleste har vel aldri hatt råd til å investere?) - vi skal betale CO2 avgifter og skjems fremfor at det åpnes for skikkelige alternativer, etc.

Sinuous sa...

Først og fremst, Admiral_Gringo, vil jeg ha meg frabedt å bli kalt mann. Da jeg, sist jeg sjekket, var fullverdig kvinne. Men nok om det.

En skrivefeil kan være drastisk. Det skulle igrunnen egentlig stå at hullet i ozonlaget ikke bekymret meg. Past tense. Samma. Det spiller egentlig ingen rolle.

Determinisme, sier jeg bare. Nå er ikke jeg determinist. Jeg mener ikke, innerst inne, at vi ikke har fri vilje. Men i poenget mitt er at vi har gått for langt. Vi tråkket over Moder Jords grense for mange mil siden. Dette kommer til å skje. Om det er en meteor, tusenvis av naturkatatrofer samtidig, at jorda åpner seg, imploderer. Det spiller ingen rolle. En dag kommer det, og det kommer til å være noens barn, barnebarn, brødre, søstre og foreldre. Jeg prøver egentlig ikke å være negativ, men se dette fra et realistisk perspektiv. Vi som mennesker har ødelagt mye, og vi kommer til å fortsette med det. Vi kommer ikke frivillig til å gå tilbake til steinalderen, naturen/universte må gjøre det mot oss. Og risken ved dette er at kanskje hele vår sivilisasjon blir utslettet. So be it.

En annen ting, poengene mine er sjeldent ufrivillige. Poenget mitt var jo nettopp det: Det nytter ikke å bare henvise til de framtidige slekter, til et folk som i økende grad går barnløse gjennom livet; slik mobiliseres ikke disse menneskene. (Nå sagt med dine ord Adm. Gringo.)

Skrevet av Adm.Gringo:
"Man kan ikke ødelegge menneskers stolthet og tro på sin egenverdi først, og bli forundret over at de er passive etterpå."

Likte dette, og er utrolig enig.
Og det er det som skremmer meg mest. Denne overraskelsen over tiltaksløsheten til folket. Hvorfor blir man så overrasket, det er ingen hemmelighet at i dagens samfunn er majoriteten for lat/likegyldig til å faktisk gjøre noe. Hva som er årsaken til likegyldighet og latskap er egentlig irrelevant. (Jeg tror for så vidt ikke at det kun er snakk om selvforakt her.) Poenget er at det er vanskelig å reversere en slik trend.

Til slutt vil jeg si:
"Hva har dette med selvforakt? Jo, eliten er overbevist om egen fortreffelighet, samtidig som vi "andre" blir innprentet nettopp en underdanighet, passivitet og en underliggende selvforakt."

Godt sagt, selv om jeg ikke her 100% enig. Ta vekk 28% av selvforakten, så er jeg om bord.

Fred ut, fremmede.

Helge Samuelsen sa...

Sinuous,

Vi er nok rimelig enige.

Jeg mener det må være moralsk korrekt å BEGRENSE skadene så mye vi kan, nå som vi er oppmerksomme på problemet. Men som deg er jeg av den oppfatning at denne prosessen på ingen måte kan fullstendig reverseres.

Det er imidlertid stor forskjell på å levere fra oss jorden i dårlig stand eller i ødelagt stand.

Jeg tar gjerne bort både 28 eller 30% av selvforakten - den er et element, men bare et av mange. Like viktig er faktisk illusjonen av utopia akkurat nå. At det ikke finnes annen alternativ virkelighet.

Fred ut - jeg tror ingen er 100% fremmede.

Sinuous sa...

Det er godt. Jeg tror nok også vi er rimelig enige.

Du skriver i hvert fall på en engasjerende måte. Det er fantastisk.

- Peace out, not so strange anymore.

Helge Samuelsen sa...

Fint å høre at jeg skriver engasjerende. Får prøve å holde koken :)

Peace out!

Admiral_Gringo sa...

Beklager seint svar, og når svaret kommer blir det tåkete :)

Disse tankene om den store norske sjølforakten er noe som har murret lenge, men jeg har ikke riktig fått stokket dem skikkelig.

Jeg holder på med Kielland og Tarjei Vesaas for tiden, og håper på at noen bjeller skal ringe i toppetasjen min etterhvert.

Som kristen sier jeg sjølsagt det samme som ambulansesjåføren i "Bringing Out The Dead" når han har krasjet i fylla: "Ye all need the holy ghost" - men der er vel laber stemning for denslags vil jeg mene ;)

Helge Samuelsen sa...

Jeg må få lest Kielland og Vesaas omatt selv en dag. Sikkert andre også.

Ja, dette murrer litt i bakhodet mitt konstant også. Vanskelig å få grep på det. Det er noe schizofrent ved det, skjult bak en maske av "gid så gode vi er".

Canute sa...

Synd at ikke flere leser de gamle innleggene dine.
Det er mer interssant der enn i de fleste nye innlegg på andre blogger.

Jeg skryter litt nå, men det får du tåle :)

Helge Samuelsen sa...

Nuvel, det er jo kjekt å få ros for dette skribleriet. Dessverre er mine budskap så negative at jeg innser at de ikke kan bli "populære". Samme fornektelsesprosess som jeg snakker om her trer i kraft, og gjennomsnittet vil nok heller ønske en noe mer innpakket og sukret virkelighetsforståelse.

;)

Canute sa...

Men det som trengte å bli sagt BLE iallefall sagt.

Det er jo ei fattig trøst, mens vi venter på armageddon ;)

Helge Samuelsen sa...

Småbruk og hagle - jeg gjentar småbruk og hagle ...

Zombier trenger vi ikke bekymre oss for - verre saker vil skje.

;)