OmegaM

Harald Magnus snubler vol. 2

Sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen mener fremdeles at boligskatt er en god idé. Han får - ikke uventet - støtte av sjeføkonom-kollega Steinar Juel. Nå  også med nye argumenter (egentlig gamle - dette er drøvtygget noen tiår av økonomene)  - vi skal ha danske tilstander. Det høres ikke så skremmende ut. Det er deilig å være norsk i Danmark vettu.

De har boligskatt - hvorfor ikke vi?

Alt annet er beskattet - hvorfor ikke beskatte mer?

Dette blir et nullsumspill, fordi formueskatt og lønnsbeskatning kan senkes.

Kompromissløse meninger mener økonomer bør beskattes minst 110 prosent. Det vil bety at de faktisk må betale for å jobbe. Men håpet er selvsagt at de emigrerer. Så slipper de å skade Norge mer.

I Danmark er det faktisk mulig å finne boliger til en million (eller mindre, hvis du tar til takke med et oppussingsobjekt)  et kvarter fra nærmeste by, noe som betyr at selv lavtlønnede har mulighet til å leve i egen bolig i nabolandet. I Norge vil tilsvarende boligskatt skvise lavtlønnede ut av de fleste områder der det faktisk finnes arbeid i noenlunde nærhet. Med mindre skattepolitikken fører til et totalt boligkrakk (noe økonomene IKKE ønsker), vil en økt boligskatt i Norge ha en meget sterk usosial profil. 

Men det er ikke det verste. Pengefolket har aldri brydd seg med slikt før, så slike argumenter er vel en ikke-sak for dem. Langt verre er det at landets økonomi faktisk er avhengig av å også legge forholdene til rette for at også lavtlønnede skal ha råd til å bo her - slik at blant annet Harald Magnus & Co. slipper å male huset og klippe plenen selv. Eller for å si det litt mindre flåsete - slik at samfunnet fungerer. Det er ikke noe mål å skape enda større ubalanse i bosetningsmønster med tilhørende pendlerkostnader og generellt sett dyrere drift av kongeriket.

Alt annet er beskattet. Ja. Og det er problemet. Norge har begått tre alvorlige feil som petro-stat. Liten satsing på infrastruktur - frislipp av millionlønninger som har utradert vår konkurranseevne - og en uhemmet beskatning som bidrar sterkt til å ødeleggedet siste del av det som måtte være vår rest-konkurranseevne.

Nullsumspill? Har staten noensinne klart å opprettholde slike løfter? Eksempel: Moms skulle redusere lønnsbeskatning. Skjedde dette, Harald? I begynnelsen het den: midlertidig omsetningsavgift til kriseformål. Når blir krisen over? Vi vet alle at folket har akseptert momsen som en like sikker lov som tyngekraften.

Skatter forsvinner aldri, og blir alltid større. Å tro på noe annet innebærer at man enten går på relativt tung medisin, subsidiært at man lever i en teoretisk oppkonstruert boble.

Sannheten, som Harald Magnus ikke forteller - er alt dette. Men også at hensikten med å øke andre skatter for å senke lønnsbeskatningen er todelt. Delvis for å skape illusjonen om at beskatningen ikke er så høy som den er. Det er lenge siden policy-makers forstod at en for høy direkte lønnsbeskatning har dårlige psykologiske effekter, mens en mengde sekundære skatter og avgifter demper denne effekten. Selv om folk betaler like mye skatt når det kommer til stykket. Med andre ord, man spinner illusjoner.

Hensikten med å beskatte "folk flest" (i.e. boligbeskatning i dette tilfelle), mens formueskatt og lønnsbeskatning skal reduseres er selvsagt at de som har mest fra før skal få enda mer.

Nå er det helt fair - synes Kompromissløse meninger - at noen tjener mer enn andre. Men det er meget unfair at systemet skal favorisere noen på bekostning av andre. At det forsøkes å gjøres gjennom en illusjon av rettferdighet gjør dette moralsk langt over grensen til det uakseptable. Skal et prinsipp gjelde i beskatning, må det gjelde at man ikke skal beskattes over evne. Den ukontrollerte veksten av regressive skatter og avgifter er direkte usosialt, umoralsk, og burde vært kriminalisert.

At økonomer som ligger helt på toppen av inntektsskalaen går for et slikt system er til deres egen fordel.

La gå, de er superegoister og kan ikke anses som uhildede "eksperter". Greit nok.

Men det er mye verre ernn som så. Oppskriften deres er faktisk bare en videreføring av et system som ikke har fungert. Vi har allerede et meget regressivt skatte/avgiftsregime. Dette skaper en masse ubalanse i samfunnet. Med andre ord - det er kanskje fornuftig å skatte økonomene så hardt at de flagger ut. Vi kan faktisk alle tjene på det!

Helt seriøst.

Legg til at Norge lenge har hatt en helt feilslått boligpolitikk, som økonomene ikke har forstått alvoret av - og vondt blir verre. Man fremstiller det som om boligprisene har økt som ledd i en naturlov som står utenfor politisk/økonomisk kontroll. Samtidig som man påstår at politisk/økonomisk kontroll faktisk kan gjøre en forskjell. Den illusjonen fungerer bare når folk flest er idioter.

Hva om økonomene angriper problemets kjerne? Nei, fordi man er en særinteresse som har en annen agenda. 

Da sosialdemokratene ble kastet i Sverige, var boligskatten sannsynligvis tungen på vektskålen. Nå er den svenske boligskatten omgjort. Den danske boligskatten er fortsatt meget høy, men også den felte antagelig en sosialdemokratisk regjering og resulterte i såkalt skattestopp. I tillegg hadde Danmark et boligkrakk som ville fått nordmenn til å gråte bittert av urettferdigheten og sparke økonomene. Hvis de skjønte sammenhengene...

I mellomtiden - før folk skjønner sammenhengene - må vi lytte til særinteresser med en agenda som ikke er til beste for Norge eller nordmenn. I virkelighetens verden - utenfor illusjonene - er det bare en ny økonomisk dreining - med Gode Penger - Ekte Penger - som kan utgjøre en reell forskjell. 

Staten og pengemakten er en uhellig allianse som bør smekkes på fingrene når de prøver å eie alt og alle. Fiat-monopolpengene, pengetrykking til eliten, og beskatning er deres beste verktøy.

NASA jobber med Warp Drive

Science Fiction-serien Star Trek postulerte i 1966 at romskip kan bruke et felt som bøyer rom-tid omkring selve fartøyet, slik at skipet kan bevege seg langt over lyshastigheten - Warp Drive. 

Miguel Alcubierre publiserte i 1994 en teoretisk metode; The warp drive: hyper-fast travel within general relativity, for å skape en warp-boble omkring et romskip for samme formål. Teorien er basert på tolkninger av Einsteins feltligninger i den generelle relativitetsteorien. Systemet ville imidlertid teoretisk kun fungere med et enormt forbruk av energi. 

Harold G. White foreslo i 2011 at den nødvendige energien drastisk kunne reduseres ved å forme feltet omkring romskipet som en torus. Forslaget er beskrevet i Warp Field Mechanics 101. White og NASA er idag involvert i eksperimenter for å teste muligheten for å skape nettopp geometriske felter i rom-tid.

Interessant nok er mye av Star Treks funderinger omkring Warp Drive sentrert omkring nødvendigheten av å kontrollere feltets geometri nøyaktig, og at kun enkelte geometrier (warp factors) gir en effektiv energibruk.

NASA konseptualiserer designet her. 

En form som forsåvidt har mye til felles med Star Trek's Vulcan battlecruisers.

Vi er i ferd med å oppleve at virkeligheten imiterer fiksjon. Eller snarere at fiksjon inspirerer virkeligheten.

Starship Enterprise - Engage!

Problemet med boligpolitikken

Boligprisveksten et problem for finansministeren, det politiske system, men først og fremst for hele befolkningen.

Det er - til tross for påstander fra finansnæringen om det motsatte - ingen som har lyst til å bo seg i hel for å "overinvestere" i bolig på pur faen for å tirre børsmafiaen.

Det er heller ingen god politikk å støte store deler av befolkningen ut av boligmarkedet for å sikre at øvre middelklasse sikres mot kollaps i boligmarkedet.

Men først av alt er det liten grunn til positivisme fordi ingen vil innrømme grunnårsaken til den ubalanse som eksisterer i boligmarkedet. Og nå snakker jeg ikke om den ubalanse som finnes automatisk mellom reelle håndfaste verdier og pengeverdi i en ekspansiv økonomi. Som vi per definisjon har valgt å ha.

Jeg snakker om den ubalanse at det i Norges byer ikke har blitt ført en logisk og intelligent boligpolitikk på lenge. Boligpolitikken henger sammen med flere faktorer. Blant annet behovet for transport mellom bosted og jobb. Men også behovet for å faktisk beholde lavtlønnede bosatt innenfor byområdene for å beholde en balanse mellom faktisk behov for arbeidskraft på alle nivå og faktisk tilgjengelighet.

En by kan ikke basere seg på at det bare bor høytlønnede innenfor bygrensene. Det må tilrettelegges for faktiske behov. Det må planlegges intelligent.

Det skjer ikke. Og det gjenspeiles i bomønster, i manglende kollektivtilbud, i desperate forsøk på å dempe symptomer istedet for å finne løsninger på eksisterende problemstillinger. Bompenger og skatt for å kunstig forskyve behov bort fra de virkelige behov er et bevis for nettopp den tåkeheim våre ledere befinner seg i.

Forvent ikke at champagnebruken i administrasjonen går ned, forvent heller at feiringen av egen fortreffelighet går opp.

For gangsynet eksisterer ikke. Til det lever eliten for skjermet fra virkeligheten.

Den sinnsyke ape

Kompromissløse meninger har ofte brukt begrepet den sinnsyke ape om mennesket. Det er flere grunner til det. Først og fremst fordi sinnsyk helt klart er et relevant problem når vi ser på hvilke problemer mennesket skaper for seg selv. Sekundært, fordi mennesket er en ape rent biologisk, men med et enormt behov for å se på seg selv som viktigere enn det faktisk er.

Megalomani eller storhetsvanvidd var tidligere en psykiatrisk diagnose, og finnes i godt monn i menneskelig kultur. Alt fra tidligere tiders villfarelse av at vi var "utvalgt av Gud", til at vi er "herre over jorden", og andre selvhevdende begreper. Alt godt dokumentert som å være ren fantasi fra et vitenskapelig rasjonellt synspunkt, selvsagt.

Og som "herre over jorden" i kraft av vår utviklede intelligens har vi feilet på mange områder, også godt dokumentert rasjonellt vitenskapelig.

Jordens ressurser blir brukt til bristepunktet og alt som står i vårt hode er fortsatt evig vekst. Galskapen i dette er krystallklar for alle som faktisk bruker sin intelligens.

Poenget er at vi er et dyr med mange feil. Men også mange kvaliteter. Tro ikke at vi er et fortapt, forkastelig tilfelle av forfeilet evolusjon. Vi er bare ennå fanget i vår megalomaniske sinnsykdom. Vi er i virkeligheten fantastiske skapninger av bevissthet, og våre kvaliteter kommer som oftest frem når vi legger sinnsykheten til side, og ser på virkeligheten, inkludert oss selv, som det den er. Når vi forstår og kjenner oss selv. Gnothi Seauton, kjenn deg selv. Vi kunne like godt sagt, kjenn virkeligheten.

Å ikke forstå virkeligheten er selve definisjonen på sinnsykdom. De store religioner og memer vi har oppfunnet og kultivert gjennom tidene er bygget opp for å bejuble og styrke de få. De med behov for makt og kontroll. Som er et utslag av nettopp megalomani i sin ytterste form. Det er ikke for ingenting at tilfeller av psykopati finnes i større omfang blant politikere og andre ledere enn i befolkningen generellt.

En tredje grunn til at mennesket kan karakteriseres som den sinnsyke ape, er vårt moderne forbruk av antidepressiva. Ikke så mye fordi depresjon i seg selv er sinnsykdom, snarere er det en normal frisk reaksjon på den sinnsykdom vi omgir oss med. Jotakk, vi har krig, ufred og direkte jævelskap som også er et utslag av våre manglende logiske og empatiske evner, men vi klarer til og med i fredstid å skape en verden som skader mennesker og skaper depresjon og er direkte i strid med menneskets vesen. Bruken av antidepressiva og antallet reelle og oppdiktede diagnoser øker, godt hjulpet av den kyniske legemiddel-industrien. En industri som riktignok gjemmer seg bak begrepet vitenskap. Men som har som drivkraft å tjene penger, ikke tjene mennesker. Og, selv om legevitenskapen ikke er et onde i seg selv, sørger slike motiver fra farmasien for at fokus blir på det som kan gi penger i kassa. Ikke det som er intelligente handlinger sett i et større perspektiv.

Det har gått så langt at mennesket til og med skaper depresjoner hos sine kjæledyr.

Er våre omgivelser til beste for oss selv? Er de til beste for økosystemet Jorden? Som - når vi bruker våre rasjonelle evner - må akseptere at vi er 100% avhengige av.

Fortvil ikke. Alt er i forandring. Det er den statiske virkelighet vi søker som (helt klart) er en misoppfatning av hva virkeligheten er. Nietzche omtalte overmennesket. Det er misforstått at det er troen på den sterke diktator, den rene rase, den sinnsyke megalomani. Snarere, og langt mer logisk, er det en nødvendig videreutvikling av det mellomledd mellom ape og overmenneske vi nå befinner oss i. Alt er i forandring. Heldigvis.

Vår storhet ligger ikke i den sterke kontroll, den kraftige propaganda, den illusoriske virkelighet de megalomane bygger opp i politikk og religion.

Vår storhet ligger i de første skrik som nyfødt.

Vår storhet ligger i den evig uskyldige barndoms lek.

Vår storhet ligger i vår ungdoms skjelvende første kyss.

Vår storhet ligger i å ha klatret et fjell og beskue virkelighetens storhet.

Vår storhet ligger i det små. Det naturlige mirakel. I forståelsen for at vi er en del av alt. I vår essens.

 Luminous beings are we, not this crude matter!

 

Edit: Intelligenstest - Hvorfor ble HAL (Computeren i 2001 en romodyssé) gal?

Vannmangel!

Norge er et av de landene som IKKE lider av vannmangel. Først og fremst fordi vi har mer enn nok regn. Og store ubebodde fjellstrøk som samler opp dette regnet. Mange steder er det imidlertid en helt annen situasjon. Tørke, men først og fremst overforbruk av eksisterende vann, deriblant grunnvann, er et alvorlig problem.

Får vi på sikt beholde vårt vann alene? Vil vannmangel i verden bli brukt som argument av storkapitalen som ønsker å få monopol på vannrettigheter?

FN har gitt ut World Water Development Report 2015 les den her.

Water for a sustainable world. Problemet er at verden ikke er bærekraftig. Ikke siden mennesket begynte sitt overforbruk. Problemet er ikke vannmangel. Men for mange mennesker.

Verden har begrensede ressurser. Uavhengig av hvordan vi løser problemene på kort sikt, løser vi ikke årsaken til problemet. Verdens befolkning øker på en absolutt og ugjendrivelig ikke-bærekraftig måte.

Forvent ingen løsning av den sinnsyke ape. Ting går sin skjeve gang inntil noe kollapser. Prisen blir høy.

Harald Magnus snubler

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank mener at boliger bør beskattes, fordi arbeidet og maten beskattes.

Og snubler dermed ettertrykkelig i sin iver etter å anbefale høyere beskatning av folk flest. Arbeid gir inntekt, og det er en prosentdel av inntekten som beskattes fortløpende. En bolig gir ikke inntekt før den selges. Mat er pålagt moms, men det er også hver planke, hver spiker, og hvert malingstrøk i et hus.

Sammenlikningen viser bare hvordan logikken fungerer i tåkeheimen. Ikke overhodet.

På den annen side. La oss si at boliger ble tungt beskattet ved salg. Det ville medført at de fleste aldri ville hatt råd til å selge. Fordi en da aldri kan komme inn i markedet igjen med "normale" inntekter. La oss også anta at folk flest ikke bør skattes hardere enn bedrifter. Hva hvis bedrifter fikk sine produksjonsmidler og bygningsmasse fullt ut beskattet uten fradragsmuligheter, og i tillegg måtte beskattes ved salg?

Da ville selvsagt Gutteklubben Grei vært imot det, fordi norske bedrifter ikke kunne eksistert under et slikt regime. Og poenget er at de rike må bli rikere, ellers så faller deres økonomgruppetenkverden i grus.

Illusjonen spinnes imidlertid videre, om ikke annet fordi at det er økonomenes og bankfolkets jobb å sikre seg selv og sine. Deres råd er dermed per definisjon garantert ikke det beste for andre enn deres oppdragsgivere. De er ikke eksperter på samfunnsøkonomi, uavhengig av hvor mye de tror det selv.

På den andre siden har Andreassen (litt mer) rett i at "desto dyrere bolig du har, jo mindre betaler du".

Det kunne lett løses ved at å eie bolig (en eller flere) til la oss si totalt over 4 millioner (og årlig inflasjonsjustert for den reelle økningen i boligpriser) kunne en blitt skattlagt meget hardt. Faktisk for eksempel med 25% av boligens verdi eller så - årlig.

Da hadde Andreassen og de fleste av hans riking-kompiser blitt beskattet tålelig bra. Og ville vel vært fornøyd med det? (Nei det er ikke Kompromissløse meninger som er for mer beskatning, det er Andreassen selv.)

Hovedproblemet er imidlertid at en person som tjener over 7.5 millioner i året med en formue på nær 17 millioner ikke har den ringeste forutsetning til å skjønne det folk flest opplever som deres virkelige verden. Mer skatt for rikingene kunne imidlertid løst det problemet, og sannsynligvis kunne det også ført til en mer realistisk virkelighetsoppfatning. Det alene er nesten verdt at Kompromissløse meninger begynner å mene at rikingene bør beskattes til de blør.

Hvem faen er Fåne?

Wikipedia: Fåne begynte sin karriere som formann i Oppegård FpU i 1983 (til 1986) og var noe senere formann i Oppegård FrP (1985 til 1988). I perioden 1990–1992 var han formann i FpU, og i perioden 1989-93 satt han på Stortinget for FrP. Det vakte en viss oppsikt at han i forkant av stortingsvalget i 1989 markedsførte seg selv ved hjelp av en løpeseddel med tittelen «Hvem faen er Fåne». Han kjørte en liberalistisk politikk, men kom etterhvert i konflikt med den konservative fløy i partiet.

Han markerte seg i tillegg som tilhenger av frihandel, fri innvandring, avskaffelse av Statskirken og den kristne formålsparagrafen i skolen. Han var også positiv til norsk medlemskap i EF (EU). Han beskrev seg i 1990 som en radikal som ønsket å endre det bestående samfunn.

Fåne har siden tenkt at mesteparten av det han tidligere hadde tenkt var feil. Individet skal ikke lenger bestemme hvor individet skal investere sine penger. Dette skal reguleres gjennom beskatning. Okke som er det mest penger i å være kompis med de konservative pengegutta. Han mener nå at vi salter for mye penger ned i boliger, i "død kapital".

Ikke bare har hans tid som lobbyist og kommunikasjonsrådgiver fått ham til å strømlinjeforme sine meninger omkring standard økonomgruppetenk, det betaler seg som kjent - han er plutselig svært interessert i beskatning. Av alle. Som ikke spiller på børsen med sparepengene sine.

Jeg har ett spørsmål. Hvorfor i faen har du investert så mye penger i død kapital, Fåne? Du bor ikke akkurat i telt? Hvorfor har du ikke tatt pengene du tjener på de som forteller deg hva du skal mene og satt dem alle på børsen? Du kaster kampesten. I glasshus.

Hva er det som gjør at du tror at alle kan velge bort bolig til fordel for å investere hos dine kompiser? Hva er det som gjør at du tror alle som ikke kan velge bort bolig fordi de rett og slett har en familie å ta vare på skulle tvinges til å bruke pengene sine på børsen?

Kompromissløse meningers råd er å holde seg meget langt borte fra alt som smaker av investeringer i enprosentens ponzi-svindel. Og å slutte å oppføre seg som om betalte spin-doctors og propagandister kan ha en objektiv mening om noe som helst.

Hva vet du om TISA?

Lite og ingenting? Føler du at dine demokratiske rettigheter er tatt vare på når Norge er i hemmelige forhandlinger om en internasjonal avtale som går langt ut over EØS sin inngripen i norsk suverenitet (og dermed demokratisk suverenitet)? Er norges Storting klar til å bryte grunnlovens igjen?

Svaret er at demokratiske rettigheter selvsagt ikke kan tas vare på uten bred samfunnsdebatt basert på alle tilgjengelige fakta. Svaret er at Stortinget, slik vanlig praksis lenge har vært, selvsagt er klar til å omgå grunnloven i det stille. Og standard prosedyre er også å overøse velgerkveget med ubetydelige symbolsaker og "valgflesk", mens de store spørsmålene avgjøres på bakrommet.

Dette er landsforræderi. Uavhengig av hvordan "de" vil forsøke å fremstille det selv. Man må bare spekulere i hvordan vi kom i den situasjon at våre folkevalgte ikke lenger er folkets representanter og hvorfor de har så lempfeldig omgang med både grunnlov og demokratiske prinsipper. Et hint er at folket sover. Dypt. Og sovemedisinen tar vi frivillig imot.

Uansett bør du vite mer om TISA:

TISA skal beskytte store investorer

Formålet med TISA er å beskytte multinasjonale investorer mot demokrati og nye reguleringer. Det eksisterer allerede en internasjonal handelsavtale for tjenestesektoren, kalt GATS (General Agreement on Trade in Services) som er en del av avtalene i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). TISA vil gå lenger i å legge til rette for investorer, gjennom deregulering, privatisering og konkurranseutsetting enn WTO-avtalen.

TISA bryter med Norges offisielle politikk

Norges offisielle politikk er at forhandlinger om handelspolitikk skal foregå innenfor WTO. TISA er satt i gang fordi utviklingslandene ikke vil ha mer liberalisering i WTO, så en gruppe på 50 rike land går utenom, og forhandler en egen avtale på bakrommet. Etterpå vil de tvinge resten til å bli med på avtalen. Dette undergraver demokratisk forhandling i WTO-systemet! 

TISA vil fjerne reguleringer

Med TISA så vil multinasjonale selskaper ikke bare kunne kreve samme regler som nasjonale selskaper, men også kunne angripe enhver regulering som gjelder tjenesten de selger. Det kan gjelde vannkvalitet, regler for drift av skoler eller krav om lærlingeordninger. Og farligst av alt: fjerne enda flere regler for finansindustrien.

TISA binder opp privatisering for all framtid

TISA kan inneholde en såkalt «skralleklausul» (eller «stillstandsklausul»), en regel som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». Det betyr i praksis at det vil være umulig å gjøre en privatisert tjeneste offentlig igjen.

TISA vil gjelde viktige offentlige tjenester

Offentlige tjenester er i teorien unntatt fra TISA-avtalen, men definisjonen av offentlige tjenester er så smal at de fleste offentlige tjenester er omfattet av avtalen. Kun tjenester der det ikke finnes private tilbydere, altså der det er offentlig monopol, regnes som offentlige tjenester.

Politikerne har sovet i timen

Det politiske vedtatte grunnlaget for Norges deltagelse i TISA-forhandlingene er tre setninger på side 32 i statsbudsjettet 2014. Det gikk gjennom uten debatt, da de 390 andre sidene i budsjettet fikk langt mer oppmerksomhet. TISA har ikke blitt diskutert på Stortinget, selvom TISA vil legge sterke føringer på framtidig politikk. Få politikere har hørt om TISA, og enda færre vet noe om innholdet. Likevel forhandler handelsbyråkrater på Norges vegne om privatisering, konkurranseutsetting og utviklingspolitikk.  

Les mer her, og her. Sjekk ut lekkede dokumenter på wikileaks, som gjør det klart at bank og finans skal få herje fritt totalt utenfor demokratisk kontroll.

Cui Bono?

Vær klar over at disse demokratiske overgrepene allerede er planlagt og taima og dine meninger om dette har intet - overhodet intet - å si for vår "konstitusjonelle" behandling av saken.

Med mindre folket vender ryggen til alle partier som idag lar dette skje.

Ingenting tyder på at folket våkner, selv om dette "er gammelt nytt".
 

Business as usual betyr at business - Old World Order - snart er din "konstitusjon". Slik blir det når man sover i timen.

Antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens er allerede her. Se video.

Billig mat? Industriproduksjon på mat? Den sinnsyke ape slår til igjen. Vi kan ikke bedre.

Skandale innen fiskeoppdrett

Norsk fiskeoppdrett sliter med lus. Det er ikke så rart. Desto mer industriell matproduksjon, desto mer forteller naturen oss at vi er på villspor. Sinnsyke apekatter som vi er tar vi ikke hintet, og pøser på med kjemikalier og medisiner. Noe som forverrer situasjonen.

Nå har vi prøvd å spyle fisken. Med det resultat at vi dreper mange, og lemlester enda flere. Den sinnsyke apekatten har ikke funnet sin plass i økosystemet på jorden, og lider av det. Men mest av alt lider våre omgivelser.

Mattilsynet synes det er helt greit å torturere fisk på denne måten. For her er det næringsinteresser ute å går. Pengene er viktige for Norge. Selv om vi tjener dem på en ikke-bærekraftig måte, og selv om metodene er katastrofale.

Prøv ikke som fritidsfisker å behandle fisk på denne måten. Da er det plutselig ulovlig!

Uansett. Vi kan bare håpe at folket - konsumentene - snart lærer. Støtt slikt tullball, så blir verden deretter. Du får dioksiner til middag. Norsk oppdrettsfisk er giftig. Men det vil ingen "ansvarlig" myndighetsperson gå med på. Slik fungerer Illusjonen.

Dette skal vi leve på etter olja. Sies det. Det forutsetter at Illusjonen ikke blir avslørt.

Logisk logikk?

De store økonomiske tenkerene i Norge mener vi er tjent med at boligeiere ikke låner over pipa, slik at vi ikke får en nedsmelting av boligmarkedet, et krakk, en implosjon av bankvesen og det økonomiske system.

Og det kan man ikke argumentere imot.

Løsningen skal være at mange skal holdes utenfor boligmarkedet, slik at prisene ikke fortsetter å stige.

Det er ikke en menneskerett å eie egen bolig, sies det.

Men det er heller ikke en menneskerett å føre en politikk som gjør det umulig for mennesker å eie egen bolig.

Item: Det er over lang tid ført en ekspansiv pengepolitikk som fører til at verdien på pengene synker, mens logisk sett må da den relative verdien på real estate (virkelige eller håndfaste verdier) øke.

Item: Det er blitt bygget for lite boliger i Norge i lang tid, spesiellt i pressområdene.

Item: Det er over lang tid gradvis innført byggeforeskrifter som øker prisen på boliger.

Item: Kostnaden ved å eie bolig har gradvis økt på grunn av eiendomskatt som ledd i en villet politikk. Statlig boligskatt vurderes.

Item: Når flere skvises ut av boligmarkedet, må flere leie.

Item: Når arbeiderklassen ikke har råd til boliger, må de leie.

Item: De som har råd til å eie utleieboliger er de med penger.

Item: Det blir alikevel rift om alle boliger og press for å bygge mer, fordi alle tross alt trenger tak over hodet, selveid eller leid, og real estate til utleie blir en trygg havn å investere for kapitalen når aksjemarkedet, som den ustabile matematiske konstruksjon det er, vakler på en knivsegg mot kollaps og nye kriser - også et resultat av ført økonomisk politikk.

Illusjonens mestere, skyggenes brorskap, fører en ensidig og skjev dialektikk som bevisst kortslutter fornuftens verktøy og villeder. Eller for å kalle en spade for en spade: de lyver.

Spørsmål: Cui Bono?

Den logiske konsekvens - Et nytt spill i det negative rom er snart fullbragt. Den gamle verdensorden styrket. Og alle sosiopater og egoister gleder seg. 

Elysium!

Vassgraut

Norske arbeidere må snart ha vassgraut til middag. Ihvertfall kan man tro det når landets økonomiske "intelligentsia" tror medisinen landet behøver innebærer at boligeiere må ut med 60 000 kroner mer for å betjene en bolig på 3,5 mill. 

Mer lønnsdrivende politikk er ikke hensiktsmessig i et høykostland som allerede har utkonkurrert seg selv slik at næringslivet sloss om å flagge ut raskest mulig.

På den annen side ville jo en slik politikk være stø kurs mot undergangen.

Som - basert på tidligere erfaringer - jo kan mistenkes å være et ønsket mål i seg selv i molbolandet.

Sannheten er at økonomien i petrostaten er så kjørt i grøfta at alt en kommer på i panikk er å pøse på med dyrere infrastruktur, dvs skatt og avgift på infrastruktur (ja, landets boliger er en del av infrastrukturen), som å skyte seg selv i kne i håp om å løpe fortere. Jeg estimerer at økonomene ikke er verdt 60 000 i årslønn engang. Faktisk må deres bidrag anses å ha ha hatt en negativ verdi i flere tiår. Den norske syke innebærer tydeligvis også dumhet.

Så er spørsmålet bare om folk flest er så graut-tjukke i hodet at de aksepterer våset lenger. Og går med på å bo seg i hel og heller spise vassgraut mens eliten fortsetter med å spise kake frokost, lunsj, middag, kvelds og til nattmat.

Vårsågod, det er servert!

Solberg er redd for boligkrakk

Det er en fornuftig holdning. Største forsiktighet må fremvises når staten manipulerer boligmarkedet. Problemet er at det er nettopp det som har skjedd over mange tiår, og å "rette opp" feilslått økonomisk politikk kan ikke gjøres på kort tid uten store konsekvenser.

Dessverre har jo den førte politikken i lang tid nettopp jekket opp boligprisene, slik at folk må ta opp store lån for å følge med på galeien. Dette er et problem politikere og økonomer får krangle om hvem som har mest ansvar for - det er ikke folk flest som har hatt et ønske om å låne mest mulig. Ingen har bedt om at selgere skal legge på litt fordi boligen var for billig.

Alikevel er det selvsagt slik at med den inflasjonspolitikk som føres, så er det i løpet av et livsløp alltid billigere å ta opp relativt store lån enn å ikke gjøre det. Man kan ikke spare seg inn i boligmarkedet i et slikt regime. Dette er et problem det finnes null ønske å gjøre noe med fra politisk/økonomisk hold. Dette narrespillet er det brei enigheit om på Stortinget - som det heter.

Problemet, slik det er identifisert nå av økonomene - er ikke at boliger er for dyre per se - men at for store ressurser brukes på bolig istedet for på de områder som eliten helst ville sett at pengene ble brukt. Problemet er at folket heller vil ha et hjem, ikke gamble på aksjemarkedet. Spillet i det negative rom fortsetter. Illusjonen.

Det er nettopp det økonomiske regimet som er riv ruskende galt. Ikke folk. Jeg husker at ingen hadde et brennende ønske om å låne mest mulig penger dengang boligprisene lå på en fjerdedel av dagens nivå og jeg først kjøpte bolig.

Erna ser problemer. Dog ikke nødvendigvis de samme problemene som Jørgen Hattemaker ser. Om noe nå skjer, så er det at de som vant i lotto under oljealderens glansdager nå frekt og freidig trekker stigen opp etter seg, trygt og godt i visshet om at de har sikret seg. At ungdommen ikke gjør opprør betyr vel at de er altfor veloppdragne, subsidiert at de ikke ennå skjønner hva som skjer. 

Norge i forfall!

2 600 milliarder har Norge forfalt for gjennom flere tiår med mislighold. 

Det norske hus?

Ingen vil selvsagt bli stilt til ansvar for denne utøvde inkompetanse. Selvsagt ikke. 

Bortsett fra at "folk flest" må ta regningen. Skatter må opp, pensjoner og trygder ned. De med størst muskler vil selvsagt klare å kompensere lønnsmessig, de med mindre muskler tar regningen fullt ut. Slik er det alltid, de svakeste store massene bærer de få rikeste på ryggen. Same procedure as last year. En velbrukt oppskrift fra eliteakademiene som aldri slår feil.

Og nå blir det enda viktigere å subsidiere de rike for å få ting gjort! Retorikken er gammelt opptrykk fra forrige århundre. Ingen vits i å forandre det som virker. Rent propagandamessig. Spillet i det negative rom.

Til de som tror det er så enkelt som å ta penger fra oljefondet og ansette polakker - inflasjonen ved å gjøre dette over kort tid vil utradere norsk økonomi og koste mer enn vi sparer. Slike prosjekter gjør vettuge land over meget lang tid. Dog er det jo noe særegent og typisk norsk, nesten hjemmekoselig, over panikkarbeid og skippertak.

For på den annen side er det kanskje slik at flertallet faktisk er mer ansvarlige enn marionettene på tinget. Tross alt er galskapen akseptert så godt som uten motstand. Illusjonene har blendet alle, selv spinndoktorene midt oppe i illusjonen selv. Vi er jo verdens beste og verdens rikeste. Alt vi tar i blir til gull.

It's all done with smoke and mirrors?

Undergrunnsbane

Tunellboremaskiner graver nye tuneller i London. 

Fakta er at de fleste store byer i verden har satset stort på undergrunnsbaner. Fordi de ellers ville vært like korket til av biltrafikk som norske storbyer. Løsningen ligger selvsagt ikke i å avgiftsbelegge menneskers transportbehov slik den særnorske løsningen er, men å dimensjonere transport-instrastrukturen etter de faktiske behov.

 

Det skjønner de fleste når de får tenkt seg om et øyeblikk eller to.

At norske myndigheter  ser på nødvendige investeringer i infrastruktur som direkte utgifter, betyr ikke at de har rett. Snarere tvert imot viser track-recorden vår at vi ikke bare har feil, men at vi vingler omkring som døddrukne sjømenn fortapt i Sahara uten kart og kompass i stummende mørke midt i århundrets sandstorm. Vi trenger med andre ord å tenke annerledes.

Og det helt uten å måtte oppfinne hjulet på nytt. Det holder å spørre andre hvordan de får det til.

Nå kan ikke norske byer sammenliknes med London eller New York i størrelse. Men vår infrastruktur behøver da heller ikke være mer enn dimensjonert etter forholdene, selvsagt også med tanke på å videreutbygge systemet etter behov. Det betyr å tenke fremover. Noe jeg skjønner vi ikke har gjort i Norge på mange tiår, men det er ikke for sent å lære.

Et slikt system kan også med litt intelligent omtanke legge til rette for parkeringsplasser for biler utenfor bysentra, slik at tilreisende kan gå over på undergrunnsbanen uten å måtte kjøre inn i alle norske byer, slik situasjonen er nå. Vi har bygget veiene slik at dette er nødvendig, men river oss i håret fordi det er det folk gjør.

I Norge kunne svært mye av pendlertrafikk gå under jorden og bruke vår rene vannkraft som energikilde. En seier for fornuft, for økonomisk velstand, for mennesker, og for miljøet.

Selvsagt må et slikt system også bryte med vårt avgiftsregime som går ut på å sikre inntekter for det offentlige gjennom skattlegging av bruk av infrastruktur. Spesiellt biler som tvinges gjennom bomringer. Dessverre kan det se ut som om vi har malt oss inn i et økonomisk hjørne her. Et hjørne vi ikke kommer ut av. 

Med mindre fornuften vinner.

I'm not holding my breath. Slike løsninger kommer garantert ikke fra etablerte maktmiljøer som har definert sin tenkemåte for lenge siden. Slike løsninger må komme etter massivt press fra folket om at nå må det være slutt på å å leke i sandkassen. Vi må bli voksne nå.

Uendelig feighet

Norge var engang mitt land. Det er lenge siden jeg avsluttet det forholdet. Norge er ikke lenger mitt land. Men jeg bekymrer meg fremdeles for nordmenn og landet, slik det kunne ha vært.

Det er et 100% kynisk samfunn. Med glimt av storhet i enkeltmennesker, selvsagt. Jeg snakker ikke om mennesker. Men det korrupte system som vi i felleskap har skapt. Eller ihvertfall akseptert å vokse frem. Jeg snakker om den urett som Norge har stått for. Lenge.

Jeg har tatt opp endel slike saker tidligere. Sviket av krigsseilerne, sviket mot samene og taterne, sviket mot nordsjødykkerne og roustabouter med kjemiske skader, sviket mot tannlegeassistentene med kvikksølvforgiftning, sviket mot de med silikose, sviket mot syke mennesker, sviket mot eldre, historieforfalskning og politisk narrespill. Etc.

Ingenting av dette har rammet meg personlig, bortsett fra den kyniske holdningen dette landet kan ha i forbindelse med sykdom. Sviket og korrupsjonen når det offentlige velger å benekte faktiske forhold og sniker seg unna ansvar og skade skapt av egen absolutte inkompetanse. Systemet som underslår bevis. Systemet som umenneskeliggjør kynisk og sterilt med fokus på systemet selv og dets håndtlangere, ikke de mennesker systemet skulle tjene.

Jotakk. Det finnes også solskinnshistorier. Jeg benekter ikke det. Alikevel er det byråkratiserte systemet først og fremst eksisterende for seg selv. Og havner en litt utenfor stolene, kan det gå riktig galt. Jeg har også opplevd det stikk motsatte.

Som jeg sier, enkeltmennesker i systemet kan være uovertruffent gode. Jeg har hatt den glede å treffe flere av disse. Men det ødelagte er vanskelig å reparere. 

Og selv om standard offisiell prosedyre er å reparere slike svik når det ikke lenger er relevant for de berørte for å finpusse på den offisielle historien, er det noen svik som ikke bør tilgis. Eller glemmes.

En ny sak på listen over den uendelige feighet Norge som nasjon kan stå for er trenden med å la politikk og økonomi gå foran moral. Vi skal ta minste motstands vei og ikke bry oss om moralsk ansvar. Nytt er forholdet til folkemordet på Armenerne. Det er ikke politisk vilje til definere dette som annet enn en tragisk hendelse.

«Norske myndigheter har ikke tatt stilling til om hendelsene oppfyller dagens kriterier for å bli klassifisert som folkemord. Fortolkningen av disse tragiske hendelsene bør heller overlates til historikerne enn til politikerne. Begrepet folkemord er nedfelt i FNs folkemordskonvensjon av 1948. Det er prinsipielt problematisk å anvende begrepet om hendelser som fant sted før konvensjonen ble vedtatt.»

Ifølge denne definisjonen er heller ikke holocaust et folkemord. Forskjellen er at det offisielle Norge ikke (ennå) har noen politisk grunn til å nedtone holocaust.

Den polsk-jødiske juristen Raphael Lemkin introduserte under den annen verdenskrig begrepet folkemord, eller genocid (gresk genos betyr familie eller stamme, cide betyr mord). Folkemord var, ifølge Lemkin, å drepe andre mennesker på grunnlag av hva de var, for eksempel trosretning, etnisk tilhørighet, seksuell legning eller kjønn, og ikke på grunn av noe de hadde gjort, som for eksempel å gjøre opprør eller revolusjon.

Det var nettopp armenia-massakren og holocaust som var bakgrunn for Lemkin's arbeide med å skape en egen lov forankret i folkeretten som tok opp slike spesielle og groteske forbrytelser mot menneskeheten.

Og ennå har jeg ikke nevnt at vår egen Fridtjof Nansen engasjerte seg i 1920-årene med å skaffe hjelp til de armenske flyktningene.

Den norske offisielle holdningen er derfor spesiellt historieløs. Og uendelig feig.

Hva var det vi sa?

Realitycheck: handlingsregelen betyr at budsjettunderskuddet alltid tilsvarer avkastningen [4%]  på oljefondet, som alltid stiger år for år så lenge vi putter mer penger inn i det fra oljå. Konsekvensene er stadig økende overforbruk av ressurser basert på økende import, vekst i det offentlige, og stadig svekkelse av norsk varig og reell verdiproduksjon. Kompromissløse meninger, lørdag, august 14, 2010. 

Kjekt å høre at vi hadde rett, og at "ekspertene" og de "ansvarlige", som vanlig ikke skjønte bæret. Men det er selvsagt liten trøst for flertallet i kongeriket.

Fire prosent regelen betydde i klartekst(?) at så lenge den ble fulgt ville budsjettunderskuddet i fastlandsnorge alltid (og garantert) være fire prosent av rentene av oljefondet (pensjonsfond, my ass), som altså var et voksende beløp, år for år. (Dette underskuddet garanterer at pensjonen til flertallet blir redusert, ikke trygget.)

At man i senere tid ser ut til å ha skjønt det - men la oss si underkommunisert det til omverdenen (deriblant folket) - er så. Selv om vi ser at selv et fravik fra denne regelen gradvis men ubønnhørlig har ført til at underskuddet har blitt justert opp i takt med bruken av monopolpengene fra oljå. Grådighet er en sterk drift. Salt i såret er at pengene har blitt brukt til drift, ikke investeringer.

Handlingsregelen var aldri mer enn et selvbedrag - propaganda for å fremstå som seriøse og kloke.

Det økonomiske uføret Norge står overfor vil bli båret av de svakeste, slik historien viser at elitens fest alltid blir. Og ansvaret ligger på hele Stortinget, landets økonomer, og landets intellektuelle, som aldri sa fra. Kanskje de alle var opptatt med petropengeonani?

Uansett, nå skal landet reddes ved at de som fikk mest da festen varte skal få mer, mens de som fikk minst skal få mindre.

Husk det ved neste valg.

Men husk også at slike situasjoner ikke kan løses innenfor eksisterende politiske regimer. Folket må stå opp, og si fra. Høyt.

De folkevalgte og deres hoff av eksperter forblir ellers idag og i overskuelig fremtid kannestøpere og gale hattemakere.

My words trickle down from a wound they have no intention to heal...

Nytt skatteregime?

Neida, same shit, new wrapping.

I god Høire (og tydeligvis Frp) ånd blir beskatningen gradvis dreiet bort fra de rikeste, og over på allmuen. Eller "folk flest". 

Det presses på for økte bompenger, økt boligskatt, og økte bilavgifter på eksisterende bilpark. Samtidig som satsingen på kollektivtransport er latterlig liten.

Det skal bli dyrere å bo i Norge, og å jobbe (pendle) i Norge. Selve infrastrukturen fordyres, og da selvsagt også driftsomkostningene for bedriften Norge. Vi er som en bedrift som sliter med inntektene og prøver å løse det ved å skattlegge bruken av bedriftens driftsmidler.

Omstillingen av samfunnet skjer derfor ikke, fordi ingen har råd til det. Lønnspresset vil vedvare, forskjellene vil øke, og Norge vil prise seg gradvis mere ut år for år.

Alternativet til denne galskapen er en Ap dominert regjering. Som også vil øke kostnadene ved å eksistere i Norge. Bare litt mer for de rikeste. Som selvsagt enten lever på subsidier innenfor systemet og ler av resten av oss - eller flagger ut. Eller setter opp prisene slik at vi andre egentlig ikke har råd til å bruke dem. Se på forskjellen mellom håndtverker priser mellom Norge og nabolandet Danmark, som et eksempel? Slikt er også del av samfunnets driftsmidler. Som altså blir stadig dyrere.

Med denne galskapen bør nordmenn seriøst se på mulighetene til å flagge ut. Og da mener jeg ikke bare bedrifter. Men "folk flest". Bortsett fra den overklasse som besitter millionlønninger, selvsagt. De - og polakker (som er 100% allrighte mennesker!), kan drifte AS Norge videre.

Omstilling i Norge er 100% avhengig av et totalt regimeskifte på Stortinget. Og det sørger partiveldet for at aldri vil komme til å skje.

Same shit, new wrapping. Og slik går no dagan.

Sweet Jane

...there's always some evil mothers
They'll tell you life is full of dirt.
And the women never really faint,
And the villains always blink their eyes.
And the children are the only ones who blush.
'Cause life is just to die.
But, anyone who has a heart
Wouldn't want to turn around and break it
And anyone who ever played the part
He wouldn't want to turn around and fake it

Sweet Jane



Gnothis Seauton!

Un peu de musique classique !

Den gale ape

Mennesket fortjener så absolutt å få tilnavnet den gale ape. Slik vi steller oss, slik storkapitalen stjeler våre ressurser og vår helse, og slik illusjonen om "de late og innbilt syke" får befeste seg, godt koreografert av skyggenes brorskap godt gjemt i det negative rom.

Vanlige kjemikalier som påvirker menneskers hormoner, gir helseskader som årlig koster mer enn 1,35 billioner kroner i Europa, ifølge ny forskning.

I et faktisk kapitalistisk rettssamfunn hadde de store aktørene blitt saksøkt for billioner. Sannheten er at vi - verdenssamfunnet - ikke tjener noe på den såkalte "effektive" industrielle og globaliserte kapitalistiske produksjon. Eliten derimot håver inn penger og får kontroll over ressurser på evig bekostning av de store masser.

Apropos de store masser - den gale ape er også i ferd med å forplante seg til døde.

Fornuft er ikke relevant. For vi har forkastet den i vår tro på allmektighet. Vi er hva vi er, men kjenner ikke hva vi er. Som andre arter er vår balanse avhengig av naturens orden. Som vi har forkastet. Og vår egen orden er illusorisk. Utviklingen går nå med rekordfart mot stupet.

Vårt eget tidsbegrep er skjult av tåken, til tross for rasjonelle evner, lever vi i nuet som dyr. Bare illusjonen av kontroll, fornuft og rasjonalitet eksisterer. Og små blaff av storhet. Små, små blaff.

All fornuft og logikk tilsier at vi er på kollisjonskurs med naturlovene - og oss selv.

Men ingen menneskelig rasjonalitet er sterk nok til å bryte kappløpet mot singulariteten.

When He broke the third seal, I heard the third living creature saying, “Come.” I looked, and behold, a black horse; and he who sat on it had a pair of scales in his hand. And I heard something like a voice in the center of the four living creatures saying, “A quart of wheat for a denarius, and three quarts of barley for a denarius; and do not damage the oil and the wine.”

Be not a cancer on the earth — Leave room for nature — Leave room for nature.

Blessed are the meek for they shall inherit
Blessed is the lamb whose blood flows
Blessed are the sat upon spat upon ratted on
O Lord why have you forsaken me?
I got no place to go
I've walked around Soho for the last night or so
Ah but it doesn't matter no
Blessed is the land and the kingdom
Blessed is the man whose soul belongs to
Blessed are the meth drinkers pot sellers illusion dwellers
O Lord why have you forsaken me?
My words trickle down from a wound
That I have no intention to heal
Blessed are the stained glass window pane glass
Blessed is the church service makes me nervous
Blessed are the penny rookers cheap hookers groovy lookers
O Lord why have you forsaken me?
I have tended my own garden
Much too long

NHO også i tåkeheimen

NHO svever, i likhet med regjeringen, et sted i tåkeheimen. Ikke uventet ønsker de at vanlige folk skal betale mer skatt på bolig, slik at de med virkelig stor formue skal subsidieres av allmuen. Intet nytt under solen derigården.

Bolig skal beskattes "like hardt som investeringer i aksjer og bedrifter". Og med det glemmer NHO at bedrifter fotrinnsvis har overskudd, mens boliger ikke genererer overskudd. Logikken forutsetter at boligeiere beskattes som om de var bedrifter, med alle de fordeler det også innebærer. Altså avskrivning av utgifter og vedlikehold.

Problemet er selvsagt først og fremst at bolig er forbruk - så lenge man bor i den selv. Og "bedriftseierne" i boligen, blir faktisk beskattet prosentvis høyere enn bedrifter. Hvis NHO mener bedrifter skal beskattes like høyt som vanlige lønnsmottakere vil jo det være den aller siste spikeren i kista til norsk næringsliv. Sistemann ut får slukke lyset.

Men bedraget er jo såpass stort at denne dimensjonen ved saken vil en holde utenfor. Juks og bedrag er på dagsorden. For talltrylling er jo vanskelig å holde rede på. Både politikere og økonomer går David Copperfield i næringen som illusjonister.

Problemet er ikke at boligprisene truer norsk økonomi, men at norsk økonomi truer boligprisene (eller rettere sagt har blåst opp boligprisene til dagens absurde nivå). Den galemattias som har eksistert i norsk økonomi med petro-statens velsignelse har skapt situasjonen. Ikke det at vanlige arbeidere ikke har investert nok kapital i bedriftsnorge.

Kostnadsutviklingen generellt, og boligprisene spesiellt er et direkte resultat av høykostlandet Norge. En oljestat som trodde den hadde kontroll på økonomien, men som på tampen av oljealderen fant ut at den ikke hadde det alikevel. Hollandsk syke blir det kalt, Kompromissløse meninger mener det dreier seg om Norsk Syke. Fordi problemet stikker dypere, og er mer alvorlig enn den hollandske syke man sammenlikner med. I tillegg hadde vi fasiten på forhånd. Men illusjonen av kontroll og generell Storhet (vi er best, og vi er rikest) blindet oss totalt. Fastlandsnorge ligger i grus etter eksperimentet.

Og regningen skal folket ta. Selvsagt.

Problemet er selvsagt at denne regningen ikke løser problemet. Økt beskatning er gift. Går boligeiere konkurs, kneler økonomien, og NHO får ikke sine penger uansett. Klarer de fleste boligeiere seg, blir det alikevel innstramminger i forbruk, med store økonomiske konsekvenser for innenlandsk næringsliv. Eventuellt blir det istedet (eller på samme tid) nye runder med lønnspress, og ennå større driftsutgifter for AS Norge. NHO av alle burde skjønne at en bedrift med for store driftsomkostninger ikke er konkurransedyktig.

Uansett. Slik situasjonen er nå kan det neppe anbefales å sette sparepengene inn i norske bedrifter. Spesiellt når det er soleklart at hverken regjering, Storting, NHO, eller andre ser ut til å ha motgiften mot den Norske Syke. Sky illusjonsmakerne som pesten.

Når den økonomiske politikken nærmer seg å bli edruelig, kan situasjonen snu. Signalene som kommer tyder på at det blir meget lenge til.

Illusjonene er enkle å forstå når man først vet hvordan de skapes.

Norge i et nøtteskall II

Foreløpig er det ingenting som tyder på at Norge gjør annet enn å systematisk utkonkurrere seg selv. Det er jo kjekt for andre land, i dette tilfelle Danmark (les link), men neppe et utslag av det Solberg mener med "å være smartere".

Dyrtiden i Norge fortsetter, og avgiftsveldet har mye av skylden. Driftsutgiftene bare ved å eksistere i Norge og å bruke vår infrastruktur er skyhøye. Skal vi alle flagge ut og heller ansette polakker for å ihvertfall ha råd til å fortsette seigpiningen?

Norge - en av verdens største energinasjoner sett i forhold til folketall - klarer ikke å utkonkurrere Danmark, et land avhengig av kull-, gass- og vindmøllekraft. Vår usannsynlig billige vannkraft er ikke lenger et fortrinn. På grunn av egne avgifter. Look to Norway!

Norge i et nøtteskall

Norge i et nøtteskall.

For dyrt. For byråkratisk. For bakstreversk. Nuff said.

Tåketale fra Erna

Erna Solberg er på ingen måte blant kongerikets dummeste, en ihvertfall relativ skarp kniv i skuffen. Eller verktøykassen, som en politiker ville sagt. Dessverre finnes overhodet ingen plan for å unngå den Norske Syke, som vi nå står overfor. En syke Kompromissløse meninger advarte om for et par århundrer siden (føles det som).

Ingen plan - det er konklusjonen - når det serveres tåketale. 

 - Valget er om vi skal bli et billigere land, med lavere lønninger og mindre velferd eller om vi skal bli et smartere land som kan bære dette. Det er smartere vi må bli, sier hun.

Smartere på hva? Det er mye en kan si uten å si noe som helst. Hva er det som gjør at vi er eller skal bli smartere enn andre? Vi klarer ikke å utnytte våre smarte ideer per idag, nettopp fordi vi har utkonkurrert oss selv så effektivt at alle med vettet i behold investerer smarte ideer i utlandet.

Vi utkonkurrerer oss selv effektivt, men er langt fra så effektive som vi inntil nylig lurte oss selv til å tro.

Vi er langtfra så smarte som Erna og andre tror.

At vi er gode på ski og sånt hjelper ikke det minste når petrostaten Norge har kjørt økonomien i grøfta i seiersrus over at vi vant i lotto. Olje-lotto. Men den tiden er forbi da vi kunne leve på denne rusen alene. Kjørt økonomien i grus? Med alle de pengene vi har? Ja, det er godt gjort - noe som også indikerer "smartheten vår".

Nei, det nytter ikke å tro at vi skal bli smartere. Det hadde jo vært morsomt om det var sant. Men det er ikke særlig sannsynlig at vi plutselig utkonkurrerer resten av verden basert på en (over)tro om at vi er smartere enn dem. Faktisk så er vel det at vi tenker denne tanken en nærmest garanti for at vi de facto ikke er så smarte som vi tror.

Tiden for illusjoner er forbi.

Alternativet er at vi blir billigere. Det hadde ikke smertet så voldsomt om vi hadde skjønt dette før. En årlig reduksjon av inflasjon (reell inflasjon, ikke politisk korrigert ønsketenkningsinflasjon) påbegynt for ti år siden ville vært nok til å redusere vår absolutte ikke-konkurranseevne. Og landingen ville vært mykere. Løsningen er mindre inflasjon over tid, mindre vekst i lønninger, mindre skatter for alle, mer fordeler for egen industri, og å slutte å tro at det internasjonale kapitalmarkedet redder oss.

Den internasjonale kapitalen driter i Norge.

Best av alt ville vært å begynne med skikkelige penger (Gode penger), som ikke var en matematisk konstruksjon som favoriserer storkapital og eliten. 

Vi må gjøre noe for at ting skal skje i den virkelige verden. Gode ønsker teller ikke. Ernas uttalelse klinger for meg som et dårlig, og tilnærmet umulig nyttårsforsett. Ett man ikke tar helt seriøst selv. Skal vi bli smartere? Hvorfor ikke heller si at vi skal bli heldigere? Det er ihvertfall mer sannsynlig at kan hjelpe, fordi å være heldig innebærer ikke anstrengelse.

Hvordan vil Erna gjøre oss smartere? Svaret er sikkert at det egentlig handler om å gjøre ting smartere. I så fall hva? Hva skal vi gjøre smartere? Og hva om alle andre også gjør ting smartere (for eksempel ved å flytt

e produksjon ut fra Norge til land med lavere kostnader)?

Å slutte å prise oss selv ut er å gjøre ting smartere.

Men det skal vi altså ikke gjøre. Vi skal kjøre på som før. Bare "smartere".

Prisen for dette er arbeidsledighet, sosial nød (ja nød), og som vanlig må de svakeste ta hele regningen. 

Det er slik verdensordenen er.

Jeg foreslår å planlegge å bygge ut trailerparks for de mindre bemidlede allerede, basert på mangelen på plan og tåketale fra regjeringen. Det vil ikke bli en pen landing.

Illusjonistene

Lekestue i finans - bedraget

Noen av oss lever i en fantasiverden. Det gjelder spesiellt økonomer og finansfolk, som aldri har forstått at årsaken til at folk vil ha tak over hodet er at det er praktisk. Praktisk fordi det er kaldt ute store deler av året. Praktisk fordi vi ellers ikke kunne hatt eiendeler som ikke tåler å oppbevares ute i regn og sludd og morgendugg. Og praktisk fordi vi ellers ikke hadde hatt den ringeste sjanse til å fungere i en moderne verden med krav til jobb og andre moderne påfunn.

Noen tror vi drives av et sterkt ønske om å investere.

Det må være fordi det er eneste tanke i hodet på disse penge-trollene. Sannheten er at de fleste ikke har råd til å investere fordi forbruket i dette landet er så høyt. Og nå snakker jeg om basisforbruket. Det man må ha, om man ikke skal leve alternativt ute i skauen i telt eller noe slikt. Joda, det finnes flust av eksempler på at noen tjener så grovt mye at de har råd til både to og tre boliger. Og investerer i dette til utleie. Selvsagt. Men dette gjelder et mindretall, selv om det kan være vanskelig å huske når man diskuterer økonomi på mandagsmøter med snitter og evian-vann og ikke har et eneste økonomisk problem utover hvor man skal investere overskuddet. Fordi man rett og slett tjener så altfor mye mer enn man trenger.

Ikke alle gjør det.

Lenge har disse overpriviligerte føydaladelsmenn og -kvinner, påstått at boligprisene kan senkes ved å øke boligskatten. Det er sikkert korrekt. Men det er fordi mange da skvises ut av markedet. Mindre etterspørsel, mindre pris. Slik at de som har råd til et enda kunstigere og høyere utgiftsnivå, kan kjøpe i fred for småfolket. Og spise litt mer kake.

Når samfunnet tidligere har gått for langt i den retningen har småfolket hatt en tendens til å huske at selv om de er små, er de mange. Det har aldri gitt et godt resultat for adelen. Som sikkert er årsaken til at politikere flest ikke helt kjøper tanken om enda mer boligbeskatning. Det er nemlig de som sitter igjen med ansvaret. Og systemet kan ikke risikere at illusjonen avsløres.

Uansett. Å skvise folk ut av boligmarkedet er ingen god måte å redusere gjeldsnivået i samfunnet på. Hva om man heller gikk til roten av problemet? At det i høykostlandet Norge rett og slett er blitt for dyrt å gjøre noe som helst, inkludert å bygge boliger, og at dette fører til høye priser, men også for lite byggeprosjekter, som igjen pusher prisene oppover? Og at det er kommunene som har ansvaret for å legge tilrette for nye boliger, slik at det overhodet ikke finnes en markedsmekanisme inne i bildet? Og at stat og kommune gjør sitt beste for å fordyre boliger i kongeriket?

Hva om man så på dette? Som et godt utgangspunkt?

Nei. Har man betalt finansfolket (godt) for å fortelle eventyr, så må man for pokker høre på eventyr. Virkeligheten må ikke blandes inn. For da finner småfolket ut at eliten faktisk sprader omkring splitter pine naken.

Istedet ruller forslagene inn fra ekspertene, som om de alle var høye på å røyke sokker:

Økning av boligskatt. (Virkemiddel - skvise flere ut av markedet)

En økning av egenkapitalkravet for boligkjøpere (Virkemiddel - skvise flere ut av markedet)

Heving av den såkalte motsykliske kapitalbufferen (Virkemiddel - skvise flere ut av markedet)

Det kan strammes inn på reglene for hvordan bankenes kapitalkrav beregnes (Virkemiddel - øke bankenes inntekt)

Gjeninnføre regler for maksimal gjeld i forhold til inntekt og skjerpe reglene til hvor stor renteoppgang en låntager må tåle. (Virkemiddel - skvise flere ut av markedet)

Og til slutt: Tiltak som kan lette boligbyggingsprosessen, i tillegg til tiltak som vil gjøre det mindre kostbart å bygge boliger.

Som vi ser er det bare det siste som ikke baserer seg på at de svakeste kastes ut av boligmarkedet til fordel for de rikere. Å lette boligbygginsprosessen er dog ikke nok. Det må faktisk føres en aktiv politikk for å få bygget nok boliger. Demografitall og antatt innvandring har myndighetene god greie på, og så lenge vi ikke har et fritt marked, må boligbygging faktisk planlegges. Få rævva i gir!

Tiltak som vil gjøre det mindre kostbart å bygge boliger høres bra ut, men skal det monne, må det generelle kostnadsnivået ned. Når arbeidskraft og materialer skal hentes i den norske petro-økonomien, blir det aldri billig. Man kan forskyve problemene endel ved å benytte billigere utenlandsk arbeidskraft, men da blør vi i andre enden skattemessig. Sjakkmatt.

Det må sterkere lut til. Kanskje man skulle begynne å redusere inflasjonsmålet slik at vi gradvis nærmet oss konkurranseevne? Hadde det ikke vært for at inflasjon hindrer pengesystemet å kollapse og er et nødvendig onde vi ikke kan fri oss fra innenfor dagens pengeregime. Så snedig har vi laget dette. Mens vi har betalt våre slavemestere i dyre dommer for å eie oss.

Som bringer oss til det faktiske problemet. Som viser vei til den faktiske løsningen. Kanskje vi skulle slutte å trykke monopolpenger og spy inn i banksystemet slik at økonomene og bankierene kan få sine millionlønninger og sine bonuser og fortsette kakefesten? Og ikke minst - slik at de privateide banksystemene kan slutte å skumme fløten av verdens arbeidsfolk? Kanskje vi alle hadde godt av å stikke hull på illusjonsboblen?

Les og lær. kanskje vi rett og slett skulle slutte å høre på økonomenes eventyr og heller kreve å få tilbake gode penger?

Men ikke tro at denne forklaringsmodellen vil bli bragt til torgs av de som nettopp tjener på systemet. Bank og stat. En uhellig allianse. Nå vet du også hvorfor de tilsynelatende høres ut som om de daglig røyker sokkene sine. Dwimor!

La dem spise kake?

Barna er fremtiden

Men petrostaten Norge har ikke råd til å ta vare på dem.

Hvor er barnevernet når det offentlige driter seg ut? Nåh - det er sant - det offentlige skyter ikke på seg selv...

Triste greier. Litt komikveld blir det dog:

Man kan ikke tørke ut rom med golvbelegget på. Vi merker oss også at det i sommer ble målt fuktighet ved 36 målepunkter. I den siste runden har man redusert dette antallet til 7. Reduksjon i antall målehull skyldes at «øvrige målehull manglet tape eller tapen ikke tettet hull tilstrekkelig»

Nei, for pokker, vi har ikke råd til tape heller. Beleilig nok.