mandag, november 22, 2010

Jens tenker

... på nye klimamodeller.

Fattige land skal kutte i utslipp (!) slik at rike land (inkludert petrostaten Norge) kan få utslippstillatelser.

Man kan le eller grine, men toskeskapen forsvinner ikke av den grunn. Løsningen ligger selvsagt i at fossilenergi blir ansett som uskikket, og RESSURSER blir brukt på å bygge ut alternativer. Skal vi fortsette å leke stolleken kan vi like godt peise på som før og gi blanke faen. Resultatet blir det samme.

Klimarealister og andre som lever utenfor virkeligheten kan takke Stoltenberg for å nok en gang diskreditere miljøsaken og gi ammunisjon til de som tror global oppvarming ikke er reellt basert på at politikerne ikke tar situasjonen alvorlig. Det er jo faktisk korrekt, politikerne makter ikke å håndtere dette, selv om fornekternes konklusjon er like langt på jordet som deres argumenter.

Alle indikatorer peker fremdeles mot krise, og ønsketenkning og fornektelse forandrer ikke på det.

Jens Stoltenberg vil så gjerne løse klimakrisen uten å reformere samfunnet, men kan vel settes i samme bås som landssvikerne på Løvebakken som 8. april 1940 nektet å mobilisere forsvaret til tross for rapporter om invasjon. Å sende andre ut i fare mens man selv er handlingslammet er enkelt når man selv lider av misforstått tro på egen ansvarlighet og vasser i storhetsvanvidd godt innpakket i ansvarlighetsillusjonen.

Det som også bekymrer meg er at Ap ikke ennå synes de har levert opptil flere gode nok avskjedssøknader. Kanskje internasjonale trygge jobber lokker mer enn å faktisk måtte ta ansvar?

2 kommentarer:

Canute sa...

Som det kan dokumenteres: en rekke av Norges såkalte "tenketanker" og humanitære læreinstitusjoner er jo statssubisidierte, ja, sjølvaste den gamle "revolusjonære" Klassekampen er det, til årlige 20 millioner kroner.

Resultatet av dette har blitt at de "intellektuelle" i Norge alle sammen, nesten uten unntak, høres ut som om de er statstjenestemenn, og medlemmer av statstjenestemannskartallet; alle finansiert av oljepumpene til Statoil.
Det vi ser er statsideologiproduksjon, for Norges globaliseringstilhengere, og den "multikulturelle" EU-og-USA-orienterte eliten.

Der alle tenker likt, er der ingen som tenker mye.

Nemo sa...

Så sant som det er sagt. Og jeg har personlig erfaring med at også helsevesenet, først og fremst fastleger, også er i lommen på den "vedtatte" ideologi - det vil si, økonomi og strategi går fremfor hensynet til pasienter.

Tankegangen er rent føydalistisk. Til tross for at alt dette jo betales av folket selv når det kommer til stykket.