Paradigme VIII - Overvåkingssamfunnet

Overvåkingssamfunnet har selvsagt vært her en god stund. Med økende muligheter for via elektronisk vei å samle og skaffe informasjon har utviklingen imidlertid skutt fart. Det er så fristende å lage statistikk og registrere data at skal myndighetene holde fingrene fra fatet må disse fingrene i praksis svinebindes. Bukken spiser alltid opp havresekken. Punktum.

En av de store misforståelser i samfunnet er at staten eier mennesker. At vi på bakgrunn av en kvasi-demokratisk stat er underlagt myndighetene fordi vi selv har bestemt det. Dette er selvsagt feil. Det er ingen logikk i det. Derimot er det logikk i at maktmennesker søker mer makt og kontroll.

Sosialistene er alltid foregangspartier for paradigmet om at individet er statens eiendom. Siste skudd på den overgrodde stammen av spirende ideer er tanken om et register over skoleelever.

Svært sensitive data skal lagres, (kanskje) blant annet seksuell legning og religion. Helt sikkert etnisk tilhørighet og sosiale og helsemessige forhold. Hva slik informasjon skal brukes til er et mysterium, men skal sikkert være tilgjengelig for neste generasjon forskere - som har den fordel at de får sine data rett opp i hånden av myndighetene, får sine mandat over hva de skal forske på, og stort sett vil levere de svar som myndighetene ønsker. Slik er det når staten styrer forskning.

Mer interessant enn eventuell dårlig forskning er imidlertid holdningen omkring datasamling, og den hodeløse søken etter nye data. Det er som om verden er gått av hengslene, og alle ressurser, all kompetanse blir penset inn på forskning på data, mens løsningene aldri finnes, og heller aldri KAN finnes med dagens agenda. Vi VET at norsk skole stinker. Vi VET hva andre land som får det til gjør. Men alikevel er våre tiltak basert på å innhente data fra det mislykkede eksperiment uten at dette gir oss bedre kart og kompass. Snarere tvert imot er dette et sikkert tegn på at myndighetene ikke vil gjøre noenting. Nada. Zip. Men gud så mange studier og tannløs forskning dette kan bidra til. Forskningskvoten kan oppfylles, og alle kan klappe hverandre på skulderen med illusjonen at jobben er godt gjort!

Og datasikkerheten? De moralske kvalene? Finnes ikke. Direktør i Datatilsynet, Georg Apenes uttaler:"- Et av de mest personverninngripende registrene i Norge". Og det er sikkert. Alikevel er dette "gjennomgått på en grundig måte og vurdert av den berørte fagavdelingen." Bukken og havresekken.

Hvilke uhyrligheter av sosial kontroll som kan komme ut av dette monsteret er uvisst. Garantert vil det underbygge behovet for mer statlig inngripen i menneskers hverdag. Alt i "beste mening", selvsagt. Sosialismen ønsker full kontroll. For ditt eget beste.

NTV = mafia

NTV krever TV-monopol. Og det skulle da bare mangle i et land som er bygget på prinsippet om monopoler og mafiavirksomhet.

Selskaper som ikke tåler konkurrenter er selvsagt ikke liv laga. Per definisjon. At en så inkompetent organisasjon som NTV skulle takle konkurranse er da selvsagt ikke tilfelle. Så de har rett. Konkurranse vil utradere dem. Eller ihvertfall påtvinge dem andre løsninger enn de de har idag.

La dette være en lærepenge for alle BI-økonomer i landet som lever i den villfarelse at suksess handler om dyktighet og fri konkurranse. Det gjør ikke det. Suksess handler om å ha de riktige kontaktene, de dyktigste lobbyistene, og forhandle frem de beste særfordelene.

Slik er det i mafialandet Norge.

Historietime II

Tidligere tiders maktmennesker og herskere har alltid vært utspekulerte i forhold til å skape samfunnstrukturer som ivaretar deres egne interesser på bekostning av andres. Dagens system er det mest utspekulerte til dags dato, fordi konseptet om å kunne stemme gir en falsk følelse av at makten ligger hos folket, og at vi derfor får som fortjent.

Imidlertid er det slik at toppene er godt tjent med sine særfordeler uavhengig av politisk parti, slik at skjevhetene fortsetter under ethvert politisk regime. Bare retorikken skifter. Ironien er at flertallet ennå ikke har forstått dette, og systemet har til og med gått så langt at politiske løfter (såkalt valgflesk) ikke engang blir ansett som en kontrakt mellom politisk parti og velgerne. Det har gått så langt at politiske representanter ikke lenger er representanter for andre enn sitt parti, og helt åpent snakker en om å finne "saker" som kan lokke frem stemmer. Slike saker er først og fremst bruk av skattebetalernes egne penger, og således aldri gaver, og representerer uansett alltid bare få prosent av det totale budsjettet. Det er lett å være gavmild med andres penger. Det er enda morsommere å gi folk sine egne penger tilbake og få dem til å tro at de har vunnet i lotteriet.

Verst av alt er at en skaper illusjonen om menneskets frihet. I tidligere tider hadde man ikke behov for dette. Bonden i middelalderen var underlagt sin lensherre, som igjen var underlagt sin Konge. Kongen var i utgangspunktet den som eide alt land og derfor hadde all makt. Men Kongen gav bort land til adelen i bytte for lojalitet, og krigstjeneste. Adelen var fritatt for skatt. Den fulle skattebyrde lå på bønder og næringsdrivende. Dog fikk viktige næringsdrivende skattefritak og særfordeler så de etterhvert kunne bli en del av maktapparatet.

Idag er det småfolket som først og fremst er pliktet til krigstjeneste, og alle betaler skatt. Men kapitaleiere og andre med særfordeler betaler alikevel lite skatt i forhold til overskuddet de har til nødvendige utgifter til livsopphold.

I føydalsamfunnet eide ikke en bonde sin egen gård. Han var derfor de facto slave for alle over ham i hierakiet. Nye skatter kunne inndrives etter behov, og flertallets fattigdom var grunnlaget for elitens rikdom.

I dag eier heller ingen sin egen eiendom. Lover og regelverk tilsier at en ikke kan bruke "sin" eiendom slik en vil. I tillegg er fast eiendom skattbar. I prinsippet betyr dette at en fremdeles er de facto slave for alle oppover i hierarkiet. At de fleste ikke lenger lever i fattigdom, er del av røyk- og speileffekten. Illusjonen av at systemet er til alles beste er idag like nødvendig som føydalssamfunnets illusjon om at makthierarkiet var gitt av Gud.

Men kremen skummes fremdeles. Og et rikere samfunn gir også rikere krem.

Boligkriser er ikke skapt av at noen ikke klarer å betale boliglånet. Boligkriser er skapt av et system som er avhengig av evig vekst, og evige fordeler for eliten. Pengene må danse hurtigere og hurtigere for å generere større skatter til den politiske elite, og større formuer til den økonomiske elite, som ikke skaper, men som tjener "arbeidsfritt" på vekst.

En viktig del av dette spillet er evnen til å "føydalisere" samfunnet. Eliten må "eie" et samfunn der alle er påtvunget å slite og jobbe og skape store verdier - ikke for seg selv, men for føydalherrene. Disse verdiene innhøstes i godt monn av toppene i hierarkiet.

Sosialistene liker ikke økt boligskatt sier de, selv om de mer enn har luktet på det før. Uansett er de med på å fremtvinge eiendomskatt. Bare navnet er i prinsippet ulikt. De gjør uansett en god jobb med å heve ligningsverdien. Ord og definisjoner er ofte mer brukt til å forvirre enn å opplyse. Den økonomiske eliten ønsker høy boligskatt for å stanse "overinvesteringen" i boliger. Denne lysten er ikke ny, men bankkrisen har gitt ny næring til debatten. Istedet for å feie for egen dør, ønsker bankene og sjefsøkonomene - nylig mettet på skattepenger, men fremdeles uten skjemmevett - at andre skal ta støyten - som vanlig - og vil ha slutt på den uhemmede investering i egen bolig for hvermannsen.

Prinsippet her er gammelt. Eier en ikke sin egen eiendom, eies man i prinsippet av adelen. Den nye kapitaladelen. Som igjen gir sin lojalitet til de politiske herskere. Idet man må "leie" sin eiendom og betale skatt er man leilendinger og på bånn i det føydale system. Man ser bort fra usosiale virkninger, man ser bort fra at det vil bli stadig vanskeligere å sitte med egen eiendom, man ser bort fra at dette spiller rett opp i hendene på eiendomsspekulantene, da færre vil ha råd til å eie, og leiemarkedet vil vokse.

Hva sier jeg? Nei, man ser selvsagt ikke bort fra dette. Men man holder kjeft om det, og håper almuen er for teit til å forstå noe denne gangen også. At slik skatt er med på å spise opp surt oppsparte midler for dem som lever av arbeidsinntekt er hysj - hysj. At en ønsker å erstatte beskatning av milliardformuer med boligskatt er en våt drøm for storkapitalen.

Økt skatt på bolig betales lett av den med kapitalinntekt. Og de virkelige boligspekulantene (som IKKE er unge blåøyde barnefamilier med drøm om egen bolig) legger selvsagt økte utgifter over på leietakere. Føydalhierarkiet lever i beste velgående. Og hvorfor skulle det ikke det? Det er menneskelig grådighet, ønske om å utnytte andre, og liknende motiver som styrer dagens samfunn slik det har styrt alle tidligere samfunn.

Og man har alltid "edle motiver". Man skal for eksempel unngå bankkriser. Hvorfor skal vanlige borgere betale enda en gang for å redde bransjen fra sin egen inkompetanse? (les sluhet- de tjener jo på dette i lengden). Frankrike har høy boligskatt. Gikk de klar av krisen? Man skal "redde" vanlige folk fra å kjøpe noe de ikke har råd til ved å gjøre det enda dyrere, Hvorfor ikke heller la folk få bygge boliger uten alskens krav og avgifter som tredobler eller firedobler sluttsummen og skaper problemstillingen i utgangspunktet?

Snart er det valgår. Og Norge vil nok en gang velge føydalsamfunnet. Så mye er sikkert.

Historietime

Maria Antonia Josepha Johanna von Habsburg-Lothringen levde en gang i et kongedømme der Solkongen regjerte. Og hun var Dronning. Slik skulle det være, for hun var født Arkehertuginne, med sølvskje i munnen. Aldri noengang manglet hun noe i sitt liv som penger kunne kjøpe. Og ektemannen fikk hun på grunn av tittelen mer enn noe annet. Alt opp i hendene. Goody.

All makt lå hos Kongen, og makten måtte vises for hele verden. Praktfulle haller, overdådige rom, hager store som skoger. Og alt dette var bare for en jakthytte å regne blant kongens eiendommer. Versailles. Et lite sted utenfor storbyen Paris til å slappe av. Eller feste. De åt og drakk. Og imponerte gjester med sin rikdom. Pengene flommet inn, og arkitekter ble leiet inn. "Jakthytten" ble et palass. Landskapet ble temmet. Kunstige sjøer bygget. Fontener anbrakt i symmetrisk perfeksjon. Ingenting var for fint eller kostbart for Solkongen og hans Hoff.

Og Marie storkoste seg. Samvittighet for de fattige, som bar byrden av fråtsingen hadde hun også. Da det ble kjent at skattene hadde vokst så store at folket ikke hadde råd til å kjøpe brød, mente hun de kunne spise kake.

Det var sikkert godt ment, for kake hadde Marie spist så mye hun ville av hele livet. Ja, en kan gå så langt som å si at livet var en kake for henne. Evig søtt. Evig luksus. Hennes liv ble beskrevet som "idyllisk".

Det ble det slutt på, fordi folket bestemte seg for å kutte hodet av både henne og Kongen. Det er grenser for alt. Og grensen var nådd for lenge siden da Marie snakket om kaker. Stakkar. Hun visste kanskje ikke at når en ikke har råd til brød, så har en heller ikke råd til kaker. Hva VAR det med disse fattigfolkene? Hvorfor måtte alt være så komplisert?

Erik har også tenkt litt her i landet. Ikke Gamle Erik, men Solheimen altså. Riktignok er han ingen Marie Antoinette, men han synes å være like fjernt fra virkelighetens liv som henne. For borgere av Norge har lenge kjøpt brukte biler, importert fra mer siviliserte land, fordi avgiftene er så høye. Nå har det seg slik at disse avgiftene har ført til at bilparken i Norge er eldre, og derfor mer forurensende enn den kunne vært uten særnorske avgifter. Så nå vil han at folket skal kjøpe nye biler. -"La dem slutte å kjøre rundt som fattigfolk", sier Erik. "Jeg kjører til vanlig i BMW 745 med sjåfør - med følgebil - det bør folk prøve! Nye, gode biler er tingen! Og sjåførene er så hyggelige."

Og ekkoet av "La dem spise kake" runger gjennom århundrene For de priviligerte kan jo ikke forventes å forstå hvordan menigmann og -kvinne har det. For det er sikkert ikke så mange som kjører omkring i eldre biler istedet for krem-bilene bare på purt faenskap. En annen sak er at nyere biler ikke slipper ut mindre enn eldre av noen annen grunn enn at de bruker mindre på mila. Det betyr at når vi selger overskuddsbensinen til andre land, slik at de kan bruke den opp, er klimaregnskapet nøyaktig det samme.

Kan noen stemme disse priviligerte rævhullene bort snart. My 'ead 'urts.

Tillegg: Dette er jo ekstra frekt, fordi regjeringen Stoltenberg II har sørget for å bringe norske utslipp av CO2 til en all time high. For å redde situasjonen, skal altså arbeiderklassen ta regningen.

CATS LIKE ME AND YOU
HAVE GOT LAWS
THAT THEY ADHERE TO
LAWS OUTSIDE THE LAWS
AS LAID DOWN
BY THOSE WE DON'T SUBSCRIBE TO
THE WORLD IS GETTING STRANGER
BUT WE'LL NEVER LOSE HEART
WE CAN'T JUST WAIT FOR THE
OLD GUARD TO DIE
BEFORE WE CAN
MAKE A NEW START
BRING ON THE REVOLUTION
(KEEP THE PRESSURE ON)
I WANNA DIE FOR SOMETHING
BRING ON THE REVOLUTION
I WANNA DIE FOR SOMETHING
BRING ON THE REVOLUTION
I WANNA DIE FOR SOMETHING
BRING ON THE REVOLUTION
I DON'T WANNA DIE FOR NOTHING
FOR EVERY FREEDOM FIGHTER
I WANNA HOLD ON TIGHTER
TO THE HOPE AND WILL YOU GAVE
YOU WERE THE BRAVE
YOU WERE THE BRAVE
AND ONE DAY
WHEN I HEAR YOUR CHILDREN SING
FREEDOM WILL RING
FREEDOM!
WHEN WE WATCH THE CHILDREN PLAY
REMEMBER
HOW THE PRIVILEGED CLASSES GREW
AND FROM THIS DAY
WE SET OUT
TO UNDO WHAT WON'T UNDO
LOOKING FOR THE GRAND
IN THE MINUTE
EVERY BREATH JUSTIFIES
EVERY STEP THAT WE TAKE
TO REMOVE WHAT THE POWERS THAT BE
CAN'T PROVE
AND THE CHILDREN WILL
UNDERSTAND WHY
BRING ON THE REVOLUTION
(KEEP THE PRESSURE ON)
I WANNA DIE FOR SOMETHING
BRING ON THE REVOLUTION
I WANNA DIE FOR SOMETHING
BRING ON THE REVOLUTION
I DON'T WANNA DIE FOR NOTHING
BRING ON THE REVOLUTION
I WANNA DIE FOR SOMETHING

Separatisme i Norge

Det bobler under overflaten i Norge. Sist hørte vi om at det ble stiftet et separatistparti i nordnorge. Men tidligere har signaler fra Bergen også gitt indikasjoner på misnøye. Vestlandet har faktisk lenge vært misfornøyd med tingenes tilstand. Og hvorfor midtnorge finner seg i å være stemoderlig behandlet på kraftmarkedet og ta regningen for oljeindustriens kraftbehov er en gåte. Til og med østlendinger har grunn til å klage. Investeringer i skoler der er for eksempel mindre enn gjennomsnittet i landet. Dette er bare eksempler på misforhold landsdelene imellom. Generellt er vi da også svært misfornøyde med våre politikere.

Konklusjonen er at ingen egentlig er fornøyde. Og grunnlaget for denne misnøye ligger selvsagt ikke i forholdene omkring spørsmålet om et OL eller ikke.

Denne situasjonen er skapt av vårt politiske dogme om overføringssamfunnet. Kommuner og landsdeler sitter igjen med for lite i forhold til det de selv produserer. Alle offentlige foretak er bestemt ut ifra sentralplanlagte normer. Stortinget har alt for mye makt. Og den sosialistiske politikk som primært føres, er basert på lobbyisme alle mot alle, med noen vinnere og noen tapere. Og vinnerne er i stor grad bestemt av forholdet til makta. Dette skaper misnøye, spesiellt fordi "alle" tror på at "alt" er mulig. For staten har penger fra tappekran fra nordsjøen og pluss på budsjettene. Men innerst inne vet vi at dette er en illusjon.

For disse pengene er selvsagt i praksis fiktive. De er i hovedsak ikke del av den norske økonomi. Og godt er det, for brød til 1000 kroner stykket vil vi jo ikke ha. Det er selvsagt en illusjon at oljepengene kan skape overflod ved å trykke på en knapp. Pengene kan aldri betales ut i pensjoner, selv om det heter "pensjonsfond" - det ville føre til inflasjon hinsides det forsvarlige. Istedet må pengene investeres. I utlandet. Men paradoksalt nok fører de store investeringene i oljeindustriens infrastruktur her hjemme til at det må spinkes og spares på investeringene på fastlandet. BI- broilerne vet dette. Men sier det sjelden. For de skal jo ha jobber i systemet.

Så derfor fortsetter spillet. Potten sitter Stortinget på. Og det dreier seg ikke lenger om å forbruke egne ressurser etter evne, men å karre til seg fellesressurser. Så naturlig har det blitt, at når en får avslag, så tas det personlig. Landet er nemlig tuftet på at tiltak finansieres av andre. Dette er blitt en del av vår kultur. Og veksten i overføringssamfunnet fortsetter.

Dette store spillet med mange aktører skaper misnøye. Og denne misnøyen rettes feilaktig mot østlandet. Den burde heller rettes spesifikkt mot Stortinget. For på stortinget samles representanter fra landsdelene som ønsker fordelingsrett og eiendomsrett til landet, og glemmer at de er representanter så fort de kommer inn i storpolitikkens gruppetenk.

Avmakt skaper uvilje og harme. Eneste løsning er desentralisering og nedbygging av sentralbyråkratiet. For om løsrivelse av noen landsdel sannsynligvis ligger langt i det blå - er noe råttent i nasjonalstaten Norge. Og likstanken kan ikke fjernes med luftfriskere - bare skjules.

Nasjonalstaten har muligens møtt veggen, slik enevoldstaten engang gjorde det. Er det fordi vi erstattet eneveldet med flertallsvelde?

Usselt

Den amerikanske finansinstitusjonen American International Group Inc. (AIG) ble nylig reddet av amerikanske skattebetalere, og etter å ha ledd hele veien til banken feiret ledelsen med å reise på spa og golfe på luksushotell. Prislapp 2,7 millioner.

Ganske usselt er kommentaren fra presidentens talskvinne Dana Perino.

At denne delen av næringslivet er 110% korrupt, inkompetent, egoistisk og en skamplett på menneskeheten, visste vi fra før sett i lys av alle de skandaler som har vært tidligere, men som utrolig nok ikke har fått varselbjeller til å ringe i tidenes mest inkompetente amerikanske administrasjon. At disse finansblodiglene i tillegg ikke har skjemmevett til å ihvertfall vente til medias søkelys er av dem før de fortsetter gildet, vitner om manglende gangsyn verre enn en blind mann i tåke midt på svarteste natta. Det er ikke denne spesielle saken vi bør ta lærdom av. Lærdommen bør være mer generell; at slike mennesker aldri bør reddes ut med skattebetalernes penger. Snarere tvert imot bør de gjøres personlig ansvarlige for det uføre de med sin inkompetanse har brakt andre opp i. Å gi dem mer penger for å fortsette galskapen vitner om vett mindre enn mammaen til unge herr spillegale Baasland jr, som forsøksvis slukker branner med bensin.

Etter å ha mottatt den største redningspakken noe privat firma noensinne har fått i USA, er det tydelig at galeien fortsetter som før. Noen med IQ større enn grådighetsindeksen bør snarest inn i ledelsen, og den eksisterende ledelse settes inn i mer samfunnsnyttig arbeide. For eksempel å stemple bilskilt.

2,7 millioner er en pølse i slaktetiden i denne situasjonen, vil mange si. Prisen ved å beholde totalt inkompetente og virkelighetsfjerne mennesker i disse stillingene er imidlertid skyhøy. Prisen for å belønne slik adferd likeså.

Stoltenberg den kyniske

Jens Stoltenberg har ingen moral. Hans "moral" er basert på at så lenge flertallet har det greit, kan mindretallet ofres uten en tanke.

Lisbeth Berg-Hansen er en av mange som finner at økt arveavgift for enkelte bedrifter kan bety kroken på døra. Det burde ikke komme som noen overraskelse i føydalsamfunnet.

Stoltenbergs kommentar: - Hun har rett til å mene det hun vil, men jeg er uenig med henne. Hun tar feil, fordi det vi nå gjør er å sørge for at de aller fleste enten slipper all arveavgift, eller får redusert arveavgift. 90 prosent får lavere arveavgift med vårt opplegg.

90 prosent får det bedre. Og da kan resten ofres. Politikk og samfunnsansvar er redusert til statistikk. Dette er grunnlaget for det kyniske samfunn. Det statskontrollerte - gjør som vi vil eller legg deg ned å dø - samfunn. Og denne holdning rammer alle som ikke befinner seg innen komfort-sonen av sosialistisk planøkonomi.

Statsbudsjettet

Man kan si mye om statsbudsjettet. Det meste skal jeg overlate til andre. Jeg skal nøye meg med å kommentere at hovedlinjene i dagens politikk forsterkes og videreføres.

Null og niks skjer på miljøfronten av positiv betydning. Samfunnet er overhodet ikke engang i startfasen av å fase ut forurensende teknologi til fordel for mer miljøvennlig teknologi. Tvert om, en kjører fremdeles på usosiale skatter og avgifter istedet for en reell satsing. Vi bruker 100 milliarder i året på å videreutvikle oljenæringen - halvparten ville vært nok til å iverksette reelle forandringer.

Videre satser de rødgrønne videre friskt med å inndra kjøpekraft for folk flest, uten hensyn til at skattlegging av primærbehov skaper skjevheter til gode for de aller rikeste kapitaleierne. Illusjonen av å skape velferd ved å skattlegge mennesker fra kontroll av eget liv videreføres.

Som forventet, med andre ord.

Arbeid med bismak II

Tidligere har vi tatt opp forholdene ved Proservice på Sandnes. Situasjonen er selvsagt lik på alle kommunale opplegg for arbeid for trygd, det som går igjen er at dette ikke er arbeid - snarere arbeidsleire. Arbeidshemmede blir ikke plassert i tilpassede arbeidsplasser i det ordinære arbeidsliv, men snarere i evige tiltak, uten skikkelig lønn, uten skikkelige forhold. Dette er en vekstindustri, basert på billig arbeidskraft og statlige og kommunale subsidier. Holdningen er ofte at yrkeshemmede skal være glade for å få ha et arbeid å gå til, Kompromissløse meninger mener at en skal skape verdige forhold for yrkeshemmede. Dette behøver ikke å koste en krone ekstra, men vil gi større selvbilde - større verdighet - og bedre arbeidsmoral.

Min kilde, en tidligere ansatt innen Sandnes Proservice fikk møte systemet på sin verste side. En skulle tro at vernede bedrifter hadde kompetanse til å ta seg av kronisk syke og yrkeshemmede mennesker, men det viser seg at de ikke engang kan ta en aktiv sykemelding alvorlig. Med senebetennelse og erklæring fra lege fikk min kilde beskjed om at arbeidet, som består i løfting og bæring, måtte fortsette til tross for sykemelding. "Du må ta i et tak, for å få ut varene". En trenger forhåpentligvis ikke minne om at det er arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge arbeid ved aktiv sykemelding.

I tillegg ble det sagt at bedriften "var avhengig" av denne personen, en utspekulert psykologisk taktikk - erstatter var imidlertid på plass kort tid etter NN sluttet.

En annen sak er at NN fikk sjokk da han fant ut at i slike "jobber" får en ikke sykepenger ved sykdom utover bedriftens 16 dager. Dette gjelder også ved aktiv sykemelding. Bedriften og samfunnet får med andre ord i slike tilfeller gratis arbeidskraft. Hipp hurra. Slik er systemet. Den som lite har skal få enda mindre. Ingen gyldne fallskjermer for sliterne.

Problemet er selvsagt at utgiftene er de samme om en er på aktiv sykemelding eller ei. Pendling, bompenger, bensinpenger, eller annet forsvinner ikke på magisk vis selv om staten nekter sitt ansvar. Nevnte jeg at min kilde har sluttet i jobben? Det ville nok du også når du opplever at inntekten er mindre enn utgiftene. Fattigdomsfella er tydeligvis største "satsingsområde" i kampen mot fattigdom.

Mange sliter med sin personlige motgang fremdeles. Uten den anerkjennelse at staten legger opp til verdighet. Oljeselskaper og store firma skal istedet subsidieres med billig arbeidskraft fra de yrkeshemmede. Slavesamfunnet er avskaffet, men ikke for de på nederste stigetrinn. Som eksempler kan nevnes at Bama, StatoilHydro, Mesta, Telenor, Aker Kverner og Ikea benytter seg av slike vernede bedrifter på sine anbudsrunder. Denne billige arbeidskraften skyver med andre ord bort ordinære arbeidsplasser, og subsidierer de store kapitalmiljøene. Intet er nytt under solen.

Mager trøst

Med småkos og fattigmannsluksus skal nordmenn komme seg gjennom finanskrisen. Forbruket må ned, og billigere underholdning må til.

Og det er selvsagt helt riktig. Håpet må faktisk være at en igjen finner verdien i det billige. Det store, det som er det virkelige livet. Og jeg har god tro på at folk flest kan finne igjen disse sannhetene. Verre er det med offentligheten.

Offentligheten kan være så mangt. Vi har mange aktører på det planet, alt fra idretten som ønsker milliardsubsidiering for å kontinuere sine overdådige sirkus-show, til kommuner som subsidierer konserthus og festivitas av ymse slag, og som i sin jakt på balanserte budsjetter får stadig større skatteiver. Verst er det med Staten, som pumper opp sine avgiftsmuskler hvert eneste år, samtidig som det jubles over høye energipriser. Pengene ruller inn.

Og alle disse pengene hjelper selvsagt ingen. Lønnskarusellen går, og den evige spiral er i gang. Det er ikke dårlige tider som gjør at sykehusene har rekordstore underskudd. Listen for å ha råd til å bruke menneskelige ressurser legges stadig høyere. Lønnsfesten er vår nemesis.

En lønnsfest som store deler av befolkningen ikke er med på. Lønnsoppgjørene skaper allerede i utgangspunktet skjevheter med sine prosentvise tillegg. En prosent av en halv million er selvsagt mer enn en prosent av tohundretusen. Klasseforskjellene styrkes på autopilot. Like viktig er det at rammevilkårene for all virksomhet - alt liv - i systemet er basert mer og mer på regressive skatter og avgifter. Utgiftene til enslige er i stor grad de samme som for familier. Utgiftene for fattige er i stor grad de samme som for rike.

Det vil si - de nødvendige - og de pålagte utgiftene. Et slikt system er selvsagt menneskefiendtlig i utgangspunktet. Det er et vinn og tap samfunn der jakten etter suksess målt i penger blir det viktigste. Den sosialistiske stat har skapt en bizarro-verden der alt en oppnår er det motsatte av det en sier en skal oppnå. Et bakvendtland.

Men en skal da hjelpe? Jo, en ønsker å øke bostøtten. Fine greier, bortsett fra at en selvsagt først må innse at behovet for slik støtte har basis i at flere og flere ikke klarer seg i samfunnet på egen hånd. En må trygle og be for å få støtte for å leve. Dette skaper avhengighet og sier klart og tydelig fra om at myndighetene ikke har tro på muligheten for rettferdige og gode rammevilkår og muligheten for sjølberging. En skal heller ha støtte. Er det rart passivisering og utnyttelse av systemet forekommer?

Og hva med dem som ikke får støtte? Det er i virkeligheten slik at det ikke svarer seg å prøve å klare seg selv for dem som de borgerlige med et dårlig skjult hånlig flir kaller "de ubemidlede". Det er på mange måter lettere å gi opp. Premissene for sparing eller sjølberging er ikke på den politiske dagsorden.

Middelklassen har nok ikke problemer med å finne på litt "småkos og fattigmannsluksus" i disse tider. Lavtlønnede og trygdede er nok godt vant med denne "luksus" allerede, og avventer neste pålagte offentlige avgift med nervøsitet. Kostnadene for å eksistere er større enn mange kan bære. Valget er for mange ikke mellom å kjøpe ny sofa eller nye puter, men blir snarere en nødvendighet av å sette livet på hold mens man sparer opp til offentlige regninger. Myndighetene derimot, skal nok som vanlig være "provenynøytrale", og løfte seg opp av krisetidene på menigmanns skuldre.

Det store sviket

Soria Moria er rotfestet i norsk kultur, historien om helten som reiser mot det glitrende slott i det fjerne. Der finner han trollet, men ender opp med prinsessa til slutt. Som seg hør og bør i eventyrverden.

Regjeringen kjemper stadig mot trollet. Men prinsessa vår tror på engler og slikt, og er hverken jomfru eller bergtatt. Regjeringen tror imidlertid fullt og fast på eventyr.

"Ja, tænke det; ønske det; ville det med, - - men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke" . Sa Per Gynt. Og så er vi inne i fiksjonens verden igjen.

Lokalt i Strand kommune er eiendomskatten nå nærmere 2000 kroner i året. Det begynte så fint med 500. Men så er vel fremtiden sikret? Nei, kommunen går med rekordstort underskudd på 15 millioner kroner. Kutt blir nødvendige. Pengene kunne like gjerne ha blitt kastet på havet.

Lik bompengeringen i Stavanger har mer penger ikke gitt det offentlige mer kjøpekraft. I virkelighetens verden er det ikke trollene som blir lurt, det er Espen og Kari Askeladden.

Så skal vi da få vann i bassengene, lover Stoltenberg??? Nei, vårt eneste svømmebasseng legges nå ned, og ungene får ikke opplæring i å svømme. Tenk det i vår velstand. Vi har ikke lenger råd til å lære ungene å svømme. Kanskje vi er bedre til å lære dem å drømme? Soria Moria.

Og så skal vi kjøre mindre bil. For de som ennå har råd til å ha en gammel traver, så blir det nå flere mil til nærmeste svømmebasseng. Men la oss for all del øke avgiftene litt til, så er det bare de bemidlede som kan spise kirsebærene i samfunnet. Det er jo ikke nok til alle uansett.

Så har en tenkt. Kloke hoder gjør ofte det. Strategien i Norges land og rike er å ha dyr strøm, og å ønske at folk skal bruke alternative oppvarmingsmuligheter. For vi bruker så mye strøm i landet vårt. Mye mer enn spanjoler og franskmenn. Riktignok har vi et annet klima, men det får være måte på. Europa trenger vår kraft mer enn oss selv. Alternativet for de fleste uten formuer er vedfyring. Nå meldes det at det kan bli knapt med ved.

Økende strømpris gjør at det allerede er knapt med ved. På landsbasis øker produksjonen. Leser vi i avisen. Men det blir alikevel manko og høyere priser.

"Om jeg hamrer eller hamres, – ligefuldt så skal der jamres!"

Men det blir nå mest med hamringen av vanlige folk. Og de som har aller minst er det ingen som tenker på i dette herskap og tjenere-samfunnet. Og jamringen er uansett på ingen måte på nivå med hamringen. Det behøves sterke stemmer for å bli hørt i oljelandet. Stoltenberg har forøvrig ennå oljefyr, fordi det var så uhamstlig å bytte den ut.

Apropos det; så var det CO2 utslippene da. Vi har jo større utslipp enn noengang før, først og fremst på grunn av gullkalven - oljebransjen. Vår nye Gud. Og så får vi gasskraftverk, og Lyse bygger ut gassrør til forbrukere slik at vi kan bruke mindre strøm, og heller slippe ut mer CO2.

Men Norge skal være BEDRE enn Kyoto. Vi lever i Soria Moria, drømmenes og eventyrenes verden.

God bedring.

Mer Libertarianisme - Ron Paul

Mens "alle" mener at en må redde Wall Street og bankene for å redde Main Street, er sannheten selvsagt at en kan redde Main Street ved å la Wall Street seile sin egen sjø. Slik de ønsker så lenge de har soldager, og pøser millioner inn i lønninger, opsjoner, og pensjoner for sine "wonderboys". Bare en slik lærdom vil kunne få systemet til å være mer realistisk i fremtiden.

Paul har noen gullkorn:

"We could reform the system, we could return to sound money, we could balance the budget..."

"Capital is supposed to come from savings..."

"Destroying the dollar is much worse... If you have no investment whatsoever, and you are depending on a social security check, and it does not buy anything - that's much more damaging..."

Redd sparepengene - la bankene dø! Å redde jobber innen kapital-systemet er ikke viktigere enn å redde andre jobber. Og akkurat som i Norge, vil alle land der lavtlønnede ikke lenger kan ha råd til faste basisutgifter legge opp til store menneskelige problemer. Å redde finansakrobatene kan ikke ha noen som helst form for prioritering.

Ron Paul om finanskrisen

Ikke bare interessant for amerikanere eller republikanere (det vil si ekte republikanere, ikke dagens gjeng), her er en tekst skrevet av Ron Paul om finanskrisen. Til ettertanke.

Corrupt Monetary System and Rebuilding the Republic

The process of this bailout reminds me of a panic-stricken swimmer thrashing in the water only making his situation worse. Even a "bipartisan deal" - whatever that is supposed to mean - will not stop the Congress from thrashing about.

The beneficiaries of the corrupt monetary system of the last three decades are now desperately looking for victims to stick with the bill after they have reaped decades of profit and privilege.

The difficulties in our economy will continue because the Legislative and the Executive branches have not yet begun to address the real problems. The housing bubble's collapse, as was the Dot Com bubble's collapse, was predictable and is merely a symptom of the monetary system that brought us to this point.

Indeed, we do face a major crisis but it is much bigger than the freezing up of Wall Street and dealing with worthless assets on the books of major banks. The true crisis is the pending collapse of the fiat dollar system that emerged after the breakdown of the Bretton Woods agreement in 1971.

For 37 years the world built a financial system based on the dollar as the reserve currency of the world in an attempt to make the dollar serve as the new standard of value. However since 1971, the dollar has had no intrinsic value, as it is not tied to gold. The dollar is simply a fiat currency, which has fluctuated in value on a daily, if not hourly, bias. This worked to some degree until the market realized that too much debt and malinvestment existed and a correction was required.

Because of our economic and military strength, compared to other countries, trust in America's currency lasted longer than deserved. This resulted in the biggest worldwide economic distortion in all of history. The problem is much bigger than the fears of a temporary decline on Wall Street if the bailout is not agreed to.

Money's most important function is to serve as a means of exchange - a measurement of value. If this crucial yardstick is not stable, it becomes impossible for investors, entrepreneurs, savers, and consumers to make correct decisions; these mistakes create the bubble that must eventually be corrected.

Just imagine the results if a construction company was forced to use a yardstick whose measures changed daily to construct a skyscraper. The result would be a very unstable and dangerous building. No doubt the construction company would try to cover up their fundamental problem with patchwork repairs, but no amount of patchwork can fix a building with an unstable inner structure.

Eventually, the skyscraper will collapse, forcing the construction company to rebuild - hopefully this time with a stable yardstick. This 700 billion package is more patchwork repair and will prove to be money down a rat hole and will only make the dollar crisis that much worse.

But what politicians are willing to say that the financial "skyscraper" - the global financial and monetary system-is a house of cards. It is not going to happen at this juncture. They're not even talking about this. They talk only of bailouts, more monetary inflation, more special interest spending, more debt, and more regulations. There is almost no talk of the relationship of the Community Reinvestment Act, HUD, and government assisted loans to the housing bubble.

And there is no talk of the oversight that is desperately needed for the Federal Reserve, the Exchange Stabilization Fund, and all the activities of the President's Working Group on financial markets. When these actions are taken we will at last know that Congress is serious about the reforms that are really needed.

In conclusion, there are three good reasons why Congress should reject this legislation:

a. It is immoral - Dumping bad debt on the innocent taxpayers is an act of theft and is wrong.

b. It is unconstitutional - There is no constitutional authority to use government power to serve special interests.

c. It is bad economic policy - By refusing to address the monetary system while continuing to place the burdens of the bailout on the dollar, we can be certain that in time, we will be faced with another, more severe crisis when the market figures out that there is no magic government bailout or regulation that can make a fraudulent monetary system work.

Monetary reform will eventually come, but, unfortunately, Congress' actions this week make it more likely the reform will come under dire circumstances, such as the midst of a worldwide collapse of the dollar. The question then will be how much of our liberties will be sacrificed in the process. Just remember what we lost in the aftermath of 9-11.

The best result we can hope for is that the economic necessity of getting our fiscal house in order will, at last, force us to give up our world empire. Without the empire we can then concentrate on rebuilding the Republic.