Politiets bruk av DNA-registrering og DNA-spor blir stadig mer vanlig. Registrering skal nå firedobles, og alle med fengselsdommer over 60 dager skal registreres. En slik praksis kommer på toppen av all annen overvåking i samfunnet. Videokamera, mobilregistrering, kontroll av elektronisk kommunikasjon, med mer.
Og argumentet er ofte: "Har en rent mel i posen, så er det vel ingenting å frykte".
Men det er det selvsagt. Allerede er forskjellige dataregistre misbrukt. Data fra bomsystemer er brukt i private rettstvister - ligningsmyndighetene har innhentet opplysninger en ikke skulle hatt tilgang til. I Bergen svartelistes dårlige betalere fra kommunale barnehager. Dette bare som eksempler. Og alt i strid med gjeldende regelverk.
Vi kan ikke stole på myndighetene.
Og vi kan ikke stole på politiet.
Å oppklare forbrytelser ved å bruke "mirakelløsninger" kan jo høres kjekt og bra ut. Så slipper politiet å bruke ressurser på tankearbeid. Byråkratiet har jo kommet for å bli også der, og virkelig tankevirksomhet - detektivarbeide - á la detektimen finner en ikke lenger i virkeligheten. I virkeligheten hentes opplysninger inn ut i fra byråkratiske og faste rutiner, og kommer en ingen vei med det - henlegges saken.
Så - er det ikke greit at politiet får bruke metoder som gir dem muligheter til å oppklare forbrytelser? Vel, det kommer helt an på metodene. For eksempel er det ikke lange steget å gå fra å registrere straffedømte til å registrere alle - i prevantivt hensyn, selvsagt.
"Har en rent mel i posen har en ingenting å frykte".
Det er jo ikke helt sant uansett. Vi husker barneombudets ønske om å registrere alle HENLAGTE overgrepssaker. Uskyldige kan raskt havne på svartelister i et register-basert overvåkingssamfunn. Vil du kødde litt med naboen? Anmeld ham for mistanke om sex-overgrep. Så har han det på seg resten av livet. Synd hvis han var lærer eller tilsvarende...
Problemstillingen med en tankegang som går på at sentrale registre, overvåking og DNA-registrering skal øke oppklaringsprosenter og lette arbeidet for myndighetene, er at rettsamfunnet i praksis opphører å eksistere. Idet en havner på liste over "mistenkte", skapes en pariakaste i samfunnet. Ofte på tilfeldig grunnlag.
DNA-bevis er dessuten såre enkle å plante, eller kan legges igjen på et senere åsted tilfeldig. Et hårstrå fra en tilfeldig person på åstedet, og vips så har politiet en sterk sak mot vedkommende. Selv om slike "bevis" faktisk ikke beviser annet enn at et hår var tilstede. At en var innom stedet. At en lånte bilen. At beviset var kanskje var plantet. At en hilste på vedkommende tidligere på dagen. DNA er IKKE et entydig bevis.
Selv om det oftest blir fremstillet som det. Feil både kan og vil imidlertid rutinemessig forekomme.
Politiet kan muligens oppklare flere saker, men på bekostning av rettsikkerhet? Er det slik vi vil ha det?
DNA profilen er en svært intim og viktig personopplysning. Etter at samfunnet har utvasket personnummeret i den grad at det ikke lenger er vår egen eiendom står nå vår DNA-profil for fall. Neste skritt er andre biometriske kjennemerker.
Tillegg: Leser tilfeldigvis i lokalavisen idag at stadig flere skoler bruker overvåkingskamera ikke bare til å overvåke bygningsmassen etter skoletid - men også til å overvåke barna i friminuttene. Denne type overvåking er ulovlig, og datatilsynet er "kritisk".
Og det er alt datatilsynet tilsynelatende kan være. Kritisk. For desto mer overvåking, desto mer fristende vil det bli å bruke denne overvåkingen til "praktiske" formål i større og større omfang.
Hovedregelen er at hvis kameraovervåking ikke er "nødvendig", så er det heller ikke lovlig. Hva som er nødvendig tolkes idag av mennesker totalt uten kompetanse på feltet, og ingen tar datatilsynet på alvor der de utsteder sine bekymringsmeldinger mot en taus vegg, uten innflytelse og uten kontakt med virkeligheten.
Tillegg 2: Og så hører vi at offentlige registre nok en gang er kommet på avveie i England. Nough said...
Og argumentet er ofte: "Har en rent mel i posen, så er det vel ingenting å frykte".
Men det er det selvsagt. Allerede er forskjellige dataregistre misbrukt. Data fra bomsystemer er brukt i private rettstvister - ligningsmyndighetene har innhentet opplysninger en ikke skulle hatt tilgang til. I Bergen svartelistes dårlige betalere fra kommunale barnehager. Dette bare som eksempler. Og alt i strid med gjeldende regelverk.
Vi kan ikke stole på myndighetene.
Og vi kan ikke stole på politiet.
Å oppklare forbrytelser ved å bruke "mirakelløsninger" kan jo høres kjekt og bra ut. Så slipper politiet å bruke ressurser på tankearbeid. Byråkratiet har jo kommet for å bli også der, og virkelig tankevirksomhet - detektivarbeide - á la detektimen finner en ikke lenger i virkeligheten. I virkeligheten hentes opplysninger inn ut i fra byråkratiske og faste rutiner, og kommer en ingen vei med det - henlegges saken.
Så - er det ikke greit at politiet får bruke metoder som gir dem muligheter til å oppklare forbrytelser? Vel, det kommer helt an på metodene. For eksempel er det ikke lange steget å gå fra å registrere straffedømte til å registrere alle - i prevantivt hensyn, selvsagt.
"Har en rent mel i posen har en ingenting å frykte".
Det er jo ikke helt sant uansett. Vi husker barneombudets ønske om å registrere alle HENLAGTE overgrepssaker. Uskyldige kan raskt havne på svartelister i et register-basert overvåkingssamfunn. Vil du kødde litt med naboen? Anmeld ham for mistanke om sex-overgrep. Så har han det på seg resten av livet. Synd hvis han var lærer eller tilsvarende...
Problemstillingen med en tankegang som går på at sentrale registre, overvåking og DNA-registrering skal øke oppklaringsprosenter og lette arbeidet for myndighetene, er at rettsamfunnet i praksis opphører å eksistere. Idet en havner på liste over "mistenkte", skapes en pariakaste i samfunnet. Ofte på tilfeldig grunnlag.
DNA-bevis er dessuten såre enkle å plante, eller kan legges igjen på et senere åsted tilfeldig. Et hårstrå fra en tilfeldig person på åstedet, og vips så har politiet en sterk sak mot vedkommende. Selv om slike "bevis" faktisk ikke beviser annet enn at et hår var tilstede. At en var innom stedet. At en lånte bilen. At beviset var kanskje var plantet. At en hilste på vedkommende tidligere på dagen. DNA er IKKE et entydig bevis.
Selv om det oftest blir fremstillet som det. Feil både kan og vil imidlertid rutinemessig forekomme.
Politiet kan muligens oppklare flere saker, men på bekostning av rettsikkerhet? Er det slik vi vil ha det?
DNA profilen er en svært intim og viktig personopplysning. Etter at samfunnet har utvasket personnummeret i den grad at det ikke lenger er vår egen eiendom står nå vår DNA-profil for fall. Neste skritt er andre biometriske kjennemerker.
Tillegg: Leser tilfeldigvis i lokalavisen idag at stadig flere skoler bruker overvåkingskamera ikke bare til å overvåke bygningsmassen etter skoletid - men også til å overvåke barna i friminuttene. Denne type overvåking er ulovlig, og datatilsynet er "kritisk".
Og det er alt datatilsynet tilsynelatende kan være. Kritisk. For desto mer overvåking, desto mer fristende vil det bli å bruke denne overvåkingen til "praktiske" formål i større og større omfang.
Hovedregelen er at hvis kameraovervåking ikke er "nødvendig", så er det heller ikke lovlig. Hva som er nødvendig tolkes idag av mennesker totalt uten kompetanse på feltet, og ingen tar datatilsynet på alvor der de utsteder sine bekymringsmeldinger mot en taus vegg, uten innflytelse og uten kontakt med virkeligheten.
Tillegg 2: Og så hører vi at offentlige registre nok en gang er kommet på avveie i England. Nough said...
8 kommentarer:
Skremmende utvikling. Og folk flest lukker øynene som vanlig.
Ja, 1984 er jo allerede kommet og gått. Og vi tror vi ennå har kontroll...
Jeg kan faktisk ikke tenke meg et eneste tilfelle der overvåkning av mennesker er nødvendig. Det er bare enda en moderne myte tyranniet har skapt.
Jeg kan forestille seg mange situasjoner der overvåking er nødvendig og nyttig. Men bare som et ledd i en fremskreden etterforskning i svært viktige saker.
Metodene for overvåking idag er imidlertid stort sett basert på almenn overvåking, og det er feil i alle situasjoner.
Å overvåke enelektrisk kabel under vanskelige forhold feks er ok. Ingen elektronisk/mekanisk overvåkning av mennesker er det.
Hva med om en person planla et gass-angrep i ditt nærområde, men du ikke visste nøyaktig når eller hadde gode nok beviser, men haugevis av indisier.
Ville overvåking være ok i en slik situasjon?
Eller ville du bare spurt ham?
Det aller sikreste for oss alle sammen ville vært hvis vi var innelåst på hver vår polstrede celle. Null kriminalitet, null trafikkulykker, null risiko.
Fantastisk, hvor melder jeg meg på?
Henrik,
Medlemskapet kommer snikende ved fortsatt "stø kurs" på Stortinget :)
Legg inn en kommentar