Noen konspirasjoner er latterlig usanne. Andre er helt reelle. Noen forsøkes å holdes skjult, andre er helt opp i dagen.
Konspirasjonskameratene denne gang er Lars Sponheim og Jens Stoltenberg. De konspirerer om hvordan de kan felle en Frp-regjering hurtigest mulig. Under en fisketur i den norske fjellheimen, om en skal tro ryktene. At disse kameratene ønsker å holde Frp borte fra regjeringskontorene er ihvertfall ingen hemmelighet.
Nå kan en jo si at den parlamentariske makten i Norge ligger i Stortinget, og ikke i regjeringen. Og ut i fra det kan selvsagt partier på Stortinget arbeide for sine egne saker på tvers av sittende regjering. Problemet med denne strategien er selvsagt at det er en tynn linje mellom dette og å åpent motarbeide det eller de parti som har fått velgernes gunst. La oss nå si at Arbeiderpartiet som største parti i en sosialistisk/ sentrums-regjering og deres samarbeidspartnere ikke oppnår tilstrekkelig tillit blant folket til å danne regjering, mens Frp og deres allierte gjør det - hvor langt skal en respektere dette uttrykket for folkeviljen?
Ifølge Ap og V overhodet ikke i det hele tatt. En konspirerer allerede om hvordan en best skal kaste denne mulige regjering. Selv om det ikke er gitt at Ap og V representerer noe Stortingsflertall etter valget.
Norges parlamentarisme er basert på folkesuverenitetsprinnsippet. All legitim statsmakt utspringer av folket selv. Eidsvollmennene brukte dette prinsipp blant annet for å avvise den populære Christian Frederiks planer som arverettslig basert konge i Norge - dog under press fra Sverige. Til tross for at Christian Frederik var den som først stod i spissen for norsk selvstendighet, og den som sammenkalte den grunnlovgivende Riksforsamlingen på Eidsvoll den 17ende mai 1814. Istedet godtok vi som kjent den svenske konge, men ved reneste obstruksjonsteknikk nektet Stortinget samarbeid, og proklamerte endelig 7. juni 1905 at "foreningen med Sverige under én konge er opphørt som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge". Kongen klarte nemlig ikke å skaffe landet en regjering, noe han etter Grunnloven var forpliktet til. En mer korrekt beskrivelse er at de norske politikere nektet å danne regjering.
Folkeavstemning ble avholdt, og ga et overveldende flertall for oppløsning av unionen. Hele 368 208 stemte ja, mens bare 184 stemte nei. Svenskene var skeptiske til resultatet - med all mulig grunn. Blant annet var det flere steder ikke trykt opp nei-sedler, mens avstemningslokalene var prydet med norske flagg. Avisene trykket navn og adresser på de som etter ryktene hadde stemt imot "den stedfundne oppløsning". Nasjonalismen herjet uhemmet. Og uten skam - vil nok mange si.
Man stemte imidlertid ikke for eller imot unionsoppløsning, man stemte over hvorvidt man var enig i det som allerede hadde skjedd eller ikke. Unionsoppløsningen var altså ansett som allerede skjedd før avstemningen. Et fait accompli.
Nåja - så hadde man videre folkeavstemning om å beholde monarkiet eller ikke, og vi fikk danske prins Carl som konge, og prins Alexander som kronprins (bedre kjent som henholdsvis Haakon og Olav). I henhold til grunnloven er kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter innføringen av parlamentarismen må regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget.
Men nok historie... Eller kanskje ikke..?
Fra Norges grunnlov paragraf 49: "Folket udøver den lovgivende magt ved Stortinget...". Dette er basisen for folkesuverenitetsprinsippet og norsk parlamentarisme - det vil si at regjeringen har sitt utspring i den lovgivende forsamling - Stortinget - som altså representerer folkets maktutøvelse.
Og dette er altså årsaken til at deler av Stortinget føler de er i sin fulle rett til å konspirere for å avsette en regjering. Allerede før den er dannet i dette tilfelle.
Så er spørsmålet om Stortinget virkelig respekterer folkets maktutøvelse hvis en bestemt går inn for å kaste en regjering bestående blant annet av landets største parti (hypotetisk sett er dette situasjonen etter valget). Et slikt parti må antas å ha stor sympati i folket.
Er det ikke like sannsynlig at en slik handling egentlig representerer disse andres partiers ønske om å selv komme i maktposisjon? Selvsagt. Men deres mandat er altså å utøve folkets vilje. En tynn linje? Døm selv. Det interessante er at en idag ikke engang diskuterer folkets vilje - en bedriver hestehandel og politiske spill basert kun på partipolitikk og politisk strategi.
Men slik vil det jo alltid være?
Ikke nødvendigvis. Allerede på 1700 tallet fant den franske filosofen Montesquieu at det var viktig å begrense korrupsjon blant kongen og adelen. "All makt korrumperer, absolutt makt korrumperer absolutt", er et av hans mest kjente sitater. Løsningen var det såkalte maktfordelingsprinsippet, der all maktutøvelse skulle deles på tre uavhengige myndigheter:
1. En lovgivende myndighet – typisk en lovgivende forsamling – som vedtar lover.
2. En utøvende myndighet – for eksempel en monark, president eller regjering – som sørger for at lovene blir iverksatt og gjennomført.
3. En dømmende myndighet – typisk en høyesterett og andre domstoler – som tolker lovene og anvender dem på hver enkelt rettskonflikt.
Hele poenget var at alle myndigheter skulle holde hverandre i sjakk ved et system av vekt og motvekt. I denne forbindelse var det viktig at det eksisterte klart adskilte myndighetsområder og en helt klar oppgavefordeling dem i mellom. Vår parlamentarisme er et klart brudd på dette prinsipp. Og derfor er det slik at Stortinget - eller i praksis, deler av Stortinget - ser det som sin oppgave å for eksempel avsette en regjering - fordi de ser det som innenfor sitt myndighetsområde å gjøre nettopp det - selv om det handler om å posisjonere seg selv.
Det var denne bukken og havresekken da, der bukken allerede i 1814 var ute og ønsket "all makt i denne sal". Montesquieu ville ikke ha blitt overrasket.
Og det bør ikke vi heller. Konspirasjonene går livlig - og selvsagt helt lovlig.
Konspirasjonskameratene denne gang er Lars Sponheim og Jens Stoltenberg. De konspirerer om hvordan de kan felle en Frp-regjering hurtigest mulig. Under en fisketur i den norske fjellheimen, om en skal tro ryktene. At disse kameratene ønsker å holde Frp borte fra regjeringskontorene er ihvertfall ingen hemmelighet.
Nå kan en jo si at den parlamentariske makten i Norge ligger i Stortinget, og ikke i regjeringen. Og ut i fra det kan selvsagt partier på Stortinget arbeide for sine egne saker på tvers av sittende regjering. Problemet med denne strategien er selvsagt at det er en tynn linje mellom dette og å åpent motarbeide det eller de parti som har fått velgernes gunst. La oss nå si at Arbeiderpartiet som største parti i en sosialistisk/ sentrums-regjering og deres samarbeidspartnere ikke oppnår tilstrekkelig tillit blant folket til å danne regjering, mens Frp og deres allierte gjør det - hvor langt skal en respektere dette uttrykket for folkeviljen?
Ifølge Ap og V overhodet ikke i det hele tatt. En konspirerer allerede om hvordan en best skal kaste denne mulige regjering. Selv om det ikke er gitt at Ap og V representerer noe Stortingsflertall etter valget.
Norges parlamentarisme er basert på folkesuverenitetsprinnsippet. All legitim statsmakt utspringer av folket selv. Eidsvollmennene brukte dette prinsipp blant annet for å avvise den populære Christian Frederiks planer som arverettslig basert konge i Norge - dog under press fra Sverige. Til tross for at Christian Frederik var den som først stod i spissen for norsk selvstendighet, og den som sammenkalte den grunnlovgivende Riksforsamlingen på Eidsvoll den 17ende mai 1814. Istedet godtok vi som kjent den svenske konge, men ved reneste obstruksjonsteknikk nektet Stortinget samarbeid, og proklamerte endelig 7. juni 1905 at "foreningen med Sverige under én konge er opphørt som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge". Kongen klarte nemlig ikke å skaffe landet en regjering, noe han etter Grunnloven var forpliktet til. En mer korrekt beskrivelse er at de norske politikere nektet å danne regjering.
Folkeavstemning ble avholdt, og ga et overveldende flertall for oppløsning av unionen. Hele 368 208 stemte ja, mens bare 184 stemte nei. Svenskene var skeptiske til resultatet - med all mulig grunn. Blant annet var det flere steder ikke trykt opp nei-sedler, mens avstemningslokalene var prydet med norske flagg. Avisene trykket navn og adresser på de som etter ryktene hadde stemt imot "den stedfundne oppløsning". Nasjonalismen herjet uhemmet. Og uten skam - vil nok mange si.
Man stemte imidlertid ikke for eller imot unionsoppløsning, man stemte over hvorvidt man var enig i det som allerede hadde skjedd eller ikke. Unionsoppløsningen var altså ansett som allerede skjedd før avstemningen. Et fait accompli.
Nåja - så hadde man videre folkeavstemning om å beholde monarkiet eller ikke, og vi fikk danske prins Carl som konge, og prins Alexander som kronprins (bedre kjent som henholdsvis Haakon og Olav). I henhold til grunnloven er kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter innføringen av parlamentarismen må regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget.
Men nok historie... Eller kanskje ikke..?
Fra Norges grunnlov paragraf 49: "Folket udøver den lovgivende magt ved Stortinget...". Dette er basisen for folkesuverenitetsprinsippet og norsk parlamentarisme - det vil si at regjeringen har sitt utspring i den lovgivende forsamling - Stortinget - som altså representerer folkets maktutøvelse.
Og dette er altså årsaken til at deler av Stortinget føler de er i sin fulle rett til å konspirere for å avsette en regjering. Allerede før den er dannet i dette tilfelle.
Så er spørsmålet om Stortinget virkelig respekterer folkets maktutøvelse hvis en bestemt går inn for å kaste en regjering bestående blant annet av landets største parti (hypotetisk sett er dette situasjonen etter valget). Et slikt parti må antas å ha stor sympati i folket.
Er det ikke like sannsynlig at en slik handling egentlig representerer disse andres partiers ønske om å selv komme i maktposisjon? Selvsagt. Men deres mandat er altså å utøve folkets vilje. En tynn linje? Døm selv. Det interessante er at en idag ikke engang diskuterer folkets vilje - en bedriver hestehandel og politiske spill basert kun på partipolitikk og politisk strategi.
Men slik vil det jo alltid være?
Ikke nødvendigvis. Allerede på 1700 tallet fant den franske filosofen Montesquieu at det var viktig å begrense korrupsjon blant kongen og adelen. "All makt korrumperer, absolutt makt korrumperer absolutt", er et av hans mest kjente sitater. Løsningen var det såkalte maktfordelingsprinsippet, der all maktutøvelse skulle deles på tre uavhengige myndigheter:
1. En lovgivende myndighet – typisk en lovgivende forsamling – som vedtar lover.
2. En utøvende myndighet – for eksempel en monark, president eller regjering – som sørger for at lovene blir iverksatt og gjennomført.
3. En dømmende myndighet – typisk en høyesterett og andre domstoler – som tolker lovene og anvender dem på hver enkelt rettskonflikt.
Hele poenget var at alle myndigheter skulle holde hverandre i sjakk ved et system av vekt og motvekt. I denne forbindelse var det viktig at det eksisterte klart adskilte myndighetsområder og en helt klar oppgavefordeling dem i mellom. Vår parlamentarisme er et klart brudd på dette prinsipp. Og derfor er det slik at Stortinget - eller i praksis, deler av Stortinget - ser det som sin oppgave å for eksempel avsette en regjering - fordi de ser det som innenfor sitt myndighetsområde å gjøre nettopp det - selv om det handler om å posisjonere seg selv.
Det var denne bukken og havresekken da, der bukken allerede i 1814 var ute og ønsket "all makt i denne sal". Montesquieu ville ikke ha blitt overrasket.
Og det bør ikke vi heller. Konspirasjonene går livlig - og selvsagt helt lovlig.
21 kommentarer:
Vel, jeg kan si rett ut at jeg ikke respekterer folkemeningen. Jeg respekterer den ikke nå og vil respektere den enda mindre hvis frp kommer i regjering.
Folket bør byttes ut, etter min mening. Både folket og politikerne, både de som velger og blir «valgt».
Vel, nå er ikke dette en sak om en skal/bør respektere folkemeningen - i den grad en er enig eller uenig.
Spørsmålet er vel heller om det politiske spillet går rent for seg, eventuellt om nye spilleregler bør innføres.
På den annen side så er det fristende å bytte både folk og politikere ut.
Det politiske spillet vil aldri gå rett for seg, siden selve systemet er grunnleggende korrupt. Demokratiet oppmuntrer til det. Alle konspirerer mot alle.
På den annen side så er alle som godtar pyramidens eksistens enig om å jobbe mot alle de som ikke gjør det. De spiller spillet, men egentlig ikke mot hverandre.
Og alternativet er?
Jeg forventer at Stoltenberg taler fra Stortinget etter at han har tapt valget! Talen vil inneholde at han nekter å gå av på grunn av at han og Kristin og Signe har gjort en fremragende jobb for det norske folk! De fattige har bare ikke innsett det enda, da de surmagede som kaller seg fattige har fått for mye spalteplass i avisene og på internett! Velgerne har de allerede begynt å skifte ut med stor innvandring fra tidliger kommunistland! De er lydige og arbeider for en billig penge! Ikke forstår de språket til Stoltenberg heller! å bytte ut politikerne er vanskligere fordi det norske folk velger ikke politikere til Stortinget! de blir plukket nøysomt ut blandt begunstigede familiemedlemmer og venner i de respektive partiene! Derfor kan de fortsette som før å snakke å snakke! Å respektere folkemeningen har eliten sluttet med for mange år siden! Vi har ingen alternativ slik jeg ser det! Vi må nok slite med disse økognomenen som har valgt å bli yrkespolitikere hele livet! Hvem som sitter i regjering er vel stort sett likegyldig for folk flest! Det blir en tøff hverdag uansett!
At AP og Venstre ønsker å redusere Frp-innflydelsen er en logisk følge av partiprogrammene deres, som er svært annerledes enn Frp sitt.
Videre har jeg lenge vært hoderystende i forhold til Venstre, som først nå (endelig) begynner å vise tegn til å ville bryte ut av trollbindingen til Frp.
Arve,
Ja, jeg er imot hele partisystemet med sin gutteklubben grei opplegg. Systemet avler bare elitepolitikere.
admiral,
Joda - selvsagt ønsker Ap og Venstre å redusere Frp's innflytelse også på grunn av sitt partiprogram. Jeg har dessuten ikke sagt at jeg ønsker større innflytelse av Frp selv heller.
Det jeg snakker om er heller at partipolitikken har kuppet hele demokratiet, slik at det som skulle være våre representanter istedet er tilhengere av politiske partier som agerer som egne entiteter. Som jeg sier, et slikt spill er selvsagt helt lovlig, men jeg tror egentlig det spiller ballen rett i hendene på Frp.
Amos Keppler ønsker å bytte ut både folket og politikere. Nå er det slik at eneste alternativ da blir en form for diktatur. Og selv et dårlig demokrati er bedre enn et hvilket som helst diktatur.
Det sagt, jeg tror heller svært mange er lei det etablerte politiske miljø, med Frp som eneste reelle "uprøvde" alternativ. Strategien med å fortsatt fryse ut Frp (ihvertfall når en gjør et meget stort poeng av akkurat det) kan lett bli oppfattet som et forsøk på å obstruere folkeviljen.
Som igjen gir Frp rett i at de blir "mobbet". Strategien er derfor bare egnet til å øke Frp's innflytelse.
Mens jeg mener folkemeningen skal ivaretas, og den retten innebærer også retten til å ta feil en gang iblant. Det helautomatiserte og hermetiserte etablerte maktapparat er ikke sunt i lengden - noen sjokk trenger vi i systemet en gang iblant!
Kommentarene på
http://www.abcnyheter.no/node/71776
støtter min analyse av at dette utspillet er svært lite taktisk smart.
Vinner Frp på politikerforakt? I så fall har en funnet Frp koden. Andre partier scorer rett og slett for mye selvmål!
Her skyter Sponheim og miniputtpartiet seg selv i foten.
Frp var oppe på 32 prosent på siste meningsmåling. En tredjedel av landets befolkning ønsker med andre ord forandring. Om de ønsker Frp, er jeg i tvil om akkurat som deg.
kurt, ikke bare skyter de seg i foten, men i lysken.
Og blodspruten står. Fortsetter det slik får vi en ny flertallsregjering.
De mange alternativet til demokrati er selvsagt ikke diktatur, siden demokratiet er et diktatur, i beste fall flertallets, i verste tall mindretallets. Sannheten er at det er det snedigste diktaturet i historien, fordi det gir folk illusjonen av medbestemmelse.
Også deg helge, ser det ut til...
Illusjonen har ikke mer fundament i virkeligehten enn alle illusjoner, enn en luftspeiling i den heteste ørken.
Som påpekt og påvist mange ganger: dagens samfunn er fundamentalt urettferdig. Det er ikke snakk om «et dårlig demokrati», om noen få ting som må forbedres. Man må gjøre enorme, omfattende forandringer og ikke bare pusse på takskjegget.
Igjen svarer du ikke selv på direkte spørsmål, Amos.
Hva er de mange alternativer til demokrati?
Ikke det at jeg ikke kjenner alternativer, men hvilke alternativer ser du på som sannsynlige og bedre?
Som vanlig lever du i din egen verden. Jeg kan nevne mange samfunn i verdenshistorien, mange eksisterer idag - der du for eksempel hadde sittet bak lås og slå for dine meningsytringer. Ikke fortell meg at vårt demokrati idag er det verste som har eksistert...
Slike ytringer tar bare brodden av all kritikk, fordi de ikke har rot i andres virkelighetsoppfatning overhodet.
Hvilke omfattende forandringer vil du ha? Totalt anarki - som er det samme som at den sterkeste tar makten, og en verre ordning enn det vi har idag?
Du er nok desverre offer for samme problem som du tillegger andre - fanget i illusjonen.
Du leser jo som vanlig ikke det jeg sier og har gjentatt mange ganger. Jeg sier ikke at dette er det verste diktaturet som har eksistert i verdenshistorien, men det snedigste, fordi, det som sagt gir folk illusjonen av medbestemmelse. Det er du som lever i illusjonen, som så mange andre omfavner den. Din største svakhet som så mange andre er at du er totalt ute av stand til å tenke utenfor boksen.
Jeg innrømmer villig at du er i et hjørne av den, men det er fortsatt laaangt igjen. Du bruker offisielt språkbruk, kaller demokratiet det omvendte av diktatur osv. Med andre ord: du sluker dagens propaganda med hud og hår.
Og så gjør du et stort poeng av at jeg ikke er i fengsel ennå for mine meninger og uttalelser, mens utallige andre ER det. Hvilken form for «argumentasjon» er det, min gode mann???
Jo, det skal jeg si deg. På godt norsk kaller man det distraksjoner og vikarierende argumenter, altså er det ikke argumenter i det hele tatt. Du bruker emd andre ord diktaturets herskerteknikker, noe du virkelig bør ta alvorlig.
Du kan ikke føle de særlig trygg på din posisjon.
Jeg tar deg såvisst ikke alvorlig når du holder på sånn.
Og til tross for at det har eksistert verre diktaturer i historien så er dagens situasjon langt verre, fordi grepet sakte strammes til et nivå som Goebbels og hans like ville ha blitt grønn av misunnelse av. Naturødelggelsene har forlengst nådd uante proporsjoner, og det blir VERRE, mye verre dag for dag.
Slik jeg ser det så er det eneste som i betydelig grad skiller dagens samfunn fra de mest brutale i historien er at dagens ledere har glattere tunger. De er flinkere til å spinne illusjonen. De er ikke mindre tyranniske. De har bare blitt smartere.
Her er det du som er på gang med glatt tunge, Amos.
Fordi du svarer heller ikke denne gang på noe spørsmål.
Forvirrende blir det jo også når du sier:
Jeg sier ikke at dette er det verste diktaturet som har eksistert i verdenshistorien, men det snedigste
og få linjer lenger ned:
Slik jeg ser det så er det eneste som i betydelig grad skiller dagens samfunn fra de mest brutale i historien...
Det er ikke det verste, fikk med meg det - men lite skiller altså... stort sett bare snedigheten?
Og hva mener du med:
Du kan ikke føle de særlig trygg på din posisjon.
Min posisjon? Definert av deg? Jeg skjeler da sannelig ikke til deg i forhold til hva jeg mener eller skriver. Realitycheck.
Gang på gang tar jeg opp nettopp slike tema som du snakker om, nemlig det eksisterende systemets svakheter - og nettopp illusjonen av medbestemmelse - men hvis det ikke er på dine vilkår - så har jeg altså ikke forstått noenting.
Kanskje har jeg ikke det - av dine tanker. Men det bekymrer meg lite. Jeg tror egentlig jeg forstår dem langt bedre enn du tror. Men som du kanskje har forstått så har jeg overhodet ingen illusjon av å ha de samme målsettinger som deg. Det burde heller ikke du ha. Jeg har overhodet null interesse av å stikke hodet inn i "din" boks. Og det får du leve med.
Og slik kan vi jo bedrive dagene. Jeg spør alikevel en siste gang: Hvilket alternativ ville du satt opp istedet for demokrati? Og da snakker jeg ikke om dagens system - for det har jo aldeles ikke noe monopol på å kalles demokrati. Snarere tvert imot så er det jo - akkurat som du sier - en illusjon av demokrati.
Det jeg vil frem til her er rett og slett om du forkaster demokratiet i enhver form og hvilket alternativ du ser for deg.
Til opplysning: Tittelen Konspirasjon? You bet! henspiller nettopp på det faktum at vårt demokrati består av partipolitisk konspirasjon uten evne til å fungere virkelig demokratisk.
Nevn også de utallige andre som er fengslet i Norge for sine meninger og uttalelser. Eller er dette bare et utsagn kastet ut i luften?
Må innrømme å ha stemt både på FrP og Venstre....Men det var FØR jeg havnet på offentlig stønad. Jeg gjør det aldri mer, - stemmer på de to partiene, altså. Sofaen er god å ha! :-)
Viktor,
Har tidligere hatt sympatier for Venstre. Men det var før jeg innså at de er en del av et system som aldri vil kunne fungere på en rettferdig måte.
Har tidligere oppfordret folk til å stemme blankt for ikke å gi legitimet til systemet.
Ved å stemme blankt er man uten påvirkningskraft.
Men er enig i at vårt demokrati er bedre enn de fleste alternativer, selv om det samnnelig kan forbedres!
Ved å stemme blankt gir man uttrykk for at man ikke legitimerer noen alternativer.
Tenk deg 70 - 80% blanke stemmer. Det vil sannsynligvis ikke skje - men ville betydd en absolutt krise i systemet.
Kystpartiet har landets mest radikale program.
Anbefales lest.
Jo, har lest programmet :) Men må kanskje lese det om igjen... Stilte ikke liste lokalt her ved forrige valg, så jeg gav dem opp.
Legg inn en kommentar