Høyre vil behovsprøve barnetrygd.
Det er fornuftig - i teorien. Det er intet poeng å gi støtte til millionærer fordi de har barn.
Men det er heller ikke fornuftig å ha byråkratiske løsninger for å omfordele.
Er det et behov for å støtte barnefamilier gjøres dette best over skatteseddelen. Fradrag per barn legges på et ønsket nivå justert etter inntekt. Skattesystemet eksisterer uansett, og alle opplysninger er allerede registrert.
Dog reduserer kanskje dette politikernes ønske om å kontrollere? Å kunne gi almisser og kjøpe makt?
Det er fornuftig - i teorien. Det er intet poeng å gi støtte til millionærer fordi de har barn.
Men det er heller ikke fornuftig å ha byråkratiske løsninger for å omfordele.
Er det et behov for å støtte barnefamilier gjøres dette best over skatteseddelen. Fradrag per barn legges på et ønsket nivå justert etter inntekt. Skattesystemet eksisterer uansett, og alle opplysninger er allerede registrert.
Dog reduserer kanskje dette politikernes ønske om å kontrollere? Å kunne gi almisser og kjøpe makt?
2 kommentarer:
Barnetrygd til alle er minst byråkratisk. Og en fast kronebeløp/barn kommer lavinntekts-hushold tilgode, mens skattefradrag tilgodeser de med høyinntekt. For de få miljonærene som føler seg brydd for å ta imot barnetrygd, finnes det nok støttebehov for almennyttige formål. I ytterste nødfall kan de jo sende pengene til kemneren.
Skattefradrag for barn kan om nødvendig innføres som fradrag i kronebeløp akkurat som beløpet idag, men med en grense basert på bruttoinntekt (for å "ta" formuende skatteplanleggere) innbakt i skatteregelverket. Ikke noe ekstra byråkrati. Barnetrygden er allerede ansett som et skattepolitisk virkemiddel, men administreres "utenfor" det systemet og er altså "trygd".
Bakgrunnen for ordningen går helt tilbake til overgangen til pengeøkonomi. Sakset fra NAV: I mellomkrigstiden steg arbeidsløsheten, og dette førte til at mange mente det var urettferdig at noen familier hadde to inntekter, mens andre ikke hadde noen. Dette var også en viktig grunn til at gifte kvinner gikk ut av arbeidsmarkedet. I 20-årene programfestet fagbevegelsen en begrensning av arbeiderfamiliens deltakelse i arbeidet. Barn ble etter hvert også utelukket fra lønnet arbeid. Pengehusholdningen krevde økonomiske ressurser til barns skolegang og innkjøp av mat og klær. Forbruksvarer ble mer allment tilgjengelig som igjen førte til behov for ressurser og økonomiske problemer for familier med barn.
Dette er vel knapt problemstillingen mer?
Jeg mener fremdeles at skattepolitikken er best egnet for å justere barnefamiliers økonomi. Jeg synes uansett det er bedre å definere lavinntekshusholdninger som overbeskattet enn "trengende".
Dog er det jo slik at hvis alternativet er behovsprøving, så er dagens ordning å foretrekke. Helt klart.
Kemneren tar imidlertid ikke imot penger som det ikke er hjemmel for etter det jeg har hørt og forstått :)
Men det er jo litt satt på spissen å snakke om millionærer (joda - jeg begynte), det vil rett og slett ikke være mulig å opprettholde alle overføringer i fremtiden, og mange med inntekter langt over gjennomsnittet har ikke behov for trygd. Det er bedre å treffe mer nøyaktig enn idag enn å kutte i støtten, for det er jo strengt tatt alternativet.
(Barnetrygden har uansett i praksis blitt kuttet i flere år nå fordi den ikke blir indeksjustert)
Legg inn en kommentar