Begrepet opportun, kommer fra latin og betyr bokstavelig talt "som seiler mot havna". Idag bruker vi det om noe som er beleilig, hensiktsmessig, formålstjenlig.
Vi kan vel idag bare ane hvilke følelser som antikkens sjømenn og oppdagere hadde når de etter måneders seilas og strabaser nærmet seg havna - tryggheten og hjemmet. Opprinnelig var det altså også noe sårt etterlengtet og en lettelse innbakt i uttrykket.
Oljekatastrofen i mexicogulfen blir nå bevisst brukt av president Obama for å argumentere for skikkelig satsing på fornybare energikilder.
En skulle tro at de eksisterende argumentene gikk inn hos de fleste, men det er nå engang slik at sterke kapitalkrefter gjerne ser at inntjeningen fra fossilenergi skal fortsette som før. Disse miljøene er vandt med en jevn strøm av penger, og vil selvsagt ikke reinvestere sånn uten videre.
Mot dette står flere meget gode argumenter:
* Vitenskapen advarer mot en alvorlig klimakrise på grunn av utslipp av drivhusgasser. Stikkord er dødt hav, farlig økende temperatur, mer ekstremvær, nedsmelting av isbreer, tørke og vannmangel, sviktende avlinger, og på sikt, katastrofalt stigende havnivå, og - som om alt dette ikke var nok - vi står også overfor en farlig reduksjon av oksygennivå i atmosfæren.
* Peak Oil er sannsynligvis allerede nådd på verdensbasis, og økt energietterspørsel kombinert med fallende produksjon vil nødvendigvis føre til at energi blir meget kostbar om kort tid om ikke alternative energikilder kan bringes til torgs.
* Oljeproduksjonen er konsentrert i land som ikke akkurat kan anses som stabile, og selve fordelingen av ressurser er en kime til friksjon mellom statene i verden.
* Olje er giftig. Til tross for at denne trusselen ikke tas alvorlig er det hevet over enhver tvil rent vitenskapelig at bruk av oljebaserte produkter, både i seg selv, og gjennom spredning av forbrenningsprodukter bidrar sterkt til å forgifte og skade både mennesker og dyr.
Så vi ødelegger klima, natur, forgifter oss selv, og i det hele tatt oppfører oss som normalt som den irrasjonelle arten vi er. Noen vil si det slik at vi sager over den gren vi sitter på. De eksterne kostnadene ved fossilregimet er uansett formidable.
Så er det jo nesten latterlig at en katastrofe som den i Mexicogolfen kan anses som brekkstang. Trenger vi mer argumnter for å sky fossilenergi som pesten?
Ja - vi gjør det. Som tidligere påpekt på Kompromissløse meninger er vår primathjerne ikke i stand til å reagere på trusler som ikke er umiddelbare - innen den naturlige levetid for vår art, som for inntil nylig i evolusjonsmessig perspektiv knapt var tretti år. Vår rasjonalitet ligger i det å forstå det som skjer idag og i nær fremtid. Alt annet er abstrakt og trigger ingen frykt. Og derfor blir muligens et uhell som hverken har globale eller virkelig langsiktige konsekvenser kanskje den vekkeren som vi trenger så sårt. Kanskje.
Punkt nummer en må uansett være som et minimum å slutte å subsidiere fossilindustrien i forhold til annen virksomhet. Det er nemlig slik at de beste og lettest tilgjengelige olje-, gass og kullfeltene i verden allerede er tatt i bruk. Nødvendigvis vil kostnadene ved videre leting og drift øke. Risikoen blir også større. Det ser vi et godt eksempel på i disse dager.
Og der ligger endelig svaret på hvorfor vi tilslutt vil migrere til mer bærekraftige løsninger. Økonomi - og risiko.
Vettet er dessverre ikke nok spør du meg ...
Oppdatering: Bp's oljefadese kan raskt få meget større konsekvenser. Og verre vil det uansett bli.
Heldigvis kan BP få rekordbot. I det hele tatt burde oljeselskapene selvsagt også betale alle miljøavgifter direkte, slik at fornybart blir mer konkurransedyktig. Risikokapital har nemlig en tendens til å gå der risiko og lønnsomhet er henholdsvis minst og størst. Rimeligvis. Selv om politikere flest ser ut til å tro at deres symbolpolitikk har effekt - noe alle andre etterhvert oppfatter at er det reneste vås.
Vi kan vel idag bare ane hvilke følelser som antikkens sjømenn og oppdagere hadde når de etter måneders seilas og strabaser nærmet seg havna - tryggheten og hjemmet. Opprinnelig var det altså også noe sårt etterlengtet og en lettelse innbakt i uttrykket.
Oljekatastrofen i mexicogulfen blir nå bevisst brukt av president Obama for å argumentere for skikkelig satsing på fornybare energikilder.
En skulle tro at de eksisterende argumentene gikk inn hos de fleste, men det er nå engang slik at sterke kapitalkrefter gjerne ser at inntjeningen fra fossilenergi skal fortsette som før. Disse miljøene er vandt med en jevn strøm av penger, og vil selvsagt ikke reinvestere sånn uten videre.
Mot dette står flere meget gode argumenter:
* Vitenskapen advarer mot en alvorlig klimakrise på grunn av utslipp av drivhusgasser. Stikkord er dødt hav, farlig økende temperatur, mer ekstremvær, nedsmelting av isbreer, tørke og vannmangel, sviktende avlinger, og på sikt, katastrofalt stigende havnivå, og - som om alt dette ikke var nok - vi står også overfor en farlig reduksjon av oksygennivå i atmosfæren.
* Peak Oil er sannsynligvis allerede nådd på verdensbasis, og økt energietterspørsel kombinert med fallende produksjon vil nødvendigvis føre til at energi blir meget kostbar om kort tid om ikke alternative energikilder kan bringes til torgs.
* Oljeproduksjonen er konsentrert i land som ikke akkurat kan anses som stabile, og selve fordelingen av ressurser er en kime til friksjon mellom statene i verden.
* Olje er giftig. Til tross for at denne trusselen ikke tas alvorlig er det hevet over enhver tvil rent vitenskapelig at bruk av oljebaserte produkter, både i seg selv, og gjennom spredning av forbrenningsprodukter bidrar sterkt til å forgifte og skade både mennesker og dyr.
Så vi ødelegger klima, natur, forgifter oss selv, og i det hele tatt oppfører oss som normalt som den irrasjonelle arten vi er. Noen vil si det slik at vi sager over den gren vi sitter på. De eksterne kostnadene ved fossilregimet er uansett formidable.
Så er det jo nesten latterlig at en katastrofe som den i Mexicogolfen kan anses som brekkstang. Trenger vi mer argumnter for å sky fossilenergi som pesten?
Ja - vi gjør det. Som tidligere påpekt på Kompromissløse meninger er vår primathjerne ikke i stand til å reagere på trusler som ikke er umiddelbare - innen den naturlige levetid for vår art, som for inntil nylig i evolusjonsmessig perspektiv knapt var tretti år. Vår rasjonalitet ligger i det å forstå det som skjer idag og i nær fremtid. Alt annet er abstrakt og trigger ingen frykt. Og derfor blir muligens et uhell som hverken har globale eller virkelig langsiktige konsekvenser kanskje den vekkeren som vi trenger så sårt. Kanskje.
Punkt nummer en må uansett være som et minimum å slutte å subsidiere fossilindustrien i forhold til annen virksomhet. Det er nemlig slik at de beste og lettest tilgjengelige olje-, gass og kullfeltene i verden allerede er tatt i bruk. Nødvendigvis vil kostnadene ved videre leting og drift øke. Risikoen blir også større. Det ser vi et godt eksempel på i disse dager.
Og der ligger endelig svaret på hvorfor vi tilslutt vil migrere til mer bærekraftige løsninger. Økonomi - og risiko.
Vettet er dessverre ikke nok spør du meg ...
Oppdatering: Bp's oljefadese kan raskt få meget større konsekvenser. Og verre vil det uansett bli.
Heldigvis kan BP få rekordbot. I det hele tatt burde oljeselskapene selvsagt også betale alle miljøavgifter direkte, slik at fornybart blir mer konkurransedyktig. Risikokapital har nemlig en tendens til å gå der risiko og lønnsomhet er henholdsvis minst og størst. Rimeligvis. Selv om politikere flest ser ut til å tro at deres symbolpolitikk har effekt - noe alle andre etterhvert oppfatter at er det reneste vås.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar