Det uærlige samfunn

Oljebransjen lover stadig mer olje fra Lofoten/Vesterålen. Til tross for at de ikke har fått inn nye data.

Med andre ord er dette et kynisk spill der en bedriver lobbyvirksomhet basert på fantasi - noen vil kalle det løgner - i ren amerikansk stil.

For så tankekorrupt har samfunnet blitt, at denne type strategi faktisk fungerer. Vi ser utviklingen også hos FrP, som i sin lobbyisme imot konseptet global oppvarming plukker informasjon som om de skulle være fulle sjømenn etter fjorten dager på horehus. Dette er ikke hvite løgner.

Samme løgnaktighet finner vi imidlertid også hos de rødgrønne, som har sørget for 900 000 tonn ekstra CO2 utslipp bare fra Kårstø i en tid der de lover kutt.

Dette er konturene av det uærlige samfunn, der ingen ære settes i å være etterettelig, men der man gjør som man vil og bruker de argumenter man tror vil fungere - uten skam til tross for at man lyver så det renner.

Men skam burde man føle, og opplyste borgere burde tørre å rope ut - Skam! Skam! Skam!

Klimautfordringen står ved lag

Minner på at min klimautfordring selvsagt fremdeles står ved lag. I korthet går det ut på at jeg påstår å kunne tilbakevise enhver påstand om at global oppvarming er juks og fanteri ved å vise til forskning som viser at disse eventuelle påstandene er direkte feil, basert på misoppfatninger eller bevisst juks.

Personlig synsing aksepteres ikke. Utfordringen går på å vise til faktisk peer reviewed forskning som tilbakeviser hovedlinjene i klimaforskningen slik den fremstår idag.

Min påstand er at slike data ikke finnes, og at klimaskepsis per definisjon derfor er synsing.

Jeg har ingen illusjon om å omvende klimaskeptikere eller "Klimarealister", da deres synspunkter i all vesentlighet tydeligvis er trosbasert. Dette er en logisk konklusjon i og med at de ennå ikke har fremsatt vitenskapelig holdbar dokumentasjon for sine påstander, til tross for sterke påstander om juks og bedrag rettet mot verdens forskningsmiljø. Utfordringen går på å la skeptikere komme med virkelig forskning som kan bakke opp deres side av saken.

Alle andre kan i mellomtiden se igjennom filmsnuttene av Peter Sinclair lagt ut her, disse tar for seg endel av de faktiske feil og misforståelser - eventuellt løgner - som klimafornekterne og konspirasjonsteoretikerne tar for god fisk - noen på grunn av at de er lurt av spindoktorene - noen fordi de bevisst ønsker å forvri sannheten.

All Wet on Sea Level

1998 Revisited

Last Year's Model

Sense from Deniers?

The Medieval Warming Crock

Solar Schmolar

The Big Swindle Movie

Creepy at the EPA

Urban Heat Island Crock

The Great Petition Fraud

Polar ice update

Birth of a climate crock

Inflasjon - nøkkel til makt

Joda, jeg har skrevet om det før, men enkelte ting kan ikke gjentas ofte nok, fordi visse sannheter er så godt gjemt i bakgrunnsstøyen fra det etablerte maktmiljø, at det overhodet ikke er en del av offentlig debatt. Snarere tvert imot er det som regel en overraskelse for folk flest at samfunnet er innrettet slik at ressurser automatisk allokeres mot toppen i samfunnet. Stikk i strid med vanlig oppfatning. For vi lever jo i et sosialdemokrati?

Både ja og nei. Fordelingen av ressurser i samfunnet går nok på overflaten fra de rike til "den store dugnaden", men de underliggende økonomiske premisser mer enn oppveier for denne tendensen. Snarere tvert imot er den generelle regressive beskatningen i seg selv nok til å kompensere for denne påståtte dugnadspolitikken.

Men mer grunnleggende prinsipper arbeider i bakgrunnen. Det viktigste er inflasjonspolitikken. Inflasjon er i prinsippet at staten trykker opp nye penger, slik at pengemengden øker og pengenes verdi dermed synker. De nye pengene injiseres i samfunnet først og fremst gjennom bankvesenet, og videre til kapitaladelen og kan dermed brukes til å kjøpe opp verdier før den reelle nedjusteringen av pengeverdien slår inn. Middelklassen, og spesiellt de lavest på den økonomiske rangstigen får disse nye pengene sist - når inflasjonen allerede har spist stykker av verdien på både tidligere eksisterende kapital og de nye pengene.

En kontinuerlig inflasjon fordeler altså mer ressurser over på de som allerede hadde mest fra før. En kontinuerlig inflasjon driver også kontinuerlig opp prisen på aksjer - som gavner dem som har mye aksjer - og det er ikke den gjennomsnittlige lavtlønnede arbeider, for å si det slik - samtidig som prisen (ikke reell verdi) på for eksempel bolig kontinuerlig går opp, noe som kan benyttes til å melke middelklassen for formue- og boligskatt. Samtidig kan man jo påstå at "alle" er blitt rike, og at det overinvesteres i bolig.

En kontinuerlig inflasjon er det politiske hovedmålet for Norges bank.

Målsettingen er å holde en lav rente. Målet med en lav rente er å vri markedet bort fra en sunn likevekt for å skape kunstig vekst. Som om det ikke-bærekraftige samfunnet behøver kunstig vekst. Når markedet ikke er i likevekt gir dette feilinvesteringer og overkonsum. Men dette gagner jo noen. Investeringer i langsiktige fellesgoder som helse, skole, samferdsel og pensjonssparing er ikke blant de tilgodesette områdene. Kortsiktig gevinst favoriseres.

Vi er alle med på dugnaden. Men ikke alle får ta del i godene av denne dugnaden.

I tillegg skaper systemet grunnlaget for markedskorreksjoner - resesjoner. Og også disse bæres i all hovedsak av hvermansen. Noen får med andre ord både i pose, sekk og trillebår.

Resultatet av dette samfunnet er et system der spekulasjon og politisk favorisering gir uttelling, mens hardt arbeid og sparsommelighet er kontraproduktivt. Det er smartere å profittere på inflasjon enn på produksjon av varige verdier.

Hva som er verre er at verdens regjeringer skjuler faktisk inflasjon ved å ha oppfunnet begrepet "kjerneinflasjon", som ofte ligger mellom 2 - 3%. Virkelig inflasjon er ofte i nærheten av 10%.

Løsning? Finnes ikke. Ingen regjering vil noensinne, eller har noensinne, oppgitt muligheten til å kontrollere pengemarkedet når de først har fått dette monopolet.

En teoretisk mulighet er å innføre en ny myntenhet basert på gull. For eksempel en tusenkrone mynt av gull. En slik enhet vil begrense inflasjon, fordi dens verdi aldri vil bli mindre enn prisen av faktisk gullinnhold. I den grad andre penger mister verdi, vil de fleste investere i slike penger istedet for dagens monopolpenger. Inflasjon undergraver verdien av fiat-penger ("vanlige" inflasjonskontrollerte penger) og gullpenger vil dermed utkonkurrere de dårlige pengene.

I en slik situasjon ville imidlertid myndighetene trekke inn gullpengene. Det har skjedd før. Monopolet må opprettholdes, og spillet må gå videre. Alle gatene har fått hus og hoteller eid av eliten, og frikortene er delt ut på forhånd.

Som vanlig er spillet rigget.

Mars Attacks!

Snylteriet fortsetter

Mennesker er snyltere hvis forholdene blir lagt tilrette. Så enkelt er det. Og ingen er større snyltere enn såkalte kapitalister. Situasjonen med bonuser i selskaper som har blitt reddet fra både finanskrise og dårlige investeringer er et godt eksempel på det.

Systemet er selvsagt 100% korrupt. For det første er det lagt opp til at man kan tjene grovt på å flytte penger uten å skape verdier - samtidig som en skummer systemet i reneste mafiastil, for det andre er det i praksis slik at befolkningen betaler "forsikring" for pengemennene. Kortsiktig tenkning, profittjag uten tanke for verdiproduksjon, den reneste gambling - alt er tilrettelagt gjennom det økonomiske system.

Dette er ikke kapitalisme. Dette er dårlig skjult føydalisme. En føydalisme der en overklasse overkjører alle spilleregler og bruker verdiskapningen til hvermansen som grunnlag for egen makt og posisjon. Dette er oppskriften på økonomiske kriser og økonomisk undertrykkelse.

Og man later som om det dreier seg om moral hos de impliserte. Forsåvidt gjør det det, men mest av alt handler det om den umoral som per definisjon eksisterer i alle politiske systemer som går inn for å gi særrettigheter istedet for å håndheve rettferdige spilleregler.

Demokratiet har vist seg å være 100% uegnet til å opprettholde rettferdige spilleregler. Det er fordi demokratiet er basert på å gi særfordeler. Og det er aldri hvermansen som spiller det spillet best. Et velfungerende demokrati må ha innbakt store begrensninger i politikermakt. Hovedoppgaven må være å beskytte prinsipper, aldri å dele ut særfordeler.

Og så må man alltid huske på at kapitalisme handler om frie markeder, men kapitalister ønsker aldri frie markeder. De ønsker alltid - per definisjon - et marked de kan styre og manipulere.

Og politikken er i lommene på den økonomiske adel. Propagandaen hagler om ørene på oss. Men det er selvsagt ikke fattige amerikanere som i sin dårskap hadde drømmen om eget hjem, men som ikke kunne betale gjelden som ble kastet etter dem, som er problemet. Det er det økonomiske systemet som ingen tør å eksponere som absolutt og ugjenkallelig råttent. Årsaken er at også politikken bruker dette systemet for å manipulere. Pengesystemet er korrupt, og da vinner alltid de korrupte. Vi andre er bare med for å skape underliggende ressurser bak monopolpengene.

Føydalherrene eier ikke lenger bare retten til fruktene av verdiskapning, men også muligheten til å manipulere pengesystemet slik at deres penger vokser kunstig på bekostning av andres kjøpekraft.

Korporatisme er en uhellig allianse mellom stat og den nye føydaladel, og har du ikke sett denne før, sjekk ut hva penger egentlig er.

Står verden til påske?

Det var tanken min da jeg leste følgende i Aftenbladet:

Lofoten som klimasinke, av den robuste journalisten Arnt Even Bøe, og Hodet i en oljetønne, av energikommentator Wenche Skorge.

Begge avslører at myndighetene farer med løgn, fanteri og både ulogisk og skadelig politikk på energifronten.

For å si det slik Jens Ulltveit-Moe sa: «Hykleriet er monumentalt, både i Norge og resten av verden».

Og det er jammen på tide at det blir snakket åpent om dette hykleriet. Dyrkelsen av oljeindustrien må erstattes med en ny giv - en giv som vil erstatte arbeidsplassene i oljå, gi mindre forurensing, null klimagasser og ikke minst muligheten for en positiv fremtid.

Hodet har vært i oljetønna altfor lenge.

Bare så synd at politikere flest ligger minst et tiår bak resten av verden i den saken. Omstilling er nødvendig, men behøver hverken å være farlig eller økonomisk skadelig.

Snarere tvert imot - dagens kurs er en kurs ikke bare mot klimastupet, men også mot både den "Hollandske syke" og alvorlig energimangel. Samfunnet risikerer å være oljebasert også den dagen da oljen ikke lenger er tilgjengelig.

The Video Climate Deniers Tried to Ban

Generasjon G

Den Generøse generasjon kalles det. Generasjonen som deler alt på nett.

Del først, og tjen siden - heter det.

Og når det gjelder bedrifters evne til å kommunisere til forbrukere så er selvsagt dette prinsippet korrekt. Men også velkjent. Å reklamere for seg selv, å dele ut vareprøver, å være tilstede i folks bevisshet - alt dette er gammelt nytt. At nye muligheter åpner seg med ny teknologi er selvsagt - like selvsagt som at de som ikke evner å bruke denne teknologien risikerer å tape i konkurranse med de som mestrer den.

Men mange deler også det som ikke er deres. Muligens vil flertallsdiktaturet tvinge igjennom at slikt blir lovlig. For å dele musikk og film og bøker er det mange som ønsker og mange som gjør. Resultatet vil være at immaterielle verdier aldri blir som før.

Og mange ser frem til en slik utvikling.

Problemet er at kopibeskyttelse og andre måter å beskytte immaterielle verdier på har vært en dundrende suksess. De landene som ikke har hatt slik beskyttelse har aldri produsert noe, de landene som har hatt slik beskyttelse har hatt en produksjon som har ført til at vi idag har det største og billigste utvalget av kultur noensinne.

Resultatet av generasjon G kan være at kultur enten blir sosialisert gjennom skatt eller avgifter - en utvikling vi allerede er inne på i Norge uansett, men som er totalt basert på det motsatte av frivillig deling, og som er et direkte overgrep på menneskers økonomiske frihet og et glimrende eksempel på flertallsdiktaturet. Eller - så kan vi få et system der penger må tjenes på andre måter. For eksempel ved at artister tjener penger via konserter.

Et slikt scenario er fullt ut mulig. Og en må anta at dette vil medføre at plateutgivelser opphører. Musikk vil bli lagt ut på nett for å oppnå PR for et band - men denne musikken vil ikke nødvendigvis være forseggjort eller fullstendig. Kanskje utdrag fra en konsert? Hvorfor bruke penger på å gi bort et produkt gratis når produktet istedet er konserten?

Resultatet er en alvorlig reduksjon i tilgjengelig kultur. Innsatsen blir selvsagt der pengene er. Og de er ikke på nett i en slik situasjon. Delernes ønsker om å dele sine penger online er sterkt overvurdert.

Platebransjen vil ikke lenger gi ut plater. Forleggere vil ikke lenger utgi bøker. Filmstudio vil ikke lenger bruke millioner på å produsere filmer.

Den kulturelle produksjon blir ikke bare redusert, men også basert på å måtte lages på dugnad og ofte på privat initiativ og midler.

Og det er kanskje generasjon G fornøyd med?

Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror egentlig generasjon G er generasjon S - S for snyltere. I den overflod som dagens system har skapt lever de som nettopp snyltere på systemet og i det aller vesentligste er den deling som har verdi nettopp skapt av det systemet som man kjemper imot.

Vinner piratene blir verden annerledes. Og ikke til deres fordel.

Det er den samme logikk som om man gjorde det lovlig med butikktyveri - deling. Resultatet er at alle butikker legges ned. Du må da ut å fange middagen selv.

Motsvaret på denne politikken vil komme raskt. Vinner piratene taper piratene. For snyltere kan aldri eksistere uten et system å snylte på.

Trendforskere kaller oss generasjon G, den sjenerøse generasjonen, som deler nesten alt.

Sara Zurawska deler hyppig på Facebook.

– Hvis det er noe nytt som skjer i livet mitt så legger jeg kanskje det ut. Jeg prøver å passe på å ikke blotte altfor mye, sier hun.

– Jeg har vært på hudpleieklinikk på skolen min, det har jeg delt på Facebook, sier Cecilie Langeland.

– Jeg har delt hva vi har spist til middag, supplerer Per Nicolaysen.

For all del - det er jo koselig å dele på nett. Problemet oppstår imidlertid når menneskeheten lever så overbeskyttet at det i det hele tatt kan føles interessant å dele hva man spiste til middag eller at man har behov for hudpleie.

Slikt pjatt viser hva generasjon G egentlig bruker tid på. Og hvor lite produktive de egentlig er. Kanskje det er på sin plass å resette systemet litt? Kanskje man burde lære the hard way at verdier ikke skaper seg selv, og at når de virkelige skapende krefter i samfunnet marginaliseres, så finner man at Atlas ikke nødvendigvis reiser seg, men faktisk driter i selvopptatte og selvsentrerte middelmådigheter?

Batterier ut - brenselceller inn

Batteridrevne biler har den store fordel at infrastrukturen for strøm allerede i stor grad er tilstede. Bare selve ladepunktene for bilene må bygges ut i større omfang. Ulempen er kostbare og tunge batterier med begrenset levetid. Batteripakker er heller ikke standardiserte, og vil knapt bli det i forutsigbar fremtid.

Hydrogenbiler har den fordel at de ikke er avhengige av batterier, at tanking skjer raskt, og at rekkevidden er lengre enn for elbiler. Ulempen er at dagens bensin- og dieselpumper må erstattes med hydrogenpumper. Hydrogenet må også komprimeres i dyre trykktanker for å oppnå god nok kapasitet.

Brencelceller basert på metanol kan imidlertid være en løsning som utkonkurrerer alle andre alternativ på sikt. Disse brenselcellene vil bruke flytende drivstoff med høy energitetthet, akkurat som dagens biler. Fordelen med slike systemer fremfor batterier er at brenselcellene gir "lengre driftstid og øyeblikkelig opplading." Fordelen fremfor hydrogengass er at man ikke behøver å komprimere metanol og vanlige drivstofftanker kan derfor benyttes.

Metanol lages idag hovedsaklig av naturgass, men kan også lages på andre måter. Mest fornuftig er det sannsynligvis å overlate prosessen til visse anaerobe bakterier, som villig produserer metanol bare de får nok næring. Hele prosessen fra produksjon til forbruk kan da i praksis være karbonnøytral.

Dagens distribusjonsnettverk for drivstoff kan i det alt vesentligste beholdes som før. Metanol er giftig, men til gjengjeld biologisk nedbrytbart. Avgassene fra forbrenning er CO2 og vann.

Les mer

Geotermisk energi stanset av regelverket

I Danmark har man etterhvert forstått at utviklingen av geotermisk energi blir stanset av regelverk og byråkrati. Med andre ord står det på politisk vilje til å legge forholdene til rette.

Ifølge konsulent Mads Keller fra brancheforeningen Dansk Fjernvarme så er der tre store problemer for geotermi i Danmark:

»Det største problem er den usikkerhed der er, når man prøver at komme i gang med geotermi. Man skal bruge rigtig mange penge, før man ved, om anlægget kan blive til noget. Hvis anlægget ikke bliver til noget, så kommer kunderne til at hænge på en stor udgift, som de ikke har fået noget for.«

Det andet problem er, at når man borer i Danmark, skal man stille med en stor forsikringssum, der garanterer, at hvis noget går galt under boringen, så er man i stand til at rydde op.

»Danske forsikringsselskaber er ikke vant til at håndtere og vurdere den type risiko, så derfor sætter de præmien så højt, at det reelt forhindrer at projektet kommer i gang.«

Les mer

I en verden der man prater hull i ørene på hverandre om hvordan vi skal løse klimakriser, energikriser, og stadig får et giftigere miljø, skulle en nesten tro at det var vilje til å se på reelle alternativer.

Så er selvsagt ikke tilfelle. Ihvertfall ikke i Norge. Alt dreier seg egentlig om å kunne tjene mest mulig på våre oljereserver.

Geotermi er fremtidens løsning. Uten utslipp, uten store naturinngrep, uten fare for hverken fugl eller fisk. Og uten risiko for oljeutslipp.

Punkt en: Oljeindustrien har sin risiko minimert ved at tomme prøveboringer dekkes 80% av deg og meg (gjennom staten). Utrolig men sant. Årsaken er at en skal stimulere til høyere aktivitet.

Punkt to: Forsikringer i forbindelse med oljevirksomhet er i Norge basert på at staten (med andre ord deg og meg) er selvassurandør. Hvordan staten tillater dette kan ikke forklares med annet enn at staten er oljenæringen og staten gjør som den vil.

De største hindere mot utvikling av geotermi som energileverandør i fremtiden er altså subsidiert i oljeselskapenes favør i Norge. Og like vilkår ønsker man selvsagt ikke å gi konkurrerende teknologi. Dette kan ikke tolkes som noe annet enn at staten (Stortinget) ønsker å favorisere sin egen fossilenergi fremfor nullutslippsløsninger.

Men det visste vi jo fra før.

Spørsmålet er hvordan befolkningen med åpne øyne kan akseptere politikere som med vitende og vilje legger opp til å fordyre hverdagen med avgiftspolitikk som ikke fungerer - og samtidig legger opp til business as usual på alle vesentlige områder.

Svaret på det er vel at vi er stemmekveg - staten er føydaladelen - og vi vet innerst inne at demokratiet har spilt falitt for lenge siden. Ihvertfall hvis utgangspunktet var at vi ønsket opplyste og intelligente løsninger til folkets beste.

Dessverre er dette virkeligheten utenfor nisselua.

Illustrasjon: Dette bør vi se mer av i fremtiden, leteblokker for geotermisk varme istedenfor olje!

Risk management

U-hjelp, en katastrofe

Vi i Norge er et av de landene som bidrar mest til u-hjelp per capita i verden. Vi liker å tro at vi er "de gode" - "de snille" - men kanskje er vi heller "de uansvarlige". U-hjelp har i det store og hele vært en katastrofe.

Nesten 2 000 000 000 000 dollar (to billioner ) har blitt brukt på bistand på verdensbasis de siste 50 år. Aldri har det stått verre til.

I Dead Aid - Why Aid Is Not Working and How There Is a Better Way for Africa (Dambisa Moyo, March 2009 ISBN: 978-0-374-13956-8) skrives det:

Dambisa Moyo describes the state of postwar development policy in Africa today and unflinchingly confronts one of the greatest myths of our time: that billions of dollars in aid sent from wealthy countries to developing African nations has helped to reduce poverty and increase growth. In fact, poverty levels continue to escalate and growth rates have steadily declined—and millions continue to suffer. Provocatively drawing a sharp contrast between African countries that have rejected the aid route and prospered and others that have become aid-dependent and seen poverty increase...

Dambisa Moyo er en relativt ung (dog passert vanlig forventet levealder i Zambia som er under tredve) samfunnsøkonom som under sine studiedager på Harvard ble forundret over at de asiatiske fattige land i stor grad kom seg ut av fattigdommen ved egen hjelp, mens Afrika er det kontinentet der ingen fremgang kunne spores, og der korrupsjon kveler all fornuftig utvikling.

Årsaken var bistanden - mente Moyo. For selv om våre bistandsvennlige politikere later som om vi hjelper (og nok tror på denne livsløgnen også), er virkeligheten en annen på mottakersiden.

Fattige afrikanske land er blitt avhengige av bistand. Afrika har fått politikere som ikke tenker på naturlig utvikling og som lett blir korrupte i den store pengestrømmen. De har fått skjeve markeder der vesten merkelig nok tenker at det motsatte av det som gav oss velstand skal hjelpe: null proteksjonisme og kontrollerte interne markeder. Incentivene ligger i å be om mer bistand istedet for å finne egne løsninger basert på eksisterende forhold, muligheter og kultur.

Oppe i alt dette er Norge mest interesserte i hvor mye bistand vi skal gi - som om det var et mål i seg selv. Og vi "hjelper" ved å motarbeide lokal matproduksjon basert på lokal bærekraft ved å presse på for bruk av dyr kunstgjødsel fra Hydros Yara. Vi hjelper ved å hjelpe oss selv.

Bistand kan hjelpe. Vi kan bistå ved å sørge for at Afrika får utdannet mennesker som Moyo. Og vi kan bidra med teknologi eller know how. Men målet må være at Afrika selv kan produsere sin egen velstand basert på egne ressurser, egen kultur, og frigjøre seg fra bistandsåket.

Se Dambisa Moyo på Bloomberg.

Foto: Geraint Lewis

Bare vellykkede ønskes i "pressområder"

Regjeringen ønsker at "boligens markedsverdi i mye større grad enn tidligere [skal] legges til grunn, og dyre boliger i pressområder vil bli skattlagt hardere enn boliger i distriktene."

Regjeringen skal "samtidig øke bunnfradraget slik at flere pensjonister med nedbetalte hus unngår formuesskatt."

Tilsynelatende greit. Men økt bunnfradrag gir vel ingen effekt uansett, når grunnlaget går opp? Og selv om dagens ordning kan virke både overkommelig og grei nok, er det nesten garantert at Regjeringen legger opp til et system basert på det gode gamle toppskattsystemet der skattegrunnlaget vokser jevnt og trutt fordi innslagspunktene ikke justeres.

Poenget er en generell skatteskjerping.

Poenget er også at bare de vellykkede ønskes i byområder. Det er god apartheidpolitikk.

Poenget er også at den rødgrønne politikken baserer seg på å leve over evne. Aldri før har vi hatt større skatteinngang eller brukt mer oljepenger. Fallhøyden blir stor.

Poenget er også at valgene er en farse - fordi de vanskelige sakene aldri er tema.

Norges klimainnsats - en bløff?

Innlegg på ABC Borgermeninger 06.10.09 som kommentar på norsk klimapolitikk.

I disse dager engasjerer Norge seg i et prosjekt for å redde regnskog, det såkalte Redd prosjektet. Prosjektet er kritisert for å åpne for korrupsjon. Men er hele prosjektet basert på en bløff?

Jeg er selv meget interessert i klimaspørsmål og regner meg som en av de som er villig til å gå langt for å redde klimaet for kommende generasjoner. Bare for å ha det på det rene. Alikevel må jeg si at Redd-prosjektet er basert på en grunnleggende feil logikk. La meg forklare:

Utslipp av CO2 skjer idag hovedsaklig på to måter. Den verste er forbrenning av fossilenergi som slipper ut karbon som har vært "låst ned" av naturen i millioner av år. Dette øker volumet av karbon i karbonsykelen - kretsløpet av karbon på jorden - med det resultat at det bygges opp en ny likevekt som innebærer mer CO2 i atmosfæren. Det er et problem fordi CO2 er en drivhusgass med stort potensiale selv om konsentrasjonen i forhold til andre gasser i atmosfæren alikevel er liten.

Den andre hoveårsaken til økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren er at vi hugger ned og forbrenner skog. Den naturlige balansen av skog er en del av den naturlige karbonsykelen, og når det blir mindre skog forrykker det dermed karbonbalansen fordi mindre CO2 kan lagres i skog og forblir da i atmosfæren. Karbon finnes først og fremst lagret i biologisk materiale, deriblant trær, i havet og i atmosfæren. Trehugst reduserer med andre ord mengden oppbundet karbon. Havet er nå nær sitt metningspunkt, og utslipp fra trehugst går da først og fremst til atmosfæren.

Og her er poenget: Ved å plante mer skog eller verne mer skog kan vi aldri gjøre annet enn å etablere status quo i den opprinnelige karbonsykelen. Man kan oppnå balanse i forhold til den situasjon som vi hadde før bruken av fossilenergi.

Så det er riktig at vi kan bremse utslippene 20% i forhold til hva det ellers hadde blitt hvis vi i tillegg til å forbrenne fossilenergi også hadde hugget ned denne skogen. Men utslippene fra fossilenergi blir akkurat de samme og vil uansett øke CO2 konsentrasjonen i atmosfæren uavhengig av dette prosjektet. Riktignok bremser man utviklingen litt, men det er relativt irrelevant i det store bildet fordi det bare utsetter problemene med noen få årtier. Den økte mengden CO2 fra fossilenergi vil vi aldri kunne få bort med slike prosjekter med mindre man øker skogsarealene vesentlig mer enn den naturlige balanse, det vil si, vi må kunstig få det til å vokse mer skog enn det gjorde før mennesket begynte å hugge skog.

Det skal mye til, for å si det slik.

Så det vi gjør er å bremse et problem, men lar det skure med det største problemet. Ikke helt tilfeldigvis ønsker vi å gjøre noe med andres problem, ikke med vårt eget.

Det betyr ikke at det ikke er fordeler med å bevare regnskogen. Det betyr bare at i tillegg til å redusere hogsten av regnskogen må vi også redusere utslippene av CO2 fra fossilenergi. Dette ønsker oljenasjonen Norge ikke - og dermed er vi altså fremdeles på square one i klimakampen selv om vi ynder å fremstille det som om vi er i forkant.

Forøvrig kunne utbygging av geotermisk energi i løpet av noen tiår erstattet fossilenergi hvis vi hadde hatt guts nok til å si nok er nok til fossilindustrien.

Staten bløgger mennesker med svak økonomi

Å bløgge betyr å tappe for blod. Og det er nettopp det staten gjør på generelt grunnlag - som en Vampyr - en Nosferatu - som lusker i skyggene klar til hogg.

Hvorfor akkurat de med svak økonomi? Kanskje fordi det er lettere å ta dem? Kanskje fordi de ikke har økonomisk handlefrihet til å bedrive skatteplanlegging eller true med utflagging?

Sikkert er det ihvertfall at våre føydalherrer ikke har maktet å skattlegge de rikeste på en rettferdig måte, men heller kapitulert og innført regressive skatter. Skatter der den effektive satsen øker desto mindre inntekten er. For eksempel moms, elavgift, bompengeavgift, eiendomsskatt, CO2 avgift og andre miljøavgifter*. Dette er bare noen eksempler på avgifter som rammer de med minst hardest. En sosialklient betaler mer av sin tilgjengelige prosentvise inntekt i fiskale skatter enn en skipsreder. Og slik skal det sikkert være? Subsidiært har våre folkevalgte bommet totalt med sin politikk - men så udugelige er de nok ikke.

En avgift er spesiellt egnet til å ta de som er i en svak økonomisk situasjon. Den er så utspekulert og så utkrøpent blodsugende at man kunne tro statsministerens navn var Dracul, og finansministeren var hans barn, Dracula.

Denne avgiften er flytteskatten, eller dokumentavgiften. En ren fiskal skatt, idag gjennomsnittlig 50 000 kroner, som pålegges i all hovedsak unge mennesker som skal etablere seg, barnefamilier som må flytte på grunn av behovet for større bolig, fraskilte som må selge felles hjem og kjøpe to nye, samt mennesker som mister arbeidet og av den grunn må flytte.

På utspekulert vis fungerer alle regressive avgifter slik at de bløgger de med minst fra før, og spesiellt de som kommer i nye, ofte vanskelige livssituasjoner - slik som for eksempel i forbindelse med langvarig sykdom.

Felles for disse økonomisk svake gruppene er liten evne til å tåle ekstra utgifter. Og vi ser at staten treffer innertier. Staten er den fødte predator.

Velferdssamfunnet behøver kanskje å skape ofre for å påvise sin godhet? At vi har et sosialt sikkerhetsnett som tar over administrasjonen av mennesker som faller utenom. Slik at de vellykkede kan ha god samvittighet i sitt overforbruk og i sin status som føydalherrer.

Nosferatu - nattskapningen - suger blod og får mennesker til å tjene seg etter behov. Den er den ultimate parasitt.


*Utrolig nok kan det se ut som om den styrtrike fossilindustrien selv blir skjermet for "klimaavgifter"!

Nobelkomitéen

Som de fleste har fått med seg fikk Obama fredsprisen.

Jeg har to alternative reaksjoner:

"WTF"

"?"

Muligens det er vanskelig å finne noen som er politisk korrekte i norske øyne og samtidig har gjort noe for fred - men poenget er at med Torbjørn Jagland er politikken kommet for full tyngde inn i Nobelkomiteen. Nå holder det - på sedvanlig politikervis - å snakke varmt om noe.

Muligens Obama kunne gjort seg verdig en gang. Men denne prisen vil ikke ha noen konsekvens for hans arbeide - han trenger ikke engang pengene - og har mer enn nok fokus fra før. Prisen blir snarere en belastning enn en styrke. Og kjenner vi amerikanske media og politiske kommentatorer - som driver reneste borgerkrig i ord - vil nok prisen henge om Obamas hals som en møllestein.

På tide svenskene tar prisen tilbake fra norsk administrasjon. Eller kanskje nettopp fredsprisen er en politisk liabilitet som de prakket på oss fullt vitende om at vi ville bruke den til keitete politisk skulderklapping?

Gentesting - verre enn IT-overvåking

I vårt moderne samfunn utvikler overvåkingsmekanismer seg raskt. Vi er alle kjent med at vi blir filmet opptil flere ganger daglig i de fleste sentrale strøk, bilene våre blir registrert i bomringer, nettbesøkene våre blir registrert i stadig mer omfattende databaser, mobiltelefonene våre kan både gps-lokaliseres og samtalelogger blir lagret.

Og presset for å øke lagringstid og åpne opp for at stadig flere kan få tilgang til disse dataene øker stadig. Og det er en naturlig utvikling - når informasjonen først finnes, er den selvsagt ettertraktet.

En relativt ny utvikling er at barn også skal gentestes.

"Det handler ikke om skumle gener", sier professor.

Problemet er selvsagt at dette er skummelt nok. For - forutsatt at dette er fremtiden - er det ikke nettopp skumle gener som burde testes?

Eller er det heller slik at kanskje ingen gener burde testes?

"Her dreier det seg om å studere genene i samspill med andre faktorer, først og fremst oppvekstmiljøet."

Og så skal ikke dette være skummelt? Hva skal disse dataene brukes til? Er det ikke slik at hvis man finner den minste sammenheng mellom gener, oppvekstmiljø og "avvik", så blir det fort et poeng å bruke dette til å risikovurdere barn i forhold til samfunnets krav til stadig sykeliggjøring, diagnose-avhengighet, og potensiell sortering? Kan man ikke se for seg at barn allerede i barnehagen kan bli utsatt for "behandling" for potensielle adferdsproblemer?

Og - hvis man alikevel studerer adferdsproblemer - hvorfor skulle dette være mer naturlig å gripe fatt i enn somatiske problemer? Har man sagt A sier man ofte også B.

Her ligger det en nesten obsessiv-kompulsiv holdning om at en må ha kontroll og katalogisere fra myndighetenes side.

Sannheten er jo at det normale snart ikke lenger eksisterer. Man tar ikke lenger mennesker på alvor som individer - man er snart alle et kasus. Og vi kan snart alle bli fortalt at vi mangler et eller annet for å bli den fullendte arbeidsmaur i samfunnets tue.

Det helsevesenet og forskere burde fokusere mer på er etter min mening å finne ut hvordan en skal ta pasienten mer på alvor enn diagnosen. Å lytte, å være litt mindre opptatt av katalogisering og litt mer interessert i humaniora. Som aldri bør dreie seg om ensretting.

Ja, vi har barn som ikke klarer seg helt bra i vårt samfunn. Og de skal vi ta ekstra godt vare på. Men er det på grunn av at de er syke og trenger medisinering, eller er det på grunn av at samfunnet er blitt for ensporet til å akseptere og stimulere mangfoldet? Trenger vi terapi og dop*, eller trenger vi å justere oppførsel både i barnehage og skole - og hjemmet, for å gi rom og støtte til det vi kaller "avvikere"?

Og trenger vi forskning på saker vi "selvsagt aldri skal bruke"?

*Jeg refererer til en økende bruk av medisinering av barn, også i Norge. Hele 10% av amerikanske gutter får for eksempel amfetaminbaserte Ritalin mot ADHD. Det er økende bekymring for at sykdommen er overdiagnostisert.

Gjedrem på blåbærtur

Gjedrem slenger med leppa igjen. Mon ikke boligeiere skal betale for å holde liv i konkurranseutsatt industri?

Jo - det synes han er rettferdig - og man kan jo si at det også skal dempe prisen på boliger, slik at det kommer boligeiere tilgode. Vi skattlegger bare til deres eget beste, folkens!

Selvsagt er det Norge trenger nå mer skatter - eiendomsskatt er jo rettferdig nok og sosialt fordi det bare rammer de rike. Nei, det var selvsagt ironi - men den bløffen kjører jo mange politiske partier på fullt alvor.

Først og fremst er logikken feil - det var i USA at boligboblen kom først og bidro til finanskrisen (dog var dette selvsagt ikke eneste årsak, selv om det er opportunt å leke at det var det for de som virkelig stod bak krisen - de keynesianske økonomene selv) USA har vesentlig høyere boligskatt enn i Norge. Og det betyr at fattige bor i trailerparks, offentlige leiligheter eller subsidierte leiligheter og kommer i praksis under offentlig økonomisk administrasjon. Joda - de rike får svi!

Fordelen av å puste bør jo forresten også beskattes - fordi den jo er vesentlig større enn fordelen av å bo i egen bolig. Du klarer deg lenger uten bolig enn uten å puste, for å si det slik.

Men det handler jo selvsagt ikke om den påståtte retten til å beskatte fordeler - men om det moderne føydalsamfunnets oppfinnsomhet til å skattlegge den eiendom en tilraner seg fra frie borgere.

Tror noen virkelig at landets befolkning er så kuet og intellektuellt lobotomert at man uten videre godtar at det er investering i egen bolig som skader konkurranseutsatt industri? Kan det ikke tenkes at det finnes mennesker som innser at det er de generelle rammevilkår for industrien og den totale kollaps som er nært forestående i verdiskapning - nettopp på grunn av det sosialdemokratiske system av overbeskatning og byråkrati - som er problemet?

La oss anta at all eiendom skal beskattes høyt etter markedspris - inkludert produksjonsmidler. Resultatet er at landbruket må legges ned over natten, industrien går konkurs på noen få måneder, og lavtlønnede og pensjonister fratas muligheten til å eie bolig. Ja - dessuten at leietakere selvsagt får forhøyet leie, fordi utleiere selvsagt priser inn høyere skatter i utleiepris. La oss anta at antallet sosialklienter og behovet for kommunale leiligheter derfor i tillegg skyter i været.

La oss anta alt dette og videre anta at Stortinget ville blitt stormet som Bastillen kort tid etter...

Eller la oss mer realistisk anta at det bare er slik at en ønsker å skape et nytt beskatningsobjekt - slik som bilen er det idag - for å fortsette det mislykkede eksperiment.

For eksperimentet er mislykket. Fremtidige pensjoner kan ikke dekkes, veier kan ikke bygges, skoler kan ikke vedlikeholdes, industrien er ikke konkurransedyktig, vi har ikke penger til forskning, skattene strekker aldri til.

Og det til tross av - eller egentlig på grunn av - oljeøkonomi og penger på bok.

Gjedrem tør ikke si sannheten. Og sannheten er at beskatning og byråkrati som skal "ta de rike" istedet tar de små og ødelegger verdiskapningen. Og det er ikke bra med tanke på at oljealderen er på hell. Og det var en understatement.

Men det finnes selvsagt et motsvar fremfor å storme Bastillen (For nordmenn er uansett for feige til det) - produksjonsmidler kan aldri beskattes fullt ut, fordi det ville vært politisk selvmord. Så husholdningene får bli bedrifter... Der åpner det seg gode muligheter for skatteplanlegging som bare kapitaleierne har idag. Og skatteplanlegging må jo være akseptert på Stortinget - det finnes jo nesten ikke en minister som ikke har null i formue til tross for både hus, bil, hytte og båt et sted langt over gjennomsnittet... (Forøvrig skal man lete lenge etter større sosiokulturelle skiller enn mellom representantene og dem de skal representere).

AS eller NUF Ola og Kari Nordmann er svaret. Eller så kan man jo subsidiært velge fornuftige representanter inn på tinget.

Men der feiler vi jo kollektivt gang på gang, så det håpet kan vel oppgis.